Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da vi var små lekte vi heele tiden, og jeg synes det hadde vært gøy om vi delte våre favorittleker! Jeg tenker først og fremst på mer "organiserte" leker, ikke type "jeg likte å leke hest". Mine favoritter:

- Boksen går

- Gi et lite vink

- Hoppe tau og strikk

- Slåball

- Sånn lek hvor vi kastet en tennisball mot en vegg og skulle ta imot og hoppe over den på forskjellige måter ... Lurer på om vi kalte den syveren?

EDIT: Og en lek som jeg ikke husker hva het, men hvor vi kjempet om å få mest mulig "land". Vi brukte en tennisball her og tror jeg ... Hm.

  • Like 1
Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Skrevet

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Kappeland het det ja! Haha, vi lekte myyyye sannhet og konka fra 5. klasse og oppover. "Du må kysse en av jentene her, hvem velger du?"

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Jeg vil leke med deg Ida!! (Hilsen Tigerlilje)

  • Like 1
Skrevet

Alle de tingene som du nevner gjorde vi også. I tillegg:

- Anne liane (vet ikke hva det heter, men to og to står ansikt til ansikt og klapper hendene mot seg selv og hverandre)

- Glansbilder og andre samlegreier.

- Kaste på stikka

- klinkekuler

- Kappe land

Og noen litt mindre organiserte, men veldig artig:

- Kåbbåj og indianer ;) A-feltet og B-feltet mot hverandre, jeg trodde bokstavelig jeg skulle bli drept! :shocked::P Det var temmelig organiserte saker :D

- hytter på åkeren av halmen som lå igjen etter at kornet var tresket(?). Det var noen få dager hver høst hvor ALLE ungene på hjemstedet laget seg territorier og gjorde alt vi kunne for å ikke bli presset bort av de større ungene. Vi stakk overalt i de dagene det pågikk .. kjempefint minne :)

- Rognebær og blåserør .. er sikkert forbudt nå

Skrevet (endret)

Mine yndlings leker var:

-Tikken

- Hoppe-over-ball

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

-Sykkelpoliti, alle var sykkelpoliti og vi syklet som gale for å ta skurkene (som ikke eksisterte i fysiskform)

-Slåball

-1 til 10 (en lek vi lekte mye i Trondheim)

Og ellers så løp vi mye rundt i skogen og koste oss. Hadde ofte med kniver, så vi spikket mye pinner. Vi lagde og endel hytter :D

Endret av Kråka
Skrevet

- Sura i ulike varianter. Doktorsura f.eks.

- Boksen går

- Anti over: Vi var to lag som stod på hver vår side av en garasje (for seks garasjer, så den var ganske bred) og kastet en ball fram og tilbake (hver gang vi kastet ropte vi anti over, selv om det ikke gir mening i det hele tatt). Ballen måtte røre taket på vei over, og målet var å få tak i ballen uten at den var i bakken først. Klarte laget det tre ganger, kunne man løpe rundt på den andre siden og prøve å skyte en av de på det andre laget så man kunne få vedkommende på sitt eget lag. Det ene laget vant når alle på det andre laget var tapt. En temmelig meningsløs lek som jeg har lekt i mange, mange timer i min barndom. :P

Skrevet

Klappeleker ( anneliane feks)

Sjueren-ball mit vegg

Boksen går

Sisten i et utall varianter

Kongen befaler

Rødt lys

Stiv heks

Kari og knut siste åar ut

Hoppe strikk/tau

  • Like 3
Skrevet

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

  • Like 4
Skrevet

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass. Vi fikk også gå hvor vi ville og gjøre (omtrent) hva vi ville (så lenge vi var hjemme tidsnok) - bortsett fra å dra til Oslo. Dit fikk jeg ikke lov til å dra alene før jeg var 14 omtrent, og da på lørdag formiddag :P Jeg hadde hest, og var dermed omtrent bare sammen med stalljentene. Da jeg var 14 kjøpte vi øl og hadde fest hos en av jentene. Jeg drakk to, kastet opp alt med en gang, og var sikker på at det var sånn det var å være full. Åh, sukk. Vi satt på med gutta bak på mopeden og tok følge med de hjem fra skolen. Hver helg var det film i kjellerstua til en av vennene i gjengen, og i perioder hang vi veldig mye rundt omkring i nabolaget - sommer som vinter. Det var utrolig trygt i vårt kjære boligfelt, og vi var en stor gjeng som alltid hang sammen. Herregud, nå blir jeg nesten litt rørt. Barndom :wub:

  • Like 1
Skrevet

Vi lekte også det meste av dette. I tillegg likte jeg godt:

Blått lys (tror jeg den het)

Hoppe strikk

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

Skrevet

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass.

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Skrevet

De jeg husker:

  • boksen går - en stor favoritt som jeg alltid vant fordi jeg var en tålmodig, forsiktig og utspekulert unge.
  • døball - med ballskrekken min var jeg ikke spesielt flink, men jeg husker ennå et par fantastiske øyeblikk da jeg hadde "enhåndsmottak" av ballen (hva het det egentlig? Husker ikke, men det var et aller annet som skjedde hvis man fikk tak i ballen med en hånd, uten at den var i bakken først).
  • rødt og grønt lys (trafikklys)
  • kanonball - her var jeg også veldig god, for jeg hadde ballskrekk og klarte alltid å holde meg unna ballen. Dog ikke spesielt god til å kaste.
  • stikkball
  • hoppetau i et utall varianter, ofte med flere tau og flere personer samtidig.
  • morderen i mørket - alltid en hit i bursdagsselskap
  • nødt eller sannhet - også en hit i bursdager og jentekvelder, ekstra spennende hvis det var gutter med.p
  • politi og tyv - jentene var som regel politi, og vi låste inn guttene (dvs tyvene) i en hytte i barnehagen, ved å sette en pinne i hengelåsfestet.
  • kortspill - vri åtter, uno og amerikaner (amerikaner da jeg var litt eldre, var blant annet en favoritt da jeg gikk på folkehøgskole)
Skrevet

Boksen går og Politi og tyv (var mest jentene mot guttene!)
Vanlig gjemsel og
Mørke... ettellerannet? (Morderen i mørket var det ja!)
Haien kommer
Også var den en jeg ikke husker hva heter. Men et tre e.l var stjerne, et sol og et måne feks. Om å gjøre å komme først, så hvis man allerede stod på stjerne og det ble ropt stjerne så kunne man veldig lett løpe likevel, og det var feil!
I gymsalen - dra ut alt mulig til hinderløype, ikke lov å tråkke på gulvet og gymlærervikaren skulle fange oss! Jeg satt høyst oppe i klatretauet og han rista ganske hardt i det, sånt gjør ikke de ekte gymlærerne, men det gjorde følelsen av at det var på liv og død litt mer ekte! :P

Skrevet

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

Vi også :lol:

- Ellers elsket jeg boksen går, eller "spenn på boks" som vi kalte det :)

- Vi drev også med mye "Ring på spring" og ekstra morsomt var det når vi slo av alle lyktestolpene i tillegg, da kunne verken vi eller de vi ringte på hos se, vel, noe som helst :P

- Vi var ofte en gjeng som spilte fotballvolley, der halve laget snek seg på andre siden av et gjerde (eid av en bedrift), og vi sparket ballen til hverandre.

- Friidrett, der vi lagde hopp av to hagestoler og en langkost og han ene klarte ALLTID å skade seg på en eller annen måte.

- og sist, men ikke minst dro vi ofte på eventyr. De fleste av nabobarna (tilforeldrenes store fortvilelse) har gått seg bort mer enn en gang. Men det var jo så gøy! :D

Barndom :wub:

Skrevet

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Enda mer OT: Dette er nesten skremmende - jeg bodde i Trondheim til jeg var syv, og faren min bor der enda. Men jeg troor ikke jeg har snakket så mye om det på sonen etter du flyttet inn, så du har rett og slett god intuisjon ;)

Vi lekte også masse hest! Villhest, rideskole, sprang og dressur. Dessuten hadde vi i femte klasse en beryktet gjeng kalt Diablos, vi var fire stykker (to gutter, to jenter) som spesialiserte oss på ringepigg og å skru ut ett lys av de seriekoblede juletrelysene. Men vi ringte aldri på hos gamle mennesker, og hvis vi skulle på epleslang ringte vi på og spurte først :lol:

Skrevet

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Skrevet

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Høres jo ut som dere har lekt den heeeeelt feil. Poenget var jo å bli kysset. Så vi delte deltakerne i gutter og jenter og løp hver vår vei rundt et hus. Så måtte man kysse de man møtte på :lol:

Skrevet

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

"Hei Knekt" er så morsomt :D Det har jeg spilt mye både på ungdomsskolen og VGS også.

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Samme her :)

Når vi lekte hest var det temmelig organisert! På skoleplassen hadde vi en stor sandkasse som var ridebane, og et lekeskur som var kontor. På kontoret bodde og jobbet Elizabeth, som drev rideskolen. Hun bakte alltid boller, og hadde en hest som het Domino. Bak lekeskuret var det tau mellom trær som gjerdet inn et område, det var stallen. De faste hestene var fullblodshesten Pride, shire-hesten Zephyr og islandshestene Rosalin og *husker ikke navnet på den andre*. Bak ene skolebygget hadde vi vår faste rute for å "ri på tur". Der holdt den skumle Kappemannen til, et skjelett ikledd en sort kappe. Han hadde en sort hest med røde øyne, og bodde oppi et tre. Man visste aldri når han slo til.

Kjelleren til mine foreldre ble også flittig brukt, det er en lager-kjeller med en lang gang og flere små rom (som da var bokser). Men i den kjelleren bodde den skumle heksen Siesta, som vi måtte passe oss for. Det ble virkelig et helt univers – Elizabeth og Samantha ble etterhvert godt voksne damer, og deres tantebarn kom flyttende til stallen, hester døde og nye hester kom til.

Ellers lekte jeg mye og lenge med små dyrefigurer. Noe av det morsomste jeg visste å "leke" var å skrive historier om hesteuniverset vårt, først i fillete skrivebøker med penn, og etterhvert på PC. Noe av det har jeg vurdert å fortsette på for å skrive barnebøker nå i voksen alder :P Jeg og en venninne likte så godt å skrive, at dersom vi hadde vært i byen og fått lov til å velge oss noe på butikken, var det alltid en ny skrivebok eller en ny penn. Så ringte vi hverandre da vi kom hjem og sa "jeg har fått ei ny skrivebok og penn, skal jeg komme til deg så kan vi skrive historier" :)

Dette ble langt, men guri så koselig å mimre litt :heart:

Skrevet

En av mine favoritter var mørkegjemsel (eller mørkegjømt som vi kalte det :P ). Ble naturlig gjemsel i mørket store deler av året, da jeg er oppvokst nordpå. :P

Syns også det var gøy å hoppe, og da med regler (bamse bamse ta i bakken, bamse bamse vend deg om. Bamse bamse vend tilbake, samme veien som du kom. Bamse bamse gjør et hopp, bamse bamse se nå opp. Bamse bamse skynd deg ut, en to tre!). Å hoppe strikk syns jeg og var morsomt, helt til vi kom til over knehøyde. Manglet litt spenst i tillegg til å ha korte bein. :aww: Vi hoppet også veldig mye paradis, i ulike varianter. Rødt lys var og en hit for min del.

Noe vi gjorde mye i skolegården på vinteren var å kaste snøball, ikke i form av snøballkrig men vi "ellet" en heldig utvalgt som fikk stå først (hendte seg dog veldig ofte at noen meldte seg frivillig til å være først ut, og vi fortsatte gjerne der vi slapp i neste friminutt). Den som skulle stå måtte stå med ryggen til (ansiktet vendt mot en vegg), og så kastet resten av gjengen snøball på han/henne. Så skulle personen gjette hvem som hadde truffet, og ble det gjettet riktig så måtte den som da ble gjettet riktig på stå. Vi var strenge med hvor hardt det var lov å kaste, og vi gjorde det bare når det var vær til å lage lette "myke" snøballer. Rart nok var vi dønn ærlige om vi traff eller ei, for vi syns jo merkelig nok det var litt morsomt å være blink også. :lol: En rar ting var at det aldri ble krangel, sure miner, noen som ble lei seg etc når vi holdt på. Er jo en "lek" som lett kan bli vel alvorlig.

Kanonball hatet jeg. Passet på å bli truffet tidlig, så jeg kunne stå bakerst og slappe av. :aww: Landhockey og håndball derimot, det storkoste jeg meg med! Volleyball, basket og fotball også.

Skrevet

I klassen vår var det fire gutter som kunne tungekyss i sjette klasse. Det ble deres jobb å lære opp alle jentene. Vi byttet på hvem vi klinte med, så det ble rettferdig. Det var i grunnen dette som var poenget med klassefester en periode :lol:

  • Like 3
Skrevet

-Sjuern

-Den trådleken hvor man lager eiffeltårn og bestemortruser osv

-Og den grusleken, så-mange-hadde-jeg-så-mange-har-jeg-igjen, må ha vært noe av det kjedeligste i verden... Hva var vitsen med den!?

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Skrevet

Kinasjakk!!!

Ellers hoppet jeg strikk.

Men mest av alt satt jeg skolebiblioteket, hvor verdens beste bibliotekar skaffet meg alle bøkene jeg ville. Det opplevdes iallefall sånn!

Skrevet

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Utestraff? :lol: Andre unger fikk husarrest, du ble kastet ut? :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...