Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Så fordi du ikke har hørt om det, så er det ikke sammenlignbart.Da kan jo jeg si at jeg med hånden på hjertet aldri har truffet en eneste fransk bulldog som har vært syk pga sin anatomi. Det betyr etter din argumentasjon at da kan det ikke finnes syke franske bulldogger. Og det vet vi alle sammen at ikke er tilfellet. Det finnes syke hunder. Punktum.

Jeg har ikke sagt at hunder med kort snuteparti er hverken friskere eller sykere enn andre raser. Min erfaring er ikke symptomatisk med det du og andre sier. Det betyr ikke at man ikke ser at det finnes utfordringer for rasen, men jeg tror det bunner mye i hvor store problemer det er, om hvilke tiltak som iverksettes for å jobbe med utfordringene og ikke minst for min del, argumentasjonens form.

Kan ikke du som alltid har det rette svaret si hva som diskuteres da, for jeg har lest snart 20 sider, hvor diskusjonen stadig er i endring og utvikling. Det er bare enkelte deltagere som deg, som stadig kverner på det samme. Jeg opplever denne diskusjonen som meningsfull, om du ikke gjør det, så kan du jo bare la være å delta. Du tilfører jo ikke så mye med slike innlegg som over.

Vel, anekdoter kan ikke vektlegges som faglige data. Hvor stor omgang har hatt med flatnesehunder? Har du sett dem sove om natten uten å kunne ligge på magen med hodet på gulvet? Har du sett dem etter 800 m løpetur ved siden av en sykkel? Er du veterinær med 30 års erfaring? I det siste tilfellet kunne du kanskje ha begynt å snakke om hvilke erfaringsgrunnlag du har.

Anatomi og patologi er faktisk ikke så vanskelig og siden du åpenbart kan dyreanatomi selv så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ønsker å kategorisere dette som forventet sykdom som ikke trenger å gjøres noe med. Dette er ikke så vanskelig å endre på, men det krever at både oppdrettere og andre forandrer mentalitet.

Jeg bryr meg ikke om jeg møter 5000 fungerende dachser eller 50 fraller som kan løpe ei mil; anatomien de fostres opp i og må slite med livet ut er skadelig. Visste du at enkelte brachiocehpaliske hunder har en markant høyere forekomst av kreft grunnet at de oksygeneres på den måten de gjør? De får rett og slett ikke nok luft. Prøv å lev med KOLS ei uke og se hvor kult det er - personlig hadde jeg valgt planken (og ei flaske gin eller tre i forkant).

Får man ikke nok luft kan man gå i delir eller bli fullstendig apatisk. Uansett så er det ikke kult å fremelske slike sykeligheter, enten det er en italiensk mastiff, dachs eller mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Guest Gråtass

Vi har hatt en diskusjon som handler om hva man kan gjøre for disse ihjelavlede hundene. Det står senest på forrige side. Så nei, hva det skal ha med saken å gjøre at andre hunderaser må opereres for sykdommer skjønner jeg ikke - og anser som høyst poengløs. Men fint om du finner det meningsfylt, da venter jeg 1 eller 2 sider i spenning på konklusjonen om hvordan det hjelper den engelske bulldoggen at man snakker om at hester og hunder innimellom har pusteproblemer irrelevant av rase.

Det hjelper selvfølgelig ikke bulldog avelen at det finnes både polarhunder og labradorer med pusteproblemer, men det kan gjøre selve debatten litt mindre polariserende. Når det gjelder diskusjonen om hester, så handlet ikke den om hest som type dyr, men om hvorfor det er slik at hunder med en spesiell hodeform kan ha samme symptomer og sykdom som et dyr med en helt annen hodeform. De dyrene (hester) med en annen hodeform lider sikkert like mye som hundene, men så blir de operert og har svært høy livskvalitet etterpå. Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Jeg kjenner ganske mange franske bulldogger og har hatt flere på kurs, disse er friske fine hunder som er med eierne sine på alle aktiviteter som andre hunder gjør. Så jeg stiller fortsatt spørsmålet som ble stilt for 15 sider siden, hvor utbredt er problemet?

Edit: @Bølla: Jeg liker dårlig å bli tillagt meninger jeg ikke har og at du leser tydeligvis noe annet enn jeg forsøker å formidle, så jeg anser dette som lite fruktbart. Det er ikke av uhøflighet eller mangel på argumenter.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at du kan alltid rapportere innlegg du anser som støtende og det oppfordrer jeg deg til å gjøre.

Det hjelper selvfølgelig ikke bulldog avelen at det finnes både polarhunder og labradorer med pusteproblemer, men det kan gjøre selve debatten litt mindre polariserende. Når det gjelder diskusjonen om hester, så handlet ikke den om hest som type dyr, men om hvorfor det er slik at hunder med en spesiell hodeform kan ha samme symptomer og sykdom som et dyr med en helt annen hodeform. De dyrene (hester) med en annen hodeform lider sikkert like mye som hundene, men så blir de operert og har svært høy livskvalitet etterpå. Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Jeg kjenner ganske mange franske bulldogger og har hatt flere på kurs, disse er friske fine hunder som er med eierne sine på alle aktiviteter som andre hunder gjør. Så jeg stiller fortsatt spørsmålet som ble stilt for 15 sider siden, hvor utbredt er problemet?

Som sagt, jeg kan gå hardt ut her, men jeg har da vitterlig gått like hardt (om ikke enda verre) ift debatt om labradorer og avl her inne.

Forskjellen er likevel markant, og jeg ber deg klare å skille disse to;

1) Arvelige sykdommer etter år med innavl

2) Sykdommer og abnormaliteter med påfølgende lidelse skapt av et gitt eksteriør som er fremelsker av oss; hundeeiere, eksteriørdommere og alle som jobber aktivt med hunders utseende.

Det er bare det siste punktet som diskuteres her. En hest har heller ikke brachiocehpalt syndrom, den har en bløt gane som kan bli presset bakover, og det er bare ett fellestrekk av mange trekk innenfor dette syndromet.

Det er nok alvorlig til at veterinærer reagerer, mattilsynet følger med og NKK skjelver nok helt sikkert litt i buksa for hver gang en øst-europeisk dommer bejubler en pekingneser eller en mops.

Lovlig med humor her eller er jeg helt ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da tenker jeg at det er ikke nødvendigvis slik at alle dyr må og skal operere for sine lidelser, men det trenger ikke være ensbetydene at de har nedsatt livskvalitet etter en operasjon.

Men er ikke det ille nok da? At de i det hele tatt skulle behøve en operasjon for å kunne leve et normalt liv i utgangspunktet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Hvis de ikke hadde hatt så lange rygger hadde de jo veltet forover pga. tungt hode :P

(neida, men antar det er fordi hunden må ha en viss størrelse og kraft for å kunne gjøre den jobben den skulle (skal) gjøre, og da duger det ikke med chihuahua-vekt og bitt... gjetter jeg... eller nei... hvorfor kan den ikke ha kort rygg ja? Det ville sett rart ut, men skotsk terrier er jo på en måte litt dachsete, med kort rygg.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sporer tilbake til dachsen jeg. Vi har fått svar på hvorfor de må ha korte bein. men hvorfor må de ha så lange rygger? :)

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker med den typen dvergvekst er utsatt for ganske mye smerter (rygg og bein er gjerne spesielt utsatt) og lidelse (deformiteter som kan forverres med tiden, osv) på grunn av dette. Men det trenger jo ikke nødvendigvis si at det samme gjelder hunder med den type dvergvekst.

Etter som jeg har skjønt, er det store forskjeller hos menneskelige dverger. På om de er født med andre misdannelser i tillegg til CD. Disse hunderasene med CD har nå hatt en del århundrer med dvergvekst til å avle vekk "tilleggs-rusk". Og har jevnt over lykkes godt med det. Innimellom fødes det jo hunder med CD av random raser. Og de har jevnt over heller ikke problemer med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chondodystrofisk dvergvekst er samme som menneskelige dverger har. Normal kropp med korte bein og armer. Ryggen er altså ikke lang, men beina er korte. (forholdet mellom høyde/lengde skal være 1:2, altså ikke veldig ekstremt) At det finnes ekstremavl i disse rasene , som i utallige andre, er nå så, og selvsagt ikke noe mer heldig enn noe annen ekstremavl...(feks amerikansk type, som faktisk har en helt annen standard enn FCI, og sånn sett er andre raser)

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... siden en labrador har blitt operert pga pustevansker så gjør det manglende nese noe bedre hos andre raser...? Jeg forstår ikke at man vil forsvare dette på noe som helst mikroplan. Vi snakker om raser som mangler neser. Hadde noe sånt blitt født i andre, mer normale raser som et avvik så hadde vi sagt "stakkars deformerte valp" og avlivet den av dyrevelferdshensyn. Hva er det å diskutere?

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du ikke quote meg så skjønner jeg jo at det er meg du mener og dette var IKKE det jeg skrev.

Det var spørsmål om det ikke burde være hyppigere på andre raser. Noe jeg faktisk tror det er tiltross for ikke inntrykket tryne både med lange ganer eller myke. Forskjellen ligger i null fokus på det og at det alltid bare er "tilfeldig" mørketallene er store.

Jeg klarer ikke helt å se at jeg har skrevet den tolkningen du kommer med. Du må gjerne vise? :)

Jeg tolker det dithen at du ønsker å delegitimere all kritikk mot enkelte raser og enkelte utviklinger innenfor avl. Faktum er at verken labradorer eller weimaraner (eller hva det var) har problemer med å være aktive eller er respirasjonsbesværet, det du har møtt er ikke forventet. Ingen labradoroppdretter ber valpekjøper om å passe på så hundene ikke overanstrenger seg eller gir råd om hva man skal gjøre med akutt hypoxi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det tolket feil... Men jeg forstår jo at man vender og vrir som man vil.

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget da? Ja, det vil finnes hunder som er syk, det vil vi aldri bli kvittt.

Her diskuterer man altså sykdommer og plager som er et RESULTAT av eksteriørdrevet avl med et mål om trekk som beviselig går ut over hunders velferd. At en og annen labrador, setter, vorsteh eller malamute kommer med ymse problemer vet vi, det er likevel ikke det som er tema her og det fraviker ikke det faktum at utstillingsavl ødelegger mange hunder.

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når spørsmålet er at det kun er rasene med de ekstreme eksteriøre feilene som har problemene gå må det virkelig så Ann å svare nei, det er opplevd på andre raser uten de ekstreme eksteriøre trekkene. Det er t.o.m fikset på de med en enkel operasjon. Men ser jo at det etisk er feil å svare slik...

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen... vend og vri som du vil. De nevnte rasene ble fikset med en enkel operasjon..

Nå kommer jeg ikke til å svare mer, for uansett hva jeg skriver så blir det vridd som det vil bare for å holde diskusjonen tabloid nok.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin bloggpost som summerer opp det meste;

The problem is in extreme brachycephaly.

[...]

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Alle brachiocephale hunder har den samme bløtvevskontruksjon som andre hunder og resultatet med mer og mer en crunchet skalle (for å bruke dårlig norsk) blir en skikkelig kamp om plassen. Som sagt så har jeg bare hørt om hester med lang gane og helt uten de andre plagene så jeg ser ikke at dette blir helt sammenlignbart.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Verken apporterende hunder eller stående fuglehunder sliter med dette, jeg har vært i retrievermiljøet i snart 40 år og jeg har aldri hørt om det engang. Jeg tviler dog ikke på at det skjer, jeg hører om valper som må avlives ved 6 mnd alder og andre ting, men at det er noe hundeeiere må være obs på er ikke tilfelle. Alle hunder har faktisk en liten grad av sammentrykket bløtvev sammenlignet med utgangspunktet, men nå har man nå avlet på tamhunder i tusenvis av år, og de hundene vi har med normalt nese-og svelg fungerer vanligvis godt. Unntak vil alltid finnes. Hva angår labrador så sliter de med andre plager som er mye mer uttalt, men de fleste av dem er enten preget av overvekt eller arvelige sykdommer som er senskader etter innavl osv. Ingen av dem har braciocephalt syndrom.

"Det er tom fikset på med en enkel operasjon". Ja, det er bare å kjøpe seg hunder uten nese og forberede seg på at de må opereres for å kunne leve et godt liv, det gjør jo det hele så mye mer ansvarlig....

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig store forskjeller innad i rasen, men det er nå ingen tvil om at det er ekstreme tilstander, også her i Norge. Her har du noen norske eksempler;

Irene10.JPGMagnus_web.jpg

Jeg kan ikke huske å ha sett en dachs som "bare" er dobbelt så lang som høyden, fellesnevneren er at de har ekstremt korte ben som må bære en veldig stor og lang kropp, og det er helt vanlig å ha en hund hvor man må "passe på ryggen". Menneskelige dverger har store leddbelastninger og sliter også med slitasjeskader og smerter,

Hvordan de kan og bør se ut;

dachshund-family-by-adolf-eberle.jpg?w=5

Forresten så er det absolutt ikke nødvendig å være dverg for å komme seg inn i hi, vi har andre hunder med normal vekst som helt fint klarer å gjøre det samme, bla drever, beagle og jrt.

Jeg gidder ikke gjenta, men her: http://hundesonen.no/forum/topic/75687-ikke-kjoep-disse-rasene/page-12

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene du bruker som eksempler er *surprise* utstillingshunder fra Danske linjer med innslag av myyye Amerikansk.. At de bør ha så krokete bein som på nedertse bildet ditt, er heller ingen god ide. Short Ulna var vel mer normalen enn unntakene den gang...

I de siste raseeksemplene dine har du såpass grove feil, at dette blir litt for dumt... To av rasene du nevner er chondodystrofiske, og to av dem er på ingen måte hihunder. (den eneste av dem som ER hihund, driver ikke)

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne artikkelen tar for seg ekstrem brachycephaly, du skriver generelt om alle raser med brachycephaly.

Men alle brachycephale hunder mangler ikke nese. Det er en betegnelse på skallefasongen, ikke neselengde.

Igjen, alle hunder med brachycephal hodefasong har ikke nødvendigvis bracycephalt syndrom.

Det har jeg heller ikke sagt, jeg har tatt for meg de som er mest ekstreme innenfor denne gruppen og det er også de samme som er nevnt i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...