Gå til innhold
Hundesonen.no

Åå du fine unghunden min!


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jada, Yoshimann er nå tredd inn i pubertetens rekker. Det går egentlig bra, han er snill og grei :)

MEEEN! Det er jo alltid dette men'et da.

Når han møter andre hunder på tur, så klarer han ikke å holde kjeft. Det er piping og sutring, som blir til bjeffing om jeg ikke stopper han.

Jeg gjør det sånn at jeg har med godbiter på tur(siden det er det han motiveres av), og distraherer han når jeg vet at han begynner å tulle. Belønner han da for å ha kontakt og å holde kjeften sin. Jeg gir han aldri noe når han bråker, og prøver å komme han i forkjøpet. Jeg blir ikke stresset av situasjonen, og føler meg rolig. Han utagerer ikke, lager bare lyd.

MEN, jeg synes nesten han har blitt værre av å bli distrahert/belønnet når han ikke bjeffer, at han tror han får belønning fordi han lager lyd? Jeg vet ikke faktisk, skulle nesten filmet det. Men jeg føler vi står veldig fast i treningen nå.

Vi går, det kommer en hund , jeg sier 'se her', han ser på meg, holder kjeft og får belønningen, så lager han lyd etterpå istede. Eller han lager lyd med en gang, jeg sier 'se her' og han ser på meg, for belønning, og lager lyd igjen.

Jatzy bryr seg overhodet ikke om andre hunder.

Noen som har tips? :)

Han er ikke klikker trent, men begynner på klikkerkurs 8 sep. Tips med bruk av klikker er og interessant :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sverger til sladretrenign, eller kinderegg metoden som den også kalles. Det går i utgangspunktet ut på å belønne hunden for å se på objektet. Litt slik som du allerede har prøvd på. Jeg prøver å lære Oscar at andre hunder betyr belønning. Det gjelder å være kjapt ute med belønningen, jeg ønsker jo å belønne god oppførsel, ikke utfall/bjeffing. Jeg startet med lave krav. Med en gang han så en hund fikk han belønning. Etterhvert satt jeg lista høyere. Nå ventet jeg til Oscar snudde seg vekk fra den passerende hunden. Med en gang han snudde hodet vekk fikk han ros og godbit. Og slik har jeg fortsatt treningen, små skritt mot målet om den perfekte forbipasseringen.

Nå må han få øyekontakt med meg for å få godbit.

Det vanskeligste er å passe på at du faktisk belønner for det du ønsker å belønne. Hvis hunden allerede har bjeffet ville jeg vært forisktig med å belønne i etterkant (jeg ville venta hvertfall 3sek etter "siste bjeff") så han ikke kobler bjeffingen med belønning. Timingen har myyye å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tror nok at jeg på flere tidspunkt har timet feil, slik at han tror at bjeffing og lyd =fine saker. Ikke hjelper det heller, at det har kommet bort løshunder ved to anledninger når han har laget lyd. Da fikk han jo megabelønning -for det er jo det han vil. Han vil hilse, og leke.
Jeg tror ikke det er redsel eller aggresjon som fremkaller lyd, mer gleden over å se en annen hund!

Og det er her jeg er usikker på metoden, for hva om jeg får forventingslyd istede for? Han lager lyd på andre hunder fordi han forventer å få hilse (Tror jeg, det ekslerte veldig etter de to hendelsene med løse hunder).. Da kan han vel lett finne på å lage forventingslyd istede, fordi han forventer godbit?

Smarte guttekvalp! Begynner å bli gråhåret av ham hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort helt motsatt jeg. Sakt klart i fra til bikkja at han oppfører seg om en idiot og bedt han fint og å vært stille og oppføre seg. Hadde da belønt for å oppføre seg men ikke som du gjør med å komme han i forkjøpet. Det du egentlig da prøver å oppnå er at hunden skal synes det er mer spennende meg deg enn andre hunder og ikke faktisk å oppføre seg når han ser andre hunder. Jeg synes det er bedre å fortelle en sånn hund at du faktisk ikke liker oppførselen og tatt den strenge tonen sånn at han forstår at det kan gjør er galt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å snu og gå unna før han rekker å reagere, og så belønne?

Jeg ville ikke belønnet etter at han har laget lyd. Bruk kontaktkommandoen før han lager lyd, og belønn det. Om han lager lyd er du for sent ute, glem det, dra med deg bikkja og gå videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort helt motsatt jeg. Sakt klart i fra til bikkja at han oppfører seg om en idiot og bedt han fint og å vært stille og oppføre seg. Hadde da belønt for å oppføre seg men ikke som du gjør med å komme han i forkjøpet. Det du egentlig da prøver å oppnå er at hunden skal synes det er mer spennende meg deg enn andre hunder og ikke faktisk å oppføre seg når han ser andre hunder. Jeg synes det er bedre å fortelle en sånn hund at du faktisk ikke liker oppførselen og tatt den strenge tonen sånn at han forstår at det kan gjør er galt.

Hmm, når jeg merket at lyd begynnte å blir et problem, så startet jeg med å gi han klar beskjed om at her klapper vi igjen. Dette drev vi med leeenge, men jeg synes ikke det fungerer egentglig. Det får meg til å føle meg ganske slem, gutten er tøff, og trenger klare beskjeder om jeg skal bruke slike metoder. Derfor bestemte jeg meg for å prøve med avledning/ros/godbiter når han gjør som jeg vil.

Men man kan jo bruke begge deler da, som du nevner :)

Har du prøvd å snu og gå unna før han rekker å reagere, og så belønne?

Jeg ville ikke belønnet etter at han har laget lyd. Bruk kontaktkommandoen før han lager lyd, og belønn det. Om han lager lyd er du for sent ute, glem det, dra med deg bikkja og gå videre.

Nei det har jeg ikke prøvd, men kan alltids prøve det neste gang :) Kan se for meg at det blir mye snuing :P

Har ingen gode tips til selve problemstillingen :P Men om det kommer løshunder ville jeg bare sluppet han løs han også, så får han et tegn på at nå er det greit å hilse, så det ikke ødelegger treningen.

Årsaken til at jeg ikke har sluppet han er fordi dette har skjedd på åpen gate, og vi bor i byen. Han får noen sikkelig rapptusser, og jeg var rett og slett redd for at at kunne finne på å løpe ut i veien å bli påkjørt. Men skjer det f.eks i skogen en gang, så skal jeg følge rådet ditt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron er også godt inne i unghundsperioden, skrekk å gru altså! Gleder meg til den er over! :P

Er det så ille at hunden syns at eier er mer spennende enn hunden som passerer da? For meg vil det jo være en fordel og gjør at jeg lettere kan lære han å oppføre seg rundt andre når han først faktisk følger med på meg, kontra å tulle fordi han ser den andre hunden. Har ikke hjulpet å være streng å si ifra om at slikt tull tolereres ikke her heller. Her bruker jeg noe av det samme som Trillian gjør. Han har aldri vært særlig ille, som valp ville han bare hilse, men reagerer litt mer nå som han er en pubertets pøbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for sladretrening og aldri belønning etter lyd - da ville jeg enten gått vidre eller snudd. Og kommer det løse hunder bort man ikke får kontroll på, ville jeg gitt en fri-kommando :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker jo at om han synes jeg er spennende, og tar kontakt, så er jo det bare et stort pluss oppi det hele. Jeg tenker jo å gå litt LP osv med ham, og da kan han jo ikke synes at andre hunder er mer spennende enn meg.. Eller unngå å ta kontakt med meg fordi jeg har kjeftet på han osv.

Jeg tror jeg skal sette meg enda mer inn i kinderegg metoden. Jeg har noen bøker jeg får blåse støvet vekk av ;) Også håper jeg at jeg kan få litt inputt på kurs, og gjerne flere råd og tips her.

Jeg skal prøve å filme han en dag :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Litt oppdatering!

Vi bruker fortsatt kinderegg/sladre metoden.

Jeg tror 'problemet' skyldes hormoner, men kan ikke være for sikker.

Nå har han i en periode vært veldig flink, men så ble det et tilbakefall da gubben var ute å gikk med han, seff fordi han ikke gadd å ta med seg godbiter. Så nå er det litt texas igjen.

Han har vært med på hundeklubben, og der har han vært stille, unntatt da han satt i bil i pausen, det er han ikke vandt til, så det er ikke rart han bjeffa mye. Jeg tok han ikke ut før han holdt kjeft.

Når han blir trent, så er han stille, men når treningen opphører, så starter han. Dette kan skje uansett hvor vi trener, men spesielt om det er fremmende hunder til stede.Altså, vi trener i nærheten av andre hunder, og han er stille. Treningen opphører, og lyden kommer.

Det virker som at det er noe han gjør fordi han ikke får nok oppmerksomhet? Fordi han kjeder seg i pausene/om det går for lang tid mellom øvelsene? Usikker.

Og dem sier kortiser er enkle å ha med å gjøre hahaha? Dustehunden min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell, stress er jo ikke et ukjent fenomen hos unge hannhunder, og det er jo logisk at han kjenner mindre på stresset når han er opptatt med noe annet (når dere trener), men ikke når det er pause. Eller forventninger til trening, greier ikke å slappe av fordi han bare vil ut å ha mer gøy. Spørs om det bare er å kjøre på med mye ro trening, spesielt når dere er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg har så mye tips annet enn å bare generelt trene ro. Hormonene å det som skaper stresset (om det er typisk unghund pubertetsstress) får man jo ikke gjort noe med annet enn å vente til de forsvinner igjen, å så lenge de herjer så vil det antagelig ikke hjelpe så mye med trening, fordi stresset vil fortsatt være der. Men det hjelper jo på sikt, fordi hunden lærer jo å når hormonene til slutt roer seg så kommer jo også resultatene av treningen frem. Men frem til da så vil nok det aller viktigste være å i så stor grad man kan unngå adferden man ikke ønsker så den ikke blir befestet å ender opp med å bli et problem også etterpå.

Min hannhund var jo ekstremt stresset i siste runde med pubertet, ca 3-4 mnd med hannhund som oppførte seg som om det konstant var en høyløpsk tispe til stede, pesing, piping, mas, slikking, uro osv, helt forferdelig, men til slutt gikk det over å da ble han jo helt herlig og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er jo min første hannhund, så mye av dette er ganske nytt for meg. Jeg har prøvd å lese meg opp så godt som mulig.

Stort sett er han er veldig rolig hannhund, han har sansen for en sikkelig løpetur da. Og han er jo leken, alltid glad og liker alt av folk og dyr. Det er ofte møtesituasjoner som er vanskelig for ham, da spesielt , møte og passering av andre hunder.
Noen ganger kan han pipe litt når han ser folk, men her er det veldig lett å få kontakt med ham. Det er værre når det er snakk om hunder.

I denne hormonelle perioden, så har jeg ikke giddet å prakke på ham mer trening enn nødvedig. Alså LP og sånt har vi kun trent når han selv virker til å ville det selv, og da er kan rå flink. Så det går mest i kontakt og kontakt og kontakt. Og innkalling. Men jeg vil nok fortsette å trene dette uansett, for som du sier, jeg vil jo ikke at tullet skal bli en vane.

Jeg er usikker på om han er engestelig for andre hunder. Han er veldig konfliksky, og om noen han var på han, så snura han seg, vekk, demper, og går unna. Han har ikke virket til å ønske bråk, bare lek. Og de som ikke vil leke med han, de plager han som regel ikke heller. Vi har prøvd så langt det har latt seg gjøre, å unngå at han skal bli tatt av sure hanner. Men det han har fått seg en smekk èn gang, var sin egen far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yoshi var på kurs på torsdag :) Han var rå flink, ikke en lyd mot de andre hundene, og jobbet som en helt!

I dag på tur der i mot :

Fkw.jpg

You little !!! :gaah: Pubertale krek!

Halve turen gikk kjempe bra, vi møtte på et rådyr, og jeg har forståelse for at han da lagde litt lyd, for Jatzy er veldig tent på villt (de var i bånd). Vi møtte på flere hunder og Yoshi tok kontakt, og fikk godbit og skryt. Da vi gikk fordi butikken borti her, sto det er bar staffer med eier der. De var flinke, og satt stille og så på at vi passerte.

Gud veit hva som skjedde inni huet på gutten, men da var det om å gjøre å klynke, helst bjeffe, dra i mot disse hundene. Det var ikke noe vits å påkalle kontakt, lokke med godbit, osv, for den vill han ikke da. Jeg bare gikk videre, og lot han ikke få hilse, og belønna han når han holdt kjeft og tok kontakt. Etter det var han dust resten av veien hjem, og pistra og syta på både folk og fe. Umulig å få kontakt med, eller noe som helst. Da vi kom hjem, slapp jeg Jatzy inn i hagen først, men ventet med å slippe Yoshi inn til han hadde roa seg ned, og tatt kontakt.

Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre når han blir så borte i huet?

jeg får mange tanker i hodet mitt, kanskje han er litt under/over stimulert. Han er veldig fysisk aktiv, jeg tror jeg skal gå tur kortere, og oftere. For ofte så går vi ganske langt, og da blir han kanskje overstimulert på slutten av turen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...