Gå til innhold
Hundesonen.no

Sinna på andre i flokken ved "reunion"


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Pim er leken og barnslig, og hun digger Tia og Cita og alt annet på fire bein. Hun er overhodet ingen hundeaggressiv hund.

Men når Cita var borte i forbindelse med valpekullet hennes, og hun kom tilbake etter to måneder, så knurret Pim på Cita ved første møte. Jeg har opplevd det samme når Tia har vært borte en ukes tid, men ikke tenkt noe særlig over det ettersom det gir seg etter to sekunder.

Vi kom hjem fra ferie i dag, og alle hundene har vært ulike steder. Først hentet vi Pim, og hun var glad og lykkelig for å se oss og alt er fint. En del timer senere henter vi Tia, og Pim blir utrolig sinna på henne. Jeg tar tak i Pim og forteller at det der er totalt uakseptabelt, og ber henne sette seg. Hun sitter, men hver gang Tia kommer for å få kos så viser Pim hele tannraden.

Jeg prøver å holde de adskilt, men Tia var lykkelig over å endelig se meg igjen, og det ender med at begge hundene flyr på hverandre. Og Pim var selvsagt den som provoserte frem det hele.

Pim har knurret på Tia ved andre tilfeller også: om Pim er i bur og Tia skal inn, så kan hun knurre. Det foregår bare i noen sekunder, og Tia overser det hele, og hundene slår seg til ro. Er Tia allerede i buret når Pim kommer inn så går alt som normalt. Derfor lurer jeg på om det kan ha noe med ressursforsvar å gjøre?

Er det noen som har opplevd noe lignende? Jeg syns det er rart, fordi hun ellers liker andre hunder og jeg tror hun trives godt i flokken.

Senere hentet vi Cita, og Pim ble liggende i bilburet uten å få hilse på henne. Da gikk alt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere som kan bruse seg opp ved "reunion". Ikke trenger de å ha vært borte fra hverandre lenge heller. Greia er å holde stressnivået så lavt så mulig når de møtes igjen (ikke slippe de rett på hverandre når de er gira, men be dem roe seg først. Og be dem gi f. så fort de begynner å "sur-ugle". Men uten å ta i noen! I det man fysisk tar i dem, blir det fort et signal for de andre om at "henne må vi ta, ja". Bare jeg sørger for å ha kontroll på kreka, går det i hvertfall veldig greit her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd litt det samme hvertfall. Omplasserte tispa, og hun var borte i tre måneder før hun kom tilbake på besøk. Da fløy hun rett på Tufani og skulle virkelig ta han! De to som hadde levd sammen i fire år. Jeg forsto virkelig ingenting. Men har fått høre at det er vanlig at det blir litt gnisninger etter å ha vært fra hverandre en stund. Men så voldsomt da gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin kan også kjefte litt på Kovu etter at de har vært fra hverandre noen dager eller mer. De er stort sett gode venner, men jeg tror nok Odin trives alene også, og føler at han eier huset litt mer enn Kovu. Men her i huset er jo han eldst og har vært her lengst også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er veldig utbredt, uavhengig av både kjønn og rase. Jeg går alltid tur med jentene sammen før vi går inn om de har vært adskilte over noe tid. Det er ved aktivitet at hunder "husker" at de er en flokk. Jeg ville også passa også på at det ikke blir noe eksaltert stemning og at det ikke blir noe å "passe på" for de enkelte hundene, som feks nettopp kos og ressursene eierne utgjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine kan bli sure på hverandre ved "reuinion". Men det har aldri vært noe som har holdt på lengre en ved første møte. Det går over i løpet av noen minutter hver gang. Men det kan like gjerne være den ene som den andre, litt avhengig av hvilken hund som kommer til hvilken leilighet etc. Chess brummer på Leja om vi ikke har vært hos min mor på en stund, og Leja vokter mat, leker etc. for Chess hvis hun kommer på besøk til oss og ikke har vært der på en stund. Nå bor vi alle sammen for tiden, så da har det ikke vært noe sånt. Men jeg regner med at situasjonen oppstår igjen nå som vi snart flytter med Leja og vi reiser hjem til mamma på besøk.

Jeg korrigerer den som brummer og fjerner mat eller andre ting de kan finne på å bråke om, og ellers prøver jeg å bare være som normalt. Jeg aksepterer ikke surmuling, så om den ene ikke gir seg blir den forvist vekk fra kosestund i sofaen eller sånne ting. Som sagt går det da fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, her er det høy bust og stive bein en stund. Uansett, tispe eller hannhund. Det er ikke samme greie når vi møter igjen long lost friends, kun når de to møtes igjen. De verste var nok Faro og Zizco. Der smalt det nok ett par ganger, eller har det vært kun bust og stive bein.

Så du kan nok puste med maven, helt normalt. Det ikke lov å gå ut av køen for så å snike seg inn igjen, fysj!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er helt vanlig. Jeg har ikke hatt det mellom mine, men forebygger det litt ved å gå en liten tur med dem i bånd før vi enten går inn eller de får løpe og herje litt etter litt rolig båndgåing. Etter korte adskillelser gjør jeg ingenting og det har aldri vært noe tull der. Men når de har vært en uke hver for seg osv, så er det greit å være litt føre var :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...