Deling på internet (ikke hund)

[Emilie]

Jeg tenker for det meste at folk bør få lov til å dele det de føler for. Det eneste jeg reagerer på er hemningsløs posting av baby/barnebilder. Ungene er prisgitt foreldrenes vurderingsevne og der er det jammen ikke alle barn som er like heldige.

[Aya]

Jeg synes ikke det er så ille som så mange skal ha det til jeg, i denne internettverdenen vår. De jeg kjenner som poster ukritisk mye om privatlivet sitt, de er sånn i virkeligheten og. Hun som skriver detaljer i krangler med typen på facebooksiden sin - hun forteller det også til fremmede på fest. Jeg er også en sånn som nok virker veldig åpen, og jeg deler mye - men jeg har en streng selvsensur og deler bare det jeg vil dele. Jeg har altså et bevisst forhold til det. Jeg deler ukritisk historier hvor jeg dummer meg ut - men jeg deler ikke private ting. Jeg tror det er sånn med mange. Jeg har brukt facebook mye som arbeidsverktøy, og vil hverken ha bilder av meg selv i uheldige posisjoner (*fnis*) eller meg selv linket til ting jeg ikke 100% kan stå inne for, også i jobbsammenheng.

Det jeg reagerer på er endel som jeg synes deler vel mye av barnas sykdomshistorier og slikt, særlig dersom de har eldre barn, og særlig dersom det er en psykisk sykdomshistorie som ligger til grunn. Det er en skikkelig uting å utlevere andre som ikke kan beskytte seg mot det som blir skrevet. Men - disse menneskene er samtidig de jeg vet har liten selvinnsikt på slike områder til vanlig også.

Kanskje jeg bare har mange facebookvenner som speiler sitt egentlige jeg ganske bra i internettbruken?

[Gjest]

Er det bare jeg som ikke lar meg affisere av at folk vet om hva jeg hadde til middag eller ikke? Hvis de vil vite det om meg så be my guest….

Det er litt som folk som er halvt hysteriske og tror Apple hører alt de sier til SIRI og leser alt de skriver på imessage… Hvis det virkelig er noen som sitter på apple sine kontorer og kan lese nord-norske dialektord + SMS-forkortelser, så be my guest. Jeg er ikke president eller ordfører, så om det nu så skulle komme ut at jeg mener A B C og spiser X Y Z så er det liksom ikke noe krise tenker jeg

[Lola Pagola]

Litt på siden, men dette med lister, hvordan fungerer egentlig det? Jeg la til en klassevenninne i en liste hun ikke skulle vært i (for folkehøyskolevenner, så ikke noe kleint heldigvis), og da sa hun på skolen dagen etterpå at hun hadde fått varsel om det.

Jeg har lyst til å lage lister, men har ikke lyst til at folk skal vite at de er i lister...

På facebook legger jeg ut bilder av min hund, andres hunder, og ting jeg synes er morsomt eller interessant. Legger sjeldent ut bilder av folk eller meg selv. De som kjenner meg vet at jeg ikke holder på med hund 24/7, de som ikke kjenner meg får bare tro det :-)

Deler mye mer på sonen enn jeg gjør på facebook, er veldig sjeldent "privat" der. Kunne ikke falle meg inn å skrive at jeg var lei meg en dag, gruer meg til ditt og datt, men det kan jeg skrive her inne av og til.

[Hermes]

Litt på siden, men dette med lister, hvordan fungerer egentlig det? Jeg la til en klassevenninne i en liste hun ikke skulle vært i (for folkehøyskolevenner, så ikke noe kleint heldigvis), og da sa hun på skolen dagen etterpå at hun hadde fått varsel om det.

Jeg har lyst til å lage lister, men har ikke lyst til at folk skal vite at de er i lister...

Hm, jeg tror det kun er "familie"-listen som blir varslet?

Litt om lister her: https://www.facebook.com/help/200538509990389 Det står: «Personene blir ikke varslet når du legger dem til i disse listene.»

Jeg er ganske nazi på lister. Brorparten av min FB-venner defineres kun som bekjente, som de kun er. Sjefene min o.l. får kun begrenset tilgang. Også har jeg lister hvor jeg organiserer vennene etter interessene jeg har kommet i kontakt med disse personene gjennom (noen er litt vanskelig å plassere, mens andre kanskje kan plasseres i flere lister). Syns det er lettere å følge med på hva FB-vennene gjør på denne måten, samtidig som jeg kan dele noe for mer spesielt interesserte. "Nære venner"-listen er også ganske grei, da denne gir hyppigere oppdateringer om hva virkelige venner driver på med

[Aslan]

Jeg vet jeg er i hundelista til ei, jeg fikk ikke varsel Hun skrev status om det da

[Gjest]

Lister er en grei løsning. Som allerede nevnt "Nære venner" og "bekjente", "hundegærne" og "familie". Og så har jeg liste med "barn". Der er noen ting jeg syns det er greiest at barna ikke får med seg….

[Aya]

Haha, apropos lister - jeg husker ei som litt fortvilt skrev inn til lørdagsrådet på P3 en gang. De hadde hatt en familiekonflikt, og visse medlemmer av familien ble lagt i en liste hun kalte "åndssvake duster". Hun trodde nemlig det bare var hun som fikk vite navnet på listene ... Men neida, de fikk varsel de, og familiekonflikten ble vel kanskje ikke så mye mindre etter det.

[Illiya]

Når en deler endel av sitt liv over tid, så vil folk som er der over tid få et visst innblikk i hvordan livet ditt er. De vet hvor mange barn du har, hva du jobber med, hvor du bor sånn ca, og hvor mange/hva slags hunder du har og har hatt. Og hvilke etiske perspektiver man har. En er ikke mye anonym da.

Facebook er bare endel av det. Vil tro at det å dele ting på diverse forum over tid er vel så utleverende som det Facebook er.

Man får jo et inntrykk av en person utfra hva denne deler av informasjon. Det skal en ikke misbruke, men en sitter jo gjerne igjen med en egen oppfatning. Det er ikke sikkert denne stemmer, men den er basert på hva den andre har lagt ut av informasjon over tid.

[Guest Bølla]

Det er ingen tvil om at teknologien har gjort sitt for å påvirke hvordan og i hvor stor grad vi deler informasjon.

Når det er sagt så er det likevel store personlighetsforskjeller, og vi lever i en tid hvor selveksponering hylles som noe positivt, hvorpå det før i tiden før uhørt å dele så mange private detaljer. I tillegg så åpner både forum, facebook og andre sosiale media for en type oppmerksomhet som kanskje ikke var like mulig før; få skryt for middagen man lagde, få positive tilbakemeldinger på den lange joggeturen man tok, få respons fra det annet kjønn om man legger ut ansiktsbilder eller bilder med spesielle klesplagg osv. Slik oppmerksomhet kan (for noen) erstatte hull av manglende respons i de virkelige liv eller ren og skjær ensomhet, og jeg tror ikke man trenger forskningsrapporter for å fastslå hvordan slike bekreftelser på selveksponering er avhengighetsskapende, det er mange som måler lykke og vellykkethet ift antall likes og tilbakemeldinger. I tillegg skaper mange en falsk aura rundt seg selv, man ønsker gjerne å bygge oppe et bilde slik man vil at andre skal se deg, sannheten er nødvendigvis ikke den samme (heller sjeldent vil jeg si).

[Ingridhw]

Jeg synes jeg har sett en stor nedgang i hva folk deler på nett. Da facebook var ganske nytt for folk i Norge (jeg registrerte meg sent i 2007) delte folk alt. Jeg hadde album med flere hundre bilder av familie og venner (på den tiden hadde jeg nesten alltid med speilrefleksen min og nesten alle bilder ble lagt ut), vi skrev mye på veggene til hverandre som ikke angikk andre og ingen spurte om lov før man la ut et bilde av andre på facebook. (Dette gjelder også de nettsidene vi brukte før facebook, som myspace, nettby, blink osv.)

Tror de fleste tok en grundig opprydning på facebook når timeline-greia kom og det var enklere å finne statuser og veggmeldinger som ble skrevet flere år tilbake. Jeg slettet flere av albumene mine, tror aldri jeg har spurt om lov til å legge ut et bilde av andre. Det gjør man i dag. Jeg tror alle er mer bevisste på hvor permanent ting er på nett, og at alle er klar over at personen man ser fremstilt på nett ikke nødvendigvis er et helhetlig bilde av personen irl.

Bare for å ta hundesonen og andre forum vs. facebook. Så deler man jo andre ting på forumet. Jeg har en lavere terskel på forum for å skrive ting/legge ut bilder fordi man aktivt må lete det opp. Jeg deler ikke så mye på facebook fordi det ikke er interessant for 90% av vennene mine der. Kanskje jeg burde lage lister.

[yurij]

Men grunnen til at færre poster på fb er vel at de bruker andre kanaler,kanskje ikke at de er blitt bere kritiske men rett og slett at facebook er på vei ut. Ihvertfall blandt de yngre. Bare oss halvgamle kjerringer som fremdeles bruker fb

[SandyEyeCandy]

"Going to Utrecht. Let's go drink wine together!? Will share when I'm there. I love you all with such force it's almost scary. Someone just sent me a snap that made me cry. It's powerful, this social media. It's crazy and can be vicious and deceiving but if we use it in the right way it's motherfucking incredible. It can make us feel and stir shit up and move mountains if you do it right. So do it right!! Don't scroll past celebrity after celebrity photoshopped into perfection. Don't obsess over models and fitness professionals and people in yoga poses that are only here to feed their own ego. Don't look at Instagram and then at yourself and not feel ok. Don't let a rectangular piece of technology tell you how to feel about who you are. Just don't! Use this shit for GOOD THINGS and be inspired and give yourself a hug and tell people you love them. Share and connect share and connect feel how we are the same we feel the same we hold the same beating beautiful heart and we are all vulnerable and that's a magical thing. I fucking love you. I hope you feel it and that you love you, too. xo. going to bed see you in the morning"

YogaGirl, internettsensasjon og tilfeldig ekspert på bruk av sosiale medier.

[Hermes]

Leste denne boken i sommer, og holdt nesten på å slette FB-kontoen (for tredje eller fjerde gang) som konsekvens:

[SandyEyeCandy]

Leste denne boken i sommer, og holdt nesten på å slette FB-kontoen (for tredje eller fjerde gang) som konsekvens:

Jeg har FB-kontoen min først og fremst for å kunne kommunisere med folk, ikke for å dele så veldig med alle andre. Ei venninne og jeg "prater" sammen hele dagen via FB, og hadde det ikke vært for den chattefunksjonen der, så hadde kontakten med min fine mann (som bor lange perioder i Ahen) vært mye mindre.

I FB.

[Symra&Pippin]

Jeg har FB-kontoen min først og fremst for å kunne kommunisere med folk, ikke for å dele så veldig med alle andre. Ei venninne og jeg "prater" sammen hele dagen via FB, og hadde det ikke vært for den chattefunksjonen der, så hadde kontakten med min fine mann (som bor lange perioder i Ahen) vært mye mindre.

I FB.

Samme her. Hvis FB brukes med vett er det et fabelaktig redskap. Jeg snublet over en slektsside der det lå et bilde av min oldemor, jeg ante ikke at det fantes noe bilde av henne. Jeg har kontakt med en venninne som jeg var veldig mye sammen med, men som flyttet til Danmark da vi var femten, har ikke sett henne siden, nå snakker vi sammen ukentlig og er fortsatt tvillingsjeler. Dette er to eksempler på ting som beriker livet mitt, og som ikke hadde skjedd uten FB. Jeg kunne nevnt noen titalls flere.

[Raksha]

Etter at msn ble borte - Er vel skype nå, men jeg blir ikke venn med den. Så har jeg måttet ty til fbchatten for å holde kontakt med endel folk. Jeg har flyttet mye, og har ingen nære venner her jeg bor, så da er det klart at kommunikasjonen må gå på tlf/sms/chat av noe slag. Men det blir jo ikke det samme som å dele alt offentlig da.

"Kjeftet" på min mor forøvrig, for hun er fæl til å klage på et eller annet når hun kommenterer bilder av lillemor - "ufarlige" klager da som "venter på bilder på mail" "venter på oppdateringer" osv. Sa til henne at jeg syns det var unødvendig å ha det der så alle kan se - det tok hun faktisk til seg.

[Aya]

"Going to Utrecht. Let's go drink wine together!? Will share when I'm there. I love you all with such force it's almost scary. Someone just sent me a snap that made me cry. It's powerful, this social media. It's crazy and can be vicious and deceiving but if we use it in the right way it's motherfucking incredible. It can make us feel and stir shit up and move mountains if you do it right. So do it right! Don't scroll past celebrity after celebrity photoshopped into perfection. Don't obsess over models and fitness professionals and people in yoga poses that are only here to feed their own ego. Don't look at Instagram and then at yourself and not feel ok. Don't let a rectangular piece of technology tell you how to feel about who you are. Just don't! Use this shit for GOOD THINGS and be inspired and give yourself a hug and tell people you love them. Share and connect share and connect feel how we are the same we feel the same we hold the same beating beautiful heart and we are all vulnerable and that's a magical thing. I fucking love you. I hope you feel it and that you love you, too. xo. going to bed see you in the morning"

YogaGirl, internettsensasjon og tilfeldig ekspert på bruk av sosiale medier.

Elsker YogaGirl!

[Gjest]

Der får være en grense for paranoia også, tenker jeg. For min del er det slik at yrket mitt er offentlig, navnet mitt finnes på offentlige lister (på nett) med yrke og spesialitet. Antallet barn er ingen hemmelighet, ei heller at jeg er gift og med hvem. Mange av disse opplysningene ligger i databaser, og er en del av vårt offentlige ansikt utad. Hvor mange ganger har man ikke krysset av på skjema: gift/skilt/enke/enslig, antall barn under 12 eller 18 år. Inntekt og skattelister har i stor grad vært offentlige, og vi alle er "listeført" mange steder. Man kan google de fleste og få opp bilder, og også få en viss ide om hva folk bruker tiden sin på bare ved å se på hvilke nettsider navnene dukker opp (klubber, foreninger, konferanser, kurs, konkurranser osv).

Disse opplysningene rundt vår offentlige identitet ligger der ute på nett for de aller fleste av oss.
Hva den enkelte vil legge til i det offentlige og eksponere av meninger, tanker og følelser er en annen sak. Det blir i større grad opp til hver enkelt.
Men å tro at man får et korrekt bilde av folk bare ved å lese diskusjonsfora, er i mine øyne ganske naivt. Meinger skriftliggjort trenger ikke nødvendigvis å male for andre et korrekt bilde. Og så har "tolkningen" av det mye med brillene man leser med også.

[Renate A]

Ja, jeg tror det er personlighet. Jeg er "tilsynelatende åpen", men egentlig veldig privat. Så der er nok vi ganske like. Jeg poster hundebilder til det kjedsommelige på fb, og hva vi spiste til middag. Og treningsøktene mine-for å glede min mor som er redd jeg skal bli sedat og legge på meg enda mer. Barna mine avbildes ifb sport og hundeaktiviteter av samme grunn: fornøyde besteforeldre og grandtanter som ellers ville ha ringt meg ned daglig for å "få nytt". Nå får de litt og kun det jeg vil. Og ingen eksponeres- ift private anliggender, meninger og følelser. Og jeg slipper mas. Om folk tar anstøt fordi de får vite når jeg har trent og at datterbarn handla hund i helgen så er det bare å hake meg av, men det er forsåvidt det eneste de får vite. Uansett.

Kun ektemann og nære venner får virkeligheten slik den er i detalj.

Jeg kjenner enkelte som ukritisk tømmer seg for alt til alle. Alltid. Som prater i en dur nonstop om tidligere kjærester og sengeaktiviteter (type: det ble slutt fordi... Og mange detaljer man ikke vil vite om folk) og gud-vet-hva. Og ørten sterke meninger om alt mellom himmel og jord. Slike sliter ut omgivelsene som etterhvert ikke orker å prate m dem. Og en del av dem finner nok en kanal ut via nettet. Som dermed også avlaster omgivelsene.

Da kan man bare skrolle forbi. Det er verre når man deler kontor med slike...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Syntes du har en fin vegg

Masse fine hundebilder, trening av deg selv (at du orker ) og fine turer til utstillinger. Også kakene!!! Nam!!

Selv så deler jeg ikke så mye privat liv, jeg er nok en av de kjedelige som har mye hund og tur bilder.

Noen ganger så hender det at jeg legger ut en og annen post om Ileostomi, det er fordi jeg syntes det er fin om folk får øynene opp for det å "ha pose på magen", men jeg tar ikke bilde av selve stomien +++

Jeg skriver bare om hvordan det er å ha det, ting jeg har mestret som er vanskelig når jeg har pose på magen ol.

Bildene mine er mest av hunder, hester og turer.

Det er endel festebilder "fra da jeg var ung" som en venninne av meg har tagget meg på, det syntes jeg bare er gøy å ha der, alle har vi vel festet litt og bildene viser bare en glad Renate som har det super gøy sammen venner.

Nå når jeg har blitt "eldre" så hender det jeg legger ut privat bilder i album, men med begrenset tilgang til kun de som er med på bildene eller det vi drev med når bildene ble tatt.

Det eneste jeg ikke legger inn i private album er middagene med venninnene mine, det er fordi vi koser oss så fælt på disse kveldene, vi gjør egentlig ikke noe crazy og mine venninner som er med på middagen er aktive med kommentarer på veggen min og de legger også ut bilder fra middagene.

Jeg skriver litt private ting som feks hvis jeg har blitt skikkelig forkjølet/influensa (sympati!! ), har klart noe jeg er stolt over (i dag har jeg feks vært rørlegger helt for meg selv takket være at jeg har vært med pappaen min mye på jobben da jeg var liten), dypere følelser osv skriver jeg ikke om, det snakker jeg heller med familie og venner om.

Liker veldig godt å lese at folk har vært flinke å trent hundene sine @ har fine status oppdateringer om at hun har trent, konkurrert osv, blir inspirert når man ser hvor flink hun er til å aktivisere hundene sine.

Bilder av hunder og hester er også gøy å se på, samt fine naturbilder, også liker jeg å se at mine nærmeste legger ut positive og glade oppdateringer

[mokken]

Liker veldig godt å lese at folk har vært flinke å trent hundene sine @ har fine status oppdateringer om at hun har trent, konkurrert osv, blir inspirert når man ser hvor flink hun er til å aktivisere hundene sine.

Bilder av hunder og hester er også gøy å se på, samt fine naturbilder, også liker jeg å se at mine nærmeste legger ut positive og glade oppdateringer

Så hyggelig å høre