Gå til innhold
Hundesonen.no

West highland white terrier


anna120
 Share

Recommended Posts

Min tante hadde westier og skotter da jeg vokste opp. Westien er, som de fleste terriere, ikke særlig førerorientert. Den er tøff og har et typisk terriergemytt, men de er veldig søte og sjarmerende hunder. Som Raksha sier, så sliter de med en del sykdommer og hudproblemer (det samme gjør vel skotten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor er det slik, er det høy innavslgrad som har ført til det? Cairn er jo vel en rimelig frisk rase som ikke sliter mye med hudlidelser, og Westie stammer fra Cairn såvidt jeg har forstått?

Jeg er ikke helt sikker på om westie stammer fra cairn eller skotte, men de hvite ble i hvert fall avlivet som små valper før fordi de ble ansett som dårligere jakthunder (antagelig pga de var mer synlige?). Så da de bestemte seg for heller å avle på dem, så var vel avlsgrunnlaget temmelig tynt (få hvite hunder som ble parret med hverandre).

Bare en liten gjetning fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Jeg har en westie, og kan anbefale dem, en sjarmerende liten hund :)

Jeg var litt skeptisk til å skaffe meg en terrier, pga alt som sto om at de er vanskelig å trene og bjeffet mye, men dette stemmer ikke i de tillfellene jeg kjenner.

Fia har aldri vært vanskelig å trene, hun ELSKER å trene, gjør hva som helst for en godbit og kan holde på i evigheter og er dypt konsentrert. Hun er lydig og førerorientert. Men det er nok smart å starte relativt tidlig og trene positivt, Fia er fan av klikkeren ;)

Det er mange som sier at westien er mildere enn cairn terrieren, og i Fias tillfelle passer det veldig bra. Hun er veldig mild og har alltid vært det, veldig underdanig i forhold til mennesker, og som valp også i forhold til andre hunder. Hun tar beskjeder veldig fort og det er sjelden at jeg må si ting flere ganger.

Hun har så godt som aldri ødelagt noe, ikke engang som valp. Hun var en veldig ukomplisert valp, sluttet med valpebiting fort og hadde nesten ingen ulykker inne etter hun hadde fylt 4 mnd.

Hun er ikke skeptisk til mennesker, hverken voksne og barn, hun er veldig menneske kjær og hadde det vært opp til henne hadde hun hilst på de aller aller fleste.

Hun er veldig rolig og behagelig inne. Når hun er i lekehumør er hun utrolig morsom og sjarmerende, jeg er helt sikker på at hun har humoristisk sans ;)

Jeg kan ha henne med meg stortsett overalt uten problem, så lenge det er tillatt.

Hun er blitt passet av flere og jeg tror hun har klart å sjarmere dem alle sammen ;)

Fia har ikke allergi, og jeg har hørt at mye kan unngås ved riktig foring, og ved å unngå fyllstoffer og svin, spesielt når de er valper. Fia får Acana m/lam og fungerer veldig fint på det. Men det er som de andre i tråden sier, mye allergi i rasen, så det er viktig å være obs på det, selvom jeg tror det er på vei til å bli bedre. Med unntak av allergi, er etter det jeg har hørt rasen relativt frisk, i hvertfall etter levealderen å dømme, mange som blir 14+++år.

Det negative med Fia er at hun er usikker i møte situasjoner med andre hunder, men dette har nok mer med dårlige erfaringer å gjøre enn selve rasen. Blir hun trygg på den andre hunden, har hun fint språk, er høflig og vil gjerne leke.

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

Hun kan være med på lange lange turer uten problemmer, men klarer seg også fint med kortere turer.

Liker å kose og vil helst ligge helt nær deg.

Pelsen skal trimmes og de røyter dermed så godt som ingenting.

En veldig fin liten hund, perfekt for bylivet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

For mange år siden var det en julereklame på TV2 med en golden som het Sookie, og hvor eier sa noe sånt som: "julemat hos Inga og Lars?" og hunden klynket og la labbene over hodet.

Hele resten av året, flere måneder etter reklamen ble vist, så holdt det å si "Sookie" eller "Julemat hos Inga og Lars" til min tantes westie, og hun løp til tven og bjeffet. Hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...