Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror hunden svelget sylskarp beinsplint, hva skal jeg gjøre nærmeste dagene?


Recommended Posts

Skrevet

Er redd Donna svelget en sylskarp beinbit, vet ikke hvor stor den var, satt og passet på :icon_cry: tross hun pleier ikke svelge bein hun har knust. Det lå igjen to sylskarpe biter. Det manglet en bit, for at alt skulle være der. Så det må hun ha svelget. Det som lå igjen så ut som sylskarpe glassbiter.

Skal jeg gi mat som vanlig? Skal hun ha mindre fysisk aktivitet? Bare rolige turer? Hun løper veldig fort når hun er løs. Tenkte gi noe smørende olje som jeg fikk av dyrlege da hun var yngre, da hadde hun svelget biter uten å knuse de. Hvor lang tid tar det før noe som er spist til det kommer ut igjen? Det er ikke lett nå lenger å se om Donna har vondt.

Det gjør vel ingenting galt i magesekken? Hvordan merker jeg det i så fall? Er mest engstelig for rift i tarmen. Og den dyrlegen her, som mener hunder ikke skal få bein, det får Donna titt og ofte, elsker geit. Det var knoke med lårbein på hun fikk.

Skrevet

Gi henne to bokser med asparges så snart som overhodet mulig, og holdt henne mest mulig i ro de første timene nå.

Skrevet

Mest sannsynlig, så kommer den til å passere fint uten problemer. Noen ganger kaster de opp igjen slike bensplinter. Som noen har sagt over her så er det vanlig å anbefale og gi asparges i slike tilfeller. Tanken er at det "pakker inn" de skarpe benbitene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

  • Like 1
Skrevet

Mest sannsynlig så går det bra, det gjør jo som regel det, men selvsagt så kan det være skummelt så greit å gjøre det man kan i tillegg til å følge med på evt forandringer i hunden.

Gi hermetiske asparges å evt pøs på med olje for å få ting til å gli igjennom lettest mulig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for trøst og råd :) @Tuvane beinet var rått. Asparges gikk ned på høykant, feinsmeckeren trengte litt leverpostei på, yngstejenta kommenterte "lurer på hva Donna tror", - at det er julaften? Uff, håper det går bra altså. Hun ligger og peser, men en legger merke til alt. På Tenerife ligger vi en time etter, kl 20:00, og det er tid for kveldens siste toalett-tur. Men pese gjør hun bare etter fysisk aktivitet, ja, ja, det er bare vente og se og håpe det beste.

Men, skal vi bare hoppe over kveldsmaten nå? Hun får tørrfôr, fikk mat en time før beinet.

Hvis det er noen trøst så slukte Linda, storpuddelen her, flere hele kyllinggrillspyd av tre - hele. At de var hele oppdaget vi ikke før hun kastet dem opp en uke etterpå og det hadde gått helt fint (selv om det ble en ganske unødvendig operasjon fordi vi trodde det var mer igjen). :)

Kjære vene :| Vi har en valp også, alt som har kommet ut av han, glassbiter men de har han funnet på stranda, så de var avslipt. En annen gang fire kaninribbein festet til ryggraden, rester av en forlengst avdød som han rakk få i seg. Ja, og iphonelader med 5 cm ledning

  • Like 1
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

  • Like 2
Skrevet

Så lenge beinet er rått tviler jeg på at det er noe grunn til bekymring. Hunder som råfores spiser bein hver dag, og jeg kjenner ingen som har hatt noe problemer med det. Vil dog anbefale å ikke gi vektbærende bein fra store dyr, for de er så harde at hunden fort kan ødelegge emaljen på tennene, evt knekke tenner. Kyllinglår f. eks er mer egnet. :)

Signerer den! Finner stadig sylskarpe, små, beinrester rundt om her. Og VET at bikkjene garantert har slukt sånne.... (og blir mer og mer skeptisk til å gi bein :P ) Men det har *bank i bordet* gått helt fint...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ser ut som det har gått fint dette :) bank i bordet. Hun har vært som før. Første kvelden peste hun, jeg var SÅ bekymret, hun pleiermligge sloknet uten en lyd. Så ler ungene, du ser på henne hvert femte minutt, klemmer på magen, hun tror hun er syk.

Biten har ikke kommet ut. Oppdretteren til valpen skal alltid skremme. Den kan ligge der lenge. Jeg for min del tror magesyren tar den. I alle fall litt. Men det er vel bare å følge med. Jeg blir overnervøs av hva folk sier her. Jeg har alltid gitt mine bein fra slakteren, okseknoker mest. Men Donna liker geit, det er toppen.

Er litt engstelig for å la henne løpe, slippe henne løs uten line, for voldsomt så hun setter fart. Som en pil, fram og tilbake. Grunnen til at jeg er redd, er at hvis, noe galt skulle skje, har jeg vært "uansvarlig" i folks øyne her. Og i dyrlegens. Rart så folk har ulike ideer. Inntil videre har hun fått halvtint kyllinglår, går fint det også :P

Skrevet

Hehe jeg behandler jo aaalltid schäferene mine som beibier, i følge folk på øya. Men tenk, bein, det skal de ikke ha. Jeg syns nå det er litt av servicen i lønn for jobbinnstilling. Den eneste som har sans for mitt familiemedlem-schäferhold, er oppdretteren til Quo. Han passet Quo og Donna ei uke i juni, veldig så sosiale hunder du har :icon_confused: Og Donna da, hun virker skikkelig rå. Og i rette alder for å vise hva hun kan by på, av frekkhet. Men KOSES og KLØES om kvelden, skulle hun :D han brukte en time hver kveld, på å klø dem :D han er riktig fornøyd med stellet Quo får :) (har ikke sagt han får kyllinglår).

Skrevet

Har jeg gitt mye (rå) bein så kommer det ut som hvitt pulver, helt fordøyd. Så lenge det er rått og ikke alt for hardt (vektbærende fra store dyr etc) så fordøyer de det godt. Er varmebehandlede bein som man skal holde seg langt unna. :)

Rått kjøtt "pakker inn" bein også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...