Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Recommended Posts

Skrevet

@Pringlen

Du fremstår som ekstremt raseblind i denne diskusjonen iallefall, og jeg ser lite poeng i å diskutere dachsen videre her. Selv Indrebø mener at rasen har endret seg ekstremt, og det var faktisk en av få raser hvor det var et før- og etter bilde. Tror den andre var schæferen (gammel rettrygget vs dagens frosk).

  • Svar 446
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Skrevet

Det nytter liksom ikke :P Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da?

Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

Kom med noe som er reelt og har rot i virkeligheten, da vettu.... Nok og ta av for de fleste raser der :innocent:

Men det blir litt for dumt å si at "fordi jeg så en av den rasen som er slik og sånn, så sliter rasen med dette" Da blir det utrolig mye rart og useriøst. Som om det ikke finnes reelle og dokumenterte problemer innen alle raser.... (som du nevner urinsten hos dalmis, så kan man nevne short ulna hos kortbeinte, eller pustebesvær hos kortnesede)

Red: Bølla - selvsagt er det meningsløst å diskutere med folk som har gjort seg opp en bastandt mening. Før og etter bilder finnes det nok av, det gjør det på din rase også? Hvor også rasen har utviklet seg i ulike retninger? Er du like glad for alle retningene?

Skrevet

Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk ikke skjønner at endel raser ikke er optimalt funksjonelle.... Og ja, før noen sier noe, jeg er klar over at jeg ikke har den friskeste rasen selv.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har vært sammen med kunnskapsrike hundefolk, erfarne, 50 års erfaring de fleste av dem, i kveld. Og vis diskuterte dachsen….
Og er det noe alle var enig om, så er det at dachs er en frisk rase. Samme hva andre utenfor jakthundmiljøet må tenke og mene. Og er det noe de som eier jakthunder er opptatt av, så er det FRISKE og velfungerende hunder. Mer enn eksteriør.
Så denne diskusjonen vitner om mange med lite reell kunnskap om mange av de rasene som diskuteres. Og da virker slike diskusjoner bare provoserende, på en negativ måte, på de som virkelig kan og kjenner en del av disse rasene.

Skrevet

Jeg fatter og begriper ikke hvordan folk ikke skjønner at endel raser ikke er optimalt funksjonelle.... Og ja, før noen sier noe, jeg er klar over at jeg ikke har den friskeste rasen selv.

Fryktelig mange raser er ikke optimalt funksjonelle, om man måler ut i fra utgangspunktet - ulven. Men så er det jo ulike grunner til at rasene har fått forskjellige preg. Ideellt sett skal de fungere optimalt til SITT formål (hva det nå måtte være). Det er vel når man sluttet å vurdere om rasene er brukbare til sitt formål, at problemene oppsto?

Skrevet

Det er poengløst og lite fremdrift i å krangle om hvilke raser som er sykest og hva som er sykt nok osv osv som flere gjør i denne tråden.

Mange (alle?) hunderaser har problemer. Noen har flere problemer enn andre. Det vet vi.

Da er løsningen enkel for meg: vi må avle på de hundene som ikke har problemer. Og vi må kvitte oss med det som gjør at problemene oppstår (f.eks. nese-dritten på mops, eller ekstreme bakbein på schäfer).

Jeg blåser i om vi begynner med fralle, terv, mops, puddel, whippet, bulldog, labrador eller *sett inn ønsket hunderase her*. Poenget er at man GJØR NOE.

Skrevet

Fryktelig mange raser er ikke optimalt funksjonelle, om man måler ut i fra utgangspunktet - ulven. Men så er det jo ulike grunner til at rasene har fått forskjellige preg. Ideellt sett skal de fungere optimalt til SITT formål (hva det nå måtte være). Det er vel når man sluttet å vurdere om rasene er brukbare til sitt formål, at problemene oppsto?

Enig. Naturen har fryktelig mange forskjellige formål som arter retter seg etter, og som igjen viser seg i utseende deres. Og dyrene tåler det godt enda så rare de kan se ut. At mennesker har vært inne i bildet gjør ikke automatisk at dyret ikke tåler endringene.

For å sette det på spissen. Mops er tydeligvis en veldig tallrik rase. Da har den jo på en måte gjort det bra her i verden og klart seg bedre enn ulven.

Men at hunder har det vondt og ikke får puste er absolutt ikke noe jeg forsvarer om det virker sånn, jeg bare tankedrodler litt.

Ellers er jeg helt enig med Eloise; hjelp mopsen, ikke skyt den.

Slike holdninger om at hele rasen er for dårlig og bør bare forbys / slutte å avles på hjelper ingenting. Da har vi snart ikke hunder igjen. Enten er de for syke eller for farlige...

Skrevet

Kom med noe som er reelt og har rot i virkeligheten, da vettu.... Nok og ta av for de fleste raser der :innocent:

Men det blir litt for dumt å si at "fordi jeg så en av den rasen som er slik og sånn, så sliter rasen med dette" Da blir det utrolig mye rart og useriøst. Som om det ikke finnes reelle og dokumenterte problemer innen alle raser.... (som du nevner urinsten hos dalmis, så kan man nevne short ulna hos kortbeinte, eller pustebesvær hos kortnesede)

Red: Bølla - selvsagt er det meningsløst å diskutere med folk som har gjort seg opp en bastandt mening. Før og etter bilder finnes det nok av, det gjør det på din rase også? Hvor også rasen har utviklet seg i ulike retninger? Er du like glad for alle retningene?

Les tråden "The rottador" så ser du hva jeg mener der :ahappy:

Enig. Naturen har fryktelig mange forskjellige formål som arter retter seg etter, og som igjen viser seg i utseende deres. Og dyrene tåler det godt enda så rare de kan se ut. At mennesker har vært inne i bildet gjør ikke automatisk at dyret ikke tåler endringene.

For å sette det på spissen. Mops er tydeligvis en veldig tallrik rase. Da har den jo på en måte gjort det bra her i verden og klart seg bedre enn ulven.

Men at hunder har det vondt og ikke får puste er absolutt ikke noe jeg forsvarer om det virker sånn, jeg bare tankedrodler litt.

Ellers er jeg helt enig med Eloise; hjelp mopsen, ikke skyt den.

Slike holdninger om at hele rasen er for dårlig og bør bare forbys / slutte å avles på hjelper ingenting. Da har vi snart ikke hunder igjen. Enten er de for syke eller for farlige...

Eh. Mopsen er ingen "vill" rase, og du kan virkelig ikke benytte terminologi som gjelder ville populasjonen og deres naturlige evne til overlevelse og forplantning for en rase hvor mennesker står bak all vekst. Til sammenligning kan jeg vel si at mopsen cirka hadde overlevd noen få døgn i vill natur, klart seg bedre enn ulven mener du?

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Skrevet

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Jeg tør å ta den diskusjonen med en oppdretter av de nevnte rasene, og jeg tviler ikke et sekund på at mange her inne hadde tatt den på strak arm. Men hva skulle målet for denne diskusjonen være? Skulle målet være å få oppdretteren til å gå med på at rasen deres er en mye dårligere rase enn hunder uten den samme problematikken, og at deres oppdrett var dyreplageri? Eller skulle målet være å få oppdretter til å tenke litt mer over disse tingene, kanskje ha det i bakhodet neste gang de leter etter hannhund, eller velger å beholde valp til videre oppdrett?

Jeg vet at jeg ikke gidder å diskutere raseforbudet med folk som beskriver alle korthårede, muskuløse raser som "kamphunder." Det viser en holdning mot disse rasene som er så negativ at jeg fra starten vet at det ikke er noe poeng i å diskutere, siden alt de ønsker å gjøre er å overbevise andre om at de har rett i hvor farlige disse rasene er. Sånn er det gjerne med disse debattene også.

Jeg skulle mye heller sett en diskusjon hvor man snakket om mulige løsninger for disse problemene. Ikke om mopsen har dårlig pust eller ikke, for det vet vi at mange mopser sliter med. Men hva skal vi gjøre? Det er da virkelig en mye mer spennende diskusjon, og en ganske vanskelig en også.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tør å ta den diskusjonen med en oppdretter av de nevnte rasene, og jeg tviler ikke et sekund på at mange her inne hadde tatt den på strak arm. Men hva skulle målet for denne diskusjonen være? Skulle målet være å få oppdretteren til å gå med på at rasen deres er en mye dårligere rase enn hunder uten den samme problematikken, og at deres oppdrett var dyreplageri? Eller skulle målet være å få oppdretter til å tenke litt mer over disse tingene, kanskje ha det i bakhodet neste gang de leter etter hannhund, eller velger å beholde valp til videre oppdrett?

Jeg vet at jeg ikke gidder å diskutere raseforbudet med folk som beskriver alle korthårede, muskuløse raser som "kamphunder." Det viser en holdning mot disse rasene som er så negativ at jeg fra starten vet at det ikke er noe poeng i å diskutere, siden alt de ønsker å gjøre er å overbevise andre om at de har rett i hvor farlige disse rasene er. Sånn er det gjerne med disse debattene også.

Jeg skulle mye heller sett en diskusjon hvor man snakket om mulige løsninger for disse problemene. Ikke om mopsen har dårlig pust eller ikke, for det vet vi at mange mopser sliter med. Men hva skal vi gjøre? Det er da virkelig en mye mer spennende diskusjon, og en ganske vanskelig en også.

Akk. Det er ikke noe mål å angripe hunder eller hundeeiere, men det er et mål å få folk til å tenke annerledes. Jeg forstår at mennesker, alle som en, kommer med de feilene vi har, ingen av oss er perfekte, men disse sakene er da vitterlig større enn oss selv.

Hundeavl er et ormebol av en diskusjon, men det er omstridt av flere åpenbare grunner. Vel, man har jo forsøkt å løfte spørsmålet her, men da som kommer i retur er at "DERE ANGRIPER KORTNESA HUNDER", "DA KAN VI VEL FORBY LABRADORER OG PUDLER MED HD OGSÅ DA" - folk klarer ikke å unngå å la seg personlig farge.

Jeg skulle gjerne sett at alle (edit) ekstreme (med alvorlige helsemessige plager) ble fjernet fra utstillingsarenaen mens standarder ble omskrevet, og det kraftig. Det hadde ikke fjernet problemet på kort sikt, andelen uregistrerte oppdrettere er i klart flertall på verdensbasis, men det sender et veldig kraftig signal om hva man vil statuere som en vakker utgave av rasen. Det kunne blitt veterinærkontroller ved alle hundesportarenaer (til å gjelde samtlige raser) og veterinærer kunne bli pålagt meldeplikt, evt hadde det blitt opprettet et nasjonalt meldingssystem for visse sykdommer og plager, iallefall i de tilfellene der veterinærer åpenbart reagerer. Det tar lang tid å endre noe som har fått så solid fotfeste hos folk og ikke minst såkalt faglærte innenfor hundebransjen.

Skrevet

 

Dette er ikke min erfaring i det hele tatt. Innenfor rasemiljøene er det da virkelig helt vanlig å snakke om rasens problematikk, enten den er knyttet opp mot utseende eller ikke.

 

?

Og din erfaring deles ikke av meg, du får snakke for de rasemiljøene du vanker i. I de jeg vanker i latterliggjøres disse "såkalte problemene" (satt på spissen).

Nettopp det som diskuteres i denne tråden, at de da vitterlig ikke er "så store som alle skal ha det til".

Skrevet

Og din erfaring deles ikke av meg, du får snakke for de rasemiljøene du vanker i. I de jeg vanker i latterliggjøres disse "såkalte problemene" (satt på spissen).

Nettopp det som diskuteres i denne tråden, at de da vitterlig ikke er "så store som alle skal ha det til".

Jeg er tante/barnevakt på gjevnlig basis til to flotte franske bulldoger, så jeg vanker en del i det miljøet. Det er jo en av rasene som nevnes, og der er det stor fokus på dette med pust/neselengde/nesebor/bløtvev, allergi, og rygg/bevegelighet. Nå er det store flertallet jeg snakker med selvfølgelig EIERE og ikke oppdrettere, selv om det heldigvis er noen av dem også. Uansett så er de aller fleste enige i at de gjerne skulle sett lengere snuteparti på FB, selv om noen står fast på at man kan avle fram hunder med god pusteevne + kort nese.

Uansett, hvis det er så ille som du beskriver i staffeland, så kjenner jeg at jeg blir oppriktig lei meg på staffens vegne.

Skrevet

Litt på siden kanskje, men kan han ikke svømme? Dachsen til søstera mi (som jeg antar har kortere bein enn Jonas) er en svømmemaskin av en annen verden... men hun må jo følges med på da, for hun kan svømme til hun stuper omtrent, så blir hun for sliten er sjansen for at hun bikker rundt der, og da drukner hun jo (noe som i seg selv burde være en god nok grunn for å ikke avle kortbeinte hunder, det at selve konstruksjonen til en hund utgjør en drukningsfare er jo helt på jordet.)

Slutte å avle langbeinte hunder og da, siden en del blir stående rett opp og ned i vannet og "trå", og da kan synke om ikke de skjønner hva de skal gjøre... Har dog aldri sett kortbeinte hverken tippe rundt, eller ha andre problemer med å svømme...

Har ikke lest hele diskusjonen, men kom tilfeldigvis over dette og måtte svare. :P

Kiwi kan ikke svømme, hun synker rett til bunns, så redningsvest er påkrevd. Da hun ELSKER å svømme. Og er veldig glad i redningsvesten sin.

Men dette er ikke nødvendigvis pga hun har dvergbein, da ikke alle skotter synker til bunns. :P

Så siden folk nevner at man ikke burde avle på dvergben pga de ikke kan svømme så har jeg sett hunder med "vanlig" fasong som heller ikke kan svømme. Nylig en retriever som holdt på å drukne og eier måtte omtrent hoppe uti etter den.

Søsteren min sin puddel klarer forsåvidt å svømme, men det er den mest udugelige svømmingen jeg noen gang har sett, ingen fremdrift, ligger i vannet og kaver på samme plass. Så hun bruker en redningsvest, og klarer da å svømme fremover med kavingen. :P

Koios med sin vanvittig skjeve rygg, skjevt bekken og skjeve tibia, han svømmer uten problemer.

Så jeg ville ikke brukt "om en hund kan svømme" som relevant informasjon i forhold til hvor frisk en rase/individ er, den beste svømmeren min er den sykeste av de alle. :P

  • Like 7
Skrevet (endret)

Jeg har jo hatt Engelsk Bulldog og vanket også endel i det miljøet, og der var det strutsementalitet når det kom til pust og kort nese ihvertfall. "alle" ville at Bulldogen skulle bli sunnere, "ingen" ville forandre på utseende for å klare det, for det var jo egentlig ikke noe stort problem.... Sånn bortsett fra at dem ikke kunne kave seg opp for da svimte dem av, de kan ikke spy for da svimer de av etc. Og ja, Bulldogen min var også frisk og var med på timeslange turer og holdt følge med både Cocker Spaniel og Aussie. Men kavet hun seg opp så svimte hun av, spiste hun for mye gress og måtte spy det opp igjen svimte hun av, var hun litt for grådig og slukte litt for store kjøttbiter så svimte hun av, hun svimte tilogmed av midt på vinteren når vi jogget litt, hvorfor aner jeg ikke. Hun snorket ikke spesielt mye (kun i visse positurer når hun sov) og hun elsket å ligge midt i solsteika eller under peisovnen.

Hudfoldene måtte renses daglig med soppdrepende midler, og under halen måtte det tørkes titt og ofte siden den korte halen var så stram og lå inntil huden, og hun klarte jo selvfølgelig ikke å bøye seg rundt for å rengjøre seg selv. Var jeg veldig uheldig med nettop min Bulldog? Nei, jeg tror egentlig ikke det. Etter hva jeg hørte og ble fortalt så var det ikke uvanlig med besvimelse, og man måtte rense hudfoldene daglig og anngående halen så forstod jeg at det var et problem på både den Franske og den Engelske. Funksjonelt? Sunt? Jeg stilte også dette dyret et par ganger som valp, og hver gang det var flere påmeldte så slo den tjukke valpen oss, min var for tynn og de bælfeite vant.

Red: Veit ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt :P

Endret av Stine
  • Like 8
Guest Belgerpia
Skrevet

Det nytter liksom ikke :P Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da?

Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

Nei, du har helt rett - det nytter ikke.... For DU mener at fordi dachsen er lang så er den syk, du gir f... i at jegere rundt omkring sier at dette er en velfungerende hund, den er i stand til jage LENGE uten å bli hverken skadet eller få ryggproblemer. DET er helt uvesentlig for deg, for du - og noen til som overhodet ikke har noen erfaring med rasen - har bestemt at når den ser sånn ut så må den være syk.

Dachs er en av få raser som har krav i forhold til oppnåelse av cert på utstilling OG krav om premiering på jaktprøve for championat. Dvs. hunden MÅ bevise at den kan brukes. Ryggprolaps forekommer på alle raser, og ja - kanskje er det litt mer på dachsen - men det er neppe et stort problem, da hadde ikke jegere sverget til dachs i flere mannsaldre faktisk.

Så nei, det nytter ikke - fordi du og et par tre andre har bestemt dere at fordi hunder ser sånn og sånn ut så er de syke og da er det samma **** om folk som har ERFARING med rasene sier at "næh... det er ikke helt sånn" - for da er vi jo selvsagt både raseblinde og dumme..........

Nå husker jeg ikke hvor jeg leste hen, men jeg leste et sted at det var 3-4% forekomst av ryggprolaps hos dachs.......... - sånn omtrent samme prosenten som f.eks. døvhet hos dalmantiner.

Skrevet

Nei, du har helt rett - det nytter ikke.... For DU mener at fordi dachsen er lang så er den syk, du gir f... i at jegere rundt omkring sier at dette er en velfungerende hund, den er i stand til jage LENGE uten å bli hverken skadet eller få ryggproblemer. DET er helt uvesentlig for deg, for du - og noen til som overhodet ikke har noen erfaring med rasen - har bestemt at når den ser sånn ut så må den være syk.

Dachs er en av få raser som har krav i forhold til oppnåelse av cert på utstilling OG krav om premiering på jaktprøve for championat. Dvs. hunden MÅ bevise at den kan brukes. Ryggprolaps forekommer på alle raser, og ja - kanskje er det litt mer på dachsen - men det er neppe et stort problem, da hadde ikke jegere sverget til dachs i flere mannsaldre faktisk.

Så nei, det nytter ikke - fordi du og et par tre andre har bestemt dere at fordi hunder ser sånn og sånn ut så er de syke og da er det samma **** om folk som har ERFARING med rasene sier at "næh... det er ikke helt sånn" - for da er vi jo selvsagt både raseblinde og dumme...

Nå husker jeg ikke hvor jeg leste hen, men jeg leste et sted at det var 3-4% forekomst av ryggprolaps hos dachs.... - sånn omtrent samme prosenten som f.eks. døvhet hos dalmantiner.

Disse jegerne som bastant påstår dette; eier de dachs selv? Er de selv oppdrettere av dachs?

Når dyreleger verden over advarer mot denne trenden og sier at selv et hopp ned fra en sofa kan være fatalt med en slik rygg, så er det vel heller ikke noe i det? Å høre på mennesker som åpenbart er så kennelblind at det nesten gjør vondt å lese finner jeg fåfengt, hvor lenge trenger du å stirre på en dachs før man skjønner at den kan være mer funksjonelt bygget enn den er i dag? (Henviser nå til den mest ekstreme utstillingsvarianten).

Hør på veterinærer, ikke på eiere eller oppdrettere av rasen.

Edit; og forsøk nå, unngå å lete etter feil i meddebattanters raser, de fleste sykdommer som ikke er fremkalt av et ekstremt eksteriør er resultat av innavl, linjeavl og overdreven avl på recessive trekk/egenskaper.

3-4 %? Prøv 25 % så nærmer du deg.

Many Dachshunds (approximately 25%), at some points in their lives, suffer from damage to the discs in their spines (rather like ‘slipped discs’ in humans). This can cause serious pain that can be of prolonged duration and may lead to severe damage to the spine and paralysis.

Guest Belgerpia
Skrevet

Disse jegerne som bastant påstår dette; eier de dachs selv? Er de selv oppdrettere av dachs?

Når dyreleger verden over advarer mot denne trenden og sier at selv et hopp ned fra en sofa kan være fatalt med en slik rygg, så er det vel heller ikke noe i det? Å høre på mennesker som åpenbart er så kennelblind at det nesten gjør vondt å lese finner jeg fåfengt, hvor lenge trenger du å stirre på en dachs før man skjønner at den kan være mer funksjonelt bygget enn den er i dag? (Henviser nå til den mest ekstreme utstillingsvarianten).

Hør på veterinærer, ikke på eiere eller oppdrettere av rasen.

Men kjære deg - Norge er IKKE verden over - seriøst, dere må slutte å sammenligne Norge med f.eks. USA. Du sammenligner med et land der utstillingshunder knapt får være i hagen, de får aldri bevege seg i terreng, de får rett og slett minimalt med mosjon, er de heldige så får de et kvarter på tredemølla - ellers er de parkert i bur. Det er da ikke noe rart de får problemer. Joda, det finnes utrente hunder i Norge også, men mosjon er mer vanlig - og med mosjon kommer muskler og med muskler så slipper man veldig mange plager og sannsynligheten for at ryggen blir et problem er minimal.

Nå er jeg så vanvittig heldig at vi har hatt dachs i familien i en årrekke (flere av de) - i tillegg kjenner jeg veldig mange med dachs - alle AKTIVE jegere og deltagere på jaktprøver. I TILLEGG til at de vinner på utstilling. Så ja - jeg kjenner mange med dachs, kun en oppdretter - og dachsene er ikke fra samme oppdretter. Og dachsene er både strihåret, korthåret og langhåret.

En dachs som kan løpe i skogen i los fra tidlig morgen til langt ut på dagen i ulendt terreng - i flere dager i strekk er ikke en syk hund.

Dere må seriøst slutte. Mitt familiemedlem har jakta rådyr i 30 år eller noe, i svært mange av dem har han vært ledsaget av dachs - og ryggen har aldri vært et problem.

3-5% er ikke mange, det er en liten andel - og vi snakker igjen om hunder som MÅ ha prøvekrav for cert og jaktpremiering for championat. Og de fleste av de har det, og de færreste har ryggproblemer. Det er fortsatt ikke sånn at alle er syke fordi dere mener at det burde være sånn.

....og veterinærer har jo alltid rett stakkars........ Trude Mostue er helten osv. Jada, de kan si hva de ser - og jupp, jeg har sett dachs med ryggproblaps på TV - Animal Planet faktisk, Emergency ER. Og klart det er trist når det forekommer, men det forekommer ikke noe oftere enn andre skader på andre raser DET er mitt poeng. 3-5% er lite, og etter min mening helt innafor.

Men IGJEN - man SKAL ha fokus på ting så EKSTREMITETER ikke belønnes - så det er helt riktig, men enn så lenge så er det ikke et ekstremt utbredt problem her i NORGE.

Skrevet

Jeg er tante/barnevakt på gjevnlig basis til to flotte franske bulldoger, så jeg vanker en del i det miljøet. Det er jo en av rasene som nevnes, og der er det stor fokus på dette med pust/neselengde/nesebor/bløtvev, allergi, og rygg/bevegelighet. Nå er det store flertallet jeg snakker med selvfølgelig EIERE og ikke oppdrettere, selv om det heldigvis er noen av dem også. Uansett så er de aller fleste enige i at de gjerne skulle sett lengere snuteparti på FB, selv om noen står fast på at man kan avle fram hunder med god pusteevne + kort nese.

Uansett, hvis det er så ille som du beskriver i staffeland, så kjenner jeg at jeg blir oppriktig lei meg på staffens vegne.

En liten forskjell på å henge med random eiere og i raseklubben. Ei venninne av meg elsker fraller, og gjorde et realt forsøk på å sette seg inn i rasen og finne oppdrettere som satt helse i fokus. Hun stilte en del spørsmål om helse (saklige spørsmål i en god tone, jeg så de selv) til oppdrettere og raseklubben, både på mail og i fora, noe som endte med trusler og svartelisting (og en annen rase, forsåvidt).

Dette var i fjor, tror vel ikke miljøet har endra seg noe voldsomt siden da.

Skrevet

Men dette er jo ikke et problem "bare" i USA? Rent utseendemessig er det ikke så store forskjeller på en dachs der og en dachs her, og jeg vil bare minne om at helseavdelingen i NKK er av akkurat samme oppfatning.

For min del orker jeg ikke å diskutere dette med deg, jeg fatter ikke at voksne mennesker ikke klarer å se forskjell på en hund med normale kropp og lemmer kontra de freaks of nature som avles frem i visse leire i dag. Javisst, de fungerer helt sikkert fint på jaktprøver (enn så lenge), de har tross alt ikke mistet verken instinkt eller mentale egenskaper. Men de er endog en hyppigere gjenganger hos veterinær, og jeg kan godt spekulere i at potensielle ryggsmerter ikke alltid oppdages av eiere. Du er med din mentalitet med på å tilgodeskrive dette ekstreme utseendet som helt naturlig, og vi skal slettes ikke kritisere noe som helst så lenge ei bikkje klarer å få en premiering fra NKK - da må jo alt være i aller skjønneste orden da.

Skrevet

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det blir en diskusjon av dette. Jeg synes forsikringsselskapenes forbehold mht forsikring av ulike raser må gi et veldig godt inntrykk av hva som faktisk er problemene for de enkelte rasene - og hvilke raser som har problematisk utseende. DE ser hva de får inn av krav for refusjon og har antakelig langt bedre statistikk på dette enn raseklubber, oppdrettere og synsere.

Jeg ser helt klart forskjellen på et eksteriør som er fremelsket av mennesker og som i mange tilfeller gir hundene plager, og sykdommer som dukker opp i større eller mindre grad. Det ER en forskjell, og selv om ikke alle hunder av ekstremeksteriør sliter, så er det vel ingen som kan komme og påstå at eksteriøret på dem fremmer sunnhet? For ja, jeg synes det er ekstremt når en hund er konstruert slik at den ikke en gang kan slikke seg i ræva.....

  • Like 11
Skrevet

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det blir en diskusjon av dette. Jeg synes forsikringsselskapenes forbehold mht forsikring av ulike raser må gi et veldig godt inntrykk av hva som faktisk er problemene for de enkelte rasene - og hvilke raser som har problematisk utseende. DE ser hva de får inn av krav for refusjon og har antakelig langt bedre statistikk på dette enn raseklubber, oppdrettere og synsere.

Jeg ser helt klart forskjellen på et eksteriør som er fremelsket av mennesker og som i mange tilfeller gir hundene plager, og sykdommer som dukker opp i større eller mindre grad. Det ER en forskjell, og selv om ikke alle hunder av ekstremeksteriør sliter, så er det vel ingen som kan komme og påstå at eksteriøret på dem fremmer sunnhet? For ja, jeg synes det er ekstremt når en hund er konstruert slik at den ikke en gang kan slikke seg i ræva....

Amen. Enkelt og greit.

  • Like 2
Skrevet

Les tråden "The rottador" så ser du hva jeg mener der :ahappy:

Eh. Mopsen er ingen "vill" rase, og du kan virkelig ikke benytte terminologi som gjelder ville populasjonen og deres naturlige evne til overlevelse og forplantning for en rase hvor mennesker står bak all vekst. Til sammenligning kan jeg vel si at mopsen cirka hadde overlevd noen få døgn i vill natur, klart seg bedre enn ulven mener du?

Ingen skyter mopsen, men for at endring skal komme må folk begynne å si ifra og fortelle folk at man bør se fremover og forsøke å forbedre ting, og ikke minst forbedre tilstanden for enkelte av disse dyrene. Hvor mange tør å ta denne diskusjonen med en oppdretter av mops, dacsh, bulldog eller schæfer for eksempel?

Jo for mennesker er også natur nemlig. Og faktum er at mopsen sitter på silkepute og blir matet mens ulven jages med helikopter og skytes vilt. En mops vil aldri måtte klare seg i naturen, den blir passet på.

Og det er poeng at dyr fra naturens side er laget for å utvikle seg i helt merkelige retninger. Selv om det er mennesker som har gjort dachsen lang og lav, så den ikke lide av det kun fordi det er mennesker inne i bildet. Det er alt jeg sier, helt uten å frita oss mennesker ansvaret vi har til å gi dyrene et lidelsesfritt liv.

Men skal endringene komme så er det viktig at de kritiske øynene ikke blir helt paranoide og ser alt som aviker fra normalen som sykdom og lidelse - men bruker fornuft og gode argumenter.

Vi sitter jo ikke med disse rasene selv og driver ikke avlsarbeid med dem. Hvordan når vi inn til de som faktisk gjør det på en god måte? Jeg tror det er mange som tør å ta den debatten, men det hjelper ikke hvis måten å gå frem på er å kalle dyrene de elsker for misforstre, og bare får dem til å lukke ørene.

Skrevet

Jo for mennesker er også natur nemlig. Og faktum er at mopsen sitter på silkepute og blir matet mens ulven jages med helikopter og skytes vilt. En mops vil aldri måtte klare seg i naturen, den blir passet på.

Og det er poeng at dyr fra naturens side er laget for å utvikle seg i helt merkelige retninger. Selv om det er mennesker som har gjort dachsen lang og lav, så den ikke lide av det kun fordi det er mennesker inne i bildet. Det er alt jeg sier, helt uten å frita oss mennesker ansvaret vi har til å gi dyrene et lidelsesfritt liv.

Men skal endringene komme så er det viktig at de kritiske øynene ikke blir helt paranoide og ser alt som aviker fra normalen som sykdom og lidelse - men bruker fornuft og gode argumenter.

Vi sitter jo ikke med disse rasene selv og driver ikke avlsarbeid med dem. Hvordan når vi inn til de som faktisk gjør det på en god måte? Jeg tror det er mange som tør å ta den debatten, men det hjelper ikke hvis måten å gå frem på er å kalle dyrene de elsker for misforstre, og bare får dem til å lukke ørene.

Poenget ditt var vel at mopsen er så tallrik og i så måte har den klart seg bedre enn ulven rent populasjonsmessig, men det går nå vitterlig ikke an å sammenligne et tamdyr som går i planlagt avl kontra et villdyr som parrer seg helt naturlig.

Dyr kan utvikle seg i mange retninger ja, men forskjellen er at alle slike endringer har en bestemt hensikt. Hva er hensikten til en lengre og lengre rygg hos en kerry blue eller en dachs? Hva er hensikten med kortere og kortere overarm? Dette er jo ikke evolusjonsmessige forbedringer fremtvunget av et utfordrende levemiljø, det er endringer kommet av menneskers ønske om et bestemt og særegent eksteriør.

ALLE hunder er menneskeskapt, og vi er da alle sjeleglad for at de finnes? Du sammenlikner potter og kanari her, det er altså ikke jeg alene som har kokt opp hvilke raser som er utfordret mtp helse akkurat på grunn av eksteriør, det er helseavdelingen i en nasjonal kennelklubb og som Siri påpeker kan man også se hva forsikringsselskapene sitter på av data.

Hvor langt skal vi la det gå da? Tror du noe endres av pusesnakk og uhemmet skryt av den gosselige, respirasjonsbesværede mopsen eller beintøffe dachsen som hadde jaktet selv med pålimt rullestol på bakbena? Jeg begynner å få nok av denne mentaliteten som ikke gjør noe annet enn å godskrive uansvarlig avl. Det er hundene som lider, ingen andre og når selv ikke eiere gidder å jobbe for en bedre statustilstand så finner jeg det helt bekvemt å være ærlig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men er det ikke sånn at forsikringsprisene stiger i takt med hvor mye de utbetaler pga. skade pr. rase?

Tok en kjapp sjekk nå - for moro skyld, og fralle ligger jo ikke godt an. Forsikring 50 000,- (vet.) + livsforsikring

Strihårsdachs - 3060 pr. år

Labrador - 3 686 pr. år

Tervueren - 3 276 pr. år

Fralle - 5 697 pr. år

Statistisk skulle vel det tilsi at av disse så er dachsen den med minst problemer?

...og igjen, å fremelske ekstremiteter er ikke bra - uansett rase.

Men - jeg gidder ikke mer, folk får bare rope og skrike. Debatter blir langt under pari når man beskylder en hel gruppe mennesker for å være idioter som ikke ser og kan noen ting...... det er så lite konstruktivt.

Skrevet

@Belgerpia

Jeg beklager om jeg er for krass, men jeg kan virkelig ikke forstå hvordan man kan se på en dachs eller kerry blue og ikke se hva som er ekstremt, det samme gjelder mops, napolitansk mastiff eller show-schæfer for den saks skyld.

Hva angår forsikringssummer så er det alltid interessant, eneste aberet jeg har er at de også settes ift antall bikkjer av hver rase; store populasjoner fører også til høyere forsikringssum da det generelt vil være flere skader av ymse slag, det fødes flere valper osv. Jeg viser bare til listen Indrebø selv godkjente, men jeg tolker det dithen at du er revnende uenig med både henne og meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...