Gå til innhold
Hundesonen.no

Nickis EFIT, 1. sep


Lars J
 Share

Recommended Posts

07:00 er Nicki igang med å overtale fotografen om å ordne EFIT av henne for dagen. Overtalt, men det er da alt for tidlig? Og det får bli med iPhone-kameraet denne runden...

08:00 er frokosten servert.

09:00 på veg til jobben.

10:Zzzz

11:Zzzzz

12:00 snuser vi litt rundt mens fotografen tømmer blæra.

12:30 er vi ute og tømmer blæra selv.

13:00 er vi tilbake på kontoret.

14:00 går det an å sove i den her da?

14:3Zzzzz

15:Zzzzz

16:Zzzzzz

16:3Zzzzzz

17:00 er vi på veg hjem igjen.

17:30 har fotografen ordnet seg mat.

18:00 tar fotografen "desserten" mens han nyter siste episode av Hell On Wheels.

18:30 begynner vi å strekke oss litt under bordet.

19:00 er middagen (eller var det frokosten?) prosessert.

20:00 har vi funnet noen nye lekekamerater. Gud som vi fikk løpt og herjet...

21:00 ligger vi utslått bak sofaen.

22:00 har fotografen ordnet utstyrstest av refleks-dekken.

23:00 er vi tilbake der dagen startet. Sånn går no dagan...

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :). Det er veldig betryggende/behagelig å kunne ha henne med seg på jobben ja - det er nesten ubetalelig. Jeg slipper (om hun var alene hjemme istedenfor) å bekymre meg for om hun sitter og uler og forstyrrer naboer, eller spøler rundt på parketten og forstyrrer naboer, eller om hun har gjort fra seg inne, eller fått tak i noe ugang som hun spiser på. Men hun er selvsagt ikke alltid så villig til å legge seg å sove så lett på kontoret, og kan forstyrre litt når hun ikke vil slappe av.

I natt ble forresten første natten hun tilbringte på stuen/gangen/kjøkkenet istedenfor under nattbordet mitt. (Siste bilde var jukset til før vi egentlig la oss). Hun la seg foran utgangsdøren og kom ikke da jeg kalte henne inn på soverommet da jeg skulle legge meg, så da ble døra lukket med henne på andre siden. Det gikk helt fint, og jeg fant henne under stuebordet da jeg stod opp, etter sannsynligvis den beste søvnen jeg har hatt på en måned eller to... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er jeg veldig nysgjerrig på hva du jobber med :lol:

Jeg gjør som veldig mange andre jobber i dag - sitter foran en datamaskin hele dagen :-) Driver med software-utvikling. Kontoret er i et inkubator/oppstartsbedrifts-miljø i midtbyen som heter DIGS, og det meste spennende som skjer der i form av rare dingser (f.eks. den rammen Nicki snuser ved) er i regi av andre "beboere" der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stor å fin hun er blitt, å så utrolig kjekt å kunne ha med hunden på jobb, om ikke annet så bare fordi man kan rusle til og fra å gjøre unna to fluer i en smekk heller enn å bruke unødig tid på å kjøre/busse eller gå til å fra uten hund. Å selvsagt greit å vite hva de driver med å man slipper dårlig samvittighet for lange dager alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...