Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen raser i bakhodet men skader aldri med nye forslag. :)
Er ikke snakk om en hund til før om tre års tid. Vi har nå en på 15 mnd og henter en valp om et år. Og er ikke sikkert det blir noe av at jeg kjøper meg min egne hund i det hele tatt, men tenker jo på det..

Er på utkikk etter en robust rase som skal leve med to Dogo Canario på 50-60 kg. Den må kunne være løs, helst middels størrelse så det er mulig å ha den med rundt omkring. Ikke samkjønnsagresjon! Hunden vil få en liten morgentur, en times tid om ettermiddagen og en luftetur før kvelden. Noen dager mer, andre dager mindre. Kommer ikke til å bruke masse tid på mentaltrening men lettlærte hunder foretrekkes da jeg har lite tålmodighet. Er ikke kresen på utseende.
Alle forslag mottas med takk.

Skrevet

Spørs jo hva du mener med robust egentlig? Jeg forbinner jo robust med type rottis osv(molossere), men på samtlige av de som går under robust i min bok har jo i større eller mindre grad innslag av sammkjønnsaggresjon. Mellomting er jo retrieverne, passe robuste og hyggelige, dog noe mindre førerorienterte enn gr 1(kommer jo an på personlige preferanser hva man foretrekker her). Collie hadde jo sikkert glidd rett inn i en slik hverdag :)

Skrevet

Spørs jo hva du mener med robust egentlig? Jeg forbinner jo robust med type rottis osv(molossere), men på samtlige av de som går under robust i min bok har jo i større eller mindre grad innslag av sammkjønnsaggresjon. Mellomting er jo retrieverne, passe robuste og hyggelige, dog noe mindre førerorienterte enn gr 1(kommer jo an på personlige preferanser hva man foretrekker her). Collie hadde jo sikkert glidd rett inn i en slik hverdag :)

Robust som i at den tåler å bo med 2x55kg hund. Hadde aldri tørt å ha f.eks Whippet tilfelle en av de store har litt fart inn i siden på den. Vil ikke leve i frykt for at de store skal knekke et bein eller noe på min hund. Hvis du skjønner. :)

Skrevet

Robust som i at den tåler å bo med 2x55kg hund. Hadde aldri tørt å ha f.eks Whippet tilfelle en av de store har litt fart inn i siden på den. Vil ikke leve i frykt for at de store skal knekke et bein eller noe på min hund. Hvis du skjønner. :)

Whippet hadde faktisk tålt det helt fint. Mine whippeter herjer helt fritt med rottisen her, null hensyn, og det går kjempe fint. Rottisen har aldri laget et merke på whippetene, mindre enn whippetene har gjort imot hverandre. Og tro meg: hun ene whippeten min har virkelig fått gjennomgått av rottisen.

Bare så det er sagt..

Skrevet

Whippet hadde faktisk tålt det helt fint. Mine whippeter herjer helt fritt med rottisen her, null hensyn, og det går kjempe fint. Rottisen har aldri laget et merke på whippetene, mindre enn whippetene har gjort imot hverandre. Og tro meg: hun ene whippeten min har virkelig fått gjennomgått av rottisen.

Bare så det er sagt..

Det er vel tidvis motsatt – whippeter lager skader/vondter på andre hunder, med den farten de tidvis setter opp. Meesha har løpt løs med mye større og mer robuste hunder enn seg selv flere ganger og den eneste som har fått den andre til å hyle er Meesha, da han traff poten på den større hunden i full fart.

Meeeen det blir på siden.

Til TS: Jeg kjenner ikke til berner forøvrig, det var bare første rasen som falt ned i hodet mitt. Jeg har møtt en god del bare "på hils", og det virker som svært hyggelige hunder. Kanskje @SFX kan si noe om det, dersom det er aktuelt for deg TS?

Skrevet

Det er ikke sikkert det gjelder alle canarie-dyr, men jevnt over har jeg inntrykk av at de trives bedre med mindre hunder enn seg selv, og ikke minst mildere raser. Min kan ikke fordra intense bikkjer (type staff). Milde, enkle raser er elsk for Canarioer, og som sagt - gjerne ikke for store...

Skrevet

Det kommer jo litt av på hva du foretrekker egentlig, collie er jo et sikkert valg mtp egenskapene du ønsker deg, kanskje ikke en rase som kommer til å føle noe stort behov for å herjeleke med to svære bikkjer, spesielt ikke om de leker på samme måte som sine like (bryting osv), men dette er jo ting de isåfall ordner opp i og styrer helt selv, noen bikkjer er jo flinke til å tilpasse leken til lekekameraten også, uansett så er det isåfall her snakk om forskjellige leke/væremåter, har ingenting med skader eller slikt å gjøre. Ellers så vil jo antagelig de fleste retrieverne passe inn, dog vil den gjennomsnittlige retriever ha en ganske annen væremåte og oppførsel enn en gjeter, ikke noe galt med noen av dem, spørs vell bare hvilken type man foretrekker. Dalmis?

  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

Collie (korthår) har jeg sett litt på, men langhår ønsker jeg ikke.

Dalmatiner er jeg redd blir for aktiv for meg?
Store hunder er uaktuelle, type Berner og Boerboel. Maks 30-35 kg.

Mye mulig at f.eks Whippet tåler litt, men jeg ønsker en hund hvor jeg ikke er redd for at den andre kan skade den.

(Nå er dette laaangt frem i tid, så det er sagt. Så jeg bare leker med tanken om en egen hund, det er ikke noe som blir bestemt på noen år)

Skrevet

Er det utelukket med en ny japaner?

Ja, det er helt utelukket og det har det vært lenge. Ozzy var den beste hunden for meg, men JS er ikke rasen for meg. Og kjenner jeg meg selv rett hadde jeg forventet en "ny" Ozzy og sammenlignet en ny JS med han og hans væremåte. Og det er ikke rettferdig.

  • Like 1
Skrevet

Du har jo i grunn veldig mye å velge mellom med de kriteriene der altså. Jeg tenker jo også at Whippet kan være et fint valg, samme med raser som collie (korthår/langhår) og retrievere. Egentlig veldig mange!

Skrevet

Jeg har Labrador og Cane Corso, og det er en perfekt match! De leker på samme måte, og er begge robuste og kroppsharde raser som tåler litt tøff lek.

Labradoren bryr seg ikke om Canens vakt/vokt, og de er dermed enkle å gå turer med sammen. Han har heller ikke sterke instinkter som må tas hensyn til. Dessuten er han førerorientert og lettlært. Han krever endel mer aktivitet enn Canen, særlig mental trening, så han passer ikke som "reservehund" sånn sett. Men selv om han krever endel mer aktivitet, er han lett å oppdra, og er veldig enkel å ha i forhold til Canen som krever forholdsregler og ekstra trening på ting som Labradoren ikke trenger trening på i det hele tatt.

Labradoren godtar omtrent alt, jeg har ingen problemer med han i det hele tatt. Om vi går tur i bånd med begge, så er Canen opptatt av folk vi møter, katter, fugler, osv, og må tøyles i forhold til det, til tross for at vi har trent på slike ting fra hun var valp. Men det må hele tiden trenes på og vedlikeholdes. Mens Labradoren snuser i veikanten når han får lov, og glatt overser alt annet. Og han kommer inn til meg om Canen reagerer på noe, og går pent ved fot, så i sånne tilfeller har jeg kun Canen å konsentrere meg om.

For meg er dette en perfekt match, særlig fordi de to passer så godt sammen når det gjelder lek og måte å være på. Jeg ser også for meg at mindre hunder hadde passet bra, f.eks en dvergschnauser eller en cairn terrier. Men der har du f.eks at de lettere bjeffer, noe som kan gire opp en vokter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...