Jump to content
Hundesonen.no

Drifter


Guest

Recommended Posts

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Men hva er forskjellen mellom tjenestehund og brukshund? A bruks er ganske mye mer krevende enn et spor og litt fvf...

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Edit: Og hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • Replies 151
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Det som er uthevet her kan jeg ikke bare like, det må framheves. For det tror jeg nemlig er ganske essensielt i rasevalg, hvert fall hos meg. Hvis jeg har lyst på en rase, kan håndtere en rase og tilfredstille en rase, hvorfor skal man da ikke kjøpe den. Hvem bestemmer hva som er "overkill"? Jeg fikk beskjed om å ikke kjøpe meg malle om jeg bare skulle bruke den til LP, men om jeg har lyst på, kan tilfredstille og håndtere denne rasen, hvorfor ikke da kjøpe den og bruke den i LP?

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Link to post
Share on other sites

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Jeg la til litt på den siste posten min men ble litt for sen, så jeg gjentar: hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

Det der med driftssterke og heftige hunder er voldsomt overdrevet, som sagt, en bruksschæfer vil i mange tilfeller være en mye bedre og enklere hund enn en show variant, fordi bruksvarianten gjevnt over har bedre nervekonstruksjon, noe som gjør alt mye enklere i hverdagen, så vell som konkurranse, i tillegg til at man da selsagt også får det lettere på trening om man velger en hund som er avlet for det man vil bruke den til kontra å velge seg et vanskeligere utgangspunkt enn nødvendig. Når det er sagt så er det selvsagt forskjell på å trene LP også som er det ordet du bruker, å tren LP kan jo være alt fra bare å trene uten ambisjon av å starte, til bronsemerket til LP champion. Ønsker man å konkurrere i LP, typ komme på landslaget, vm osv, så har man ikke veldig mange raser å velge i egentlig, ønsker man LP1 så kan man jo egentlig velge omtrent hva som helst. og alt der i mellom.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

Det vil i mange tilfeller være ganske avgjørende, ja. Og det er jo mye derfor man ser akkurat de rasene/variantene mest, men man må ikke, som sagt det kommer an både på ambisjoner, vil man delta eller vil man vinne? Det kommer an på hva man orker å legge ned av innsats selv, orker man å gå de ekstra milene så får man selvsagt til en god del med andre raser også. Men jeg forstår fortsatt ikke helt greia med å være så "redd" for høydriftige raser, som sagt de greiene der er i mange tilfeller kraftig missforstått og en hund av høydriftig rase kan være en vell så enkel å grei hund som mindre typiske "driftige" hunder

Link to post
Share on other sites

Du kan jo utdype hva du mener selv om du er i finstuen. :)

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Link to post
Share on other sites

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Hele denne diskusjonen er vel egentlig OT. TS spør om drifter generelt, ikke en inngående diskusjon om schäferlinjer. :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Det er snakk om drifter og ikke rasen schæfer og forskjellene mellom show og grått ;) Det kan vi ha egen tråd til, men advar meg så tar jeg en meditasjonspause i mens :P

Link to post
Share on other sites

Det er snakk om drifter og ikke rasen schæfer og forskjellene mellom show og grått ;) Det kan vi ha egen tråd til, men advar meg så tar jeg en meditasjonspause i mens :P

Det er jo allerede en aktiv tråd om schäfere, vi kan jo ta det videre der? :)

Link to post
Share on other sites

Jeg blir ikke med :lol: Rusle du som ikke er møkklei denne evige diskusjonen :)

Ja, å det ble brukt som eksempler, eksempler trengs, om du er uenig, har et annet syn, vil utdype eller noe annet så er vell det relevant ifht diskusjonen om drifter?

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker på sterke drifter som sterke instinkter.

F.eks en jakthund har ofte sterke jaktinstinkter, om man ikke er klart over dette og trener, så kan den stikke av sted for å jakte.
En gjeterhund har ofte gjeterinstinkter, om man ikke er klar over dette og trener, kan hunden begynne å gjete på ting den ikke skal.
En vakthund har ofte vaktinstinkter, og om man ikke er klar over dette og trener, så kan hunden vokte og bjeffe på ting den ikke skal.

Osv osv.

Noen raser har sterkere instinkter enn andre, og de rasene som er kjent for å ha mye drifter, tenker jeg på som raser med mye instinkter.

Men hvor krevende en hund er, synes jeg kommer helt an på eierens egene aktivitetsnivå. Synes ofte det er folk med lavt aktivitetes nivå selv som brøler høyest om hvor krevene en rase kan være.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Det jeg forbinder med drifter er hundens iboende egenskaper - instinkter? - og "mengden" av disse. En høydriftig hund er en hund med mye jaktlyst, lek, "vokt" og intensitet - men jeg måler det ikke i aktivitetsnivå. Det finnes raser som JEG mener har mye drifter, men som likevel ikke krever tre timer tur og spor hver dag for å holde seg på bakken. Hunder har jo også ulike nivåer av drifter, men når jeg tenker på en høydriftig hund tenker jeg en brukshund av formel 1-varianten, den typen som scorer høyt på det meste på en MH, en hund som ikke bare tar imot filla, men også rister den og byr opp til drakamp. Det er gjerne hunder som mener mye, og som er lette å tenne. Men forsåvidt kan man jo også si at en elghund har mye drifter, det er bare at de gjerne bare har en type "drift", mens en god schäfer f.eks. scorer høyt på flere ulike variabler.

Link to post
Share on other sites

For meg er drifter iboende instinkter som ER der, okke som. De må håndteres og kontrolleres for at det skal funke å ha dem i hus og hverdag, og de kreves for å kunne nå langt innen diverse sporter, fordi det er begrenset hvor mye man kan bygge opp av motivasjon om ikke instinktene er sterke nok. Ulike drifter/instinkter er fordelaktig i ulike hundesporter, og der finnes vi mye raseforskjeller, for slikt er uten tvil svært arvelig.

Men så finnes det også ulike grader av hvor "modifiserte" disse driftene er, har jeg inntrykk av. Noe som er veldig viktig for brukens del. Ico f.eks., som er av en gammel rase som er forholdsvis lite "tuklet med", sammenlignet med mange andre raser, har sterke jaktinstinkter og trigges veldig av å se et ekorn, en mus, en katt, et rådyr osv ute. Han har en helt enorm arbeidskapasitet i slike situasjoner. Men ball bryr han seg ikke så mye om, fordi instinktene hans er for spesifiserte. Hadde det vært mer generalisert (trigger på bevegende små objekter, fremfor et visst bevegelsesmønster på det bevegende objektet), hadde det vært lettere å bruke de driftene i trening, men igjen så hadde det vært en mer høydriftig hund, fordi det er fler situasjoner som kan trigge driftene. Jo mer generaliserte driftene er, jo vanskeligere er det å hanskes med i hverdagen tror jeg, for det er fler mulige situasjoner som krever kontroll. Om det gav mening...

Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Alle hunder kan gå spor og fvf. Alle hunder kan, med en god trener, greie seg gjennom de laveste klassene. Så om du ikke har høye ambisjoner, så velger du den rasen som passer resten av livet ditt best og jobber med det du har. Om du vil gjøre det bra i de øverste klassene (spesielt i bruks) kreves det en del av egenskapene (eller driftene om du vil) som bor i hunden. Det betyr ikke at det er umulig om hunden ikke har den rette pakka av drifter, men det er veldig mye mindre moro å trene med en hund som man bruker mesteparten av tida til å få til å gidde å jobbe, enn å bruke tida på å forme øvelser og å styre galskapen. Og en hund man bruker mesteparten av tida på å få til å ville jobbe har man en utfordring med når den plutselig må jobbe i 20 minutter uten belønning eller gå ett lydighetsprogram en varm sommerdag etter å ha rundert 400 meter og gått ett felt. Det krever noe helt annet av hundens vilje til å jobbe enn å gå ett spor og litt fvf.

Brusschäfer vs utstillingsschäfer skal jeg ikke uttale meg så veldig om, for jeg har ikke trent med så veldig mange av utstillingsvarianten, men felles for de jeg har trent med har vært at de har vært vanskelig å motivere over tid og dårlig konsentrasjon. Bruksschäfere trener jeg oftere med (hehe selv om det ikke er så mange av dem som er grå), men disse stressa bruksschäferne kjenner jeg ikke igjen. Schäfer har stresspipelyd, men det gjelder akkurat like mye begge varianter. Men så er det vel ikke til å skyve under en stol at veldig mange flere flinke hundetrenere heller velger bruksvarianten enn utstillingsvarianten... det kan ha en del å si for inntrykket.

Link to post
Share on other sites

Jeg forstår at man trenger en del driv høyere opp i klassene. Det jeg stiller spørsmål ved er om ikke en god showschäfer vil ha det drivet som trengs til dette.

Du kan få tak i det, men det krever en god posjon flaks, grundig grunnarbeid i forhold til hvem, hva og hvor du kjøper fra og mye trening. Vi med show kommer ikke gratis til noe, vi må jobbe og tenke mye. Så klart, vil man ha kort vei og IPO III før bikkja er 3 år, så lønner det seg nok å handle seg grått.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

von Stephaniz som "konstruerte" rasen kjøpte selv og via oppkjøpere blandingshunder av gjetertype som hadde vunnet i diverse brukskonkuransser i Tyskland og landene rundt. v Stephaniz var selv offiser og det er vel tenkelig at han så for seg en allsidig brukshund som også kunne gjøre tjeneste i forsvar og politi men primært var den vel påtenkt som en allsidig gårdshund.

Etter at von Stephaniz hunder ble registrert som egen rase i 1898 skrev han noen år senere (iflg jubileumsboka for 100-års jubileet til de tyske schaferhundklubben) til tyske raseoppdrettere at "jeg har gitt dere verdens beste brukshund".

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • @RavensburgerFikk du ofte pinschere innom eller snakker du om DP? Bare nysgjerrig.
    • Har enda ikke møtt en gretten Golden. Et individ er vel ikke representative for en så populær rase...  De Golden som jeg har møtt har vært rolige, dumsnille hunder. Klart de er sterke og hannhundene har jeg sett kan være for sterke for noen eiere..  Men skal vi snakke dårlig erfaring så klapper jeg ikke BC, Rottweiler eller Pincher med mindre jeg får gode vibes fra hund eller eier. Det var disse hundene som var skikkelig sketchy når jeg jobbet på dyreklinikk for noen år tilbake. Men det kan hende det var avls relatert, lite land med få oppdrettere og enda færre som viste hva de drev med..
    • Ja han er nydelig ass 🥰 Det gledes til fortsettelsen!
    • Jeg har bare god erfaring med rottweiler (ikke hatt selv, men kjenner ganske mange som har hatt/har.) Ang aktivitetsnivå tror jeg det er litt forskjell på brukslinjer og utstillingslinjer, men har inntrykk av at de tilpasser seg mengden trening, altså så lenge ikke de får for lite. 😆 Naboen vår har hatt tre rottweilere mens vi har bodd her. De er kun vært familiehunder som får en litt lengre tur ila dagen, og noen lufteturer, og det er det. De virker happy med den livsstilen og har ikke hatt noen adferdsproblemer. Snarere tvert imot. De to hannene han hadde før gikk løse på tur, sammen, og var veldig lydige.  Kjenner også flere som har rottweiler for IGP og det er også veldig trivelige hunder.  Men selvfølgelig, med en stor vokterrase så er det jo ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter som helsetester og avler på god mentalitet. Men såvidt jeg har forstått går det helt fint an å finne det.  Helsemessig så vet jeg at den ene til naboen hadde epilepsi, ellers har de  vært friske. Tror ikke rottweileren har noe mer helseplager enn andre lignende raser? 
    • Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er. - - - Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. 🙂 Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...