Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå viser det seg at såret under poten på hunden muligens er en svulst og veterinær har anbefalt meg å amputere tåa, der såret/ svulsten er. Jeg har aldri vert borti amputasjon eller større operasjoner på hund annet en kastrering.

Veterinæren ga meg betenkningstid siden hunden nå nærmer seg 8,5 år og har leddgikt i bakbein og har muskelsvinn der. Dette er i ene framlabben så det vil bli en av de gode beina som blir rammet. Jeg tenker at jeg må se an hunden i helhet og om han vi kunne komme seg gjennom dette.

Jeg må innrømme at jeg føler meg skikkelig lost, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tolket det på veterinær som at dette muligens var siste løsning for hunden. Har noen erfaring med denne type operasjon eller operasjon på eldre hund generelt? Trenger mer informasjon før jeg kan bestemme meg.

Skrevet

Muligens er en svulst? Er ikke veterinæren sikker? Det høtes litt ut som at ikke veterinæren visste helt hva det var men alikevell ville amutere?

Mye av det du tenker på ang. alder og andre plager synes jeg også du skal ta opp med veterinæren og høre hva h*n sier.

Min tanker er at jeg kanskje hadde spurt en annen veterinær hvis jeg ikke følte meg sikker på den vurderingen jeg hadde fått. En annen ting er hva du synes er rett for din hund å gå gjennom. Hvilke konsekvenser kan det få for hunden å fjerne en tå? Hvor lang tid tar det før hunden belaster labben skikkelig igjen og hvor lang tid vil da hunden få med ekstra belastning på bakbena som ikke er bra?

Min er bare 7,5år gammel men min veterinær legger ikke min i narkose med mindre det er helt nødvendig nå og det selv om han verken bære preg av alder eller har noen form for plager. Så narkose på en eldre hund er en risiko i seg selv.

Skrevet

Min har amputert en tå på bakbeinet etter en skade. Det var en litt omfattende operasjon, men det heltes fint og hunden fungerte som normalt etter tre-fire uker. Han har ikke haltet én dag etter amputasjonen.

Skrevet

Hunden til foreldrene mine (Golden Retriver) har fått operert bort svulst mellom tærne to ganger, dvs, den kom tilbake etter første operasjon så ved andre ingrep måtte ett større område tas fordi de i første omgang var for forsiktige.

Dette er på ene forpoten. Pga av dette blir han fort sår på poten og må gå med "potesko" i perioder av året, det er en potesokk med såle, kan kjøpes på gode dyrebutikker og noen sportsbutikker, har han på seg sko er ikke operasjonsarret ett problem.

Jeg mener å huske at operasjonene skjedde når han var rundt 7-8, fylte nylig 12.

Skrevet

Det er ikke sikkert de må bruke narkose. Min veterinær bruker beroligende og lokalbedøvelse til det meste, selv når førstemann ble kastrert. På mine hunder så fungerer i alle fall det supert og jeg slipper den verste engstelsen fra "narkosespøkelset".

(for alt jeg vet kan det hende det er like skummelt for en gammel hund, men i mitt hode føles det i alle fall litt bedre :turned: )

Skrevet

Takker for svar fra alle sammen!

Veterinær var litt usikker om det var svulst. Men han tok ikke avgjørelsen om amputasjon alene, han hentet inn en annen veterinær som endte opp med å være enig med ham. De ønsket først å anbefale meg å rense såret, holde det rent og bandasjere det samt la hunden gå med skjerm for å se om det forbedret seg. Men dette hadde jeg da allerede gjort i nesten tre uker og den siste uken hadde såret forverret seg, men uten at det var skittent og infeksjon. Det var en av hovedgrunnen til at jeg fikk det anbefalt og det at såret er plasser så utrolig teit, hadde det ikke grodd til nå, ville det nok heller ikke komme til å gjøre det. Veterinæren har i grunn sagt til meg at det er opp til meg om jeg tror han vil være i stand til å greie en slik operasjon, siden han kun har møtt hunden den ene gangen :ermm:

Det jeg nå har sett den siste uken er at såret har forverret seg mye. Jeg har sendt mail til veterinær med spm. ang. amputasjonen, men har strengt tatt komt frem til det i samråd med pappa at han burde få slippe. Det har vert nok smerte og plager det siste året. Nå kommer vinteren igjen og det vi på ingen måte hjelpe på leddgikten, som har vert veldig bra denne sommeren pga. det varme veret. Hadde bare ikke forventet at han skulle reise så tidlig, trodde jeg skulle få ha han hos meg lenger. Når jeg tenker meg om så var jeg nok strengt tatt klar over dette før jeg i det hele tatt tok kontakt med veterinær :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...