Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og eldre hund sloss inne.


rvaa
 Share

Recommended Posts

Har fått ett lite problem, som jeg ikke vet hvordan skal håndtere. Har en valp på snart 6 mnd og ei på snart 3 år. Begge tisper og av rasen mops.

Den eldste "tar" valpen, slik som jeg ser det, uten provokasjon. Selvfølgelig kan det være at jeg ikke oppfatter det, men valpen sitter som oftest helt rolig, eventuelt lukter på noe. Det pleier å skje inne for det meste.

I starten skjedde det gjerne i forbindelse med foring, men det fikk jeg orden på når jeg begynte å få forings rutinene bedre på plass. Men nå hender det bare at valpen sitter helt rolig, så begynner eldste å stirre intenst på valpen, før hun hopper rett på henne. Da blir hun vill i øynene, og lager ett salig bråk. Valpen piper og ynker seg å høres ut som hun får vondt.

Det var ikke så brutalt i starten, men siden jeg var så dum å var redd for valpen brøyt jeg kanskje inn alt for tidlig, og ikke gjorde saken noe bedre. Nå som det har utviklet seg, har jeg fortsatt å bryte inn(ofte på en dum måte, fordi jeg rett å slett ikke vet hvordan bryte opp, uten å ødelegge hundespråket, om det er mulig) men ender ofte med at jeg løfter opp/flytter en av dem fysisk, fordi det gjerne også skjer i sofaen feks. Kan jo ikke la den eldste angripe valpen på den måten heller?

Skjønner at det ikke er noe sjakk trekk å løfte opp en hund i den situasjonen men vet rett å slett ikke hvordan jeg ellers skal få eldste til å slutte... Det beste har jo vært om jeg har fått fokuset til eldste bort fra valpen når hun blir sånn stiv i blikket men det har jeg sjeldent klart da hun blir så utrolig intens. Ofte skjer det så ut av det blå også så rekker ikke reagere.

Skal sies at de ofte har det fint sammen, leker godt sammen nå som valpen er blitt eldre innimellom, og sover sammen av og til.

Noen konstruktive forslag til hvordan løse dette? Vet ikke om jeg forklarte meg helt bra nå men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har ikke hatt løpetid enda nei, og kan heller ikke se noen tegn til det heller. Den eldste fikk ikke første løpetid før 9 mnd alderen men det er vel store individuelle forskjeller på den fronten antar jeg..

Men dette har foregått i mer eller mindre grad i iallefall en måned kanskje, godt mulig to tror jeg. Før det syns jeg eldste tispa var i overkant tålmodig med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal du bryte opp om den voksne banker valpen, herregud. Jeg ville innført strenge restriksjoner på hvor den voksne fikk lov til å være rundt valpen (retter meg mot den voksne da hun sikkert kan gis beskjeder, mens vanligvis vil det jo være den voksne som må skånes for valpen som er masete og oppdragen), sånn at den stive fikseringa ikke får eskalere til angrep. Og så ville jeg gått mye tur sånn at de har fine opplevelser sammen ute. Det er ved felles aktivitet at hunder blir en flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ressursforsvar kanskje? Eller noe stress? Eller at hun bare ikke liker andre tisper/evt valper (hvordan er hun med andre?)? Har det vært slik hele tiden? Viss ikke så kan det jo være en ide å ta en sjekk å utelukke fysiske eller mentale plager som har kommet til i det siste fordi noe evt er galt.

Ellers så ville jeg først og fremst forsøkt å unngå at det skjer for å slippe en mentalt skadet valp, for å slippe mer bråk enn nødvendig (slikt baller jo gjerne på seg etterhvert som begge blir mer usikre på hverandre), men om det først smeller så hadde jeg lempet vekk den som bråker så fort som over hodet mulig å jeg hadde gitt beskjed i klartekst om at det er helt fullstendig uaktuelt. Unngå kan du jo gjøre enten ved å kjenne igjen hva som trigger slossing og dermed ta vekk det elementet, eller kjenne igjen signalene slik at du får avbrutt før det bryter løs eller i verste fall stenge de fra hverandre med en grind.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Siden du helt klart observerer dette og SER hva som er på gang, hvorfor i alle vides verden avbryter du ikke tispa FØR hun får angripe valpen?

Kakk til henne og gi henne STRENG beskjed om at det der ikke er ok, og OM hun ikke hører - så geleider du henne bare greit ut av rommet og f.eks. inn på badet for en timeout på noen minutter.

Du må jo slutte å vente til tispe flyr på valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du helt klart observerer dette og SER hva som er på gang, hvorfor i alle vides verden avbryter du ikke tispa FØR hun får angripe valpen?

Kakk til henne og gi henne STRENG beskjed om at det der ikke er ok, og OM hun ikke hører - så geleider du henne bare greit ut av rommet og f.eks. inn på badet for en timeout på noen minutter.

Du må jo slutte å vente til tispe flyr på valpen.

Signerer denne! Bryt inn tidligst mulig og gi tispa beskjed om hva som er godtatt og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet her. Det skjer rundt "valpens" (nå 18 mnd) løpetid. Mine et for tiden adskilt utenom når vi er på tur sammen. Den eldste gjør valpen usikker, og hun har absolutt ikke godt at mer usikkerhet rundt andre hunder. Nå er mine mye større enn dine, og vanskelig å skille, så her tar jeg ingen sjanser når hormonene setter igang. De er også såpass selvstendige og "harde i hodet" at de bryr seg katta om hva jeg mener om saken.

Jeg ville ha gjort alt for å unngå bråk, og bare latt de få hyggelige og trygge opplevelser med hverandre, som f.eks på tur. Her i huset startet det nok som en ressursgreie som blir påvirket av løpetid, men nå er de begge blitt usikker på hverandre i innemiljøet. Ute går det bra, heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar ! :) Vil gjerne understreke at jeg selvfølgelig har brøytet når de ryker sammen. Det jeg mente var at jeg hadde gjort det for tidlig (les: ikke en slik situasjon, men en der tispa bare korrigerte valpen når den var helt vill). Og DA kanskje skulle latt henne sagt ifra til en slitsom valp slik hunder skal.

Har også skrevet over her, at jeg som oftest ikke rekker å reagere da dette skjer utrolig fort.

Har vært klar på at jeg SKAL bryte inn, og at jeg prøver så godt jeg kan å være i forveien. Det jeg er usikker på er HVORDAN. Men fikk noen råd her nå, så fra nå av skal jeg signalisere til tispa i Caps Lock om at dette ikke er greit. Har begynt å skille dem noen timer på ettermiddagen når de er slitne også, prøvde igår, og da sov de begge på hvert sitt rom, og det var stor gjensynsglede fra begge sider :-)

Skal også fokusere på gooode turer sammen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, burde kanskje vurdere det ja. Men ser at valpen har trygghet i at den eldste er der også, men hun begynner jo bli såppas gammel at hun godt kan være alene.

Men har filmet de når de er alene flere dager på rad, og en episode sånn har aldri skjedd da. De sover øyeblikket jeg går ut, å våkner ikke før jeg er hjemme igjen. Ligger helt rolig, med unntak av å bytte seng sånn innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, burde kanskje vurdere det ja. Men ser at valpen har trygghet i at den eldste er der også, men hun begynner jo bli såppas gammel at hun godt kan være alene.

Men har filmet de når de er alene flere dager på rad, og en episode sånn har aldri skjedd da. De sover øyeblikket jeg går ut, å våkner ikke før jeg er hjemme igjen. Ligger helt rolig, med unntak av å bytte seng sånn innimellom.

Evt skille dem med grind slik at de ser hverandre men ikke kan skade hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den stirre adferden er helt typisk tegn på at den går til angrep. Gir iallefall meg ett greit forsprang på ett par sekunder. jeg korrigerer vekk det med det samme det skjer. Ikke så uvanlig da det tyder på at den eldste ser på den mindre som en rival. Prøv å vær kjapp med når du ser den eldste hunden stirre.(typisk at den senker hodet litt og stirrer intenst) Dette bør du vise hunden at du ikke tolererer. Fungerer ikke dette etter ei viss tid er omplassering av ene hunden ett gret alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...