Usikkerhet ovenfor fremmede mennesker

[Guest Belgerpia]

Her skapes det en unaturlig setting.

Når instruktøren forklarer HVORFOR dere skal gjøre dette så skapes en setting som blir "feil" - dere som hundeførere endrer dere, og de som sitter i ring og venter oppfører seg rart. I en sånn setting er det helt naturlig at hunder blir avventende, det er jo bare et tegn på at de ikke er helt kørka. De senser jo endringer og da blir de usikre.

Jeg er jo så sær at jeg ikke utsetter mine hunder for sånt, og jeg stopper tilløp til tullete opplegg fra folk fra valpene er små.
F.eks. om noen kommer smygende sidelengs med armen ut mot min valp så løfter jeg valpen ut av situasjonen og gir klar beskjed til vedkommende som kaver rundt på bakken i odde stillinger om at dersom de ikke kan oppføre seg normalt så får de faktisk ikke hilse på min hund. Og det gjelder uansett rase, det skjer ikke at folk som ikke kan oppføre seg normalt rundt hund får hilse på mine valper. Og jeg leser valpen min FØR jeg sier ja til å hilse også, jeg ser om valpen er i hilsemodus eller har tenkt å skape seg. Om sistnevnte er tilfelle så sier jeg "nei, det passer ikke å hilse nå" og så går vi videre.

Jeg har jo belger, og har hatt rasen siden 1992, kun en av mine hunder har hatt issues med folk og det er den hunden som har lært meg at problemene oppstår når folk oppfører seg skrudd og merkelig - ikke når folk er normale. Og jeg tror at nettopp fordi jeg skjermer mine valper fra tullinger fra dag 1 så får jeg hunder som er 100% trygge rundt folk i alle settinger. (og jeg belønner heller aldri at de hilser osv. - ikke får de lokkes med godbiter heller - folk skal ikke være en "øvelse" - folk er en naturlig del av verden.

Nok om det - jeg blir litt sånn såpekoppdame når det kommer til dette med å lage trøbbel for bikkjene.

[SandyEyeCandy]

F.eks. om noen kommer smygende sidelengs med armen ut mot min valp så løfter jeg valpen ut av situasjonen og gir klar beskjed til vedkommende som kaver rundt på bakken i odde stillinger om at dersom de ikke kan oppføre seg normalt så får de faktisk ikke hilse på min hund.

Herlig! Hva er det med disse krabbene og deres utstrakte, rare armer?

[Guest Belgerpia]

Herlig! Hva er det med disse krabbene og deres utstrakte, rare armer?

Aner ikke, men mine hunder har aldri taklet sånn idioti *ler* Folk som hiver seg frem og sier "hei hund" derimot, det er helt innafor sier mine hunder, det er sånn folk flest er. Jeg har jo heller ingen restriksjoner i forhold til valpene mine, spør folk om å få hilse når de er små så får de beskjed om at det får de gjerne, men valpen hopper og det får den lov til fordi den er liten. Jeg korrigerer aldri små valper (opp til sånn 5-6 måneder) for å være vill og gal rundt folk, folk er kult og det får det være til de er så store at vi begynner med oppdragelse, hos meg handler det mer om å få folk til å oppføre seg *ler*

[Djervekvinnen]

Hunder er flokkdyr og fremmede utenom flokken kan de reagere avventende til, slik som i naturen. Gjerne til eieren har sagt "hei" eller begynt å snakke med personen og "godta" dem. Mange hunder er veldig opptatt av hva lederen sin gjør/skal (eieren), og hvis eieren er vennlig mot folk, blir det lettere for hunden å "godta" de fremmede raskt. Men hvis lederen plutselig blir helt passiv, og en større gruppe med fremmede er der, vil jeg tro at det er ikke like normalt å skal bare løpe rett bort for å hilse. Kanskje det er mer unormalt, sånn sett fra naturens side?

Så det trenger ikke bety at hunder som ikke bryr seg om fremmede, nøler i spesielle situasjoner, reagerer på noen folk osv, er unormale /dårlige.

Men ser jo lett når hunden faktisk er skeptisk til mennesker generelt og er nervøs av seg. Og ja, mange er nok det. Mye bjeffing og utagerende adferd, noen redde. Og det er dårlig avel som ligger i bunn.

Og det er store rase-forskjeller ute å går. Sosialisering har også noe å si. Det er ikke en fasit på dette. Noen hunder liker mennesker bedre enn andre, interesserer seg bare for sine, overser folk, mer mistenksom av seg, og noen er bare overlykkelig av å se ett annet menneske.

[HeraHiromi]

Nå har jeg ikke orket å lese alt, men leste dette med sosialiseringsring. Det er en setting som også trygge hunder kan bli usikre på, hvor mange ganger har de sett en folk sitte musestille i en ring? Det kan være skummelt.

Mi reagerte meget negativt på sosialiseringsring, og føler vel egentlig at det var noe jeg burde unngått den gangen, men da visste jeg ikke at hun var så usikker på mennesker. Hunder som allerede er usikre kan få en dårlig opplevelse av å bli "presset" til kontakt med så mange fremmede.

Og som Emilie skriver, mange hunder var i utgangspunktet avlet for å passe hus, hjem og buskap. I Norge er det ikke akseptert lengre føler jeg, mens i mange andre land setter man pris på det og legger gjerne ikke vekt på å få det bort fra avlen.

[Heidihj]

Jeg syns tankegangen om at folk som ikke oppfører seg normalt ikke får hilse er merkelig jeg. De to siste valpene mine fikk møte alt mulig rart av folk. Jeg ber til og med folk om å være litt brå, gjøre rare ting, komme med rare lyder osv for at hundene mine skal oppleve at mennesker faktisk ER rare og uforutsigbare. De er begge blitt stødige hunder som ikke stusser på at mennesker kan være annerledes. Mine er med på jobb innimellom med barn i alle aldere, de er med meg når jeg har turer for handicapede (der er det forskjellig motorikk, bevegelser og noen som har vansker for å snakke vanlig), og hun eldste har opplevd litt av hvert som besøkshund for demente (skriking, draing i ører og hale, og ikke minst få klemmer av fremmede raringer ). Jeg vil ikke at hundene mine skal gå rundt å forvente at alle mennesker oppfører seg på en spesiell og riktig måte. Sånn er det ikke, mennesker er uforutsigbare og rare.

[Guest Belgerpia]

Jeg syns tankegangen om at folk som ikke oppfører seg normalt ikke får hilse er merkelig jeg. De to siste valpene mine fikk møte alt mulig rart av folk. Jeg ber til og med folk om å være litt brå, gjøre rare ting, komme med rare lyder osv for at hundene mine skal oppleve at mennesker faktisk ER rare og uforutsigbare. De er begge blitt stødige hunder som ikke stusser på at mennesker kan være annerledes. Mine er med på jobb innimellom med barn i alle aldere, de er med meg når jeg har turer for handicapede (der er det forskjellig motorikk, bevegelser og noen som har vansker for å snakke vanlig), og hun eldste har opplevd litt av hvert som besøkshund for demente (skriking, draing i ører og hale, og ikke minst få klemmer av fremmede raringer ). Jeg vil ikke at hundene mine skal gå rundt å forvente at alle mennesker oppfører seg på en spesiell og riktig måte. Sånn er det ikke, mennesker er uforutsigbare og rare.

Men det er jo DET som er normalen, og de fleste hunder takler det helt ok - det hunder KAN reagere på er folk som har lest for mye bøker og begynner å skal late som de er hunder - dvs. smyger seg sideveis med blikket mot himmelen og henda strukket ut mot hunden. Sånne folk finnes KUN i hundeverdenen og ingen andre steder. Mine hunder får ikke hilse på sånne mennesker - for sånne mennesker har etter min mening ÅPENBARE problemer. Nå hadde nok ingen av mine fått dillerium av å treffe sånne, men de får ikke - for det er så HINSIDES dustete at jeg får mara, og fordi jeg VET at enkelte hunder KAN reagere på det - så unngår jeg sånt som pesten. Folk får oppføre seg som folk, om det er unger som hopper mot, CP rammede barn i rullestol eller gamle mennesker med rullator spiller ingen rolle - de fleste hunder takler det faktisk helt greit, fordi de gjør ikke et NUMMER ut av hilse situasjonen.

Folk som "LEKER" hund derimot - det blir bare så dumt og skaper - for en del hunder - langt MER trøbbel enn noe annet.

[Heidihj]

Men det er jo DET som er normalen, og de fleste hunder takler det helt ok - det hunder KAN reagere på er folk som har lest for mye bøker og begynner å skal late som de er hunder - dvs. smyger seg sideveis med blikket mot himmelen og henda strukket ut mot hunden. Sånne folk finnes KUN i hundeverdenen og ingen andre steder. Mine hunder får ikke hilse på sånne mennesker - for sånne mennesker har etter min mening ÅPENBARE problemer. Nå hadde nok ingen av mine fått dillerium av å treffe sånne, men de får ikke - for det er så HINSIDES dustete at jeg får mara, og fordi jeg VET at enkelte hunder KAN reagere på det - så unngår jeg sånt som pesten. Folk får oppføre seg som folk, om det er unger som hopper mot, CP rammede barn i rullestol eller gamle mennesker med rullator spiller ingen rolle - de fleste hunder takler det faktisk helt greit, fordi de gjør ikke et NUMMER ut av hilse situasjonen.

Folk som "LEKER" hund derimot - det blir bare så dumt og skaper - for en del hunder - langt MER trøbbel enn noe annet.

Da misforstod jeg Trodde det var snakk om foln som var litt apekatter og ikke oppførte seg etter boka med hundene som var problemet.

[ida]

Når en hund er en smule forsiktig og eieren gjerne vil at den skal hilse på meg, setter jeg meg da gjerne ned på huk og later som jeg ikke ser hunden. Når den da velger å komme bort og snuse på meg, lar jeg den fremdeles snuse fra seg. Så blir det litt klapp eller en godbit, når hunden har sjekket meg ut og er trygg på at jeg ikke vil buse på den. Dette er da en helt grei fremgangsmåte på litt forsiktige hunder.

Ellers er jeg helt enig i at det aller beste er å hilse som om man møter sin beste venn etter mange års savn, uten å være så jæskla TR-politisk korrekt

Mine hunder mener for øvrig at sånne pipekosestemmemennesker er til for å bumpes på!

[HeraHiromi]

Jeg har aldri forstått hvorfor alle skal strekke ut hender og smatte og lokke på hunden.

Senest i dag traff jeg på noen på tur som jeg snakket litt med (vi hadde begge løse hunder) hun brydde seg ikke så mye om Hera helt til vi kom inn på hvordan enkelte fremmede kan finne på å bøye seg over hunder når de hilser, jeg sa at mi er usikker i slike situasjoner og bakker da ut og kan bjeffe. Damen setter seg da ned og skal absolutt få kontakt med hunden min, hun smatter, strekker ut hånden og stirrer intentst Jeg gjør ikke noe ut av det, siden Hera er fri og bryr seg da døyten om smattingen og stirringen, men bare stirrer rett frem og overser henne totalt.

Om jeg er så dum å si at min hund ikke er interessert i mennesker, så er det som om de bare SKAL ha kontakt med hunden min, koste hva det koste vil.... for de er jo såååååå flinke med hunder Om en hund ikke vil ha kontakt, så vil den ikke det. Punktum.

Er dette et slags hundemenneske fenomen?

[ida]

Jeg har aldri forstått hvorfor alle skal strekke ut hender og smatte og lokke på hunden.

Senest i dag traff jeg på noen på tur som jeg snakket litt med (vi hadde begge løse hunder) hun brydde seg ikke så mye om Hera helt til vi kom inn på hvordan enkelte fremmede kan finne på å bøye seg over hunder når de hilser, jeg sa at mi er usikker i slike situasjoner og bakker da ut og kan bjeffe. Damen setter seg da ned og skal absolutt få kontakt med hunden min, hun smatter, strekker ut hånden og stirrer intentst Jeg gjør ikke noe ut av det, siden Hera er fri og bryr seg da døyten om smattingen og stirringen, men bare stirrer rett frem og overser henne totalt.

Om jeg er så dum å si at min hund ikke er interessert i mennesker, så er det som om de bare SKAL ha kontakt med hunden min, koste hva det koste vil.... for de er jo såååååå flinke med hunder Om en hund ikke vil ha kontakt, så vil den ikke det. Punktum.

Er dette et slags hundemenneske fenomen?

Nei, det er idioti. Fibi likte ikke folk. Hun tok gjerne godbiten først og hånda etterpå. Men vi hadde en deal. Når hun satte seg bak meg, fikk hun sitte i fred og jeg kunne ta meg av det sosiale. Jeg ble uvenner med ei som begynte å lokke og strekke ut den fordømte armen (arm ut = glefse over, ikke sant?). Fibi rygget og satte seg bak meg og var flink. Damen fulgte etter (!) og jeg stoppet henne. "Jammen, nå har jeg jo begynt å hilse på henne, da bør jeg jo gjennomføre" sa damen. "Nei, det bør du ikke" sa jeg og lurte på hvor i det pedagogiske hodet hennes det var riktig. Det sa jeg ikke høyt, men hun ble sur og vi har ikke snakket så mye sammen siden, nei. Herregud, jeg hadde da ansvar for at bikkja mi ikke beit folk. Vel, dette skulle handle om mine hunder, eller?

[patricia]

Hundene mine synes unger er ok vesner, så lenge de oppfører seg avslappet og naturlig. En gang møtte vi en barnehage på tur, og alle ungene formelig smalt ned i huk og strakte frem hendene, mens de stirret og laget pipestemmelyder. Hundene gikk en stor bue utenom, og jeg spurte de to voksne der om hva i himmelens navn de drev på me,. Joda, de hadde hatt besøk i barnehagen av en adferdsterapeut (tenk det) som hadde holdt kurs for ungene i kunsten å omgås hunder..Jeg fortalte i høflige bokstaver hva jeg mente om det, og viste ungene hvordan de burde oppføre seg. Men hverken de eller de to voksne var særlig lydhøre, de hadde jo hatt fagkunnskapen på besøk, må vite !

[HeraHiromi]

Nei, det er idioti. Fibi likte ikke folk. Hun tok gjerne godbiten først og hånda etterpå. Men vi hadde en deal. Når hun satte seg bak meg, fikk hun sitte i fred og jeg kunne ta meg av det sosiale. Jeg ble uvenner med ei som begynte å lokke og strekke ut den fordømte armen (arm ut = glefse over, ikke sant?). Fibi rygget og satte seg bak meg og var flink. Damen fulgte etter (!) og jeg stoppet henne. "Jammen, nå har jeg jo begynt å hilse på henne, da bør jeg jo gjennomføre" sa damen. "Nei, det bør du ikke" sa jeg og lurte på hvor i det pedagogiske hodet hennes det var riktig. Det sa jeg ikke høyt, men hun ble sur og vi har ikke snakket så mye sammen siden, nei. Herregud, jeg hadde da ansvar for at bikkja mi ikke beit folk. Vel, dette skulle handle om mine hunder, eller?

Det er veldig merkelig fenomen, man må få si NEI. Og det har jeg virkelig lært meg med denne hunden. Jeg har også lært meg å gi F i hvordan de reagerer. Det var vanskelig i starten, men nå går det fint Hun er en enkel hund ellers, ikke aggressiv, og biter ikke, men kan brøle og lage et flott spetakkel om noe er skummelt. haha, det kan vi ikke ha noe av

Hundene mine synes unger er ok vesner, så lenge de oppfører seg avslappet og naturlig. En gang møtte vi en barnehage på tur, og alle ungene formelig smalt ned i huk og strakte frem hendene, mens de stirret og laget pipestemmelyder. Hundene gikk en stor bue utenom, og jeg spurte de to voksne der om hva i himmelens navn de drev på me,. Joda, de hadde hatt besøk i barnehagen av en adferdsterapeut (tenk det) som hadde holdt kurs for ungene i kunsten å omgås hunder..Jeg fortalte i høflige bokstaver hva jeg mente om det, og viste ungene hvordan de burde oppføre seg. Men hverken de eller de to voksne var særlig lydhøre, de hadde jo hatt fagkunnskapen på besøk, må vite !

Hehe, hvor i alle dager holder disse adferdsfolkene til?