Drifter

[Gjest]

Som nevnt i andre tråder; drifter er et sammensatt begrep.

Så hva legger man i begrepet "drifter"? I "lavdriftig hund", "høydriftig hund"?
Og hva skiller drifter fra stress? Defineres drifter ulikt fra rase til rase?

Jeg finner det ofte vanskelig å vite hva andre legger i disse begrepene, spesielt fordi mange er så opptatt av å advare mot "høydriftige hunder", som angivelig krever mye. Så langt i livet har jeg aldri slitt med hunder som har krevd for mye ift aktivitet (fysisk eller mental), men med colliene spesielt var frustrasjonen hos min familie hundenes mangel på "evne" til å holde følge med aktivitetsnivået vårt -både ift fysikk, og ift treningsmengder ellers som vi tobente ønsket av dem. Collie som sådan _{(dette er ikke en diskusjon om collie, som brukes her som eksempel som jeg kjenner LITT til)} oppfattes av en del som aktive hunder man ikke uten videre bør skaffe seg _{(og dette sies altså utad av enkelte til folk som vurderer å kjøpe hund for første gang - referert til meg i samtale med en i nabolaget her så sent som forrige uke)}, mens andre igjen markedsfører collie som rolige familiehunder som ikke krever mye.

Noen hundefolk jeg kjenner IRL, som har såkallte "høydriftige" hunderaser, advarer ikke i samme grad mot disse som andre gjør, og opplever hundene som enkle og adekvate raser ift familieliv. Så hva ligger det i? Stress på individnivå/linjer som mistolkes som drifter?

Hvorfor er der så ikke like klare advarsler mot "lavdriftige hunder"? Om dette er likestillt med inaktive, late og uinteresserte hunder som ikke lar seg engasjere i lek og andre aktiviteter. Og er det slik at det er kun de lavdriftige som egner seg som "familiehunder", som enkelte påstår. Eller?

(Dette er ikke en diskusjon om hund som ev måtte passe meg -jeg er ikke på utkikk etter noen rase, men en diskusjon om drifter på generell basis.)

[Malamuten]

hva folk legger i mye/lite osv vil jo alltid variere, fordi hver enkelt persons ståsted varierer. For noen med høydriftige hunder så vil jo kanskje en hund på mellomskiktet virke som en bedagelig enkel hund uten særlig drifter, mens samme hund for en som har en i lavere sjikt vil virke som "mye hund". Det vil man aldri kunne komme utenom, så der bør man nok heller forsøke å spørre litt mer detaljerte spm for å få frem hvordan denne hunderasen er og hva de krever i mer målbare begrep.

Hva jeg legger i drifter: Tja, både stress, jakt, lek tror jeg, alt det som gjør hunden til den den er bruksmessig. Synes kanskje det er litt vanskelig og definere selv om jeg har en oppfatning i hodet mitt om hva det er Men det er jo andre ting også, vakt/vokt, kjønnsdrift osv, slikt som ikke nødvendigvis har så mye med bruksegenskaper å gjøre, men som kan skape utfordringer på andre ting.

Jeg har vell stort sett bare blitt "skuffet" når jeg har blitt kjent med raser som liksom skal være så voldsomt vanskelige og krevende, for det er stort sett veldig overdrevet.. Jeg mener ikke at slike raser ikke har sine utfordringer, men ting har en tendens til å bli blåst opp ut av proposjoner. Det sagt så forstår jeg det litt, jeg uttrykker meg forskjellig fra gang til gang om noen spør om enkelte raser, hos de som har et reelt syn på hva rasen er så kan jeg godt si at jeg synes ting er litt overdrevet og tone det ned litt, mens til folk som undervurderer veldig og som antagelig ikke passer til rasen så smører jeg heller på litt, for å ikke gi de noen grunn til å misstolke det jeg sier som en "joda, det går helt fint, maller er ikke så krevende de". Tolkning er jo veldig avhengig av øyet som ser.

Jeg tror det går mye på fordommer og myter som er seiglivet, sammen med en viss skremselspropaganda, kanskje utlevert til folk man ikke vil gi noen åpning til å føle at de bør gå for visse raser og forskjellige ståsted.

Når det kommer til lite drifter så blir det jo mye av det samme regner jeg med, ståsted/oppfatning, fordommer/rykter, forskjellen er kanskje at det i de fleste tilfeller får mindre følger av å anbefale en hund med for lite drifter enn for mye. Det kan absolutt bli utrivelig hundehold, men får gjerne ikke like store følger som en høydriftig hund, gjerne med litt vokt, litt usikkerhet, skarphet osv i feil hender.

Noen hundefolk jeg kjenner IRL, som har såkallte "høydriftige" hunderaser, advarer ikke i samme grad mot disse som andre gjør, og opplever hundene som enkle og adekvate raser ift familieliv. Så hva ligger det i? Stress på individnivå/linjer som mistolkes som drifter?

Vet ikke helt hva du mener med den? Å ha høydriftige hunder som "rene familiehunder" (hva nå enn det betyr?)? Eller å ha høydriftige hunder i familien og hverdagen utenom trening og konkuranse?

Jeg synes absolutt det er et poeng i å ikke velge en for lavdriftig hund, og jeg prøver å formidle det på lik linje med å ikke velge for mye. Jeg synes ikke det er problematisk å ha driftige hunder som familiehunder så fremt de får det de trenger og fortjener av fysisk og mental aktivisering. På samme måte som jeg ikke synes at lavdriftige hunder fortjener et sofaliv bare fordi de ikke går på veggen av litt mindre aktivitet, de fortjener uansett å få være ute å oppleve ting, ikke bare ligge inne å såve.

Også til sist, det verste med driftige hunder/drifter er ikke driftene i seg selv så mye, det er ubalanse i driftene som skaper de største problemene. En hund med mye drifter må også ha nærvekonstruksjonen til å håndtere det. Og det "verste" med høydriftige hunder er gjerne ikke hvor mye aktivitet de trenger, men oppdragelse og kontroll. Det er mye mer som må passes på og det er mye mer som kan gå galt.

Edit: Dette går ikke bare på raser da, det er jo så store forskjeller innen mange raser i dag at selv under de soleklare "høydriftige" finnes det jo rene utstillingslinjer som ikke er høydriftige i det hele tatt. Og det finnes realtivt moderate raser som i mange tilfeller er mye vanskeligere pga ubalanse i driftene.

[Gjest]

Vet ikke helt hva du mener med den? Å ha høydriftige hunder som "rene familiehunder" (hva nå enn det betyr?)? Eller å ha høydriftige hunder i familien og hverdagen utenom trening og konkuranse?

Jeg har inntrykk av at der finnes en del både-og. Altså - der er en del som har såkallt høydriftige de bruker aktivt og som også er familiehunder. Og DET er vel noe de færreste anser som vanskelig - fordi hundene blir såpass slitne av å brukes at de ikke ev vil ta ut "overskudd" på en uhensiktsmessig måte. Men jeg kjenner også noen som har disse som vanlige familiehunder. Og som ikke syns det er problematisk. Så jeg lurer av og til på om det er mer forventningene til hunden, enn hundens drifter som sådan, som avgjør om de er problematiske som "ubrukte familiehunder".

Men hva legger du i uttrykket "ubalanse i driftene"?

[Eloise]

Jeg ville alltid advart en førstegangseier hvis en rase de vurderer krever mye, og det kan godt hende jeg ville smurt litt tykt på også. Har man null erfaring med hund fra før, så vet man ikke hvor mye som kreves, og man vet ikke om man kommer til å trives med et høyt aktivitetsnivå og mye trening hver dag, uansett vær igjennom et langt hundeliv.

Det er sant at det kan være frustrerende å få en hund som ikke har sterke nok drifter, men en person som ønsker sterke drifter i stedet for en ren familiehund vil nok være nok engasjert og kunnskapsrik til å kunne lete seg frem i rasejungelen, og forstår hva det innebærer å drive aktivt med hund over tid.

[Gjest]

Jeg ville alltid advart en førstegangseier hvis en rase de vurderer krever mye, og det kan godt hende jeg ville smurt litt tykt på også. Har man null erfaring med hund fra før, så vet man ikke hvor mye som kreves, og man vet ikke om man kommer til å trives med et høyt aktivitetsnivå og mye trening hver dag, uansett vær igjennom et langt hundeliv.

Det er sant at det kan være frustrerende å få en hund som ikke har sterke nok drifter, men en person som ønsker sterke drifter i stedet for en ren familiehund vil nok være nok engasjert og kunnskapsrik til å kunne lete seg frem i rasejungelen, og forstår hva det innebærer å drive aktivt med hund over tid.

Men hva legger du i begrepet "drifter"? Det sier du ikke noe om her. Og har begrepet samme innhold uansett rase?

[Guest Bølla]

Drifter og aktivitetsnivå er ikke nødvendigvis det samme, i min bok. Noen hunder har et svært høyt aktivitetsnivå, men i situasjoner hjemme eller ved hvile utnytter de alle muligheter til å slappe av, og det kan gjelde alt fra en trekkhund til en god retriever. Men en med en god driftet hund er det fullt fokus når muligheten til aktivitet er til stede.

Evnen til engasjement, lekenhet, jaktlyst, evnen til avreagering - gå på ny aktivitet, engasjement ved aktivitet osv. Alt dette er viktig når vi 1) møter nye og ukjente miljø 2) skal lære nye ting.

Når det er sagt så kan man ikke sammenligne en bruksschæfer, en labrador og en borzoi og kaste alle i den samme kassen, hundene har forskjellig tempo og arbeidsmåter, men i sitt element skal man tydelig se når engasjementet er der.

Hvis man ikke ønsker en hund med drifter så vil jeg anbefale at man kjøper en selskapshund. Alle andre raser skal per def ha drifter, de skal i teorien kunne brukes fornuftig og ønsker man ikke slike egenskaper hos hunder (som jo er noe av det mest naturlige å ha) så bør man kanskje ikke få seg hund. På lang sikt så fører avl på lavdriftede hunder til udugelige raser og ikke minst til dyr med alvorlige sosiale brister, med de negative konsekvenser det medfølger.

[Gjest]

Drifter og aktivitetsnivå er ikke nødvendigvis det samme, i min bok. Noen hunder har et svært høyt aktivitetsnivå, men i situasjoner hjemme eller ved hvile utnytter de alle muligheter til å slappe av, og det kan gjelde alt fra en trekkhund til en god retriever. Men en med en god driftet hund er det fullt fokus når muligheten til aktivitet er til stede.

Men hvordan definrere du forskjellen på "drift" og "aktivitetsnivå"?

I "mitt hode" skal en god hund uansett om den er høy i drifter/instinkter eller aktivitetsnivå (hvå nå enn som er forskjellen) ha en tydelig og lett tilgjengelig "av-knapp". Dvs - når jeg sier "stopp, nå skal vi ha ro", så blir det ro.

Jeg sitter ofte med en følelse av at mange sidestiller drifter med stress. En hund skal selvfølgelig ha et visst stress-nivå, ev arousal, for å kunne jobbe. Med stress her mener jeg derfor negativt stress, der det har "tippet litt", og hunden er kronisk høy og med liten evne til å roe ned når den skal.

Mine fuglehunder har alle hatt sterke instinkter ift jakt, og hatt høyt aktivitetsnivå ute, og er lette å skru på når jeg har bedt om aktivitet. Men de har alle uten unntak vært rolige inne. Så er de da lavdriftige? Er det slik at høydriftige absolutt MÅ hoppe opp hver gang det går i en dør eller det knaser i singelen på utsiden av huset?

[Malamuten]

Jeg har inntrykk av at der finnes en del både-og. Altså - der er en del som har såkallt høydriftige de bruker aktivt og som også er familiehunder. Og DET er vel noe de færreste anser som vanskelig - fordi hundene blir såpass slitne av å brukes at de ikke ev vil ta ut "overskudd" på en uhensiktsmessig måte. Men jeg kjenner også noen som har disse som vanlige familiehunder. Og som ikke syns det er problematisk. Så jeg lurer av og til på om det er mer forventningene til hunden, enn hundens drifter som sådan, som avgjør om de er problematiske som "ubrukte familiehunder".

Men hva legger du i uttrykket "ubalanse i driftene"?

Men hva mener du med vanlig familiehund? Er det 2 timer i skogen hver dag eller er det 45 min båndtur i nærområdet til vanlig? Og hva mener du med å ta ut overskudd på en uhensiktsmessig måte? Snakker vi stress? Eller ødelegging av hus? eller mer alvorlige ting som dårlig oppførsel til folk? Eller andre ting? De fleste høydriftige hunder MÅ ikke ha 2-3 timer hver dag med mental og fysisk utfoldelse, å de aller aller fleste hadde nok fremstått som trivelige og velfungerende om de hadde hatt bare et vanlig liv, typ 1-2 timer på tur med litt variasjon de fleste dager og litt trening her å der, men det hadde i mange tilfeller jeg syntes ville vært feil, for hunden sin del.

Ubalanse er feks når hunden har masse stress/iver/arbeidsvilje/intensitet(hva man nå vil kalle det), men ikke har evnen til å kanalisere det/håntere det, slik at det hele bare blir et stort problem. Det hjelper ikke hvor mye de "vil" trene om det ikke går an å nå igjennom til de med noe konstruktivt fordi de er så høye at de ikke er motagelig for noe utenifra. Eller om de har masse å gi, men ikke eier evnen til å konsentrere seg å jobbe sammenhengende, da kommer man ingen plass uansett. Eller om en hund har masse vokt, men ikke tryggheten til å selektere når det er fordelaktig/nødvendig å bruke det å bruker det i tide å utide. Slike ting mener jeg.

[Guest Bølla]

Men hvordan definrere du forskjellen på "drift" og "aktivitetsnivå"?

I "mitt hode" skal en god hund uansett om den er høy i drifter/instinkter eller aktivitetsnivå (hvå nå enn som er forskjellen) ha en tydelig og lett tilgjengelig "av-knapp". Dvs - når jeg sier "stopp, nå skal vi ha ro", så blir det ro.

Jeg sitter ofte med en følelse av at mange sidestiller drifter med stress. En hund skal selvfølgelig ha et visst stress-nivå, ev arousal, for å kunne jobbe. Med stress her mener jeg derfor negativt stress, der det har "tippet litt", og hunden er kronisk høy og med liten evne til å roe ned når den skal.

Mine fuglehunder har alle hatt sterke instinkter ift jakt, og hatt høyt aktivitetsnivå ute, og er lette å skru på når jeg har bedt om aktivitet. Men de har alle uten unntak vært rolige inne. Så er de da lavdriftige? Er det slik at høydriftige absolutt MÅ hoppe opp hver gang det går i en dør eller det knaser i singelen på utsiden av huset?

Av-knapp er vel og bra, men her er det raseforskjeller. En høydriftet labrador og en høydriftet border collie er ikke så like å ha i hus da den førstnevnte har en velutviklet av-knapp fra naturens side, mens den siste gjerne må tøyles sterkt fra eier. Men når man sier at hunden er en god familiehund så tenker man gjerne først og fremst på at hunden er håndterbar og trygg rundt barn og rolig i hjemmesituasjoner.

Negativt stress er jo som regel negativt, men det er jo avhengig av øyet som ser. Stress og overslagshandlinger kommer jo av forventinger, dvs positive forventninger om å få kunne jobbe eller gjøre det hunden finner morsomt/naturlig. Klarer ikke eier å se eller skjønne hvor det kommer fra kan det tolkes som et problem.

Til det siste så vil jeg si at det avhenger av hvilken hund du har. Hadde jeg hatt en schæfer eller en dogo som ikke reagerte på det sistnevnte hadde jeg vært skeptisk, og egentlig det samme med en labrador (klart man må sjekke ut om det er levende mennesker på vei). Om de hadde fått lov å sjekke ut, er imidlertid en annen ting.

[Malamuten]

Der er jeg litt uenig. Jeg forventer litt mer sprut i en høydriftig hund enn en selskapshund, med alt det medfører. Men det med å ha en avknapp går under min bok i balanse i driftene. At noen raser har det mer enn andre er så, men jeg mener fortsatt at dette er en balansesak. Selv på malle eller border collie. Også er det kanskje litt feil å sammenligne en høydriftig rase med en mindre høydriftig rase(feks BC og labbe)? Selv om det finnes labber som er høydriftige ifht rase så vil det jo aldri bli en BC, og det skal det jo heller ikke være.

[Gjest]

Negativt stress er jo som regel negativt, men det er jo avhengig av øyet som ser. Stress og overslagshandlinger kommer jo av forventinger, dvs positive forventninger om å få kunne jobbe eller gjøre det hunden finner morsomt/naturlig. Klarer ikke eier å se eller skjønne hvor det kommer fra kan det tolkes som et problem.

Man kan ha betinget indre medfødt (endogent) stress, eller ytre (exogent) stress. Så grunnen for stress kan variere, det som er felles er at det øyeblikket det bikker over og blir negativt ift læring (og ev "hørsel"), så er det uhensiktsmessig. Og blir en belastning for både hund og eier. Forventninger er noe som kan jobbes med hos de fleste hunder.

Det er sant at det kan være frustrerende å få en hund som ikke har sterke nok drifter, men en person som ønsker sterke drifter i stedet for en ren familiehund vil nok være nok engasjert og kunnskapsrik til å kunne lete seg frem i rasejungelen, og forstår hva det innebærer å drive aktivt med hund over tid.

Grunnen til at jeg har tenkt litt på dette siste tide er fordi her er en del i nabolaget som nå er i vurderingfasen ift det å skaffe seg hund for første gang. Og de er kloke nok til å søke etter informasjon om ulike raser. Men de får altså utrolig mange ulike svar ift hvor krevende/enkle de ulike rasene er, så at det er "enkelt" å finne ut hvilken rase man skal gå for med så mange ulike svar, er jeg ikke enig i. Og ikke har man alltid muligheten heller til å få lånt ulike raser hjem for noen dager for å erfare heller. Og så hører jeg at de svarene enkelte får fra andre hundefolk ikke er i samsvar med MINE erfaringer med de samme rasene. Som feks collie.

Så det å skaffe seg kunnskap om og kjenskap til raser er jaggu meg ikke lett selv for de som virkelig prøver.

Men hva mener du med vanlig familiehund? Er det 2 timer i skogen hver dag eller er det 45 min båndtur i nærområdet til vanlig? Og hva mener du med å ta ut overskudd på en uhensiktsmessig måte? Snakker vi stress? Eller ødelegging av hus? eller mer alvorlige ting som dårlig oppførsel til folk? Eller andre ting? De fleste høydriftige hunder MÅ ikke ha 2-3 timer hver dag med mental og fysisk utfoldelse, å de aller aller fleste hadde nok fremstått som trivelige og velfungerende om de hadde hatt bare et vanlig liv, typ 1-2 timer på tur med litt variasjon de fleste dager og litt trening her å der, men det hadde i mange tilfeller jeg syntes ville vært feil, for hunden sin del.

Uhensiktsmessig stress, utøvelsen av det, er det som oppleves som negativt for eier, tenker jeg. Noen takler piping greit feks, andre blir gal av det. De færreste vil ha hund som raserer huset…. Utagering ovenfor mennesker kommer i mine øyne i en annen kategori enn "stress".

Ubalanse er feks når hunden har masse stress/iver/arbeidsvilje/intensitet(hva man nå vil kalle det), men ikke har evnen til å kanalisere det/håntere det, slik at det hele bare blir et stort problem. Det hjelper ikke hvor mye de "vil" trene om det ikke går an å nå igjennom til de med noe konstruktivt fordi de er så høye at de ikke er motagelig for noe utenifra. Eller om de har masse å gi, men ikke eier evnen til å konsentrere seg å jobbe sammenhengende, da kommer man ingen plass uansett. Eller om en hund har masse vokt, men ikke tryggheten til å selektere når det er fordelaktig/nødvendig å bruke det å bruker det i tide å utide. Slike ting mener jeg.

Dette er jeg veldig enig i.

Av-knapp er vel og bra, men her er det raseforskjeller. En høydriftet labrador og en høydriftet border collie er ikke så like å ha i hus da den førstnevnte har en velutviklet av-knapp fra naturens side, mens den siste gjerne må tøyles sterkt fra eier.

@Bølla hva mener du med tøyles sterkt fra eier? Dressur? Alle trenger vel en viss dressur for å være rolige hjemme….mine fuglehunder får ikke LOV å bjeffe på kreti og pleti som beveger seg på utsiden av huset (vi bor midt i by). Er det at de responderer på trening og ligger rolig et tegn på at de er lavdriftige? Og lavdriftige da ift hva?

[Malamuten]

Uhensiktsmessig stress, utøvelsen av det, er det som oppleves som negativt for eier, tenker jeg. Noen takler piping greit feks, andre blir gal av det. De færreste vil ha hund som raserer huset…. Utagering ovenfor mennesker kommer i mine øyne i en annen kategori enn "stress".

Uhensiktsmessig stress da, om jeg forstår deg rett, har i mine øyne lite sammenheng med bruk. Bruk kan kanskje være til hjelp om man har en hund med uhensiktsmessig stress, fordi det hjelper å være sliten, men det er isåfall ikke mangel på bruk som er skyld i stresset. Stresset vil da være en brist i hunden etter min mening. For lite aktivitet kan selvsagt få følger, men da helst på andre måter, ikke stress. Mer typisk ser jeg for meg er en hund som finner på ting selv, ødelegger fordi den kjeder seg, gnager av båndet ute i gården å stikker seg en runde, etc.

Edit: Det sagt da så er det jo en del ting som er mer vanlig og fremtredende på en del høydriftige hunder fordi det er en del dårlig avl og ubalanse i drifter, så om man ønsker seg en høydriftig hund så bør man være klar for litt mer enn en sofapute, synes jeg.

[Gjest]

Uhensiktsmessig stress da, om jeg forstår deg rett, har i mine øyne lite sammenheng med bruk. Bruk kan kanskje være til hjelp om man har en hund med uhensiktsmessig stress, fordi det hjelper å være sliten, men det er isåfall ikke mangel på bruk som er skyld i stresset. Stresset vil da være en brist i hunden etter min mening. For lite aktivitet kan selvsagt få følger, men da helst på andre måter, ikke stress. Mer typisk ser jeg for meg er en hund som finner på ting selv, ødelegger fordi den kjeder seg, gnager av båndet ute i gården å stikker seg en runde, etc.

Edit: Det sagt da så er det jo en del ting som er mer vanlig og fremtredende på en del høydriftige hunder fordi det er en del dårlig avl og ubalanse i drifter, så om man ønsker seg en høydriftig hund så bør man være klar for litt mer enn en sofapute, synes jeg.

Ja, "Stress" i negativ forstand er i mitt hode noe endogent/medfødt. Ev noe med evnen til å tåle/takle hverdagens "belastninger". Stress i forståelsen "forventning" eller som tegn på at hunden er sliten, er mer et forventet symptom på noe annet. Og har mer med hundens språk å gjøre. Og kan derfor håndteres (behandles) - ved å endre hundens forventninger, legge om trening, osv.

je - enig i det siste du skriver her.

Lagt til:

De fleste aktive hunde-eiere, som ønsker en aktiv lettlært hund som også fungerer i hverdagen, og som tåler noen dager med ro dann og vann (det er tross alt slik hverdagen er for de fleste av oss. de færreste med hund lever av det og med hundene sine hele dagen) spør gjerne etter hund som beskrevet.

Og svarene - registrerer jeg - er veldig sprikende. Og kan derfor slå feil ut når noen ser seg om etter en egnet rase. (sånn utenom at enkelt-individer av hund kan være feil skrudd sammen uten at det har med rasen som sådan å gjøre).

Så forståelsen av begrepene og hva man legger i det er ullent nok for de som har drevet aktivt med hund i mange år. Hvordan skal man da kunne forvente at kommende førstegangs-eiere på leting etter rett rase skal kunen tolke disse rett?

Endret 21. September 2014 av Gjest

[Tabris]

Dette synes jeg er en veldig interessant diskusjon, og jeg lurer på akkurat det samme selv. "Drifter" føler jeg er et litt sånt ullent begrep som kan bety litt forskjellig. Ofte er det egentlig bare synonymt med jaktlyst og lekelyst. Dessverre er det også noen som mistolker høyt stress som "høy i drift".

[Tuvane]

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysisk aktivitetsnivå, mens en border collie har et stort behov for mental aktivitet i tillegg til fysisk aktivitet. Er aktivitetsnivået for lavt i forhold til hva hunden krever, kan man ende opp med ulike former for uønsket atferd, f. eks destruksjon, bjeffing, høyt stressnivå osv. Aktivitetsnivået varierer mellom raser, og selvfølgelig også mellom individer innen rasen. Hos en familiehund er det normalt sett ikke ønskelig med så høyt aktivitetsnivå.

Drifter er for meg hundens iboende egenskaper; jaktlyst, byttedrift, forsvarslyst (vokting, varsling), terskel for aggresjon/skarphet, kamplyst, sosial kamp, lekelyst, nervestyrke, hardhet, mot osv. En høydriftig hund scorer som regel høyt på mange av disse, og har normalt sett høy lekelyst, jaktlyst, byttedrift osv. "Problemet" med disse er som regel ikke at de har et høyt aktivitetsnivå, men at man må ha kontroll på hunden og dens drifter. En malle med masse jaktlyst, byttedrift og stor skarphet vil lettere sitte i beinet på en forbipasserende syklist enn det en gjennomsnittslig golden vil gjøre. Høye drifter medfører at man må trene MYE på impulskontroll og generell lydighet, slik at man unngår uheldige hendelser. I tillegg er det viktig at driftene er balansert. En usikker og redd hund som i tillegg har stor skarphet, vil lett kunne ende opp på forsiden av VG ("Hund angrep barn på lekeplass"), med mindre eieren vet hva han/hun har mellom hendene.

I forhold til stress så er det positivt i en viss dose, akkurat som hos oss mennesker. En hund som har null stress vil sannsynligvis yte dårligere på konkurransebanen enn en hund som har riktig mengde stress. For høyt stressnivå vil igjen være negativt da hunden vil få dårligere impulskontroll og ikke klarer å styre seg selv. I tillegg kan man fort få lyd, og hunden kan boble over og gå i overslag. Når jeg trener så er jeg obs på å balansere stresset hos hunden. Blir hunden for stressa, så får den verken med seg hva jeg sier eller at den blir belønnet, og treningen blir veldig lite effektiv. Er hunden helt "flat", får man ikke noe "sprut" i øvelsene. Det kan også være ønskelig med ulikt stressnivå i ulike øvelser. I fellesdekk ønsker man f. eks en rolig og avslappet hund, mens man vil ha full fart ved innkalling. Dyktige førere klarer å justere dette på banen, slik at hunden er i riktig "modus" for hver øvelsene (momentrutiner).

For en familiehund vil det være ønskelig med lite stress, da man ikke har noe behov for at hunden skal yte "ekstra" eller gire seg opp.

[Malamuten]

Dette synes jeg er en veldig interessant diskusjon, og jeg lurer på akkurat det samme selv. "Drifter" føler jeg er et litt sånt ullent begrep som kan bety litt forskjellig. Ofte er det egentlig bare synonymt med jaktlyst og lekelyst. Dessverre er det også noen som mistolker høyt stress som "høy i drift".

Stress er en drift, å høyt stress er en høy drift, men det skal være balanse. Når hunden ser stresset ut i negativ forstand da er det en ubalanse der. Men det er fortsatt ikke feil å si at hunden er høydriftig.

[Guest Bølla]

@Malamuten

Jeg er enig med deg, det er litt vanskelig å få med alt når man skriver på mobil.

Det største problemet er nok at hundeeiere forventer å få en hund med en god av-knapp helt likegyldig av rase. En god hund skal uansett kunne roes ned veldig kjapt, men det er ingen hemmelighet at enkelte raser skiller seg markant ut, både den ene og den andre veien. Når man har høydriftige hunder med et høyt aktivitetsnivå begynner man som regel med det aller viktigste; rotrening. Jeg observerer at mange hundeeiere ofte har et veldig feilaktig forhold til dette, man kan finne på å forvente at en buhund på 4 mnd skal klare å være rolig og alene hjemme 8 timer av gangen selv med bare korte lufteturer morgen og kveld.

Jeg tenker at veldig mange hadde fått et mye mer lystbetont og hyggelig hundeliv dersom man bevisst valgte raser utifra hverdagsliv og aktivitetsnivå, for den jevne mannen i gata passer nok selskapshunder de fleste langt bedre enn andre typer hunder.

[Gjest]

Og igjen havner vi dithen at man fraråder høydriftige hunder. Noe som forsåvidt er greit nok i seg selv. Men jeg har da sannelig også erfart selv, og opplevd en del andre, som opplever at de har hunder som er for lave i drift, ift hva de hadde tenkt å bruke dem til, og for noen også ift hverdagens aktivitetsnivå. Og der hunden ble valgt utfra hvilke råd man fikk fra "erfarne hundefolk".

Så jeg har en mistanke om at man ofte råder folk basert på egne oppfatninger av hva andre trenger. Ikke basert på hva andre faktisk prøver å definere at de ønsker.

Ev at begrepsbruken er så diffus og kan virke så avskrekkende at mottaker av informasjon får feilaktig inntrykk av de ulike rasene, og at avsender av informasjonen lar egne oppfatninger styre svarene - som enkelte nevner tidligere i tråden her:

Jeg ville alltid advart en førstegangseier hvis en rase de vurderer krever mye, og det kan godt hende jeg ville smurt litt tykt på også.

Hvordan skal man da kunne forvente at de som søker etter informasjon skal kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om hva slags rase som egner seg best?

[Tabris]

Vel, jeg er også enig i at man ikke anbefaler en høydriftig hund til noen som ønsker en familiehund og turkompis. En malle eller BC er "overkill" for noen som vil ha en lekekamerat til barna, en tusletur rundt nabolaget om kvelden og kanskje lære hunden noen triks for moro skyld.

Faktisk vil jeg si at en malle vil være overkill for de aller fleste. Interessant nok er det få maller i listene over Norgesmesterskap bruks. Jeg sitter selv og vurderer om i det hele tatt en schäfer etter brukslinjer er overkill for å trene bruks og lydighet.

[Guest Bølla]

Og igjen havner vi dithen at man fraråder høydriftige hunder. Noe som forsåvidt er greit nok i seg selv. Men jeg har da sannelig også erfart selv, og opplevd en del andre, som opplever at de har hunder som er for lave i drift, ift hva de hadde tenkt å bruke dem til, og for noen også ift hverdagens aktivitetsnivå. Og der hunden ble valgt utfra hvilke råd man fikk fra "erfarne hundefolk".

Så jeg har en mistanke om at man ofte råder folk basert på egne oppfatninger av hva andre trenger. Ikke basert på hva andre faktisk prøver å definere at de ønsker.

Ev at begrepsbruken er så diffus og kan virke så avskrekkende at mottaker av informasjon får feilaktig inntrykk av de ulike rasene, og at avsender av informasjonen lar egne oppfatninger styre svarene - som enkelte nevner tidligere i tråden her:

Hvordan skal man da kunne forvente at de som søker etter informasjon skal kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om hva slags rase som egner seg best?

Nei, jeg anbefaler selskapshunder til de som bare ønsker seg et kjæledyr. Har man en svært aktiv livsstil, ikke så mange hunder fra før, man er hundevant og/eller man ønsker å komme gjøre noe med hundeholdet passer det selvfølgelig bedre med en høydriftig hund.

Jeg er bare veldig sterkt imot å kjøpe eller avle på hunder utelukkende av eksteriørmessige årsaker. Ønsker jeg meg en buhund utseendemessig og en golden retriever adferdsmessig så bør jeg selvfølgelig kjøpe det siste.

[Gro]

Og igjen havner vi dithen at man fraråder høydriftige hunder. Noe som forsåvidt er greit nok i seg selv. Men jeg har da sannelig også erfart selv, og opplevd en del andre, som opplever at de har hunder som er for lave i drift, ift hva de hadde tenkt å bruke dem til, og for noen også ift hverdagens aktivitetsnivå. Og der hunden ble valgt utfra hvilke råd man fikk fra "erfarne hundefolk".

Men hvor mange førstegangs, uerfarne hundeeiere, som vil ha en trygg og enkel familiehund, opplever du at har fått en hund med for lite drifter?

De som faktisk er ute etter mer hund, har vel for det første, ofte litt hundeerfaring fra før, eller de har erfarne folk som kan hjelpe dem så de ikke trenger å høre på råd fra "alt og alle", eller så gir dem vel utrykk for at de faktisk skal gjøre noe med hunden, utover å rusle rundt kvartalet?

Jeg er nemlig ikke enig med deg i at dette faktisk er et stort problem, men at problemet andre veien er mye mer vanlig.

[Gjest]

Men hvor mange førstegangs, uerfarne hundeeiere, som vil ha en trygg og enkel familiehund, opplever du at har fått en hund med for lite drifter?

De som faktisk er ute etter mer hund, har vel for det første, ofte litt hundeerfaring fra før, eller de har erfarne folk som kan hjelpe dem så de ikke trenger å høre på råd fra "alt og alle", eller så gir dem vel utrykk for at de faktisk skal gjøre noe med hunden, utover å rusle rundt kvartalet?

Jeg er nemlig ikke enig med deg i at dette faktisk er et stort problem, men at problemet andre veien er mye mer vanlig.

Jeg er opptatt av HVA vi formidler av kunnskap, hva slags språk vi bruker, hvordan vi svarer de som spør. Og når man da smører tykt på fordi man selv mener andre trenger "noe", så blir det feil.

Diskusjonen handler om drifter og hvordan disse defineres og hvordan man formidler hva som ligger i dette.

Og jeg har ikke skrevet noe sted at dette er et STORT problem. Men at jeg har erfart at pga måten man formidler på, så kan man bidra til å gi et feilaktig inntrykk av en rase. Og det kan like godt slå ut ene vegen som den andre. Og når førstegangskjøpere spør ulike hunde-erfarne så får de altså ofte ulike svar. Og de som gir svar, om enn erfarne hundefolk, kan like godt være de som ikke er så aktive,(men gir uttrykk for at de er det og mener vel kanskje at de er det selv) og som gir råd utfra sine oppfatninger av hva som er driftige hunder og ikke.

[Kennel XO]

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene drives av forskjellige ting etter hvordan de er skrudd sammen mentalt. Det mest vanlige vi snakker om er hunder som drives av jakt eller byttedrift. Men like viktige egenskaper for drift er kamplyst som er en vesentlig motor i mange brukshundraser. Ikke like vanlig å snakke om er aggresjon og dominans, men det er også viktige egenskaper for eksempel i en tjeneste hund. Hunder blir drevet frem og jobber i den driften den blir påvirket i. Blir den påvirket av dominans er det dominansen i hunden som får den til å jobbe fremover.

[Guest Bølla]

Jeg er nemlig ikke enig med deg i at dette faktisk er et stort problem, men at problemet andre veien er mye mer vanlig.

For den enkelte hundeeier er det nok et mye større problem å få mer hund enn man kan hanskes med. Avslmessig så er lavdriftede hunder et stort problem, og nettopp noe av årsaken til dette er at veldig mange ønsker seg en familiehund som er lett å ha i hus, enten det er en rottweiler, collie eller labrador. Det blir litt feil å avle på myke sider og lav drift om man eier en brukshund, på lang sikt ødelegger det jo alle de egenskapene vi setter så høyt.

Personlig kan jeg bare si at jeg ikke hadde tatt en hund av lavdriftige linjer inn i mitt hus, driftene og de iboende egenskapene som bor i hundene er jo årsaken til at jeg elsker å være rundt dem og jobbe med dem.

[Gjest]

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene drives av forskjellige ting etter hvordan de er skrudd sammen mentalt. Det mest vanlige vi snakker om er hunder som drives av jakt eller byttedrift. Men like viktige egenskaper for drift er kamplyst som er en vesentlig motor i mange brukshundraser. Ikke like vanlig å snakke om er aggresjon og dominans, men det er også viktige egenskaper for eksempel i en tjeneste hund. Hunder blir drevet frem og jobber i den driften den blir påvirket i. Blir den påvirket av dominans er det dominansen i hunden som får den til å jobbe fremover.

Det blir veldig mange begreper å holde styr på .

Jakt og byttedrift er forsåvidt begreper man kan forstå. Men hvordan mener du dominansen gir seg uttrykk versus aggresjon som drift?