Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Aya
 Share

Recommended Posts

Vel, nå er jeg bare 20 da :lol: Men jeg vet enda ikke 100% hva jeg vil med livet mitt. Men jeg angrer egentlig ikke på VGS valget mitt heller: 2 år på Naturbruk med Hundefag til fordypning, og siste året gikk jeg agronom så jeg er nå (nesten bare da, men veldig snart) utdannet agronom. Jeg kommer nok ikke til å jobbe som agronom (kanskje avløser eller gårdsarbeider) da jeg føler det ikke "er det store". Men jeg føler den er grei å ha som bakgrunn og det er ikke direkte galt valg av meg heller - mye mer riktig for min del fremfor helse-faget f.eks :P Men egentlig vet jeg hva jeg vil jobbe med, så jeg vurderer å prøve å hive meg ut i det isteden for å ta noen store omveier. Men så var det å få gjort det da, siden egentlig ikke er et enkelt yrke i den forstand - men jeg er veldig på at man skal følge hjerte og drømmene sine, selv om det kanskje ikke er den beste jobben mtp. på lønn i penger :)

Hva er drømmen? :)

For min egen del. En del av meg ville nok kanskje begynt rett på veterinærstudiet og vært ferdig utdannet nå til jul. Men en annen del av meg er glad jeg ventet. Fikk mye livserfaring og har blitt mye tryggere på meg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....og det hadde @Krutsi gjort dersom hun va 19 år og visste det hun vet i dag.....

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Jeg hadde fortsatt med det jeg gjør nå, særdeles fornøyd egentlig. Nå er jeg jo bare 26 nå da :lol: Men, hadde jeg endret på noe hadde det vært det halvåret når jeg var 24, som ble somlet bort i jobb. Jeg skulle ha skrevet oppgave, men sa ja til spennende jobb og jobbet for mye. Det svir jeg for enda :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde definitivt tatt studiekompetanse. Men målet er fortsatt det samme :) Vernepleier. Eventuelt politi om jeg klarer å komme inn på PHS:) Alt hadde vært lettere med studiekompetanse.

Jeg hadde også begynt tidligere med ting JEG ville, og ikke latt meg stoppe av andre som mente at det var for farlig eller at jeg ikke "fikk lov". Jeg er bare 23 da, så ting kan jo fortsatt endre seg mye :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til nesevis har ikke jeg endt opp med en "verdifull" utdannelse, og ikke bruker jeg den aktivt hver dag heller, så jeg ville nok valgt noe annet.

Men jeg angrer ikke likevel, har lært utrolig mye av den utdannelsen og den knallharde jobbingen som måtte til for å få det til.

Og slik jeg har det nå, kunne ikke ha vært bedre :)

Hva er verdifullt og hva er ikke?

Det å ta valget om å studere det jeg gjorde, der jeg gjorde, fikk også direkte konsekvenser i "valg av ektemann", fordi jeg traff han via studiene. Hadde jeg ikke valgt det studiet og det stedet, hadde jeg ikke truffet han, og da hadde jeg kanskje ikke tatt en del andre valg undervegs heller, og heller ikke gjort meg de erfaringer jeg har gjort, også privat, på godt og vondt.

Så jeg finner det vanskelig å skulle tenke seg å velge om igjen, fordi uten den kaskaden av hendelser som har ledet meg dit jeg er i dag, hadde jeg heller ikke hatt de barna jeg har. Som jeg ikke kan tenke meg å være uten. Men samtidig hadde jeg kanskje sluppet noen opplevelser jeg helst skulle ha sluppet.

Så derfor tenker jeg at det er bra vegen blir til undervegs. For vi kan ikke vite hva valgene i dag leder oss til i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg er ikke så gammel at det gjør noe, da. Men enn så lenge har jeg ikke tenkt at jeg burde gjort noe annerledes. Seks år siden jeg var atten. Nei - trives godt med det jeg gjør og de valgene jeg har tatt jeg. De har gjort meg til den jeg er og har gitt meg alt jeg har. :) Fine hunder, solid utdannelse og jobb, leilighet, fantastisk kjæreste og i det hele tatt. Valgene har tatt meg hit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag. Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.

Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

Jeg tenker også litt sånn.

Men samtidig... Det hadde vært veldig greit med noen x00 000 mindre i studielån, pluss at jeg gjerne skulle hatt de pengene jeg klarte å spare opp for et par år siden. Jeg hadde nok studert det samme som jeg gjør nå, men jeg hadde gått rett på dette studiet, i stedet for å gjøre så mye annet først.

I tillegg tror jeg livet mitt hadde blitt fint veldig mye tidligere, hvis jeg hadde skjønt/visst at det både er lov og lurt å be om hjelp til ting man ikke takler på egenhånd.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er drømmen? :)

Drømmen min er rett og slett å jobbe med hund :) Ja, vet det kan være en litt "håpløs" drøm som kan være vanskelig å leve av til de som måtte tenke det :P Men jeg har tenkt hardt igjennom hva jeg kunne tenke meg videre etter å ha droppet ut av studiespes. i fjor (etter 3 år på landbruksskole) og prøvde meg som gårdsarbeider i et melkefjøs (ikke vanlig avløser, jeg var morgenstell + kveldsstell 5 dager i uka). Jeg trivdes på gård altså, men jeg må nok ha noe mindre som blir mer hobby-basert og ikke gård for å satse stort og flott liksom. Jeg kan heller ikke tenke meg noe annet arbeid sånn sett jeg ville trives i. Jeg er egentlig en person som må jobbe med noe jeg trives med og føler meg trygg på (vil ikke gå så mye inn i detaljer om mitt privatliv her), og jeg personlig syns det er viktig å gjøre noe man liker også. For meg handler det ikke om å ha den høyeste lønna, jeg får mer lønn i meg selv å jobbe med noe jeg elsker og trives med :)

Men hva det er innen hund er jeg ikke 100% sikker enda. Jeg syns adferd er veldig gøy, interessant og spennende, så noe innenfor det hadde selvsagt vært gøy. Kennel er jo også en tanke jeg syns er spennende. Instruktør vil jeg uansett utdanne meg som, men det er jo vanskelig å leve av bare det. Det å ha egen dyrebutikk har også faktisk vært en drøm en stund nå, da jeg syns det er givende og viktig arbeid å gi korrekt informasjon om dyr. Så 100% er jeg nå ikke, men jeg har ihvertfall emnet jeg vil jobbe med

Jeg burde egentlig kanskje bare skaffe meg et småbruk, hvor jeg kan surre med hundene, kaninene, rottene og hestene mine og drive kennel og dyrebutikk på samme tomta, og slå alle fluene i en smekk :whistle: Neida :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaa, hadde jeg vært 17 hadde jeg prøvd å fullført videregående. Men jeg har nå fått det til i livet uansett, selv om veien til utdanning ikke ble helt A4. Nå har jeg fått min bachelorgrad i en alder av 24, og jeg er stolt av meg selv. Jeg ville nok ha vært foruten visse ting som skjedde når jeg var yngre, men nå er det sånn at jeg ikke kan kontrollere alt.

Det er aldri for sent, og det er mange forskjellige veier for å nå målet sitt. Tror ikke man skal bekymre seg så mye over at man har "kastet bort år", eller bruke tid på å sammenligne seg med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...