Gå til innhold
Hundesonen.no

History of the German Shepherd Dog in pictures


Recommended Posts

  • Svar 409
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene el

Det jeg lurer på er følgende: Schäferens vinkler forklares med at rasen er en traver og at den er vinklet slik for at den skal kunne trave lenge. På Norsk og Nordisk så kan de jo trave i opptil en tim

Så rart - vet ikke om dette er bare schäferen, har ikke peiling har ikke sett mange videoer av travende hunder i slow motion, men denne hunden må jo være venstre-eller høyrehendt om dere skjønner - På

Posted Images

Skrevet

Selvfølgelig dømmes det subjektivt, men man skal likevel følge rasestandarden. Hvis ikke får man sjelden så mange dommeroppdrag.

Ja, og som jeg sa, standarden tolkes subjektivt. Det betyr ikke at den ene tolker feil og den andre tolker riktig. Men selvsagt blir man ikke populær som dommer om de røde sløyfene sitter langt inne.
Skrevet

Dommeren skal jo dømme etter rasestandard, ikke etter egne preferanser. Aner ikke hvilken dommer det er snakk om (send gjerne en PM), men skal utstillinger gå rundt, så er man avhengig av at noen melder på, slik at man tjener penger, og hvis man vet man går ut med blå eller gult så er det jo ingen som melder på. Slik er det jo også hos andre raser, vet man at dommeren liker store hannhunder, og man selv har en bitteliten og spinkel en, så melder man ikke på (bortkastede penger).

Har man långshårsschäfer er det enda vanskeligere, for det finnes flere dommere som misliker at langhår er godkjent, og dømmer tilsvarende (ref NKK Drammen 2013).

Dommeren skal dømme funksjonelt friske HUNDER, og alle hunder har akkurat samme utgangspunkt, med små avvik her og der. Standarden ligger til grunn ja, men det er likefullt nokså sært at så få schæferdommere ikke dømmer særlig med andre raser. I andre grupper er det normalt å bli rasedommer og deretter fullfører man gjerne gruppa, det er ikke så markante forskjeller på hunder med like funksjonsområder. Man blir ikke en ekspert på hund av å dømme schæfer slik det er i dag, til det har utviklingen gått altfor langt. Det er heller ikke farlig å tilegne seg kunnskap om funksjonalitet og bedømning hos andre raser, det gjør deg bare mer kunnskapsrik og kanskje til syvende mer kapabel til å se feil hos egen rase.

Ang utstillinger og økonomi; selvfølgelig viktig, men dommeren skal nå en gang både ha integritet og selvrespekt nok til å ikke sette opp hunder som er anatomisk utfordret og med andre åpenbare feil. Dernest så er det klubbenes ansvar å faktisk innhente dommere som ikke gir 95 % av hundene 1. pr, så bra er sjeldent alle hundene. Klubber som bare vil tjene penger på høye påmeldingstall har akkurat like mye ansvar i dette.

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Skrevet

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Enig med deg. Dette er noe av det jeg synes er suspekt og smålig når det kommer til utstillingsmiljøet. Faller ikke hele poenget med eksteriørbedømmelse vekk dersom man ikke egentlig er ute etter en ærlig kritikk på hunden sin som har noe å si for avl - man er kun ute etter å vinne sløyfer og derfor velger å kun stille for de dommerne man VET har en personig preferanse for sin type hund? Jeg forstår det ikke.

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke hadde gått i samme fellen selv dersom jeg ble bitt av utstillingsbasillen, selvsagt er det gøy å vinne - men fra et funksjonsmessig ståsted, hele vitsen med utstillinger, forstår ikke jeg hvorfor det publiseres hvilke dommere som skal dømme hva. Jeg synes ikke noe om at man bare kan velge seg en dommer man vet man får god kritikk hos. Det blir juks rett og slett mener jeg. Det er nok ikke akkurat lett å holde dommerne hemmelige før en utstilling, men jeg forstår ikke egentlig poenget med at man skal vite hvem som dømmer der man stiller.

Dersom man ikke visste hvem som dømte, og man gikk på flere utstillinger, ville man etterhvert få dannet et helhetlig bilde av sin hund i forhold til standard - da det selvsagt aldri vil være helt subjektivt da dommere er mennesker. Å stille for ulike dommere av ulike preferanser vil skape et helhetlig og ærlig bilde av sin rase da man på en måte ville fått jevnet ut de "feilkildene" som er personlige preferanser.

Det er jo feks sånn i vitenskap (for å ta en kanskje rar sammenligning), at det ofte gjøres en metastudie på et tema - der man sammenligner masse studier gjort på samme emne, for å få et helhetlig bilde og jevne ut feilkilder og tilfeldigheter. Man hadde aldri kommet noen vei dersom man valgte ut de studiene man likte best som ga det resultatet man likte og overså de som dokumenterte noe annet.

Nei selvom jeg tror jeg kommer til å begynne med utstilling når jeg får renraset hund, må jeg si hele opplegget egentlig er ganke tvilsomt.

  • Like 2
Skrevet

Dommeren skal dømme funksjonelt friske HUNDER, og alle hunder har akkurat samme utgangspunkt, med små avvik her og der. Standarden ligger til grunn ja, men det er likefullt nokså sært at så få schæferdommere ikke dømmer særlig med andre raser. I andre grupper er det normalt å bli rasedommer og deretter fullfører man gjerne gruppa, det er ikke så markante forskjeller på hunder med like funksjonsområder. Man blir ikke en ekspert på hund av å dømme schæfer slik det er i dag, til det har utviklingen gått altfor langt. Det er heller ikke farlig å tilegne seg kunnskap om funksjonalitet og bedømning hos andre raser, det gjør deg bare mer kunnskapsrik og kanskje til syvende mer kapabel til å se feil hos egen rase.

For min egen del føler jeg også et ansvar. Har jeg en hund med åpenbare feil som jeg personlig mener er for graverende ift standard så ønsker jeg ikke å trikse, mikse og stille for snille dommere som jeg vet kunne ført til både cert og annet, mer oppmerksomhet fører til eventuelle forespørsler om avl og jeg mener ikke at alle hundene jeg har hatt i hus har vært bra nok til det. Da jeg gadd å stille hunder så skulle hunden være bra nok til å kunne gjøre det greit helt uavhengig av hvor "kjip" dommeren var kjent som. Gode dommere (les; strenge) ser alle feil, men de ser jammen meg også bra hunder.

Men hvis man har nok jobb med å dømme schäfer, noe de fleste internasjonale dommere har, hvorfor skal de da bruke tid på å utdanne seg til å dømme raser de ikke har tid til å dømme? Schäferhundutstillinger foregår jo som regel for seg selv, men unntak av internasjonale utstillinger, og man kan ikke være to steder samtidig.

Jeg vet ikke hvorfor du drar inn at man bare stiller for dommere man får cert av? Jeg har stilt for alle dommere jeg har hatt mulighet til å stille for, men hvis dommeren åpenbart ikke liker min hund, eller foretrekker en helt annen type hund, så gidder jeg jo ikke å kaste bort tid, penger og energi på å stille for den dommeren igjen. Det er jo rett og slett å kaste penger ut av vinduet, når man allerede har "hundrevis" av røde sløyfer og CK.

Skrevet

@Tuvane

Mer kunnskap er som regel en bra ting. Det er bare en grunn til denne praksisen, og den er nokså åpenbar. Hvorfor fjerne seg fra alt som heter kompetanseområder?

Skrevet

Her har man altså broren;

https://www.youtube.com/watch?v=KfhxVyhiOIo

Kontra schæferen;

https://www.youtube.com/watch?v=uU7V7VYNUWk

Jeg ser hunder som er forkryplet, som trenger 20 ganger mer plass og fart for å i det hele tatt ha en mulighet til å bevege seg noenlunde normalt. En annen ting; hva er normalt med at en hund ikke kan fristilles?

Skrevet

Skal de krype sånn? :|

OT, men huff så mye meningsløst haling, draing og nykking i bånd.

Det er når man ser slike videoer at man tenker "ser de ikke det selv?", men så kommer jeg på at noen oppriktig mener spekkhuggere har det bra i plaskedammer og tror evolusjon er ljug. Faith in humanity draining.

Klart det må rykkes og nappes. Hundeutstilling vet du, det mest seriøse og viktige du kan gjøre i livet. Derfor viktig å oppføre seg som om det står om liv og død.

Skrevet (endret)

Om dere skal dra frem grusomme schæfere, så bruk i det minste europeiske linjer og ikke amerikanske.

Å dra frem de amerikanske linjene er så feil så feil. Det gjelder alle raser, se bare på labradoren som dere begge har:

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

2010_RLA_BOB.jpg

Den amerikanske er bare ørlite granne "kraftigere" bygd.

Gemyttet til de hvite er fullstendig ute å kjøre, så vi trenger ikke sammenligne med de heller tenker jeg.

Jo vi ser det selv, i hvert fall jeg.

Endret av Margrete
  • Like 4
Skrevet

På en eller annen måte så syntes jeg ikke labradoren er like skakkjørt som schæferen. Labben virker feit rett og slett, og det er mye enklere å gjøre noe med (gi mindre mat) enn å rette bakbeina til schæferen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg sier ikke at den like skakkkjørt, hvor fant du det?

Jo det er stor forskjell på den amerikanske versus den europeiske (se på beina). Slik er det med de aller fleste raser over there. De er mer ekstreme alle i hopes. Derfor går det ikke an å trekke dette inn i en diskusjon der vi er europeiske. Vi har ikke muligheter for å forandre noe i USA, når vi har ting å gjøre her hjemme. Vi må feie for egen dør først ;)

Skrevet

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

Skrevet

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

At mitt svar oppfattes slik har hun lagt opp til helt selv :) Selv om Bølla helt sikkert kan forsvare seg selv og ikke trenger hjelp av noen, så skal jeg svare. Hun har holdt på gjennom hele denne fordømte tråden og da forventer jeg at hun vet det er forskjell på amerikanske linjer og europeiske. Har du så mye meninger om en ting, så bør du også ha kunnskap nok til å vite slik. Det er IKKE det samme med USA og Europa, bakbeinsvinklene er så innmari mye mer ekstreme at det burde vært forbudt med lov og det burde stoppes dyrevernet og oppdrettere burde vært fengslet!

Jeg er fortsatt ikke blind for rasens feil og mangler, det er abnormaliteter og folk burde skjems over å avle videre på det!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker jo som @Margrete, mener man noe så sterkt og erklærer seg som "raseentusiast", så burde man også vite forskjellen mellom AKC og FCI-standardene. Den ER nemlig ganske graverende :)

  • Like 2
Skrevet

Du skal være i overkant interessert i schæfer for å vite at det er stor forskjell på den amerikanske og den europeiske varianten. At @bølla brukte utstillingsfilm fra Unaiten tok jeg som uvitenhet, men uansett er utstillingsopplegget lik i begge kontinenter.

Svaret ditt tolket jeg som; ikke komme her og komme her ;)

Bølla sier jo at hun er veldig interessert, så da burde hun jo vite det.

Amerikansk ideal:

gustaveandphilipgoodshot.jpg

diva-dec12.jpg

akcvictor1.jpg

Tysk/europeisk ideal:

734148.jpg

Å sammenligne amerikanske og tyske linjer er omtrent som å sammenligne hvit gjeterhund og schäfer. Det er ingen krav til avl, annet enn at hunden er registrert. Amerikanerne avler på helt ekstreme bakbeinsvinkler, og store, lange, utstrekte hunder med svak beinstamme og spinkle hoder. Amerikanske schäfere har et helt annet temperament enn de tyske/europeiske, og normalt sett en dårligere mentalitet. Helsa hos amerikanerne er også dårligere, fordi det ikke er noen som helst krav til avl.

Skrevet

Å sammenligne amerikanske og tyske linjer er omtrent som å sammenligne hvit gjeterhund og schäfer. Det er ingen krav til avl, annet enn at hunden er registrert. Amerikanerne avler på helt ekstreme bakbeinsvinkler, og store, lange, utstrekte hunder med svak beinstamme og spinkle hoder. Amerikanske schäfere har et helt annet temperament enn de tyske/europeiske, og normalt sett en dårligere mentalitet. Helsa hos amerikanerne er også dårligere, fordi det ikke er noen som helst krav til avl.

Men de har ikke bananrygg i det minste :).

Skrevet

Jeg lurer på hvordan disse hundene ser ut når de ikke er oppstilt.

Får ikke til å legge til bilde fra mobilen, men kan bare si at de ser ikke spesielt bra ut. Veldig lange og rare med korte, "sammenkrøllete" bein under seg.

Edit: ta en titt på denne:http://www.totana-at-piperhill.com/images/RainFromAbove.jpg

Og denne:http://www.totana-at-piperhill.com/images/samson6.jpg

Skrevet

Nei den strakk de bare ut litt :P Alvorlig, så da er det ok med så ekstreme vinkler bak?

Det var bare ment som en litt flåsete kommentar altså :D

Skrevet

Jeg lurer på hvordan disse hundene ser ut når de ikke er oppstilt.

Vanskelig å finne sånne bilder, folk legger nesten bare ut oppstilte bilder, ser det ut som.

heather4.jpg

AbbyC.jpg

samson6.jpg

2013c.jpg

2013a-300x282.jpg

2013d-280x300.jpg

german-shepherd-dog_04_lg.jpg

fevermarymary19weekpuppybluemalesnow.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...