Gå til innhold
Hundesonen.no

Favorittlek som barn


Aya
 Share

Recommended Posts

Da vi var små lekte vi heele tiden, og jeg synes det hadde vært gøy om vi delte våre favorittleker! Jeg tenker først og fremst på mer "organiserte" leker, ikke type "jeg likte å leke hest". Mine favoritter:

- Boksen går

- Gi et lite vink

- Hoppe tau og strikk

- Slåball

- Sånn lek hvor vi kastet en tennisball mot en vegg og skulle ta imot og hoppe over den på forskjellige måter ... Lurer på om vi kalte den syveren?

EDIT: Og en lek som jeg ikke husker hva het, men hvor vi kjempet om å få mest mulig "land". Vi brukte en tennisball her og tror jeg ... Hm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Kappeland het det ja! Haha, vi lekte myyyye sannhet og konka fra 5. klasse og oppover. "Du må kysse en av jentene her, hvem velger du?"

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Jeg vil leke med deg Ida!! (Hilsen Tigerlilje)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de tingene som du nevner gjorde vi også. I tillegg:

- Anne liane (vet ikke hva det heter, men to og to står ansikt til ansikt og klapper hendene mot seg selv og hverandre)

- Glansbilder og andre samlegreier.

- Kaste på stikka

- klinkekuler

- Kappe land

Og noen litt mindre organiserte, men veldig artig:

- Kåbbåj og indianer ;) A-feltet og B-feltet mot hverandre, jeg trodde bokstavelig jeg skulle bli drept! :shocked::P Det var temmelig organiserte saker :D

- hytter på åkeren av halmen som lå igjen etter at kornet var tresket(?). Det var noen få dager hver høst hvor ALLE ungene på hjemstedet laget seg territorier og gjorde alt vi kunne for å ikke bli presset bort av de større ungene. Vi stakk overalt i de dagene det pågikk .. kjempefint minne :)

- Rognebær og blåserør .. er sikkert forbudt nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine yndlings leker var:

-Tikken

- Hoppe-over-ball

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

-Sykkelpoliti, alle var sykkelpoliti og vi syklet som gale for å ta skurkene (som ikke eksisterte i fysiskform)

-Slåball

-1 til 10 (en lek vi lekte mye i Trondheim)

Og ellers så løp vi mye rundt i skogen og koste oss. Hadde ofte med kniver, så vi spikket mye pinner. Vi lagde og endel hytter :D

Endret av Kråka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Sura i ulike varianter. Doktorsura f.eks.

- Boksen går

- Anti over: Vi var to lag som stod på hver vår side av en garasje (for seks garasjer, så den var ganske bred) og kastet en ball fram og tilbake (hver gang vi kastet ropte vi anti over, selv om det ikke gir mening i det hele tatt). Ballen måtte røre taket på vei over, og målet var å få tak i ballen uten at den var i bakken først. Klarte laget det tre ganger, kunne man løpe rundt på den andre siden og prøve å skyte en av de på det andre laget så man kunne få vedkommende på sitt eget lag. Det ene laget vant når alle på det andre laget var tapt. En temmelig meningsløs lek som jeg har lekt i mange, mange timer i min barndom. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass. Vi fikk også gå hvor vi ville og gjøre (omtrent) hva vi ville (så lenge vi var hjemme tidsnok) - bortsett fra å dra til Oslo. Dit fikk jeg ikke lov til å dra alene før jeg var 14 omtrent, og da på lørdag formiddag :P Jeg hadde hest, og var dermed omtrent bare sammen med stalljentene. Da jeg var 14 kjøpte vi øl og hadde fest hos en av jentene. Jeg drakk to, kastet opp alt med en gang, og var sikker på at det var sånn det var å være full. Åh, sukk. Vi satt på med gutta bak på mopeden og tok følge med de hjem fra skolen. Hver helg var det film i kjellerstua til en av vennene i gjengen, og i perioder hang vi veldig mye rundt omkring i nabolaget - sommer som vinter. Det var utrolig trygt i vårt kjære boligfelt, og vi var en stor gjeng som alltid hang sammen. Herregud, nå blir jeg nesten litt rørt. Barndom :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lekte også det meste av dette. I tillegg likte jeg godt:

Blått lys (tror jeg den het)

Hoppe strikk

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg husker:

  • boksen går - en stor favoritt som jeg alltid vant fordi jeg var en tålmodig, forsiktig og utspekulert unge.
  • døball - med ballskrekken min var jeg ikke spesielt flink, men jeg husker ennå et par fantastiske øyeblikk da jeg hadde "enhåndsmottak" av ballen (hva het det egentlig? Husker ikke, men det var et aller annet som skjedde hvis man fikk tak i ballen med en hånd, uten at den var i bakken først).
  • rødt og grønt lys (trafikklys)
  • kanonball - her var jeg også veldig god, for jeg hadde ballskrekk og klarte alltid å holde meg unna ballen. Dog ikke spesielt god til å kaste.
  • stikkball
  • hoppetau i et utall varianter, ofte med flere tau og flere personer samtidig.
  • morderen i mørket - alltid en hit i bursdagsselskap
  • nødt eller sannhet - også en hit i bursdager og jentekvelder, ekstra spennende hvis det var gutter med.p
  • politi og tyv - jentene var som regel politi, og vi låste inn guttene (dvs tyvene) i en hytte i barnehagen, ved å sette en pinne i hengelåsfestet.
  • kortspill - vri åtter, uno og amerikaner (amerikaner da jeg var litt eldre, var blant annet en favoritt da jeg gikk på folkehøgskole)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går og Politi og tyv (var mest jentene mot guttene!)
Vanlig gjemsel og
Mørke... ettellerannet? (Morderen i mørket var det ja!)
Haien kommer
Også var den en jeg ikke husker hva heter. Men et tre e.l var stjerne, et sol og et måne feks. Om å gjøre å komme først, så hvis man allerede stod på stjerne og det ble ropt stjerne så kunne man veldig lett løpe likevel, og det var feil!
I gymsalen - dra ut alt mulig til hinderløype, ikke lov å tråkke på gulvet og gymlærervikaren skulle fange oss! Jeg satt høyst oppe i klatretauet og han rista ganske hardt i det, sånt gjør ikke de ekte gymlærerne, men det gjorde følelsen av at det var på liv og død litt mer ekte! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

Vi også :lol:

- Ellers elsket jeg boksen går, eller "spenn på boks" som vi kalte det :)

- Vi drev også med mye "Ring på spring" og ekstra morsomt var det når vi slo av alle lyktestolpene i tillegg, da kunne verken vi eller de vi ringte på hos se, vel, noe som helst :P

- Vi var ofte en gjeng som spilte fotballvolley, der halve laget snek seg på andre siden av et gjerde (eid av en bedrift), og vi sparket ballen til hverandre.

- Friidrett, der vi lagde hopp av to hagestoler og en langkost og han ene klarte ALLTID å skade seg på en eller annen måte.

- og sist, men ikke minst dro vi ofte på eventyr. De fleste av nabobarna (tilforeldrenes store fortvilelse) har gått seg bort mer enn en gang. Men det var jo så gøy! :D

Barndom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Enda mer OT: Dette er nesten skremmende - jeg bodde i Trondheim til jeg var syv, og faren min bor der enda. Men jeg troor ikke jeg har snakket så mye om det på sonen etter du flyttet inn, så du har rett og slett god intuisjon ;)

Vi lekte også masse hest! Villhest, rideskole, sprang og dressur. Dessuten hadde vi i femte klasse en beryktet gjeng kalt Diablos, vi var fire stykker (to gutter, to jenter) som spesialiserte oss på ringepigg og å skru ut ett lys av de seriekoblede juletrelysene. Men vi ringte aldri på hos gamle mennesker, og hvis vi skulle på epleslang ringte vi på og spurte først :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Høres jo ut som dere har lekt den heeeeelt feil. Poenget var jo å bli kysset. Så vi delte deltakerne i gutter og jenter og løp hver vår vei rundt et hus. Så måtte man kysse de man møtte på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

"Hei Knekt" er så morsomt :D Det har jeg spilt mye både på ungdomsskolen og VGS også.

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Samme her :)

Når vi lekte hest var det temmelig organisert! På skoleplassen hadde vi en stor sandkasse som var ridebane, og et lekeskur som var kontor. På kontoret bodde og jobbet Elizabeth, som drev rideskolen. Hun bakte alltid boller, og hadde en hest som het Domino. Bak lekeskuret var det tau mellom trær som gjerdet inn et område, det var stallen. De faste hestene var fullblodshesten Pride, shire-hesten Zephyr og islandshestene Rosalin og *husker ikke navnet på den andre*. Bak ene skolebygget hadde vi vår faste rute for å "ri på tur". Der holdt den skumle Kappemannen til, et skjelett ikledd en sort kappe. Han hadde en sort hest med røde øyne, og bodde oppi et tre. Man visste aldri når han slo til.

Kjelleren til mine foreldre ble også flittig brukt, det er en lager-kjeller med en lang gang og flere små rom (som da var bokser). Men i den kjelleren bodde den skumle heksen Siesta, som vi måtte passe oss for. Det ble virkelig et helt univers – Elizabeth og Samantha ble etterhvert godt voksne damer, og deres tantebarn kom flyttende til stallen, hester døde og nye hester kom til.

Ellers lekte jeg mye og lenge med små dyrefigurer. Noe av det morsomste jeg visste å "leke" var å skrive historier om hesteuniverset vårt, først i fillete skrivebøker med penn, og etterhvert på PC. Noe av det har jeg vurdert å fortsette på for å skrive barnebøker nå i voksen alder :P Jeg og en venninne likte så godt å skrive, at dersom vi hadde vært i byen og fått lov til å velge oss noe på butikken, var det alltid en ny skrivebok eller en ny penn. Så ringte vi hverandre da vi kom hjem og sa "jeg har fått ei ny skrivebok og penn, skal jeg komme til deg så kan vi skrive historier" :)

Dette ble langt, men guri så koselig å mimre litt :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine favoritter var mørkegjemsel (eller mørkegjømt som vi kalte det :P ). Ble naturlig gjemsel i mørket store deler av året, da jeg er oppvokst nordpå. :P

Syns også det var gøy å hoppe, og da med regler (bamse bamse ta i bakken, bamse bamse vend deg om. Bamse bamse vend tilbake, samme veien som du kom. Bamse bamse gjør et hopp, bamse bamse se nå opp. Bamse bamse skynd deg ut, en to tre!). Å hoppe strikk syns jeg og var morsomt, helt til vi kom til over knehøyde. Manglet litt spenst i tillegg til å ha korte bein. :aww: Vi hoppet også veldig mye paradis, i ulike varianter. Rødt lys var og en hit for min del.

Noe vi gjorde mye i skolegården på vinteren var å kaste snøball, ikke i form av snøballkrig men vi "ellet" en heldig utvalgt som fikk stå først (hendte seg dog veldig ofte at noen meldte seg frivillig til å være først ut, og vi fortsatte gjerne der vi slapp i neste friminutt). Den som skulle stå måtte stå med ryggen til (ansiktet vendt mot en vegg), og så kastet resten av gjengen snøball på han/henne. Så skulle personen gjette hvem som hadde truffet, og ble det gjettet riktig så måtte den som da ble gjettet riktig på stå. Vi var strenge med hvor hardt det var lov å kaste, og vi gjorde det bare når det var vær til å lage lette "myke" snøballer. Rart nok var vi dønn ærlige om vi traff eller ei, for vi syns jo merkelig nok det var litt morsomt å være blink også. :lol: En rar ting var at det aldri ble krangel, sure miner, noen som ble lei seg etc når vi holdt på. Er jo en "lek" som lett kan bli vel alvorlig.

Kanonball hatet jeg. Passet på å bli truffet tidlig, så jeg kunne stå bakerst og slappe av. :aww: Landhockey og håndball derimot, det storkoste jeg meg med! Volleyball, basket og fotball også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassen vår var det fire gutter som kunne tungekyss i sjette klasse. Det ble deres jobb å lære opp alle jentene. Vi byttet på hvem vi klinte med, så det ble rettferdig. Det var i grunnen dette som var poenget med klassefester en periode :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Sjuern

-Den trådleken hvor man lager eiffeltårn og bestemortruser osv

-Og den grusleken, så-mange-hadde-jeg-så-mange-har-jeg-igjen, må ha vært noe av det kjedeligste i verden... Hva var vitsen med den!?

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Utestraff? :lol: Andre unger fikk husarrest, du ble kastet ut? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...