Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg få valpen til å bli mer glad i leker?


Recommended Posts

Skrevet

Valpen min er leken altså, det er ingen tvil om det, men om det er hendene mine, det venstre buksebenet eller en kongle har ikke noe å si, virker det som. Jeg ønsker å bruke en leke som belønning etter en treningsøkt hvor han blir belønnet med godbiter slik at vi klart skiller "Nå var du flink til å sitte, la oss gjøre det fem ganger til" og "Nå har du vært flink til å konsentrere deg en hel økt, nå er vi ferdig" Men det virker for meg som om leken ikke er "bra" nok, og at han heller ville hatt godteriet.

Kan dette øves på, eller er det bare individsforskjeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har samme problem, og jeg har øvd mye på leking. Dvs, han leker gjerne, men da helst innomhus hvor det er tryggest. Han sliter med og leke når han er på nye steder og vil heller ha godbit.

Jeg har valgt ut en liten håndfull leker som jeg utelukkende bruker til belønning når jeg trener, ellers har han ikke tilgang til dem. Leker med dem korte økter inne for å fyre ham litt opp på dem, også fjerner jeg dem. Så startet jeg med og ta med lekene på tur i nærområdet, for å gradvis venne ham til å leke ute. (Mer enn èn jogger har sett rart på meg der jeg sitter i grøfta langs veien og leker med en liten hvit pelsdott. :P )

Har også forsøkt litt forskjellige ting for å fyre ham - han blir f.eks mer tent om jeg kaster leken fra meg og vi må kappløpe etter den. Eller hvis jeg trener med andre så kan vi to kaste leken frem og tilbake mellom oss, da blir han som regel veldig interesssert. Også er det viktig og stoppe lekingen mens hunden fortsatt er på topp - dvs at DU stopper leken, ikke at hunden stopper fordi den går lei og er ferdig og leke.

Skrevet

Forrige kortisen jeg hadde måtte jeg trene mye med for å øke lekelysten. Og brukte mye tid og belønning for at hun skulle se på leker som belønning. Det varierte likevel veldig fra leke til leke hvor engasjert hun var i dem, og jeg måtte prøve meg frem før jeg fant den leken som trigget mest. Etter ekstremt mye trening og leker, satt jeg igjen med to stk draleker som hun så poenget i å jobbe for. Likevel ble hun aldri så gira av dem at hun feks var villig til å apportere dem uten videre. Da måtte hun i så fall ane pølse i enden av øvelsen. Og da ble fart og tempo uansett større hvis jeg brukte BARE pølse.

Skrevet

Når valpen er sånn som din er, så kan du ikke bare dra fram en leke på slutten av økta og si "woho, nå har du vært flink". Selv med min valp, som er veldig gira på lek, brukte jeg den første mnd som valpen var i hus på å bygge opp lekelys og lekeglede, og etablere regler for leken (impulskontroll, slipp, komme tilbake med leka osv). Lek er kommer ikke alltid like naturlig for alle hunder, og det er ikke nødvendigvis alle hunder som synes det er like gøy, men det er noe man kan lære dem. :)

Det første du bør finne ut er hva valpen din liker av leker. Liker den baller, frisbeer, kampleker (saueskinn eller kaninskinn er ofte en hit)? Og hvordan liker valpen å leke? Liker den jaktlek (at du drar leken langs bakken og lar hunden jakte leke, før hunden vinner leken), liker den kamplek (drakamp) eller liker den best ballkasting?

Personlig bruker jeg mye tid på å bygge opp kamplek og jaktlek, da det er mest verdifullt for LP-trening og for samarbeidet mellom meg og hunden. I begynnelsen benytter jeg meg at tidspunkter hvor valpen er gira fra før av. Da løper jeg ut, drar fram en leke, vekker jaktlysta ved å dra leken i rykkvise, raske bevegelser langs bakken, og når hunden vinner leka, så kamper vi. Når hunden er på sitt mest gira, så stikker jeg av med leka, sier "åh, har du lyst på denne du?" og erter hunden litt, før jeg gjemmer leka, og økta er slutt. Neste økt erter jeg hunden litt, før vi setter i gang igjen. Jeg avslutter alltid på topp, dvs når hunden er på sitt mest gira.

Når det lyser i øynene på hunden når jeg tar fram leka, så begynner jeg å etablere regler for leken, ved å trene impulskontroll (ikke ta leka før du får klarsignal) og slipp. Når jeg trener slipp bruker jeg ofte to identiske leker, som jeg lar hunden bytte på. Jeg får da en rask slipp, og mister ikke intensiteten i leken. Det samme gjør jeg når jeg vil at hunden skal komme tilbake med leken, slik at den ikke får incentiv til å løpe rundt og leke sisten i stedet for å komme inn til meg.

Når hunden har en super lek i hagen, så tar jeg med hunden andre steder, tar den kjapt ut av bilen, leker en kort økt, og legger hunden i bilen igjen. Da får man etter hvert en hund som leker over alt, uansett forstyrrelser.

Først når hunden faktisk synes at leking er dritkult, DA kan du begynne å bruke det som belønning. Og da har du til gjengjeld en superbelønning som som regel trumfer alt av godbiter.

Forøvrig kommer du aldri til å få en veldig gira hund hvis du skal være så forutsigbar at du bare tar fram leka på slutten av treningsøkta. Det blir innmari forutsigbart hvis du bare belønner med godbit mens du trener, og det blir veldig repetitivt for hunden. Jeg vil ikke at hunden min skal vite når og hvordan den blir belønnet. Det varierer fra moment til moment, og jeg prøver å være så uforutsigbar som mulig, både med hva jeg belønner med, og hvordan jeg belønner. Da får jeg en mer intensiv og gira hund. Av og til kaster jeg godbiten, av og til kaster jeg masse godbiter, av og til får hunden godbiter i rett i munnen, av og til får den flere godbiter på rad, av og til er det godbitbelønning i skål osv. Av og til får hunden leka direkte, av og til kaster jeg leka og gir direkte klarsignal, av og til kaster jeg leka og lar hunden vente på frisignal, og av og til gir jeg hunden frisignal til å ta en leke som allerede ligger framme, av og til er det jaktlek, av og til er det kamp, og av og til er det superbelønning med mange leker, og av og til er det noen andre som belønner for meg osv.

Ikke gjør treningen kjedelig, vær uforutsigbar, ha det gøy sammen med hunden, lek masse, og lek inn øvelsene! :) Lykke til!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...