Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryser og vil bæsje inne


ViCa
 Share

Recommended Posts

Samboeren min og jeg har nylig fått en liten JRT-valp. Hun går inn i sin 10. uke nå.
Hun har på kort tid blitt kjempeflink til å gå på do ute, selvom noen uhell har forekommet.
De siste to kveldene har hun frøset veldig når hun er ute på do og da har hun rett og slett holdt seg helt til med en gang hun kommer innenfor døren, da bæsjer hun. Hun tisser i fullfart og bråsnur og vil inn igjen.

Har dere noe triks for å få det mer attraktivt å gå på do ute? Hun får en liten godbit når hun har vært flink og gått på do ute! Er det vanlig at man kler på dem dekken når de er så unge?

På forhånd takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løfter dere henne opp og ut når hun bæsjer rett innenfor døra? Så hun kan gjøre seg ferdig ute, og deretter få masse skryt?

Vi bor i blokk så det tar litt tid å komme seg ut. Har lest så mye forskjellig; noen vil at man skal bære ut valpen og avføringen. Andre sier det er best å overse det hele og bare vaske godt, slik at de ikke forbinder å gjøre fra seg inne med å få komme ut å leke/belønning. I dag tidlig bæsjet hun så fort hun kom innenfor blokken og da bar jeg henne ut på plenen ute med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Er den taktikken jeg nevnte jeg har brukt/bruker selv. Men hva med å være ute helt til hun har bæsjet?

Hun blir helt febrilsk etter å komme inn, skjelver piper og drar mot døra. Men ja, jeg tar meg selv i å ikke være tålmodig nok. Får prøve litt til :) Takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien min ville ikke gjøre fra seg ute hvis det var regn, hadde regnet eller var dugg i gresset fra jeg fikk henne og til hun ble ganske stor.
Så jeg stod der til hun gjorde det. Jeg gikk ikke inn uansett hvor mye det regnet eller hvor mange klokken var på natten. Det tok litt tid med henne for hun ville absolutt ikke. -Når hun kjente etter så måtte hun ikke allikevel og sånn :P
Og jeg lærte henne også å gå på do på kommando. Litt etter litt slapp det taket og vi var over det. Tok faktisk tid, men må man så må man. Hun er ikke begeistret for å få våte gresstrå i ratata nå heller, men nå er hun så stor at hun forstår at konsekvensen for ikke å gå ute er å gjøre på seg inne, noe hun ikke synes er alright lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kler på valpene ja, og meg selv godt *ler* Selv så tidlig som dette på året. De er kort fra bakken, vått gress og pelsløs mage er nok ubehagelig, men mine har raskt skjønt at når de får genseren på (gjort som nevnt over her latt de tisse så tatt på genser og ventet de ut) at da er det bare å la det stå til, for mamsen holder ut i en evighet når hunden har klær på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...