Hvordan ville du ha drevet gård?

[plutte]

Så spennende å høre om planene/drømmene deres!

Så gøy! Det med å spinne og farge garn har jeg også tenkt på. Også spørs det om jeg ikke kunne ha fått ho mor til å strikka noe med det, kanskje. Hvor stor er gården din da? "Min" ligger heller ikke noe greit til egentlig, faktisk svært usentralt. Det er veldig kjedelig i og med at det kanskje begrenser mulighetene mine noe..

25 mål meiner eg å hugse at den er, men den kan ha krympa noko sidan den er ein smule nedlagt og gjengrodd.

Dere som klager over usentrale gårder sjekk kartet for hvor Fjellbryggeriet og Telespinn ligger. Det er jo rimelig usentralt men begge klarer seg godt med usentrale produter. Det samme Aketunfisk,

"Min" gård er på sett og vis ikkje usentral nok, og samtidig ikkje sentral nok. Me har veg, ligg i ei bygd, har for så vidt grei vegforbindelse til byar på vestlandet (ca 2 timar), men det er litt for langt for at byfolk gidd ta småturar, og ikkje langt nok vekk/usentralt nok til å vere eksotisk. Det er absolutt ingen verdas ting elles i bygda som kan dra folk, er berre ein liten gjeng med nedlagde gardar.

Eg diggar garden vår på alle vis, har støl og strand med naust, digert hus som har vore i familien lenge, svær låve, hytte, og ligg avsides i bygda så me slepp alle dei plagsomme naboane. Men eg ser ikkje for meg at det er noko framtid der, med mindre me finn ei anna hovudinntekt eller vinn i lotto.

[Guest lijenta]

@plutte kanskje turisme som i omvisinig mat og overnatting. <gjerne knytta opp til turselskaper så dere tar i mot turistbusser. Det bryggeriet ligger noen mil fra kommunesenteret og så må en kjøre langsmed en krokete bakekte veg som det er oljegrus på men der kjørte en forbi veien inn til grenda som bryggeriet ligger i. tror det er fire hus alt i alt. Så etter hva jeg har sett så er det kreativiteten vår som stopper mye før og hememr oss i å drive videre mange ganger

[Ingvild]

Hvis man ønsker å drive gårdsturisme av et eller annet slag (enten opplevelser i tilknytning til gården, gårdsmat osv), bør man undersøke markedet litt og finne ut hva det kan være behov for. Litt innsikt i bedriftsøkonomi er også lurt. Kanskje finnes det andre aktører i området som man kan samarbeide med på et vis, så man utfyller hverandre framfor å bli konkurrenter med hverandre. I så fall kan man sammen skape et bedre og mer attraktivt produkt/reisemål. Et eksempel på dette er Route 26 i Stjørdal: http://www.route26.no/

Hanen er en næringsorganisasjon for bygdeturisme, gårdsmat osv, og hos dem finnes det en del ressurser for hvordan man kan skape et godt gårdsprodukt. Å være med i Hanen er dessuten en god ressurs for gårdseieren ettersom man da får en del markedsføring og har en slags sertifisering å vise til (eller, det er jo ikke en sertifiseringsordning, men det er jo en anerkjent organisasjon innenfor det området). http://www.hanen.no/

Norsk senter for bygdeforskning har forsket en del på gårdsturisme, gårdsmat osv. (Faren min jobber der, så jeg har fått høre om noen av prosjektene de har holdt på med. ) Det kan være lurt å lese seg opp på noen av publikasjonene deres for å få mer innsikt om muligheter, begrensninger, trender, forutsetninger osv. Noen eksempler:

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/bygdeturisme-og-gaardsmat-i-norge-en-nasjonal-kartlegging

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/god-markedsfoering-av-gaardsmat-vurdering-av-konvensjonelle-metoder-og-nettverk

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/naturbasert-gaardsturisme-utfordringer-og-muligheter

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/fra-melkefjoes-til-gaardsturisme-fleksible-boender-paa-en-ny-arena

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/rurale-idyller-gaardsturismens-hjemmesider

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/hvem-er-aktoerene-i-gaardsturismen

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/endringer-i-nordmenns-bruk-av-gaardsturisme

Er du interessert i å utvikle et gårdsturismeprodukt, ville jeg tatt dette emnet (eller tilsvarende emner andre steder, om det fins) http://www.nmbu.no/emne/REIS200 for å få litt innsikt i hva som kreves for at et reiselivsprodukt skal være attraktivt, bærekraftig og levedyktig.

[Guest Michellus]

Jeg vet ikke om jeg hadde drevet gård som en bonde med jorder som dyrkes og alt det der, men hadde jeg hatt en låve ekstra hadde jeg bygd den om til en innendørs (oppvarmet) treningsbane med alt av utstyr, og ute hadde jeg lagd en utendørs treningsbane med alt av utstyr.

Av dyr vil jeg veldig gjerne ha høner (frittgående!), et par kuer (hvor de kan selv bestemme om de vil være inne etter ute hele året. Når jeg sier "ute", så tenker jeg STOR innhegning) også kanskje en flokk med pygmégeiter (bare fordi de er nydelige). De to førstnevnte er primært for å få mine egne egg og mitt eget kjøtt, mens sistnevnte er bare for kos

[Guest Gråtass]

Som i dag antar jeg- med underskudd...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

[Ia]

Rideskole med terapiridning og rideskole om sommeren <3

Den dagen jeg har råd til ikke å måtte leve på gårdsdriften, da

[Stine]

Som i dag antar jeg- med underskudd...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Liker ikke at du går med underskudd altså! Men det scenarioet er vel ganske realistisk desverre.

[ida]

Jeg ville hatt rævva full av penger, en fjellgård med tjue kyr på løsdrift, der kalvene drikker av mora og jeg håndmelker overskuddet. Tror jeg vil ha dølafe. Ja og det skal være en ti-femten geiter med kje som spretter rundt der det passer og et par krøllehopper for avl og riding. Et par bikkjer dilter med på det som skjer og har sin egen treningsbane rett borti skogholtet, der vi samles og trener på både dette og hint. Ja, jeg har jo en liten spælflokk så vi kan drive med gjeting, mest for gøy, men nyttig når vi trenger å samle dyra om høsten

Det er flere hus på tunet i tillegg til driftsbygninger, alle er gamle tømmerhus samlet fra fjern og nær og satt i stand med alle moderne hjelpemidler og komfort. Barna og deres familier har egne gjestehus, så de kan komme på besøk og likevel få være litt private. Det er torv på taket og uthus og løer ligger slik i terrenget at geitene kan hoppe opp på takene og ete ned gress og buskvekster. I vinduskarmene er det røde pelargoniaer og blondegardiner og ute er det ikke så mange fancy planter for geitene er flinke til å rydde

Det er kanskje en grunn til at jeg innså at gårdslivet ikke var noe for meg

[Guest Jonna]

Som i dag antar jeg- med underskudd...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Nå har jeg drevet en gård, mer eller mindre, i ett år med melkeproduksjon og sau. Veldig liten, dårlig stelt gård som eieren kom og gikk fra og fikset ikke en dritt..

Jeg vet jeg ikke vil ha kyr til melkeproduksjon, men tror jeg ville holdt geit til melk og slakt (blir alltid slakt til melkeproduksjon). Og lausdrift av kjettfe. Forhåpenlitgvis hatt ett tørt nok område så kyrene kunne gått ute hele året eller trekt inn om de følte for det. Største probelmet i Norge med kyr er jo snø og for bløt mark, det gjør at de gjerne må gå veldig mye inn (og også ender med å gjøre det pga de vil ikke være ute i snø og søle).

Det hadde naturlig nok også blitt gress produksjon og kanskje også noe kålrot til lagring som för. Ville nok driftet det økologisk.

[Cavalierflat]

Drømmen er jo selvfølgelig å kunne jobbe med barn og hund/dyr.

Kanskje starte en mini gårdsbarnehage, ha barn og hund kurs, hundehall, ha plass til barn med problemer hjemme som kan bruke dyrene som terapi (avlastningshjem lignende).

Det er så mye jeg kunne tenke meg med en gård, og skal jeg ha gård, så MÅ jeg ha sauer

[AnkiogBonita]

Fokuset på geit har vært veldig bra de siste 5-10 årene

Skal ha meg ett geitefjøs med rundt 200 geiter engang. Med oppforing av kjea, og med en bra avtale ang kjøp av kjeslaktet. Som det er nå blir det kun tap å sende kjea til Nortura.

Angre hver dag på at jeg ikke kjøpte gården jeg jobbet på i mange år.