History of the German Shepherd Dog in pictures

[Labb]

Om det nå var slik, så skjønner jeg ikke hva vitsen var med det første avsnittet

Jeg forsto det slik at vitsen var å ytre en mening om mentalitet. Vedkommende skrev "Jeg synes..." Videre skrev vedkommende at dette kanskje handlet om både arv og miljø. Jeg ser ikke bort fra at det mest handler om miljø, og tenker da på den tidlige sosialiseringen, som er oppdretters ansvar. Schæferhunden er sårbar for manglende ballast fra den perioden.

[Guest vivere]

Jeg forsto det slik at vitsen var å ytre en mening om mentalitet. Vedkommende skrev "Jeg synes..." Videre skrev vedkommende at dette kanskje handlet om både arv og miljø. Jeg ser ikke bort fra at det mest handler om miljø, og tenker da på den tidlige sosialiseringen, som er oppdretters ansvar. Schæferhunden er sårbar for manglende ballast fra den perioden.

? I motsetning til hvilke andre raser?

Det nytter ikke hva vi med show sier, vi er blinde og leker struts

Vi vil i hvert fall ikke komme noen vei videre verken på ene eller andre måten med en slik tankegang.

Nysgjerrig. Hvem er vi og hvilken vei er det vi ikke kommer videre på?

[Labb]

? I motsetning til hvilke andre raser?

Vet ikke om jeg forstår spørsmålet, eller meningen med det. Poenget er at schæferhunden ut fra rasebetingede egenskaper lett får problemer på ett eller flere tidspunkt senere livet hvis tidlig sosialisering er for dårlig. Dette er noe mange schæfereiere er kjent med. Det blir selvfølgelig feil å dømme rasen ut fra enkeltindividers dårlige oppvekstforhold. Det blir feil å bedømme rasen ut fra enkeltindivider uansett, enten det gjelder egne hunder eller andres.

[Kennel XO]

igjen... I følge alle statistikker fra MH i Sverige (og det er samme rase og samme linjer vi har i Norge) er schäferhunden godt rustet mentalt om vi sammenligner med de fleste andre raser. Rasen har lite redsler, veldig lite lyd og skuddberørthet. De ligger generelt høyt på nysgjerrighet som henger sammen med det å tørre å undersøke og jobbe seg frem til ting. Mitt inntrykk etter å ha vært i schäferhundmiljøet i mange år er at de største problemene med rasen ikke er en dårlig nervekonstitusjon. Det er større problemer på bruksegenskaper, da spesielt på kamplyst. Dette har også Svensk schäferhundklubb skrevet i sin rasespesifikke avlsstrategi. En skal selvfølgelig ikke sove i timen og si at alt er perfekt, men når man uttrykker at rasen har dårlig mentalitet lurer jeg på i forhold til hva? I forhold til andre raser? I forhold til rasestandard? I forhold til redsler? Ingen får gjort noe om man ikke holder seg til konkrete saker fremfor å synse...

[Tabris]

Nysgjerrig. Hvem er vi og hvilken vei er det vi ikke kommer videre på?

Hvis man har en frisk og sunn showschäfer (eller schäfer generelt), så er det beste man kan gjøre å være synlig. Vise de som har dårlig inntrykk av schäfere at det slett ikke er alle som er slik. Mange schäfer er sunne, friske, stabile, godt oppdratte og ikke aggressive. Men hvis de som eier slike schäfere heller velger å "leke martyr" og holde seg med sine egne ("for er det så rart?"), så får jo verden aldri sett noe annet enn det negative.

[Kennel XO]

Hvis man har en frisk og sunn showschäfer (eller schäfer generelt), så er det beste man kan gjøre å være synlig. Vise de som har dårlig inntrykk av schäfere at det slett ikke er alle som er slik. Mange schäfer er sunne, friske, stabile, godt oppdratte og ikke aggressive. Men hvis de som eier slike schäfere heller velger å "leke martyr" og holde seg med sine egne ("for er det så rart?"), så får jo verden aldri sett noe annet enn det negative.

Du har helt rett, men som schäferhund eier (jeg har hatt like mange show som bruks) så blir man forfulgt av fordommer. Jeg er generelt lei av å forsvare valgene mine med å ha rasen. Og sånn har det vært i alle de år. Nå har også Norsk schäferhundklubb mange oppegående og velfungerende avdelinger/klubber med god og mye aktivitet, da blir det lett å holde seg til "sine egne" og slippe å forsvare seg. Nå er jeg medlem i brukshundklubb, en annen rasklubb og er ikke lengre aktiv i schäferhundklubben å tror jeg er ute å viser frem mine hunder. Men for å være ærlig var det en befrielse å gå fra show til en svart bruksschäfer fordi mange ikke ser at det er schäferhund og tror det er en blanding. Jeg slipper at folk hysterisk går over på andre siden av gaten og jeg slipper at folk hyler etter meg "det er båndtvang for schäferhunder altså..."

[Guest vivere]

Hvis man har en frisk og sunn showschäfer (eller schäfer generelt), så er det beste man kan gjøre å være synlig. Vise de som har dårlig inntrykk av schäfere at det slett ikke er alle som er slik. Mange schäfer er sunne, friske, stabile, godt oppdratte og ikke aggressive. Men hvis de som eier slike schäfere heller velger å "leke martyr" og holde seg med sine egne ("for er det så rart?"), så får jo verden aldri sett noe annet enn det negative.

Jeg forstår ikke hva du mener med at schäferen er lite synlig. På Norges største hundeevenement har politiet oppvisning med sine hunder, forsvaret har tidvis oppvisning med sine på Forsvarets dag, du finner schäferhunder på alle de større og også mindre utstillingene og Schäferhundklubbene rundt omkring har både utstillinger og konkuransser som det er fritt fram for alle å se på. Jeg ser politi og vektere med schaferhunder og jeg ser "vanlige folk" med sine, nei jeg forstår slett ikke at schäferen er lite synlig. På den andre siden har XO ovenfor skrevet om sin hverdag som schäferhundeier og hvordan h*n opplever folks fordommer mot rasen. Hvilken vei schäfereiere skal velge skal ikke være lett, ser det ut som

[Tuvane]

Hvis man har en frisk og sunn showschäfer (eller schäfer generelt), så er det beste man kan gjøre å være synlig. Vise de som har dårlig inntrykk av schäfere at det slett ikke er alle som er slik. Mange schäfer er sunne, friske, stabile, godt oppdratte og ikke aggressive. Men hvis de som eier slike schäfere heller velger å "leke martyr" og holde seg med sine egne ("for er det så rart?"), så får jo verden aldri sett noe annet enn det negative.

Jeg er rundt omkring over alt jeg, med min schäfergutt, og de fleste som møter ham synes han er en fin fyr. Men det er ikke han som blir dratt fram, for det er mye morsommere å prate om de schäferne som utagerer og bjeffer.

Etter NKK Bø var det en på sonen som spurte:

...er det normalt at schæfere er SÅ bråkete? Hundene heiv seg etter forbipasserende, bjeffa, glefsa og busta seg opp. Både langhårene og normalhårene - så amaras det var rundt ringen!

Jeg svarer:

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall.

Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

Og fikk til svar:

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile . Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv.

Den hunden med "barnet" (dvs min 14 år gamle juniorhandler) var altså min hund. Men det var ikke den som ble dratt fram, det var de som bråka. Jeg vet ikke hva mer man skal gjøre? Skal @Margrete og jeg stille oss opp med hundene våre med et skilt der det står "De biter ikke!"?

[Margrete]

Den hunden med "barnet" (dvs min 14 år gamle juniorhandler) var altså min hund. Men det var ikke den som ble dratt fram, det var de som bråka. Jeg vet ikke hva mer man skal gjøre? Skal @Margrete og jeg stille oss opp med hundene våre med et skilt der det står "De biter ikke!"?

:lol:

[Pringlen]

Jeg er rundt omkring over alt jeg, med min schäfergutt, og de fleste som møter ham synes han er en fin fyr. Men det er ikke han som blir dratt fram, for det er mye morsommere å prate om de schäferne som utagerer og bjeffer.

Etter NKK Bø var det en på sonen som spurte:

...er det normalt at schæfere er SÅ bråkete? Hundene heiv seg etter forbipasserende, bjeffa, glefsa og busta seg opp. Både langhårene og normalhårene - så amaras det var rundt ringen!

Jeg svarer:

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall.

Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

Og fikk til svar:

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile . Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv.

Den hunden med "barnet" (dvs min 14 år gamle juniorhandler) var altså min hund. Men det var ikke den som ble dratt fram, det var de som bråka. Jeg vet ikke hva mer man skal gjøre? Skal @Margrete og jeg stille oss opp med hundene våre med et skilt der det står "De biter ikke!"?

Man skal vel egentlig drite i det Erkjenne at ja, det finnes en del drittbikkjer innen rasen man har, synd det, men JEG har bikkjer som oppfører seg, og JEG skal ikke bidra til rasens dårlige rykte med å ha drittbikkjer. Får man gjort så mye mer???

Sånn er det i ihvertfall for min del, med min rase. Jeg kan ikke noe for at folk synes det er festlig å selskapsavle små gneldrende angstbitere som de kaller dachs, som jeg forsåvidt ikke ville tatt i med ildtang selv, men om folk føler for å nevne det i samme åndedrag som rasens navn, så greit nok, det imponerer ikke akkurat meg heller.. Det er vel uansett ingen vits å forsvare det faktum at det finnes drittbikkjer

Med det sagt, så har jeg også inntrykk av at schaferen er begge deler. Har møtt mange virkelig flotte og bra hunder opp gjennom åra. Og selvfølgelig den obligatoriske kjeftesmelle-andelen... Det er jo en populær rase, og som et resultat av arv og miljø, vil det være helt umulig at det ikke finnes en del drittbikkjer

[Guest vivere]

Vet ikke om jeg forstår spørsmålet, eller meningen med det. Poenget er at schæferhunden ut fra rasebetingede egenskaper lett får problemer på ett eller flere tidspunkt senere livet hvis tidlig sosialisering er for dårlig. Dette er noe mange schæfereiere er kjent med. Det blir selvfølgelig feil å dømme rasen ut fra enkeltindividers dårlige oppvekstforhold. Det blir feil å bedømme rasen ut fra enkeltindivider uansett, enten det gjelder egne hunder eller andres.

Jeg er litt i villrede. Hvilke rasebetingete egenskaper gjør at schaferhunder lett får problemer senere i livet hvis tidlig sosialisering er for dårlig? Jeg antar at du mener at disse egenskapene ikke er tilstede hos andre raser og at disse ikke får problemer senere i livet ved dårlig sosialisering?

[Crush]

Er det ett tegn på dårlig mentalitet? At valper på 8-9 uker er redde og skeptisk til fremmede og voldsomme hunder?

I så fall har alle mine kull og alle valper jeg har hatt vært dårlig mentalt..

(Det er ett ganske normalt overlevelse instinkt hos valper i den alderen å holde seg unna fremmede hunder, spesielt de som er voldsom)

Ja, overlevelsesinstinkt er et tegn på dårlig mentalitet, selvfølgelig. De aller fleste valper jeg har møtt synes at fremmede hunder kan være skumle, helt til det motsatte er bevist. En ulvevalp som går rett inn i gapet på en fremmed ulv hadde ikke hatt et langt liv.

I øverste avsnitt sier du at det er litt dårlig mentalitet på showlinjene, trekker frem en valp som mest sannsynlig bare er forsiktig. I neste avsnitt sier du at du ikke møter så mange ustabile. Jeg forstår ikke helt, hvordan du klarer å bruke en ung valp som eksempel på dårlig mentalitet. Samtidig som du åpenbart har truffet mange som er bra? Forklar?

Virkelig kørka å si at rasen er crappy ut i fra en enkelt valp, dette faller under kategorien for mye pels synes jeg. OM det er det du mener da.

Jeg tar dere å¨et svar jeg Jeg skrev:Jeg synes også at det er litt dårlig mentalitet på showlinjene. Valp på 9 uker, som var redd mi på 8 uker feks. Men det går vel både på arv og miljø.

Ekstraopplysninger, mtp at dere er litt ute etter å angripe. Eier har selv oppdrettet valpen, og var der med valpen. Begge valpene var i bånd, jeg hadde vært på banen. Stoppet og snakket med de og en annen, fremdeles var valpene i bånd og ikke i nærheten av hverandre. Valpen gjemmer seg bak beina på oppdretter. I dag samtalen avsluttes, løper valpen så langt båndet rekker unna meg og min valp. Jeg ville ikke hatt en sånn valp, og mener at det ikke er positivt.

Jeg ser noen schæfere, både på trening og på utstilling. Og på gata. Og jeg ser noen usikre hunder. Men for det meste ser jeg fine individer. Men det er så enkelt som å dra på Norsk Vinner og se på mot og kamp. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Klart kunne mange gått bedre om de hadde kommet seg inn i en klubb og fått trent.

Det nytter ikke hva vi med show sier, vi er blinde og leker struts

Ok...

[Guest vivere]

Ekstraopplysninger, mtp at dere er litt ute etter å angripe. Eier har selv oppdrettet valpen, og var der med valpen. Begge valpene var i bånd, jeg hadde vært på banen. Stoppet og snakket med de og en annen, fremdeles var valpene i bånd og ikke i nærheten av hverandre. Valpen gjemmer seg bak beina på oppdretter. I dag samtalen avsluttes, løper valpen så langt båndet rekker unna meg og min valp. Jeg ville ikke hatt en sånn valp, og mener at det ikke er positivt.

Jeg ser noen schæfere, både på trening og på utstilling. Og på gata. Og jeg ser noen usikre hunder. Men for det meste ser jeg fine individer. Men det er så enkelt som å dra på Norsk Vinner og se på mot og kamp. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Klart kunne mange gått bedre om de hadde kommet seg inn i en klubb og fått trent.

Det er vel ingen som "er litt ute etter å angripe" men jeg synes det er litt for enkelt å karakterisere dagens schäfere som dårlige sett ut fra "tidligere tiders" utgaver av rasen. XO har gjentatte ganger vist til en svensk undersøkelse som viser at den mentale tilstanden blant svenske testete schäfere er rimelig bra. 1 underkjent hund av 18000 testete hunder er ikke spesielt dårlig synes jeg, og dette gjelder vel både bruks- og showschäfere?

For meg synes det som om deler av folket på sonen tar et ark og setter en strek tvers over. Over streken finner man bruksschaferen og under linjen finns showschaferen, men bildet er vel ikke så enkelt som det?

[Margrete]

MK er ikke en mentaltest, det var kun to på NV som kanskje ikke burde fått sluppet å vise seg. De aller aller fleste du så på NV er tysktrente og vi kan ikke si noe annet om de enn at de har papirer på at har bestått en prøve. Men ja, det er bare sorgen å sitte å se på, flaut rett og slett! Ikke fordi det er så mye engstelige hunder, men fordi det synes på lang vei at de er hurtigtrent utenlands, hvilket for meg ikke sier noenting om hunden og vi kan ikke si noe om mentaliteten eller bruksegenskapene til hundene. En så klart hvem som var hjemmetrent og han vant nå også MK

(MK - For å få VA (æresbetegnelse) på Norsk Vinner, så må de ha en bestått mot og kamp prøve. Den består av en figurant som kommer ut fra ett skjul, hunden skal da stoppe mannen med fult bitt og ikke vegre seg. Neste test er at at figuranten løper mot hunden brøler og truer med pisk, hunden skal med full fart og sikkerhet stoppe fig

NV - Norsk vinner

NV har kun noe som heter Tyske mønster. Som ikke har konkurransedelen til vanlige utstillinger. Det største og prestisjetunge er å delta i Bruksklassen som er den eneste klassen hvor VA blir delt ut. Stort sett er det kun 3 som blir gitt. Dette er stort sett store klasser)

[Labb]

Jeg er litt i villrede. Hvilke rasebetingete egenskaper gjør at schaferhunder lett får problemer senere i livet hvis tidlig sosialisering er for dårlig? Jeg antar at du mener at disse egenskapene ikke er tilstede hos andre raser og at disse ikke får problemer senere i livet ved dårlig sosialisering?

Hvorfor antar du at jeg mener noe om andre raser? Det gjør jeg nemlig ikke i denne diskusjonen. Det handler om schæferhund, og det handler om egenskapene nevnt bl.a. i rasestandarden. Jeg mener at en valp skal utfordres på disse egenskapene veldig tidlig for å opprettholde "mental balanse" resten av oppveksten og resten av livet. Jeg tenker da på oppmerksomhet, nysgjerrighet og schæferens behov for å utrede ting den påvirkes av. Hvis den ikke får den muligheten, kan opppmerksomhet og nysgjerrighet gradvis gå over til overdreven vaktsomhet, skepsis aggresjon og forsvar. Og jeg tenker på lærings-/assosiasjonsevne, på godt og vondt. Hvis "noen" ser noe de kaller dårlig mentalitet, mener jeg det ofte henger sammen med disse tingene.

Dette har ikke bare med utstillingslinjer å gjøre, men det er dem det er flest av og derfor er de også mest utsatt for mangelfull sosialisering. Dette mener jeg var mer merkbart for lenge siden. For 20 til 30 år siden ble det avlet rundt 3000 valper i året. Det var neppe mange nok som var kompetente hverken av oppdrettere eller valpekjøpere til å gjøre en god nok jobb . De siste årene har vel antallet ligget rundt 1000. Jeg mener det er mange nok, og at situasjonen har bedret seg for både hunder og eiere.

[Guest vivere]

Hvorfor antar du at jeg mener noe om andre raser? Det gjør jeg nemlig ikke i denne diskusjonen. Det handler om schæferhund, og det handler om egenskapene nevnt bl.a. i rasestandarden. Jeg mener at en valp skal utfordres på disse egenskapene veldig tidlig for å opprettholde "mental balanse" resten av oppveksten og resten av livet. Jeg tenker da på oppmerksomhet, nysgjerrighet og schæferens behov for å utrede ting den påvirkes av. Hvis den ikke får den muligheten, kan opppmerksomhet og nysgjerrighet gradvis gå over til overdreven vaktsomhet, skepsis aggresjon og forsvar. Og jeg tenker på lærings-/assosiasjonsevne, på godt og vondt. Hvis "noen" ser noe de kaller dårlig mentalitet, mener jeg det ofte henger sammen med disse tingene.

Dette har ikke bare med utstillingslinjer å gjøre, men det er dem det er flest av og derfor er de også mest utsatt for mangelfull sosialisering. Dette mener jeg var mer merkbart for lenge siden. For 20 til 30 år siden ble det avlet rundt 3000 valper i året. Det var neppe mange nok som var kompetente hverken av oppdrettere eller valpekjøpere til å gjøre en god nok jobb . De siste årene har vel antallet ligget rundt 1000. Jeg mener det er mange nok, og at situasjonen har bedret seg for både hunder og eiere.

Jeg kan ikke se at FCI sin rasestandard som er gjengitt på Schaferhundklubbens hjemmeside inneholder slike momenter som du beskriver. Den er en oppramsing av eksteriør og bevegelser.

"Sosialiseringsvinduet" åpner når valpen er ca 2 uker og lukkes når den er ca 14 uker. I løpet av denne korte tiden skal valpen ha lært det mest grunnleggende m h t trygghet og utforskning av ulike miljøer. Pat Shaap skrev i sin tid "The Rule of 7" - en "smørbrødliste" over 7 ulike momenter med 7 variasjoner for hvert moment som valper - uavhengig av rase - skulle ha utprøvd i løpet av de første 7 ukene "sosialiseringsvinduet" var åpent. En norsk "hundemann" utvidet i samråd med Shaap listen til å omfatte 12 uker med 12 ulike momenter med +/- 12 ulike variasjoner for hvert moment for å legge ansvaret for sosialiseringen både på oppdretter og valpekjøper. Deretter var det valpekjøperens ansvar å videreutvikle sosialiseringen og miljøtrene valpen.

[Guest Kåre Lise]

Jeg kan ikke se at FCI sin rasestandard som er gjengitt på Schaferhundklubbens hjemmeside inneholder slike momenter som du beskriver. Den er en oppramsing av eksteriør og bevegelser.

ADFERD / TEMPERAMENT

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem.

Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

[Guest vivere]

ADFERD / TEMPERAMENT

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem.

Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund.

Ja da Men Labb nevnte "oppmerksomhet, nysgjerrighet og schæferens behov for å utrede ting den påvirkes av" - noe som etter min mening gjelder alle hunder uansett rase. Mye av det andre som du har sitert er vel arvelige egenskaper. I sosialiseringsperioden handler det vel først og fremst om å gjøre valpen trygg og komfortabel?

[Guest Bølla]

Ja da Men Labb nevnte "oppmerksomhet, nysgjerrighet og schæferens behov for å utrede ting den påvirkes av" - noe som etter min mening gjelder alle hunder uansett rase. Mye av det andre som du har sitert er vel arvelige egenskaper. I sosialiseringsperioden handler det vel først og fremst om å gjøre valpen trygg og komfortabel.

Man kan fint vurdere mentaliteten på valper som er 8-10 uker gamle. Jeg hadde aldri gått for en schæfervalp som agerte som nevnte over nei.

[Guest vivere]

Man kan fint vurdere mentaliteten på valper som er 8-10 uker gamle. Jeg hadde aldri gått for en schæfervalp som agerte som nevnte over nei.

Jeg har da ikke skrevet noe om å vurdere mentalitet?

[Guest Kåre Lise]

Ja da Men Labb nevnte "oppmerksomhet, nysgjerrighet og schæferens behov for å utrede ting den påvirkes av" - noe som etter min mening gjelder alle hunder uansett rase. Mye av det andre som du har sitert er vel arvelige egenskaper. I sosialiseringsperioden handler det vel først og fremst om å gjøre valpen trygg og komfortabel?

Deg om det. Jeg mener schäferens temperament er mye av det som gjør den helt unik og det jeg liker med rasen.

[Guest vivere]

Deg om det. Jeg mener schäferens temperament er mye av det som gjør den helt unik og det jeg liker med rasen.

Men det er fortsatt ikke det jeg skriver om. De fleste raser har noe som er unikt og som gjør at ulike eiere velger nettopp den rasen. Alt det som står under schäferens atferd/temperament kan gjelde for flere raser i samme gruppe som schäferen. Men de fleste valper uansett rase søker oppmerksomhet, er nysgjerrige og har behov for å utrede ting de påvirkes av. Akkurat det er ikke noe som er spesielt for schäfervalper. Alle raser bør være nervefast, selvsikker, avbalansert, sosial (frimodig), oppmerksom og lærenem og alle bør ha en viss kamplyst og hårdhet som passer for rasen.

[Labb]

Jeg kan ikke se at FCI sin rasestandard som er gjengitt på Schaferhundklubbens hjemmeside inneholder slike momenter som du beskriver. Den er en oppramsing av eksteriør og bevegelser.

"Sosialiseringsvinduet" åpner når valpen er ca 2 uker og lukkes når den er ca 14 uker. I løpet av denne korte tiden skal valpen ha lært det mest grunnleggende m h t trygghet og utforskning av ulike miljøer. Pat Shaap skrev i sin tid "The Rule of 7" - en "smørbrødliste" over 7 ulike momenter med 7 variasjoner for hvert moment som valper - uavhengig av rase - skulle ha utprøvd i løpet av de første 7 ukene "sosialiseringsvinduet" var åpent. En norsk "hundemann" utvidet i samråd med Shaap listen til å omfatte 12 uker med 12 ulike momenter med +/- 12 ulike variasjoner for hvert moment for å legge ansvaret for sosialiseringen både på oppdretter og valpekjøper. Deretter var det valpekjøperens ansvar å videreutvikle sosialiseringen og miljøtrene valpen.

Det står et punkt om atferd og temperament, som Joachim viser til. For at hunden skal kunne bli en "selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund," må ting være i balanse, og det er ikke bare medfødt. Hvis de nevnte egenskapene frimodighet, oppmerksomhet og læringsevne ikke stimuleres nok eller bra nok i sammenheng, vil nok "selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhunden" finne en framtoning som vi ikke nødvendigvis vil sette særlig pris på. Det er jo en grunn til at sosialisering er nevnt som viktig.

[Labb]

Men det er fortsatt ikke det jeg skriver om. De fleste raser har noe som er unikt og som gjør at ulike eiere velger nettopp den rasen. Alt det som står under atferd/temperament kan gjelde for flere raser i samme gruppe som schäferen. Men de fleste valper uansett rase søker oppmerksomhet, er nysgjerrige og har behov for å utrede ting de påvirkes av. Akkurat det er ikke noe som er spesielt for schäfervalper.

Ja, men nå diskuterer vi schæferhund. For schæferhund vet vi litt om konsekvensen av mangel på stimuli som utfordrer oppmerksomheten, frimodigheten og læringsevnen.

[Shlush]

Jeg er rundt omkring over alt jeg, med min schäfergutt, og de fleste som møter ham synes han er en fin fyr. Men det er ikke han som blir dratt fram, for det er mye morsommere å prate om de schäferne som utagerer og bjeffer.

Etter NKK Bø var det en på sonen som spurte:

...er det normalt at schæfere er SÅ bråkete? Hundene heiv seg etter forbipasserende, bjeffa, glefsa og busta seg opp. Både langhårene og normalhårene - så amaras det var rundt ringen!

Jeg svarer:

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall.

Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

Og fikk til svar:

Jeg sier ikke at alle scæferene var bråkete og ustabile . Jeg så egentlig ikke så nøye på alle schæferene, og jeg er helt sikker på at det var mange flotte og mentalt stødige schæfere der.. Bla så jeg et barn med en stor schæfer, og hun hadde bedre kontroll en mange ander og hunden virket kjempe snill.

Men akkuratt der vi var så var et endel hissige schæfere, bla rett bak oss sto det en svær langhåra hanne og brøla ut mot det meste. Mye hyling, bjeffing osv.

Den hunden med "barnet" (dvs min 14 år gamle juniorhandler) var altså min hund. Men det var ikke den som ble dratt fram, det var de som bråka. Jeg vet ikke hva mer man skal gjøre? Skal @Margrete og jeg stille oss opp med hundene våre med et skilt der det står "De biter ikke!"?

Fikk du med deg noe av bråket fra schæferne på nkk trheim da? Blant annet en langhårshannhund som utaggerte både hist og pist?? (og ja, det var flere bråkmakere!). men jeg såg selvsagt flere ok schæfere der, fleretallet virket greie ;-)

Jeg har hatt noen utrivelige møter med schæfere, men likevel snur jeg ikke om jeg møter en schæfer i gata :-) Jeg er åpen for at den er en god schæfer!