Gå til innhold
Hundesonen.no

Arvegang blodtype


Arielle
 Share

Recommended Posts

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer. Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da.. En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blod

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi,

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle so

Ja jeg lurer rett og slett på arvegangen av blodtype. Noen som vet dette med sikkerhet? Står mye rart på nettet og ikke like lett å bli klok på. A, B, AB og 0 er blodtypene og hva avgjør hva barna arver? Må begge foreldre ha blodtype 0 for å få barn med blodtype 0?

Får alle barna samme blodtype?

Alle barna får ikke samme blodtype iallefall, jeg og søstra mi har forskjellig blodtype :) Og det var det lille jeg kunne bidra med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Det kalles begge deler, men vi på skolen sier O.. Det gjør det også i lærebøkene mine.. Sykehuset merker vel også O.

Men feil blir det jo ikke verken det ene eller andre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 34 år og aner ikke hvilken blodtype jeg har. :icon_redface: Er det noe folk flest går og veit? Husker vi testa det på ungdomsskolen i naturfagen og at jeg deretter skreiv det opp på innsida av ridejakka mi, men hva det var, du...

Nei, det er ikke vanlig og egentlig ikke nødvendig. Trenger du blodoverføring, testes du allikevel ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir dette mening? Eneste jeg fant :Phttp://www.bloddonor.dk/nyheder/donor-nyt/forskning/blodtyperne-gaar-i-arv

I forhold til svangerskap er jo Rhesus-status det sentrale, på begge. Er ganske sikker på at vi i familien har ulike blodtyper ihvertfall

Ja det sa det jeg trodde i hvert fall :)

Jeg er ingen ekspert, men: Når det gjelder ABO-systemet så har alle to alleler for blodtype. Så man kan f.eks. ha ett allel for A og ett for O, men man har da blodtype(fenotype) A fordi A er dominant over O. Eller man ha blodtype A og ha to alleler for A. Det samme gjelder for B vs. O. A og B er kodominante, så hvis man har blodtype AB så har man et allel for A og et for B og begge kommer til uttrykk. Har man blodtype O så har man to alleler for O ettersom O er recessiv.

Så avhengig av hvilken blodtype dine foreldre har så kan man teoretisk sett ha en søskenflokk på fire med alle varianter:

280px-ABO_system_codominance.svg.png

Edit: Sikkert greit å sjekke Aslans link fremfor å høre på våset mitt. :P

Edit 2: http://en.wikipedia.org/wiki/ABO_blood_group_system Wikipedia har det meste. :aww:

Det stemmer nok ja. :)

Hvilken blodtype man har er det proteiner på blodcellene som bestemmer.

Men vi kan ta det "enkleste" A B og O nå da..

En person som har blodtype A kan ha genotypene AA eller AO. En person med blodtype B kan ha genotypene BB eller BO. En person med O kan kun ha genotypen OO. Fenotypen AB kan kun ha den genotypen også.

A og B er dominant, O er resicivt.

Hvis mor har fenotype A (geno AO) og far B (geno BO), vil barna kunne få alle blodtypene.

Når det gjelder rH så er dette en "egen" type. Her er man enten positiv eller negativ. Er man negativ men får positivt, evt blir gravid med et rH pos barn, kan man utvikle antistoffer.

Videre har man mange forskjellige parametere som sjekkes ved feks blodoverføring. Kell er også en "type".

Sent from my iPhone using Tapatalk

En liten OT, men heter det O eller 0 (null)? Er så mye forskjellig ute å går..

Er som krutsi sier 0-null :)

Ble testet på første svangerskapskontroll og satt et lite øveblikk med et sjokk på legekontoret. Etter et google søk ble jeg enda mer forvirret og min mor mente en stund på at dette forklarte ALT! Da visste de hvorfor jeg har vært så vanskelig som jeg var for jeg kunne jo ikke være deres barn( men stor ironi og et stort smil om munnen altså ikke seriøst ;) ) Jeg har blodtype 0 som etter tydeligvis ganske gammel teori bak dette ikke skal være mulig med en mor med A og en far med B. Jeg trodde også jeg kom frem til det dere har funnet og vet av teori at det er mulig vis både mor og far har X0. Men igjen ganske utrolig å ikke arve det dominante genet fra noen av de. Jeg var mest redd for at prøven kunne vært feil for det kunne fått store konsekvenser for meg som går på blodfortynnende og har større sannsynlighet for å måtte motta blod etter fødsel.

Så etter dette ble jeg veldig nysgjerrig egentlig på hvordan sånn ting arves og kjenner at interessen min for sånne ting var på plass og var derfor nysgjerrig på om noen her hadde gode linker eller forklaringer til arvegangen..

i forhold til rhesus så er det i orden og både jeg om min mann er positiv. Vi har også begge blodtype 0 og da vil det vell si at barnet også får blodtype 0?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har/har hatt malaria, så jeg får ikke gi blod. :(

Fant det ikke ut før jeg ble tatt prøver av pga. svangerskap :) Er egentlig ingen vits å vite det for trenger du det noen gang så blodtyper de deg uansett :)

Så når jeg fortalte min datter at hun må ha A+, for det har både faren hennes og jeg, så stemmer ikke det? Hun kan teoretisk sett være en O?

Pappa er O btw, men han er den eneste av besteforeldrene jeg veit blodtypen til, og eneste grunnen til at jeg veit hans, er at han er blodgiver :P

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp! Hun kan være 0 ja :) Men som skrevet over så er det ingen vits å egentlig vite hva enn har for skal det trenges blodoverføring så tester de blodtypen først uansett :)

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg veit ikke helt hvorfor hun lurte på det jeg, men jeg veit hvilken blodtype jeg har fordi de tester det når man blir gravid - eller gjorde i hvert fall i forrige årtusen, da jeg var gravid :P

gjør det enda :) Var sånn jeg fant det ut nå for noen uker siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er en sammensatt blodtypefamilie vi. Bestefar er AB, Mamma er A RH-, jeg er B RH+, så mamma måtte få sprøyte da jeg ble født (?) for å ikke utvikle antistoffer. Pappa er B som meg da. Vi er blodgivere - og jeg benytter sjansen til å oppfordre alle andre som kan til å bli det også :) Det er min lille hjertesak det der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også blodtypen min kun fordi jeg har vært blodgiver (jeg har forresten B+ i likhet med mamma og morfar). Jeg kan ikke være blodgiver nå, men kommer til å bli det igjen når jeg får lov. Alle som kan og har anledning (dvs ikke bor milevis unna nærmeste blodgiverstasjon og ikke har tilbud om blodbuss) burde helt klart gi blod!

https://www.giblod.no/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...