Gå til innhold
Hundesonen.no

Deling på internet (ikke hund)


Recommended Posts

Skrevet

--

Folk er åpenbart forskjellig da, for jeg irriterer meg mer over de som alltid har det så vondt og leit og vanskelig, enn de som fremstiller livet sitt som perfekt, selv om jeg veit at det ikke er det. Men jeg har heller ikke noe stort behov for å måle mitt liv og min lykke opp mot andres liv og lykke, jeg liker bare ikke folk som sutrer :aww::P

Vil bare si meg enig i dette :)

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Haha, apropos lister - jeg husker ei som litt fortvilt skrev inn til lørdagsrådet på P3 en gang. De hadde hatt en familiekonflikt, og visse medlemmer av familien ble lagt i en liste hun kalte "åndssva

Mye ligger vel kanskje i at man ikke helt er klar over konsekvensene ved å fortelle ting man ellers ikke ville fortalt vilt fremmede. I en kommunikasjonshandling hvor deltagerne er tilstede fysisk fin

Du da, din eremitt Jeg undrer meg vel egentlig mer over dette behovet for å proklamere hvor idiotisk man synes andre mennesker er, enten de gjør det ene eller det andre.

Skrevet

Folk som klager og surver irriterer meg myyye mer enn de som alltid er blide og glade. Sånn er det irl og, jeg blir i mye bedre humør av gledessprederen som forteller entusiastisk om den flotte turen de hadde her om dagen (selv om den kanskje ikke var så flott som den blir fremstilt som?)enn den survete som alltid skal klage på både familie,venner og alt mulig annet!

Jeg deler ikke mye negativt på FB, men her inne gjør jeg det (av en eller annen grunn, jeg er jo ikke anonym her inne heller :P ) men noen ganger føler jeg faktisk at livet mitt er "perfekt" og vil være klissete og ekkel, så får den som ikke liker det bare scrolle over, blokke eller slette meg hvis dem ikke tåler å høre at folk er lykkelige.

  • Like 3
Skrevet

Så veldig fornuftig ut det Tommy skrev i starten her.

Innlegg og poster ala: Godmorgen alle skjønne godinger" osv er jo bare søtt,og de hopper jeg glatt over men jeg tenker med meg selv at om jeg til stadighet kun poster negativitet (noen er jo av den oppfatning at alle behandler dem urettferdig og at de helt uforskyldt havner oppi alt mulig) og klager min nød over alle som gjør meg vondt her i verden så er jeg jo selv ansvarlig for det bildet andre får av meg - gå i deg selv liksom. Andre leser jo bare det som står og har liten bakgrunn for å vurdere hvem som har rett og galt. Og de som ikke kjenner meg har jo bare nettopp det bildet jeg skaper selv? Også fikk jeg helt vondt i magen av den youtube snutten "child welfare in Ringsaker" eller hva den hette,som ble delt på alle sosiale medier der mor til lite barn visste barnevernet kom for å hente barnet en viss dato og et visst klokkeslett. Siste 30 min før de dukket opp ble brukt til å poste på fb alt som kom til å skje og så filmet mor hele opptrinnet og la ut på alle sosiale medier. Slemme barnevernet som ikke gav henne tid til å ta farvel liksom :no: Veldig ugreit for barnet å komme over senere.

  • Like 1
Skrevet

Egentlig skjønner jeg godt sutrerene, de fores på sympati og klemmer, ergo forsterkes sutringen. De som poster positive og hyggelige ting, får knapt oppmerksomhet.

  • Like 4
Skrevet

Egentlig skjønner jeg godt sutrerene, de fores på sympati og klemmer, ergo forsterkes sutringen. De som poster positive og hyggelige ting, får knapt oppmerksomhet.

Åååå, jeg ble helt flau over alle god bedring hilsenene jeg fikk på fb fordi jeg var forkjøla. De skulle bare visst om alle de virkelige plagene mine, de jeg aldri sier noe om :D Nei, jeg ble ikke flau fordi andre er sykere enn meg :P Men jeg ser jo at det frister til gjentagelse. Tenk at så mange bryr seg om mine plager. Så fantastisk :lol:

  • Like 3
Skrevet

Snakkes det om internettet generelt her? Eller sonen spesielt? Jeg har ikke mye inntrykk av sutring på sonen (mulig jeg ikke får det med meg). Og vedr forum som dette, så blir det vel ofte slik at samme folka "går igjen" over tid, en del kjenner ev kjenner til hverandre, og dermed deles lettere både hyggelige og negative hjertesukk. Lite av det kan "misbrukes" av "netthaier" så langt jeg evner å vurdere. Og om det gir den oppmerksomheten enkelte trenger så har det jo fyllt sin mosjon. Og det må jo være bra, sett fra et mentalt "folkehelse-perspektiv". :)

At det går an å irritere seg over hva andre skriver om seg selv finner jeg ganske snodig.....

Skrevet

Åååå, jeg ble helt flau over alle god bedring hilsenene jeg fikk på fb fordi jeg var forkjøla. De skulle bare visst om alle de virkelige plagene mine, jeg aldri sier noe om :D Nei, jeg ble ikke flau fordi andre er sykere enn meg :P Men jeg ser jo at det frister til gjentagelse. Tenk at så mange bryr seg om mine plager. Så fantastisk :lol:

Ja tenk om man kunne fått like mange "ååå så flott" tilbake på positive statuser, blogger eller innlegg her og der.

  • Like 2
Skrevet

Men hvorfor dette behovet for å brette ut sitt privatliv på sosiale medier. Hvordan oppstår sånne behov? Så blir man lei seg fordi man ikke får den responsen an ønsker. Igjen og igjen. Jammen så la vær å si noe, da! Snakk med venner og familie, ikke forvent at mer eller mindre fremmede bryr seg. Ha litt selvrespekt og beskytt deg selv og dine mot den eksponeringen. Er det så vanskelig?

Skrevet

Men hvorfor dette behovet for å brette ut sitt privatliv på sosiale medier. Hvordan oppstår sånne behov? Så blir man lei seg fordi man ikke får den responsen an ønsker. Igjen og igjen. Jammen så la vær å si noe, da! Snakk med venner og familie, ikke forvent at mer eller mindre fremmede bryr seg. Ha litt selvrespekt og beskytt deg selv og dine mot den eksponeringen. Er det så vanskelig?

Kanskje de ikke får de svarene og responsen de ønsker når de snakker med venner og familie heller?

Skrevet

Kanskje de ikke får de svarene og responsen de ønsker når de snakker med venner og familie heller?

Nei, da er de vel lei av sutringa de også, da :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Men hvorfor dette behovet for å brette ut sitt privatliv på sosiale medier. Hvordan oppstår sånne behov? Så blir man lei seg fordi man ikke får den responsen an ønsker. Igjen og igjen. Jammen så la vær å si noe, da! Snakk med venner og familie, ikke forvent at mer eller mindre fremmede bryr seg. Ha litt selvrespekt og beskytt deg selv og dine mot den eksponeringen. Er det så vanskelig?

Noen har behov for å eksponere det meste uavh av medier. Det har med personlighet å gjøre. Ikke med selvrespekt eller mangel på sådan.
Skrevet

Men hvorfor dette behovet for å brette ut sitt privatliv på sosiale medier. Hvordan oppstår sånne behov? Så blir man lei seg fordi man ikke får den responsen an ønsker. Igjen og igjen. Jammen så la vær å si noe, da! Snakk med venner og familie, ikke forvent at mer eller mindre fremmede bryr seg. Ha litt selvrespekt og beskytt deg selv og dine mot den eksponeringen. Er det så vanskelig?

Tja, det kan jo være mange grunner egentlig. Jeg har veldig få hemmeligheter, både personlig og som oppdretter. Jeg er stort sett en person som snakker rett fra leveren, enten det er på Fb eller face to face. Jeg har mått lære meg å ikke skjule ting og late som om ting er bra, fordi det er DET som i enden "ødela" meg ;) Nå er jeg åpen og ærlig om både psykisk sykdom og andre ting, og har det MYE bedre med meg selv :) Mulig det blir sett på som feil fremgangsmåte i samfunnet, men det driter jeg i, det funker for meg :P

Skrevet

Folk som klager og surver irriterer meg myyye mer enn de som alltid er blide og glade. Sånn er det irl og, jeg blir i mye bedre humør av gledessprederen som forteller entusiastisk om den flotte turen de hadde her om dagen (selv om den kanskje ikke var så flott som den blir fremstilt som?)enn den survete som alltid skal klage på både familie,venner og alt mulig annet!

Jeg deler ikke mye negativt på FB, men her inne gjør jeg det (av en eller annen grunn, jeg er jo ikke anonym her inne heller :P ) men noen ganger føler jeg faktisk at livet mitt er "perfekt" og vil være klissete og ekkel, så får den som ikke liker det bare scrolle over, blokke eller slette meg hvis dem ikke tåler å høre at folk er lykkelige.

Enig! Men det er litt fordi jeg blir litt misunnelig på all sympatien de får :P Jeg forteller lite om meg selv uavhengig av medium, ikke i RL heller .. jeg regner med at det ikke er interessant for andre, rett og slett. Og jeg tror kanskje jeg er litt redd for å blottlegge meg for mye ... man vet jo aldri hva man får igjen :hmm:

Men, jeg har ingen problemer med at andre er åpne, enten det er om positive eller negative ting, så lenge de tar skittenvasken på bakrommet :D

Skrevet

Jeg synes ikke HVA folk deler er så interessant som HVORDAN folk bruker sosiale medier som feks Facebook, jeg. Noen bruker statusfeltet sitt som en slags dagbok over hva de skal den kommende uka eller dagen, andre loggfører til minste detalj hva som skjedde på hundetrening/ridetimen/styrkeøkta, andre forteller anekdoter over livene sine osv. Vi deler jo ting fordi vi vil ha respons, derfor synes jeg det er morsomt med dem som bruker FB på en veldig introvert måte hvor de egentlig bare snakker til seg sjøl. De prøver kanskje å skape en avstand ved å ikke egentlig dele noe personlig, men det sier jo også masse. Jeg føler meg glad og sett når folk setter pris på statusene mine, og jeg får et utløp for observasjons- og skriveevnene mine gjennom dem. Jeg er en av dem som tilsynelatende ikke har så mange sperrer, men det er ikke det samme som å være ureflektert eller ukritisk. ;) Jeg registrerer også de gangene jeg deler ting som virkelig betyr noe for meg, at folk ikke ønsker å gå inn i litt betente temaer. Jeg personlig skulle ønske det var større rom for å bruke FB som diskusjonsarena, for der treffer en jo "alle".

Andre bruker FB som søplebøtte for smerter, sjukdom og all urettferdigheten de føler de opplever, og får som flere her nevner massiv støtte og blir mata på negativ oppmerksomhet. Noen skaper et glansbilde hvor de regisserer sin egen tidslinje og modererer med jernhånd, nekter andre å tagge eller legge ut bilder av dem og vil heller ikke bli nevnt i andres statuser. Noen vil bare være venner med folk som faktisk er vennene deres, noen hadde ikke hatt venner om de ikke hang med folk de hadde truffet på nettet, noen sier ja til absolutt alle, og noen tenker nettverksbygging osv.

Jeg merker også at mitt eget syn på mennesket det gjelder farger hvordan jeg mottar det de deler. Mens jeg synes noen hundefolk er "kjempepatetiske" fordi det eneste de later til å ha i livet sitt er bikkja og lp-banen, blir jeg regelrett rørt av andres hundehistorier. Mens jeg synes noen er irriterende kvasi-intellektuelle, opplever jeg at andre viser meg ting jeg skulle ønske jeg hadde oppdaga sjøl sånn at JEG kunne vært den som delte det først (fordi jeg er litt sånn kvasi, vøtt! :D). Mens noen eksponeringshungrige folk ønsker å ha ekstremt offentlige forhold og bare blir too much for meg, synes jeg det er dødsromantisk med andre som viser at de elsker hverandre.

Sjøl er jeg en flittig bruker av "ikke følg"-knappen når folk har vondt i ryggen hver dag, klager på NSB eller poster litt for mye kjendissladder eller disse kleine "visdomsordene" fulle av stavefeil, eller er sånne "damecoacher" som jeg kaller dem, som elsker å poste selvfølgeligheter om tankens kraft mens de krydrer det hele med hjerte hjerte kyss kyss. Jeg fjerner folk som ikke hilser på meg på gata, som er sure og negative mot meg og som ikke bryr seg om jeg lever eller dør, eller som jeg ikke har noe interesse av hva driver med. Det får være greit, FB er jo ikke det virkelige liv, og det går jo begge veier. :)

  • Like 5
Skrevet

Noen har behov for å eksponere det meste uavh av medier. Det har med personlighet å gjøre. Ikke med selvrespekt eller mangel på sådan.

Tror du virkelig det? Jeg kan si en masse både her og der, jeg, men noe er forbeholdt venninner, noe familie og noe legen min og noe av dette sklir jo litt over i hverandre. Men selv om jeg er skravlete og åpen, betyr ikke det at jeg bretter ut privatlivet mitt, eller barnas sitt på internett, liksom. Vi snakker kanskje litt forbi hverandre her ...

Høres ut som jeg syns jeg gjør rett, men egentlig legger jeg bare ut bilder av bikkjer og kaker og sånt. Drit kjedelig :icon_redface:

Skrevet

Jeg merker også at mitt eget syn på mennesket det gjelder farger hvordan jeg mottar det de deler. Mens jeg synes noen hundefolk er "kjempepatetiske" fordi det eneste de later til å ha i livet sitt er bikkja og lp-banen, blir jeg regelrett rørt av andres hundehistorier.

Men det kan jo hende at du kun er på deres "hundeliste", og derfor ikke får servert annet enn hunderelaterte ting på FB? Eller er jeg den eneste som "sorterer" mine venner og bekjentskaper slik? Jeg deler noe for alle, men mye deler jeg kun til de jeg tror kan interessere seg for det. Jeg har egne vennelister for løping, hund, og filosofi/fag. Det som er "generelt" deler jeg med alle, mens det som er "spesielt" og mer internt deler jeg for utvalgte lister.

  • Like 2
Skrevet

Tror du virkelig det? Jeg kan si en masse både her og der, jeg, men noe er forbeholdt venninner, noe familie og noe legen min og noe av dette sklir jo litt over i hverandre. Men selv om jeg er skravlete og åpen, betyr ikke det at jeg bretter ut privatlivet mitt, eller barnas sitt på internett, liksom. Vi snakker kanskje litt forbi hverandre her ...

 

Høres ut som jeg syns jeg gjør rett, men egentlig legger jeg bare ut bilder av bikkjer og kaker og sånt. Drit kjedelig  :icon_redface:

Ja, jeg tror det er personlighet. Jeg er "tilsynelatende åpen", men egentlig veldig privat. Så der er nok vi ganske like. Jeg poster hundebilder til det kjedsommelige på fb, og hva vi spiste til middag. Og treningsøktene mine-for å glede min mor som er redd jeg skal bli sedat og legge på meg enda mer. Barna mine avbildes ifb sport og hundeaktiviteter av samme grunn: fornøyde besteforeldre og grandtanter som ellers ville ha ringt meg ned daglig for å "få nytt". Nå får de litt og kun det jeg vil. Og ingen eksponeres- ift private anliggender, meninger og følelser. Og jeg slipper mas. Om folk tar anstøt fordi de får vite når jeg har trent og at datterbarn handla hund i helgen så er det bare å hake meg av, men det er forsåvidt det eneste de får vite. Uansett.

Kun ektemann og nære venner får virkeligheten slik den er i detalj.

Jeg kjenner enkelte som ukritisk tømmer seg for alt til alle. Alltid. Som prater i en dur nonstop om tidligere kjærester og sengeaktiviteter (type: det ble slutt fordi... Og mange detaljer man ikke vil vite om folk) og gud-vet-hva. Og ørten sterke meninger om alt mellom himmel og jord. Slike sliter ut omgivelsene som etterhvert ikke orker å prate m dem. Og en del av dem finner nok en kanal ut via nettet. Som dermed også avlaster omgivelsene.

Da kan man bare skrolle forbi. Det er verre når man deler kontor med slike....

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men det kan jo hende at du kun er på deres "hundeliste", og derfor ikke får servert annet enn hunderelaterte ting på FB? Eller er jeg den eneste som "sorterer" mine venner og bekjentskaper slik? Jeg deler noe for alle, men mye deler jeg kun til de jeg tror kan interessere seg for det. Jeg har egne vennelister for løping, hund, og filosofi/fag. Det som er "generelt" deler jeg med alle, mens det som er "spesielt" og mer internt deler jeg for utvalgte lister.

Ah, det kan hende! Jeg brukte kun den funksjonen da jeg var på feltarbeid, så jeg har fortsatt en "informantliste", men utover det sorterer jeg ikke i det hele tatt. Regner med at folk klarer å gjøre den jobben sjøl. :P

Hos deg får jeg jo både hund, filosofi og løping. Lurer på hva du skjuler.... :shifty:

Skrevet

Hos deg får jeg jo både hund, filosofi og løping. Lurer på hva du skjuler.... :shifty:

Jeg glemmer meg av og til... også tar jeg tidvis litt av og deler litt for mye (jeg tar meg selv i det tidvis, og har generelt et veldig tvetydig elsk/hat-forhold til sosiale medier, og har vel slettet brukeren min to-tre ganger opp igjennom årene).

Men altså, når jeg time etter time følger et ultraløp i alpene, og hvordan Krupicka, D'Haene, og Amdahl ligger an underveis, så deler jeg det kun for løpebekjentskapene mine som kanskje også følger med på det samme. Da Amdahl tok en topp 10-plassering under årets UTMB delte jeg derimot en gratulasjon til ham for alle mine FB-venner, da jeg syns det er greit at folk får vite at vi har en slik kapabel utøver i en mindre kjent idrett :) Brorparten av min trening deles kun med løpebekjentskaper, mens en ekstra fin tur (hvor jeg også har tatt et bilde) deler jeg kanskje for alle. Mesteparten av bildene jeg tar deler jeg for alle, inkludert hundebilder (selv om jeg er innforstått med at ikke alle syns det er like interessant med hundrevis av bilder av hunder på tur).

Men jeg blir ikke heeelt klok på FB. Jeg diskuterer for eksempel noe i grupper på FB, og har funnet ut at om det er åpne grupper så kan mine innlegg (svært interne ting, ofte) deles på feeden til mine FB-venner. Det misliker jeg egentlig. Det byr meg litt.

Skrevet

Men jeg blir ikke heeelt klok på FB. Jeg diskuterer for eksempel noe i grupper på FB, og har funnet ut at om det er åpne grupper så kan mine innlegg (svært interne ting, ofte) deles på feeden til mine FB-venner. Det misliker jeg egentlig. Det bryr meg litt.

Ja, det er en ny og ganske problematisk funksjon at alt som deles i åpne grupper er tilgjengelige for alle en kjenner. For meg er det ikke så dramatisk da de tingene jeg ikke vil at skal synes diskuteres i hemmelige grupper, men det hjelper jo lite å forsøke å skåne andre for hundebilder når alt jeg legger ut i shibagruppene kommer opp i feeden til folk uansett... *Sukk*
Skrevet

 

Jeg glemmer meg av og til... også tar jeg tidvis litt av og deler litt for mye (jeg tar meg selv i det tidvis, og har generelt et veldig tvetydig elsk/hat-forhold til sosiale medier, og har vel slettet brukeren min to-tre ganger opp igjennom årene).

 

Men altså, når jeg time etter time følger et ultraløp i alpene, og hvordan Krupicka, D'Haene, og Amdahl ligger an underveis, så deler jeg det kun for løpebekjentskapene mine som kanskje også følger med på det samme. Da Amdahl tok en topp 10-plassering under årets UTMB delte jeg derimot en gratulasjon til ham for alle mine FB-venner, da jeg syns det er greit at folk får vite at vi har en slik kapabel utøver i en mindre kjent idrett :) Brorparten av min trening deles kun med løpebekjentskaper, mens en ekstra fin tur (hvor jeg også har tatt et bilde) deler jeg kanskje for alle. Mesteparten av bildene jeg tar deler jeg for alle, inkludert hundebilder (selv om jeg er innforstått med at ikke alle syns det er like interessant med hundrevis av bilder av hunder på tur).

 

Men jeg blir ikke heeelt klok på FB. Jeg diskuterer for eksempel noe i grupper på FB, og har funnet ut at om det er åpne grupper så kan mine innlegg (svært interne ting, ofte) deles på feeden til mine FB-venner. Det misliker jeg egentlig. Det byr meg litt.

I enkelte grupper jeg er med i har vi diskutert akkurat det og av den grunn endra gruppa til lukka.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ja, det er en ny og ganske problematisk funksjon at alt som deles i åpne grupper er tilgjengelige for alle en kjenner. For meg er det ikke så dramatisk da de tingene jeg ikke vil at skal synes diskuteres i hemmelige grupper, men det hjelper jo lite å forsøke å skåne andre for hundebilder når alt jeg legger ut i shibagruppene kommer opp i feeden til folk uansett... *Sukk*

Da er vi tilbake til det jeg har hintet litt til, hvordan teknologien er en betingelse for hvordan vi kommuniserer i dag, og denne teknologien legger til rette for mer åpen kommuniksjon, motsatt brev og telefonsamtaler som er mer direkte kommunikasjon mellom to personer (men det var vel ikke uvanlig at folk skrev jul- og nyttårsbrev til folk, det samme brevet til kjente og mindre kjente, og hvor de legger ut om det ene og det andre de har gjort og opplevd det siste året, ikke helt ulikt Facebook, bare at Facebook skjer i nåtid og til stadig flere "venner" og til stadig mindre nære "venner").

Men jeg tror jungeltelegrafen hadde gått uansett, også om vi ikke hadde hatt den teknologien vi har i dag. Senest i helgen var jeg på fjelltur, ganske langt unna siviliasjonen. Turen på fredag begynte seint, og vi måtte gå i mørket. Vi klarte derfor å gå oss bort, ikke noe dramatisk, men vi måtte ta en avgjørelse, og valgte å gå til en nærmere hytte hvor terrenget også var noe lettere, etter rådføring med en lokal sauebonde på en seter vi passerte. Dagen etterpå møtte vi flere i fjellet som hadde hørt om oss, byguttene som hadde gått seg bort i mørket. Vi har en utrolig trang til å kommunisere og lage fortellinger, og gjerne litt mer dramatisk enn hvordan det virkelig var (uten at jeg vil forveksle dette med løgn, som jeg ser noen andre gjør tidlig i denne tråden). Sosiale medier er jo også laget for å kreativt kunne formidle og selge seg selv—jeg selger meg selv som den naturglade, løpeglade, hundeglade filosofen jeg tror jeg er og gjerne vil være, støtt og stadig.

  • Like 1
Skrevet

Tror jeg må være noe av det kjedeligste å følge på fb. Lite aktivitet og det som kommer er somregel hundebilder eller barnebilder, kanskje en og annen klage over forkjølelse ol. Aldri sterke meninger,svært sjelden sleivspark og generelt lite spennende. :lol: men jeg liker det slik. Jeg har veldig mange på fb som jeg aldri prater med, som jeg egentlig ikke har noe ønske om at vet dypere ting enn hva jeg spiste til middag i går. Folk jeg sikkert bare burde slette men som er der "fordi".

Sonen er anderledes, folk får ikke klistret på veggen sin hva jeg sier her og vi her inne har i det minste hund som felles interesse. Falsk "trygghet" egentlig siden sonen er åpen for alle.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker for det meste at folk bør få lov til å dele det de føler for. Det eneste jeg reagerer på er hemningsløs posting av baby/barnebilder. Ungene er prisgitt foreldrenes vurderingsevne og der er det jammen ikke alle barn som er like heldige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...