Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi var små lekte vi heele tiden, og jeg synes det hadde vært gøy om vi delte våre favorittleker! Jeg tenker først og fremst på mer "organiserte" leker, ikke type "jeg likte å leke hest". Mine favoritter:

- Boksen går

- Gi et lite vink

- Hoppe tau og strikk

- Slåball

- Sånn lek hvor vi kastet en tennisball mot en vegg og skulle ta imot og hoppe over den på forskjellige måter ... Lurer på om vi kalte den syveren?

EDIT: Og en lek som jeg ikke husker hva het, men hvor vi kjempet om å få mest mulig "land". Vi brukte en tennisball her og tror jeg ... Hm.

  • Like 1
Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Skrevet

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Kappeland het det ja! Haha, vi lekte myyyye sannhet og konka fra 5. klasse og oppover. "Du må kysse en av jentene her, hvem velger du?"

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Jeg vil leke med deg Ida!! (Hilsen Tigerlilje)

  • Like 1
Skrevet

Alle de tingene som du nevner gjorde vi også. I tillegg:

- Anne liane (vet ikke hva det heter, men to og to står ansikt til ansikt og klapper hendene mot seg selv og hverandre)

- Glansbilder og andre samlegreier.

- Kaste på stikka

- klinkekuler

- Kappe land

Og noen litt mindre organiserte, men veldig artig:

- Kåbbåj og indianer ;) A-feltet og B-feltet mot hverandre, jeg trodde bokstavelig jeg skulle bli drept! :shocked::P Det var temmelig organiserte saker :D

- hytter på åkeren av halmen som lå igjen etter at kornet var tresket(?). Det var noen få dager hver høst hvor ALLE ungene på hjemstedet laget seg territorier og gjorde alt vi kunne for å ikke bli presset bort av de større ungene. Vi stakk overalt i de dagene det pågikk .. kjempefint minne :)

- Rognebær og blåserør .. er sikkert forbudt nå

Skrevet (endret)

Mine yndlings leker var:

-Tikken

- Hoppe-over-ball

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

-Sykkelpoliti, alle var sykkelpoliti og vi syklet som gale for å ta skurkene (som ikke eksisterte i fysiskform)

-Slåball

-1 til 10 (en lek vi lekte mye i Trondheim)

Og ellers så løp vi mye rundt i skogen og koste oss. Hadde ofte med kniver, så vi spikket mye pinner. Vi lagde og endel hytter :D

Endret av Kråka
Skrevet

- Sura i ulike varianter. Doktorsura f.eks.

- Boksen går

- Anti over: Vi var to lag som stod på hver vår side av en garasje (for seks garasjer, så den var ganske bred) og kastet en ball fram og tilbake (hver gang vi kastet ropte vi anti over, selv om det ikke gir mening i det hele tatt). Ballen måtte røre taket på vei over, og målet var å få tak i ballen uten at den var i bakken først. Klarte laget det tre ganger, kunne man løpe rundt på den andre siden og prøve å skyte en av de på det andre laget så man kunne få vedkommende på sitt eget lag. Det ene laget vant når alle på det andre laget var tapt. En temmelig meningsløs lek som jeg har lekt i mange, mange timer i min barndom. :P

Skrevet

Klappeleker ( anneliane feks)

Sjueren-ball mit vegg

Boksen går

Sisten i et utall varianter

Kongen befaler

Rødt lys

Stiv heks

Kari og knut siste åar ut

Hoppe strikk/tau

  • Like 3
Skrevet

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

  • Like 4
Skrevet

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass. Vi fikk også gå hvor vi ville og gjøre (omtrent) hva vi ville (så lenge vi var hjemme tidsnok) - bortsett fra å dra til Oslo. Dit fikk jeg ikke lov til å dra alene før jeg var 14 omtrent, og da på lørdag formiddag :P Jeg hadde hest, og var dermed omtrent bare sammen med stalljentene. Da jeg var 14 kjøpte vi øl og hadde fest hos en av jentene. Jeg drakk to, kastet opp alt med en gang, og var sikker på at det var sånn det var å være full. Åh, sukk. Vi satt på med gutta bak på mopeden og tok følge med de hjem fra skolen. Hver helg var det film i kjellerstua til en av vennene i gjengen, og i perioder hang vi veldig mye rundt omkring i nabolaget - sommer som vinter. Det var utrolig trygt i vårt kjære boligfelt, og vi var en stor gjeng som alltid hang sammen. Herregud, nå blir jeg nesten litt rørt. Barndom :wub:

  • Like 1
Skrevet

Vi lekte også det meste av dette. I tillegg likte jeg godt:

Blått lys (tror jeg den het)

Hoppe strikk

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

Skrevet

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass.

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Skrevet

De jeg husker:

  • boksen går - en stor favoritt som jeg alltid vant fordi jeg var en tålmodig, forsiktig og utspekulert unge.
  • døball - med ballskrekken min var jeg ikke spesielt flink, men jeg husker ennå et par fantastiske øyeblikk da jeg hadde "enhåndsmottak" av ballen (hva het det egentlig? Husker ikke, men det var et aller annet som skjedde hvis man fikk tak i ballen med en hånd, uten at den var i bakken først).
  • rødt og grønt lys (trafikklys)
  • kanonball - her var jeg også veldig god, for jeg hadde ballskrekk og klarte alltid å holde meg unna ballen. Dog ikke spesielt god til å kaste.
  • stikkball
  • hoppetau i et utall varianter, ofte med flere tau og flere personer samtidig.
  • morderen i mørket - alltid en hit i bursdagsselskap
  • nødt eller sannhet - også en hit i bursdager og jentekvelder, ekstra spennende hvis det var gutter med.p
  • politi og tyv - jentene var som regel politi, og vi låste inn guttene (dvs tyvene) i en hytte i barnehagen, ved å sette en pinne i hengelåsfestet.
  • kortspill - vri åtter, uno og amerikaner (amerikaner da jeg var litt eldre, var blant annet en favoritt da jeg gikk på folkehøgskole)
Skrevet

Boksen går og Politi og tyv (var mest jentene mot guttene!)
Vanlig gjemsel og
Mørke... ettellerannet? (Morderen i mørket var det ja!)
Haien kommer
Også var den en jeg ikke husker hva heter. Men et tre e.l var stjerne, et sol og et måne feks. Om å gjøre å komme først, så hvis man allerede stod på stjerne og det ble ropt stjerne så kunne man veldig lett løpe likevel, og det var feil!
I gymsalen - dra ut alt mulig til hinderløype, ikke lov å tråkke på gulvet og gymlærervikaren skulle fange oss! Jeg satt høyst oppe i klatretauet og han rista ganske hardt i det, sånt gjør ikke de ekte gymlærerne, men det gjorde følelsen av at det var på liv og død litt mer ekte! :P

Skrevet

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

Vi også :lol:

- Ellers elsket jeg boksen går, eller "spenn på boks" som vi kalte det :)

- Vi drev også med mye "Ring på spring" og ekstra morsomt var det når vi slo av alle lyktestolpene i tillegg, da kunne verken vi eller de vi ringte på hos se, vel, noe som helst :P

- Vi var ofte en gjeng som spilte fotballvolley, der halve laget snek seg på andre siden av et gjerde (eid av en bedrift), og vi sparket ballen til hverandre.

- Friidrett, der vi lagde hopp av to hagestoler og en langkost og han ene klarte ALLTID å skade seg på en eller annen måte.

- og sist, men ikke minst dro vi ofte på eventyr. De fleste av nabobarna (tilforeldrenes store fortvilelse) har gått seg bort mer enn en gang. Men det var jo så gøy! :D

Barndom :wub:

Skrevet

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Enda mer OT: Dette er nesten skremmende - jeg bodde i Trondheim til jeg var syv, og faren min bor der enda. Men jeg troor ikke jeg har snakket så mye om det på sonen etter du flyttet inn, så du har rett og slett god intuisjon ;)

Vi lekte også masse hest! Villhest, rideskole, sprang og dressur. Dessuten hadde vi i femte klasse en beryktet gjeng kalt Diablos, vi var fire stykker (to gutter, to jenter) som spesialiserte oss på ringepigg og å skru ut ett lys av de seriekoblede juletrelysene. Men vi ringte aldri på hos gamle mennesker, og hvis vi skulle på epleslang ringte vi på og spurte først :lol:

Skrevet

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Høres jo ut som dere har lekt den heeeeelt feil. Poenget var jo å bli kysset. Så vi delte deltakerne i gutter og jenter og løp hver vår vei rundt et hus. Så måtte man kysse de man møtte på :lol:

Skrevet

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

"Hei Knekt" er så morsomt :D Det har jeg spilt mye både på ungdomsskolen og VGS også.

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Samme her :)

Når vi lekte hest var det temmelig organisert! På skoleplassen hadde vi en stor sandkasse som var ridebane, og et lekeskur som var kontor. På kontoret bodde og jobbet Elizabeth, som drev rideskolen. Hun bakte alltid boller, og hadde en hest som het Domino. Bak lekeskuret var det tau mellom trær som gjerdet inn et område, det var stallen. De faste hestene var fullblodshesten Pride, shire-hesten Zephyr og islandshestene Rosalin og *husker ikke navnet på den andre*. Bak ene skolebygget hadde vi vår faste rute for å "ri på tur". Der holdt den skumle Kappemannen til, et skjelett ikledd en sort kappe. Han hadde en sort hest med røde øyne, og bodde oppi et tre. Man visste aldri når han slo til.

Kjelleren til mine foreldre ble også flittig brukt, det er en lager-kjeller med en lang gang og flere små rom (som da var bokser). Men i den kjelleren bodde den skumle heksen Siesta, som vi måtte passe oss for. Det ble virkelig et helt univers – Elizabeth og Samantha ble etterhvert godt voksne damer, og deres tantebarn kom flyttende til stallen, hester døde og nye hester kom til.

Ellers lekte jeg mye og lenge med små dyrefigurer. Noe av det morsomste jeg visste å "leke" var å skrive historier om hesteuniverset vårt, først i fillete skrivebøker med penn, og etterhvert på PC. Noe av det har jeg vurdert å fortsette på for å skrive barnebøker nå i voksen alder :P Jeg og en venninne likte så godt å skrive, at dersom vi hadde vært i byen og fått lov til å velge oss noe på butikken, var det alltid en ny skrivebok eller en ny penn. Så ringte vi hverandre da vi kom hjem og sa "jeg har fått ei ny skrivebok og penn, skal jeg komme til deg så kan vi skrive historier" :)

Dette ble langt, men guri så koselig å mimre litt :heart:

Skrevet

En av mine favoritter var mørkegjemsel (eller mørkegjømt som vi kalte det :P ). Ble naturlig gjemsel i mørket store deler av året, da jeg er oppvokst nordpå. :P

Syns også det var gøy å hoppe, og da med regler (bamse bamse ta i bakken, bamse bamse vend deg om. Bamse bamse vend tilbake, samme veien som du kom. Bamse bamse gjør et hopp, bamse bamse se nå opp. Bamse bamse skynd deg ut, en to tre!). Å hoppe strikk syns jeg og var morsomt, helt til vi kom til over knehøyde. Manglet litt spenst i tillegg til å ha korte bein. :aww: Vi hoppet også veldig mye paradis, i ulike varianter. Rødt lys var og en hit for min del.

Noe vi gjorde mye i skolegården på vinteren var å kaste snøball, ikke i form av snøballkrig men vi "ellet" en heldig utvalgt som fikk stå først (hendte seg dog veldig ofte at noen meldte seg frivillig til å være først ut, og vi fortsatte gjerne der vi slapp i neste friminutt). Den som skulle stå måtte stå med ryggen til (ansiktet vendt mot en vegg), og så kastet resten av gjengen snøball på han/henne. Så skulle personen gjette hvem som hadde truffet, og ble det gjettet riktig så måtte den som da ble gjettet riktig på stå. Vi var strenge med hvor hardt det var lov å kaste, og vi gjorde det bare når det var vær til å lage lette "myke" snøballer. Rart nok var vi dønn ærlige om vi traff eller ei, for vi syns jo merkelig nok det var litt morsomt å være blink også. :lol: En rar ting var at det aldri ble krangel, sure miner, noen som ble lei seg etc når vi holdt på. Er jo en "lek" som lett kan bli vel alvorlig.

Kanonball hatet jeg. Passet på å bli truffet tidlig, så jeg kunne stå bakerst og slappe av. :aww: Landhockey og håndball derimot, det storkoste jeg meg med! Volleyball, basket og fotball også.

Skrevet

I klassen vår var det fire gutter som kunne tungekyss i sjette klasse. Det ble deres jobb å lære opp alle jentene. Vi byttet på hvem vi klinte med, så det ble rettferdig. Det var i grunnen dette som var poenget med klassefester en periode :lol:

  • Like 3
Skrevet

-Sjuern

-Den trådleken hvor man lager eiffeltårn og bestemortruser osv

-Og den grusleken, så-mange-hadde-jeg-så-mange-har-jeg-igjen, må ha vært noe av det kjedeligste i verden... Hva var vitsen med den!?

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Skrevet

Kinasjakk!!!

Ellers hoppet jeg strikk.

Men mest av alt satt jeg skolebiblioteket, hvor verdens beste bibliotekar skaffet meg alle bøkene jeg ville. Det opplevdes iallefall sånn!

Skrevet

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Utestraff? :lol: Andre unger fikk husarrest, du ble kastet ut? :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...