Gå til innhold
Hundesonen.no

Favorittlek som barn


Aya
 Share

Recommended Posts

Da vi var små lekte vi heele tiden, og jeg synes det hadde vært gøy om vi delte våre favorittleker! Jeg tenker først og fremst på mer "organiserte" leker, ikke type "jeg likte å leke hest". Mine favoritter:

- Boksen går

- Gi et lite vink

- Hoppe tau og strikk

- Slåball

- Sånn lek hvor vi kastet en tennisball mot en vegg og skulle ta imot og hoppe over den på forskjellige måter ... Lurer på om vi kalte den syveren?

EDIT: Og en lek som jeg ikke husker hva het, men hvor vi kjempet om å få mest mulig "land". Vi brukte en tennisball her og tror jeg ... Hm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Ellers var boksen går en slager, samt kappeland.

Kappeland het det ja! Haha, vi lekte myyyye sannhet og konka fra 5. klasse og oppover. "Du må kysse en av jentene her, hvem velger du?"

Boksen går er favoritten min enda, men det er svært sjelden noen vil leke med meg :(

Indianer og cowboy var en annen favoritt. Kline seg inn med blåbær i hele ansiktet og lage mat av granskudd og kirsebærblomster :heart:

Mitt indianernavn er Omba. Venninnen min het Bobo. Helt håpløst. Ingen indianere heter da Bobo. Omba derimot er svært vanlig :whistle:

Jeg vil leke med deg Ida!! (Hilsen Tigerlilje)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de tingene som du nevner gjorde vi også. I tillegg:

- Anne liane (vet ikke hva det heter, men to og to står ansikt til ansikt og klapper hendene mot seg selv og hverandre)

- Glansbilder og andre samlegreier.

- Kaste på stikka

- klinkekuler

- Kappe land

Og noen litt mindre organiserte, men veldig artig:

- Kåbbåj og indianer ;) A-feltet og B-feltet mot hverandre, jeg trodde bokstavelig jeg skulle bli drept! :shocked::P Det var temmelig organiserte saker :D

- hytter på åkeren av halmen som lå igjen etter at kornet var tresket(?). Det var noen få dager hver høst hvor ALLE ungene på hjemstedet laget seg territorier og gjorde alt vi kunne for å ikke bli presset bort av de større ungene. Vi stakk overalt i de dagene det pågikk .. kjempefint minne :)

- Rognebær og blåserør .. er sikkert forbudt nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine yndlings leker var:

-Tikken

- Hoppe-over-ball

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

-Sykkelpoliti, alle var sykkelpoliti og vi syklet som gale for å ta skurkene (som ikke eksisterte i fysiskform)

-Slåball

-1 til 10 (en lek vi lekte mye i Trondheim)

Og ellers så løp vi mye rundt i skogen og koste oss. Hadde ofte med kniver, så vi spikket mye pinner. Vi lagde og endel hytter :D

Endret av Kråka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Sura i ulike varianter. Doktorsura f.eks.

- Boksen går

- Anti over: Vi var to lag som stod på hver vår side av en garasje (for seks garasjer, så den var ganske bred) og kastet en ball fram og tilbake (hver gang vi kastet ropte vi anti over, selv om det ikke gir mening i det hele tatt). Ballen måtte røre taket på vei over, og målet var å få tak i ballen uten at den var i bakken først. Klarte laget det tre ganger, kunne man løpe rundt på den andre siden og prøve å skyte en av de på det andre laget så man kunne få vedkommende på sitt eget lag. Det ene laget vant når alle på det andre laget var tapt. En temmelig meningsløs lek som jeg har lekt i mange, mange timer i min barndom. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp i Lillehammer. Det er en liten by. Vi fikk gå hvor vi ville og gjøre hva vi ville. Vi syklet til stallen som lå der HiL er nå fra vi var tolv. Vi ble aldri hentet og bragt noe som helst sted. Ingen andre enn mine medhestevenner visste at jeg faktisk var ganske god til å ri. Samtidig var det heller ingen andre som visste at vi skrev lapper med:" Anne får lov til å kjøpe ti Ascot, hilsen fru Jensen." Ascot var et røyknavn vi kunne stave. Hele tipakningen ble røyka opp bak stallen!

Åååå, nostalgi :P

Og jeg er vokst opp i Asker - også en liten plass. Vi fikk også gå hvor vi ville og gjøre (omtrent) hva vi ville (så lenge vi var hjemme tidsnok) - bortsett fra å dra til Oslo. Dit fikk jeg ikke lov til å dra alene før jeg var 14 omtrent, og da på lørdag formiddag :P Jeg hadde hest, og var dermed omtrent bare sammen med stalljentene. Da jeg var 14 kjøpte vi øl og hadde fest hos en av jentene. Jeg drakk to, kastet opp alt med en gang, og var sikker på at det var sånn det var å være full. Åh, sukk. Vi satt på med gutta bak på mopeden og tok følge med de hjem fra skolen. Hver helg var det film i kjellerstua til en av vennene i gjengen, og i perioder hang vi veldig mye rundt omkring i nabolaget - sommer som vinter. Det var utrolig trygt i vårt kjære boligfelt, og vi var en stor gjeng som alltid hang sammen. Herregud, nå blir jeg nesten litt rørt. Barndom :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lekte også det meste av dette. I tillegg likte jeg godt:

Blått lys (tror jeg den het)

Hoppe strikk

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg husker:

  • boksen går - en stor favoritt som jeg alltid vant fordi jeg var en tålmodig, forsiktig og utspekulert unge.
  • døball - med ballskrekken min var jeg ikke spesielt flink, men jeg husker ennå et par fantastiske øyeblikk da jeg hadde "enhåndsmottak" av ballen (hva het det egentlig? Husker ikke, men det var et aller annet som skjedde hvis man fikk tak i ballen med en hånd, uten at den var i bakken først).
  • rødt og grønt lys (trafikklys)
  • kanonball - her var jeg også veldig god, for jeg hadde ballskrekk og klarte alltid å holde meg unna ballen. Dog ikke spesielt god til å kaste.
  • stikkball
  • hoppetau i et utall varianter, ofte med flere tau og flere personer samtidig.
  • morderen i mørket - alltid en hit i bursdagsselskap
  • nødt eller sannhet - også en hit i bursdager og jentekvelder, ekstra spennende hvis det var gutter med.p
  • politi og tyv - jentene var som regel politi, og vi låste inn guttene (dvs tyvene) i en hytte i barnehagen, ved å sette en pinne i hengelåsfestet.
  • kortspill - vri åtter, uno og amerikaner (amerikaner da jeg var litt eldre, var blant annet en favoritt da jeg gikk på folkehøgskole)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boksen går og Politi og tyv (var mest jentene mot guttene!)
Vanlig gjemsel og
Mørke... ettellerannet? (Morderen i mørket var det ja!)
Haien kommer
Også var den en jeg ikke husker hva heter. Men et tre e.l var stjerne, et sol og et måne feks. Om å gjøre å komme først, så hvis man allerede stod på stjerne og det ble ropt stjerne så kunne man veldig lett løpe likevel, og det var feil!
I gymsalen - dra ut alt mulig til hinderløype, ikke lov å tråkke på gulvet og gymlærervikaren skulle fange oss! Jeg satt høyst oppe i klatretauet og han rista ganske hardt i det, sånt gjør ikke de ekte gymlærerne, men det gjorde følelsen av at det var på liv og død litt mer ekte! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Hest, vi drev å lagde sprangbaner og hoppet over hindrene og var instruktører og alt :teehe:

Vi også :lol:

- Ellers elsket jeg boksen går, eller "spenn på boks" som vi kalte det :)

- Vi drev også med mye "Ring på spring" og ekstra morsomt var det når vi slo av alle lyktestolpene i tillegg, da kunne verken vi eller de vi ringte på hos se, vel, noe som helst :P

- Vi var ofte en gjeng som spilte fotballvolley, der halve laget snek seg på andre siden av et gjerde (eid av en bedrift), og vi sparket ballen til hverandre.

- Friidrett, der vi lagde hopp av to hagestoler og en langkost og han ene klarte ALLTID å skade seg på en eller annen måte.

- og sist, men ikke minst dro vi ofte på eventyr. De fleste av nabobarna (tilforeldrenes store fortvilelse) har gått seg bort mer enn en gang. Men det var jo så gøy! :D

Barndom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off-topic: Jeg har alltid trodd du var trønder av en eller annen grunn. Nesten en åpenbaring det her!

Enda mer OT: Dette er nesten skremmende - jeg bodde i Trondheim til jeg var syv, og faren min bor der enda. Men jeg troor ikke jeg har snakket så mye om det på sonen etter du flyttet inn, så du har rett og slett god intuisjon ;)

Vi lekte også masse hest! Villhest, rideskole, sprang og dressur. Dessuten hadde vi i femte klasse en beryktet gjeng kalt Diablos, vi var fire stykker (to gutter, to jenter) som spesialiserte oss på ringepigg og å skru ut ett lys av de seriekoblede juletrelysene. Men vi ringte aldri på hos gamle mennesker, og hvis vi skulle på epleslang ringte vi på og spurte først :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kysseleken(?)

Fordi jeg var pervers allerede da.

På en annen side, dog, ble jeg aldri tatt, så jeg fikk aldri kysse. Så det var egentlig en liten nedtur, men spenninga var det ingenting å si på!

Høres jo ut som dere har lekt den heeeeelt feil. Poenget var jo å bli kysset. Så vi delte deltakerne i gutter og jenter og løp hver vår vei rundt et hus. Så måtte man kysse de man møtte på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også elsket jeg kortspillet "Hei knekt". Endte i total krampelatter hver gang, var desidert noe av det morsomste vi gjorde.

"Hei Knekt" er så morsomt :D Det har jeg spilt mye både på ungdomsskolen og VGS også.

Jeg var aldri noe stort fan av sånt, jeg. Jeg hadde et par venninner som elsket å lese, som meg, og vi fant opp de utroligste fanasiverdener som vi levde oss inn i, nesten som rollespill altså. Det var det vi brukte friminuttene på. Dersom det skulle være organisert lek med flere var det eneste jeg likte sånn typ sang, dans og rim og regler.

Samme her :)

Når vi lekte hest var det temmelig organisert! På skoleplassen hadde vi en stor sandkasse som var ridebane, og et lekeskur som var kontor. På kontoret bodde og jobbet Elizabeth, som drev rideskolen. Hun bakte alltid boller, og hadde en hest som het Domino. Bak lekeskuret var det tau mellom trær som gjerdet inn et område, det var stallen. De faste hestene var fullblodshesten Pride, shire-hesten Zephyr og islandshestene Rosalin og *husker ikke navnet på den andre*. Bak ene skolebygget hadde vi vår faste rute for å "ri på tur". Der holdt den skumle Kappemannen til, et skjelett ikledd en sort kappe. Han hadde en sort hest med røde øyne, og bodde oppi et tre. Man visste aldri når han slo til.

Kjelleren til mine foreldre ble også flittig brukt, det er en lager-kjeller med en lang gang og flere små rom (som da var bokser). Men i den kjelleren bodde den skumle heksen Siesta, som vi måtte passe oss for. Det ble virkelig et helt univers – Elizabeth og Samantha ble etterhvert godt voksne damer, og deres tantebarn kom flyttende til stallen, hester døde og nye hester kom til.

Ellers lekte jeg mye og lenge med små dyrefigurer. Noe av det morsomste jeg visste å "leke" var å skrive historier om hesteuniverset vårt, først i fillete skrivebøker med penn, og etterhvert på PC. Noe av det har jeg vurdert å fortsette på for å skrive barnebøker nå i voksen alder :P Jeg og en venninne likte så godt å skrive, at dersom vi hadde vært i byen og fått lov til å velge oss noe på butikken, var det alltid en ny skrivebok eller en ny penn. Så ringte vi hverandre da vi kom hjem og sa "jeg har fått ei ny skrivebok og penn, skal jeg komme til deg så kan vi skrive historier" :)

Dette ble langt, men guri så koselig å mimre litt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine favoritter var mørkegjemsel (eller mørkegjømt som vi kalte det :P ). Ble naturlig gjemsel i mørket store deler av året, da jeg er oppvokst nordpå. :P

Syns også det var gøy å hoppe, og da med regler (bamse bamse ta i bakken, bamse bamse vend deg om. Bamse bamse vend tilbake, samme veien som du kom. Bamse bamse gjør et hopp, bamse bamse se nå opp. Bamse bamse skynd deg ut, en to tre!). Å hoppe strikk syns jeg og var morsomt, helt til vi kom til over knehøyde. Manglet litt spenst i tillegg til å ha korte bein. :aww: Vi hoppet også veldig mye paradis, i ulike varianter. Rødt lys var og en hit for min del.

Noe vi gjorde mye i skolegården på vinteren var å kaste snøball, ikke i form av snøballkrig men vi "ellet" en heldig utvalgt som fikk stå først (hendte seg dog veldig ofte at noen meldte seg frivillig til å være først ut, og vi fortsatte gjerne der vi slapp i neste friminutt). Den som skulle stå måtte stå med ryggen til (ansiktet vendt mot en vegg), og så kastet resten av gjengen snøball på han/henne. Så skulle personen gjette hvem som hadde truffet, og ble det gjettet riktig så måtte den som da ble gjettet riktig på stå. Vi var strenge med hvor hardt det var lov å kaste, og vi gjorde det bare når det var vær til å lage lette "myke" snøballer. Rart nok var vi dønn ærlige om vi traff eller ei, for vi syns jo merkelig nok det var litt morsomt å være blink også. :lol: En rar ting var at det aldri ble krangel, sure miner, noen som ble lei seg etc når vi holdt på. Er jo en "lek" som lett kan bli vel alvorlig.

Kanonball hatet jeg. Passet på å bli truffet tidlig, så jeg kunne stå bakerst og slappe av. :aww: Landhockey og håndball derimot, det storkoste jeg meg med! Volleyball, basket og fotball også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassen vår var det fire gutter som kunne tungekyss i sjette klasse. Det ble deres jobb å lære opp alle jentene. Vi byttet på hvem vi klinte med, så det ble rettferdig. Det var i grunnen dette som var poenget med klassefester en periode :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Sjuern

-Den trådleken hvor man lager eiffeltårn og bestemortruser osv

-Og den grusleken, så-mange-hadde-jeg-så-mange-har-jeg-igjen, må ha vært noe av det kjedeligste i verden... Hva var vitsen med den!?

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel de eneste jeg gadd å leke, jeg mente nemlig det var dypt urettferdig at vi måtte være ute i friminuttene... Jeg var asosial og tegnet, leste, eller lekte med plastelina for meg sjøl :cool: Evt hvis jeg fikk utestraff hjemme klatret jeg opp i trær og gjemte meg fra de ekle nabobarna som ville leke med meg.

Utestraff? :lol: Andre unger fikk husarrest, du ble kastet ut? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...