Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Er det verre å avle på rase som ofte må ha keisersnitt for å få ut valpene enn å avle på ei tispe som måtte ha keisersnitt forrige gang hun fødte? Er ikke keisersnitt keisersnitt?

Ser du ikke at det er forskjell på når keisersnitt er unntakene, ikke regelen, mot når keisersnitt er regelen, ikke unntakene?

Første bud for avl og oppdrett bør være at hundene parer naturlig og føder naturlig. At det innimellom kan skje noe som gjør at en fødsel ender opp i keisersnitt, bør ikke hindre videre avl på de linjene. Om det alltid er sånn at fødsel ender i keisersnitt derimot, så bør man jo forhåpentligvis vurdere det sånn at de linjene ikke burde gå videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det verre å avle på rase som ofte må ha keisersnitt for å få ut valpene enn å avle på ei tispe som måtte ha keisersnitt forrige gang hun fødte? Er ikke keisersnitt keisersnitt?

Ja, det er verre. Uheldige omstendigheter kan finne sted hos friske, funksjonelle hunder som leder til keisersnitt. Å avle på hunder hvis fysikk har blitt så deformert pga menneskers iboende idioti at så og si alle først må ha hjelp til å parre og deretter må skjæres opp for at valpene skal få komme ut, er noe helt annet.
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene som ikke kan føde naturlig og ikke kan puste uanstrengt selv uten noen form for belastning burde bare forbys. Så får det være at noen må klare seg uten det fantastiske humøret til en bulldog. Alle hunder som er reg i NKK ligger med reg nr på veterinærkontorene sine,så å registrere plager rasevis burde være enkelt uten å bryte taushetsplikten i forhold til hver enkel pasient. Det var en veterinær her nede som for en tid tilbake skrev et hjertesukk om hvor mange mopser hun opererte for å åpåne luftveiene feks. Så å avgjøre hvilke raser som har fått ødelagt livsviktige funksjoner som følge av uvettig avl burde ikke være så vanskelig og så dra grensa der.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De rasene som ikke kan føde naturlig og ikke kan puste uanstrengt selv uten noen form for belastning burde bare forbys. Så får det være at noen må klare seg uten det fantastiske humøret til en bulldog. Alle hunder som er reg i NKK ligger med reg nr på veterinærkontorene sine,så å registrere plager rasevis burde være enkelt uten å bryte taushetsplikten i forhold til hver enkel pasient. Det var en veterinær her nede som for en tid tilbake skrev et hjertesukk om hvor mange mopser hun opererte for å åpåne luftveiene feks. Så å avgjøre hvilke raser som har fått ødelagt livsviktige funksjoner som følge av uvettig avl burde ikke være så vanskelig og så dra grensa der.

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Forøvrig så har INGEN av de hundene jeg har eid vært registrert med NKK reg nr hos veterinær. Det er jo direkte sprøyt å påstå. De har ikke engang registrert chip nummer på noen av klinikkene jeg har brukt. Det inkluderer vet.høyskolen, Oslo dyreklinikk og Follo dyreklinikk pluss noen til. Så nei, hunder registreres ikke med noen form for id annet enn at de knyttes til eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo i første omgang ta en kikk på alle rasespesifikke restriksjoner som Agria har i sine forsikringer. Disse baserer seg på statistikk og risikovurdering, og er således første faktiske faktafaenbevis på at "Noe er galt, noe må gjøres".

Rasspecifika begränsningar
 För shar-pei ersätts inte kostnader för behandling av ögon-, öron- eller hudsjukdomar.

 För bostonterrier, engelsk och fransk bulldog samt chihuahua utbetalas liversättning om tiken dör eller avlivas på grund av ett kejsarsnitt under förutsättning att tiken har fött en eller fler kullar tidigare och samtliga kullar har fötts utan kejsarsnitt.
 För bostonterrier, engelsk och fransk bulldog samt mops utbetalas inte liversättning om hunden dör eller avlivas på grund av orsaker relaterade till hundens luftstrupe, mjuka gommen, näsborrar eller förträngningar i svalget.

Försäkringen upphör (ved 10-12 år på alle raser unntatt:)
​Åldersgrupp 8 år:

Berner sennen, grand danois, irländsk varghund, leonberger, newfoundland, pyrenéer, mastino napoletano och s:t bernhard.

Agria Avl:
​Du kan inte få ersättning för följder av:

 Exteriöra fel som inte påverkar hundens hälsa eller funktion som sällskapshund.
Sjukdom eller skada som uppstått till följd av att hundens föräldrar parats i strid med rasklubbens rasspecifika avels- strategi (RAS).
 Höftleds-, armbågsleds- eller knäledssjukdomar för försäk- rad hund eller dess avkommor.
Du kan heller inte få ersättning för tik som förlösts med kejsarsnitt två gånger eller mer.

http://www.agria.se/images/pdf/se-villkor-hund-villkor-hund.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Forøvrig så har INGEN av de hundene jeg har eid vært registrert med NKK reg nr hos veterinær. Det er jo direkte sprøyt å påstå. De har ikke engang registrert chip nummer på noen av klinikkene jeg har brukt. Det inkluderer vet.høyskolen, Oslo dyreklinikk og Follo dyreklinikk pluss noen til. Så nei, hunder registreres ikke med noen form for id annet enn at de knyttes til eier.

Mine har og har alltid hatt reg nr liggende inne hos veterinær. Både der jeg bor nå og i forrige by vi bodde. Uavhengig av Agria feks. Vil tro det ikke er enestående?

Red: I og med at klinikkene her nede klarer å legge inn reg nr vil jeg også tro at andre er i stand til å gjøre det samme. Ikke vanskelig å gjennomføre.

Ang de som puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages,vel så vil det isåfall også "gå ut over dem" . Dessverre for dem,men det er jo sånn sett ingen menneskerett å eie dyr/hund/bulldog heller. Det er ikke lov å avle på belgisk blå feks,altså forbudt. Er det ok? Eller blir det noe annet siden kuer ikke er kjæledyr? Kan tenke meg at de fleste er ok med det forbudet? Er ikke det også regulert av dyrevernloven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bølla; lurer på hvorfor Italiensk Mastiff er med på lista di?

@Illiya

H*n mener kanskje Napolitansk mastiff når h*n skriver Italiensk Mastiff.

Helt rett, det skal selvfølgelig være napolitansk.

Illiya; jeg har jo en mastiff selv, men han er blanding og langt fra ekstrem annet enn at han er en stor hund. Problemet med mastinoene er at de nå har blitt så store at de knapt klarer å løpe/gå langt, og i tillegg sliter de med store hudproblemer pga overdrevne rynker i ansiktet. Øyelokksranden henger så langt ned, det er nesten vondt å se på :no: Dagens oppdrettere grunngjør massive rynker (til den grad at det er skadelig for hunden) at hundene hadde det før også, men de bærer i dag svært få likheter med hundene som voktet italienske slaktere og slott for mange år siden. Det blir litt som med boxeren; man tolker standarden i en ekstrem retning og det får følgelig ekstreme konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt rett, det skal selvfølgelig være napolitansk.

Illiya; jeg har jo en mastiff selv, men han er blanding og langt fra ekstrem annet enn at han er en stor hund. Problemet med mastinoene er at de nå har blitt så store at de knapt klarer å løpe/gå langt, og i tillegg sliter de med store hudproblemer pga overdrevne rynker i ansiktet. Øyelokksranden henger så langt ned, det er nesten vondt å se på :no: Dagens oppdrettere grunngjør massive rynker (til den grad at det er skadelig for hunden) at hundene hadde det før også, men de bærer i dag svært få likheter med hundene som voktet italienske slaktere og slott for mange år siden. Det blir litt som med boxeren; man tolker standarden i en ekstrem retning og det får følgelig ekstreme konsekvenser.

Ok, da skjønner jeg bedre :)

Italiensk mastiff er jo Cane Corso, og jeg kunne ikke forstår hva som gjorde at de var med på lista. De har jo ikke særlige helseproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skjønner jeg bedre :)

Italiensk mastiff er jo Cane Corso, og jeg kunne ikke forstår hva som gjorde at de var med på lista. De har jo ikke særlige helseproblemer.

Beklager, jeg har en lei tendens til å ta en muntlig tilnærming her inne og man skriver ofte litt kjappere enn hva godt er. Corsoen skal få være heeelt i fred! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk bulldogg f.eks. Veldig mange må ha keisersnitt for å få ut valpene.

Ja, det er jeg klar over. Jeg bare lurte på om det var så mange raser som ikke kan føde selv, eller som ikke kan parre seg uten hjelp, siden det nevnt.

Jeg vet at fransk bulldog gjerne blir nevnt, nemlig, men rasen kan både føde selv og parre seg uten hjelp. At noen raser har økt risiko under fødsel er ingenting nytt, og derfor har det nok blitt en kultur på å ta keisersnitt uten å la hunden prøve selv. Hvis det ble lagt noe form for...vel, ikke forbud, siden vi ikke bare kan sitte å se på at hunder dør når fødselen går galt, men kanskje avlssperre på alle valper tatt med keisersnitt, så kan jeg garantere at man ville sett en endring i antall keisersnitt hos mange av disse rasene ganske kjapt. Ikke grunnet endring in konstruksjon, men grunnet endring i kulturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker?

Jeg begriper ikke hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å se eller innrømme bare fordi en er uhyre glad i sin egen hund og opplever den som funksjonell. Det er som at jeg skulle blånekta for at shibaer er vanskelige med andre bikkjer, bare fordi venninna mi har to som aldri lager spetakkel.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker?

Og dette er jo så viktig, vet vi hvor mye langvarig hypoksi (oksygenmangel) påvirker hundene? Kanskje det er en medvirkende årsak til tidlig dødsfall/sykdommer osv? Bare spekulasjoner fra min side.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne som har whippet, var med en gang når noen bulldoger skulle parres. Eierne var stolte som fy, reklamerte fælt med naturlig parring. Viste seg at denne naturlige parringen bestod i å nærmeste legge bikkjene oppå hvernadre, misjonærstyle.. Bikkjene var så slitne etter noen minutters flørting, at de ikke klarte stå oppreist.

Anekdote dog, men det sier kanskje litt om hvordan noen tolker "naturlig" hos denne rasen også, for det var visst en vanlig naturlig parring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er jo så viktig, vet vi hvor mye langvarig hypoksi (oksygenmangel) påvirker hundene? Kanskje det er en medvirkende årsak til tidlig dødsfall/sykdommer osv? Bare spekulasjoner fra min side.

Langvarig hypoxi gir 1.hjertesvikt 2.kognitive endringer 3.kronisk tretthet. 4.redusert livslengde. Tror ikke hunder er så mye annerledes der enn mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne som har whippet, var med en gang når noen bulldoger skulle parres. Eierne var stolte som fy, reklamerte fælt med naturlig parring. Viste seg at denne naturlige parringen bestod i å nærmeste legge bikkjene oppå hvernadre, misjonærstyle.. Bikkjene var så slitne etter noen minutters flørting, at de ikke klarte stå oppreist.

Anekdote dog, men det sier kanskje litt om hvordan noen tolker "naturlig" hos denne rasen også, for det var visst en vanlig naturlig parring.

Det er noe av det samme jeg har opplevd med mops. Hva som er bra pust er relativt og åpent for tolkning.

Har snakket med flere eiere som forteller at hunden er fra linjer som puster bra, at hunden ikke har noe problemer med pusten, osv... Det jeg møter er virkelig noe helt annet. Den ene gangen var jeg faktisk redd for at hunden skulle ta kvelden, men i følge eier var det helt normalt - ingenting å være redd for. Jeg vet også om hunder fra såkalte friske linjer som har besvimt på grunn av oksygenmangel et par ganger som valper, og da eierne har fått beskjed om at det ikke er noe å bekymre seg over og at det går seg til når hunden lærer seg sine begrensninger...

Jeg tviler ikke på at det stemmer det eierne forteller - hundene deres har antagelig bedre pust enn andre mops. Men jeg vet ikke om det gjør det så mye bedre egentlig. Når de friskeste innenfor rasen sliter såpass mye, er det da verdt det? Er det noe å avle videre på?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentar til det siste der så er ikke det det beste når det gjelder FB iallefall. Jeg har ingen spesiell grunn for å forsvare rasen og er helt enig med den siden som sier at noe må gjøres, men likevel. Den frallen jeg kjenner er veldig energisk, løper langt i all slags terreng og leker mye med andre hunder. Det er umulig å se på han som syk når han bare -er- livsglede liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte meg en sankt Bernhard 1 gang på grunn jeg elsker de hundene i utseende og lunde. Jeg ble skremt fra å kjøpe flere Sankt bernharder igjen noen sinne. Jeg synes det er dumt at klubben ikke gjør noe for å forbedre avlen. Jeg har skrevet brev til både klubben og nkk siden den oppdretteren jeg brukte ble jeg anbefalt både av klubben og nkk. Jeg ser at den svenske sankt bernharden er mye bedre enn den norske noe som jeg synes er veldig bra. Så dersom jeg noen sinne skaffer meg den rasen igjen så holder jeg meg vekke fra alt som heter norske linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentar til det siste der så er ikke det det beste når det gjelder FB iallefall. Jeg har ingen spesiell grunn for å forsvare rasen og er helt enig med den siden som sier at noe må gjøres, men likevel. Den frallen jeg kjenner er veldig energisk, løper langt i all slags terreng og leker mye med andre hunder. Det er umulig å se på han som syk når han bare -er- livsglede liksom.

Men selv om man har funksjonsnedsetninger kan det jo være livsglede? :) Kanskje litt borderline ymse argumemt, mener iallefall ikke noe vondt med det - men f.eks er det jo ingen ting i veien med tilstedeværelsen og livsgleden til mange barn(og voksne) med downs syndrom. Det er jo ikke noe argument mot at de ofte får komplikasjoner pga feilen i kroppen deres (hjerte/lungefeil er vel relativt vanlig?) og det er jo ikke noen grunn til å ØNSKE downs syndrom på noen. Helst skulle jo alle vært født til alle verdens muligheter og med god helse. Å kontrollere downs syndrom er jo ikke noe vi egentlig kan gjøre, men vi kan styre avlen av våre hunder. Akkurat som med foreldre som kvier seg for å få barn hvis de har alvorlige genetiske og arvbare lidelser - så kan vi kontrollere hundeavlen. Vi vil alle ha friske barn og friske hunder - uten at det betyr noen er mindreverdige om de ikke er det, men man trenger jo ikke gå inn for alvorlige defekter når man KAN unngå de. Hvorfor skal vi ikke ønske alt godt for våre hunder og, at de har livsglede og fungerer i en periode er jo ikke argument i seg selv, hvis de har enorme defekter som kunne vært unngått med mer vettig avl.... Forumdrer meg sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...