Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jeg få valpen til å bli mer glad i leker?


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Valpen min er leken altså, det er ingen tvil om det, men om det er hendene mine, det venstre buksebenet eller en kongle har ikke noe å si, virker det som. Jeg ønsker å bruke en leke som belønning etter en treningsøkt hvor han blir belønnet med godbiter slik at vi klart skiller "Nå var du flink til å sitte, la oss gjøre det fem ganger til" og "Nå har du vært flink til å konsentrere deg en hel økt, nå er vi ferdig" Men det virker for meg som om leken ikke er "bra" nok, og at han heller ville hatt godteriet.

Kan dette øves på, eller er det bare individsforskjeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem, og jeg har øvd mye på leking. Dvs, han leker gjerne, men da helst innomhus hvor det er tryggest. Han sliter med og leke når han er på nye steder og vil heller ha godbit.

Jeg har valgt ut en liten håndfull leker som jeg utelukkende bruker til belønning når jeg trener, ellers har han ikke tilgang til dem. Leker med dem korte økter inne for å fyre ham litt opp på dem, også fjerner jeg dem. Så startet jeg med og ta med lekene på tur i nærområdet, for å gradvis venne ham til å leke ute. (Mer enn èn jogger har sett rart på meg der jeg sitter i grøfta langs veien og leker med en liten hvit pelsdott. :P )

Har også forsøkt litt forskjellige ting for å fyre ham - han blir f.eks mer tent om jeg kaster leken fra meg og vi må kappløpe etter den. Eller hvis jeg trener med andre så kan vi to kaste leken frem og tilbake mellom oss, da blir han som regel veldig interesssert. Også er det viktig og stoppe lekingen mens hunden fortsatt er på topp - dvs at DU stopper leken, ikke at hunden stopper fordi den går lei og er ferdig og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige kortisen jeg hadde måtte jeg trene mye med for å øke lekelysten. Og brukte mye tid og belønning for at hun skulle se på leker som belønning. Det varierte likevel veldig fra leke til leke hvor engasjert hun var i dem, og jeg måtte prøve meg frem før jeg fant den leken som trigget mest. Etter ekstremt mye trening og leker, satt jeg igjen med to stk draleker som hun så poenget i å jobbe for. Likevel ble hun aldri så gira av dem at hun feks var villig til å apportere dem uten videre. Da måtte hun i så fall ane pølse i enden av øvelsen. Og da ble fart og tempo uansett større hvis jeg brukte BARE pølse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen er sånn som din er, så kan du ikke bare dra fram en leke på slutten av økta og si "woho, nå har du vært flink". Selv med min valp, som er veldig gira på lek, brukte jeg den første mnd som valpen var i hus på å bygge opp lekelys og lekeglede, og etablere regler for leken (impulskontroll, slipp, komme tilbake med leka osv). Lek er kommer ikke alltid like naturlig for alle hunder, og det er ikke nødvendigvis alle hunder som synes det er like gøy, men det er noe man kan lære dem. :)

Det første du bør finne ut er hva valpen din liker av leker. Liker den baller, frisbeer, kampleker (saueskinn eller kaninskinn er ofte en hit)? Og hvordan liker valpen å leke? Liker den jaktlek (at du drar leken langs bakken og lar hunden jakte leke, før hunden vinner leken), liker den kamplek (drakamp) eller liker den best ballkasting?

Personlig bruker jeg mye tid på å bygge opp kamplek og jaktlek, da det er mest verdifullt for LP-trening og for samarbeidet mellom meg og hunden. I begynnelsen benytter jeg meg at tidspunkter hvor valpen er gira fra før av. Da løper jeg ut, drar fram en leke, vekker jaktlysta ved å dra leken i rykkvise, raske bevegelser langs bakken, og når hunden vinner leka, så kamper vi. Når hunden er på sitt mest gira, så stikker jeg av med leka, sier "åh, har du lyst på denne du?" og erter hunden litt, før jeg gjemmer leka, og økta er slutt. Neste økt erter jeg hunden litt, før vi setter i gang igjen. Jeg avslutter alltid på topp, dvs når hunden er på sitt mest gira.

Når det lyser i øynene på hunden når jeg tar fram leka, så begynner jeg å etablere regler for leken, ved å trene impulskontroll (ikke ta leka før du får klarsignal) og slipp. Når jeg trener slipp bruker jeg ofte to identiske leker, som jeg lar hunden bytte på. Jeg får da en rask slipp, og mister ikke intensiteten i leken. Det samme gjør jeg når jeg vil at hunden skal komme tilbake med leken, slik at den ikke får incentiv til å løpe rundt og leke sisten i stedet for å komme inn til meg.

Når hunden har en super lek i hagen, så tar jeg med hunden andre steder, tar den kjapt ut av bilen, leker en kort økt, og legger hunden i bilen igjen. Da får man etter hvert en hund som leker over alt, uansett forstyrrelser.

Først når hunden faktisk synes at leking er dritkult, DA kan du begynne å bruke det som belønning. Og da har du til gjengjeld en superbelønning som som regel trumfer alt av godbiter.

Forøvrig kommer du aldri til å få en veldig gira hund hvis du skal være så forutsigbar at du bare tar fram leka på slutten av treningsøkta. Det blir innmari forutsigbart hvis du bare belønner med godbit mens du trener, og det blir veldig repetitivt for hunden. Jeg vil ikke at hunden min skal vite når og hvordan den blir belønnet. Det varierer fra moment til moment, og jeg prøver å være så uforutsigbar som mulig, både med hva jeg belønner med, og hvordan jeg belønner. Da får jeg en mer intensiv og gira hund. Av og til kaster jeg godbiten, av og til kaster jeg masse godbiter, av og til får hunden godbiter i rett i munnen, av og til får den flere godbiter på rad, av og til er det godbitbelønning i skål osv. Av og til får hunden leka direkte, av og til kaster jeg leka og gir direkte klarsignal, av og til kaster jeg leka og lar hunden vente på frisignal, og av og til gir jeg hunden frisignal til å ta en leke som allerede ligger framme, av og til er det jaktlek, av og til er det kamp, og av og til er det superbelønning med mange leker, og av og til er det noen andre som belønner for meg osv.

Ikke gjør treningen kjedelig, vær uforutsigbar, ha det gøy sammen med hunden, lek masse, og lek inn øvelsene! :) Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...