Gå til innhold
Hundesonen.no

Furunkulose


Malamuten
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd her så misstenker jeg at Varga har/hadde (?) furunkulose, og ikke "bare" gnag/irritasjon etter sela slik jeg trodde. Nå aner jeg ingen verdens ting om dette så da lurer jeg på hva som er naturlig å gjøre? Symptomene er vekke, men jeg leser jo at det er kronisk, bør jeg da dra til vet? Gjør jeg det isåfall nå eller venter jeg til det evt bryter ut symptomer igjen? Behandling osv? Vil man se med en gang hvor hardt hunden evt har fått det, eller vil omfanget av utbrudd kunne variere fra gang til gang? Nå var hun jo feks ikke spes hardt angrepet, hun virket ikke plaget på noe vis og blemmer og irritasjon forsvant relativt kjapt med vasking og aloe vera gel, om det evt kommer tilbake, men holder seg på det nivået så er det neppe noe som kommer til å bli et problem, men jeg ser jo hunder som er mye hardere angrepet.. Og feel free til å legge til annen info dere tenker er relevant, jeg er helt blank.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest blir utbruddene værre med alderen :/ Du kan nok ta hudprøve av hunden som veterinær sender inn til analyse, da får du svar på om de finner furunkulose. Usikker på om du kan gjøre dette utenom utbrudd...

Det du kan gjøre er å styrke feks immunforsvaret til hunden :-) Mange måter å gjøre det på. Behandling er som regel antibiotikakurer, samt å holde de utsatte områdene tørrest mulig. Vi klemte ut innholdet i byllene på vår hund, deretter vasket vi med grønnsåpe og tørket godt (klippet bort evt pels ved behov).

Jeg ville ventet på nytt utbrudd og deretter kontaktet veterinær for undersøkelse ;) Verdt å sjekke ut vaksinen om det er furunkulose hunden har...

Samt kan du kontakte Dr Baddaky, de skal være god på hudlidelser hos hund ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det blir verre med alderen er kanskje logisk egentlig, ihvertfall når man begynner å få eldre hunder, ettersom imunforsvar kan bli dårligere da, men det er forhåpentligvis noen år igjen til jeg begynner å merke slike aldersplager, hun er jo ikke gammel enda. Ja, viss det ikke dukker opp noen god grunn til at det bør sjekkes ut med en gang så kommer jeg til å vente til et evt nytt utbrudd (som forhåpentligvis ikke kommer ;) )

Men forutenom vaksinen så er det da stort sett behandling av symptomer som gjelder? Holde rent osv og antibiotika om det blir ille. Hvordan fungerer vaksinen? Er det engangs eller er det noe man må gjenta gjevnlig for å evt holde det i sjakk(om det virker)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye info å finne om vaksinen så jeg limer inn det lille jeg har lest.

" Det finnes en vaksine mot furunkulose, men effekten av vaksinen varierer etter hvor godt hundens eget immunforsvar klarer å reagere på den.

Vaksinen består av drepte stafylokokkbakterier. Standardvaksinen er laget av standardstafylokokker. Autovaksinen er det samme, men med stafylokokkbakterier fra hunden selv.

Vaksineringen gjøres 2 ganger i uken - i 7 uker. Vaksinedosen økes stadig (fra 0,2 ml til 2,0 ml) slik at hunden bygger opp sitt eget forsvar mot bakteriene. I særs vanskelige tilfeller kan det være nødvendig med revaksinering månedlig.

Vaksinen kan føre til økt kløe etter de første injeksjonene.

Andre alternativ

Noen hunder med større plager har blitt bra med homeopatmedisin.

Nystatin kan brukes som behandling mot infeksjoner forårsaket av sopp."

Utenom dette så er det behandling av symptomene ja. Vår hund gikk på 2-3 antibiotikakurer i året. I ung alder var han ikke kjempeplaget annet enn at byllene på tærne kunne være vonde. Mens i gammel alder så ble allmenntilstanden påvirket mye :/ Vi fant ut om vaksinen først når han var gammel, hadde han vært yngre så hadde vi nok prøvd den på han. I eldre dager ble det brukt kortison sammen med antibiotika... Så var vi uheldige med at han fikk et kraftig utbrudd demodex i ansiktet. Etter dette utbruddet kom han seg aldri skikkelig på bena igjen, da forble han gammel hund :/ Men vi hadde mange år med han og han ble veldig gammel for å være en stooor og tung hund (nesten 12 år) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå svarte jeg nettopp i den andre tråden, men det Shlush skriver stemmer ganske bra overens med det jeg husker. Min far måtte sette sprøyter på hunden hjemme, og dosen ble økt etterhvert. Jeg er usikker på hvor lenge vår hund gikk på denne vaksinen, for det er mange herrens år siden og jeg var bare tenåring, men en kveld etter økt dose fikk han en allergisk reaksjon. Det poppet opp små kuler over hele hunden, og han klødde som en gal. Etter å ha snakket med vet så ble det våkenatt for oss, hvor vi passet på den stakkars gutten. Min mor satt ned foten der og da: hunden skulle IKKE få mer av den behandlingen.

Og sånn gikk det, men noe må ha fungert, for hunden levde så og si symptomfri i 10 år etter vaksinen. Det eneste var at på vår og høst så ble han litt sår mellom tærne, men det kom aldri så langt at han fikk en eneste byll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her har fått det mellom en tå på samme fot hver vinter de siste årene. Pga fuktig ute. Har ikke gjort noe med det da det har vært så lite og blitt borte av seg selv relativt raskt.

Nå i sommer fikk hun plustelig sår over albuene på begge sider,samme tå å en liten på neseryggen!! Jeg bestillte dyrlege time en fredag og skulle på mandagen. Iløpet av helga hadde alle untatt den på nesa grodd :) Hun har slått opp den på nesa ofte pga er jo borti mye men,nå ser det ut til at den gror også.

Hun er 8 år så tydlig at kommer litt mer med alderen blir spennende se hvordan det blir i vinter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...