Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med amputasjon av tå på hund?


Recommended Posts

Nå viser det seg at såret under poten på hunden muligens er en svulst og veterinær har anbefalt meg å amputere tåa, der såret/ svulsten er. Jeg har aldri vert borti amputasjon eller større operasjoner på hund annet en kastrering.

Veterinæren ga meg betenkningstid siden hunden nå nærmer seg 8,5 år og har leddgikt i bakbein og har muskelsvinn der. Dette er i ene framlabben så det vil bli en av de gode beina som blir rammet. Jeg tenker at jeg må se an hunden i helhet og om han vi kunne komme seg gjennom dette.

Jeg må innrømme at jeg føler meg skikkelig lost, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tolket det på veterinær som at dette muligens var siste løsning for hunden. Har noen erfaring med denne type operasjon eller operasjon på eldre hund generelt? Trenger mer informasjon før jeg kan bestemme meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens er en svulst? Er ikke veterinæren sikker? Det høtes litt ut som at ikke veterinæren visste helt hva det var men alikevell ville amutere?

Mye av det du tenker på ang. alder og andre plager synes jeg også du skal ta opp med veterinæren og høre hva h*n sier.

Min tanker er at jeg kanskje hadde spurt en annen veterinær hvis jeg ikke følte meg sikker på den vurderingen jeg hadde fått. En annen ting er hva du synes er rett for din hund å gå gjennom. Hvilke konsekvenser kan det få for hunden å fjerne en tå? Hvor lang tid tar det før hunden belaster labben skikkelig igjen og hvor lang tid vil da hunden få med ekstra belastning på bakbena som ikke er bra?

Min er bare 7,5år gammel men min veterinær legger ikke min i narkose med mindre det er helt nødvendig nå og det selv om han verken bære preg av alder eller har noen form for plager. Så narkose på en eldre hund er en risiko i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til foreldrene mine (Golden Retriver) har fått operert bort svulst mellom tærne to ganger, dvs, den kom tilbake etter første operasjon så ved andre ingrep måtte ett større område tas fordi de i første omgang var for forsiktige.

Dette er på ene forpoten. Pga av dette blir han fort sår på poten og må gå med "potesko" i perioder av året, det er en potesokk med såle, kan kjøpes på gode dyrebutikker og noen sportsbutikker, har han på seg sko er ikke operasjonsarret ett problem.

Jeg mener å huske at operasjonene skjedde når han var rundt 7-8, fylte nylig 12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert de må bruke narkose. Min veterinær bruker beroligende og lokalbedøvelse til det meste, selv når førstemann ble kastrert. På mine hunder så fungerer i alle fall det supert og jeg slipper den verste engstelsen fra "narkosespøkelset".

(for alt jeg vet kan det hende det er like skummelt for en gammel hund, men i mitt hode føles det i alle fall litt bedre :turned: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar fra alle sammen!

Veterinær var litt usikker om det var svulst. Men han tok ikke avgjørelsen om amputasjon alene, han hentet inn en annen veterinær som endte opp med å være enig med ham. De ønsket først å anbefale meg å rense såret, holde det rent og bandasjere det samt la hunden gå med skjerm for å se om det forbedret seg. Men dette hadde jeg da allerede gjort i nesten tre uker og den siste uken hadde såret forverret seg, men uten at det var skittent og infeksjon. Det var en av hovedgrunnen til at jeg fikk det anbefalt og det at såret er plasser så utrolig teit, hadde det ikke grodd til nå, ville det nok heller ikke komme til å gjøre det. Veterinæren har i grunn sagt til meg at det er opp til meg om jeg tror han vil være i stand til å greie en slik operasjon, siden han kun har møtt hunden den ene gangen :ermm:

Det jeg nå har sett den siste uken er at såret har forverret seg mye. Jeg har sendt mail til veterinær med spm. ang. amputasjonen, men har strengt tatt komt frem til det i samråd med pappa at han burde få slippe. Det har vert nok smerte og plager det siste året. Nå kommer vinteren igjen og det vi på ingen måte hjelpe på leddgikten, som har vert veldig bra denne sommeren pga. det varme veret. Hadde bare ikke forventet at han skulle reise så tidlig, trodde jeg skulle få ha han hos meg lenger. Når jeg tenker meg om så var jeg nok strengt tatt klar over dette før jeg i det hele tatt tok kontakt med veterinær :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...