Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Er det verre å avle på rase som ofte må ha keisersnitt for å få ut valpene enn å avle på ei tispe som måtte ha keisersnitt forrige gang hun fødte? Er ikke keisersnitt keisersnitt?

Ser du ikke at det er forskjell på når keisersnitt er unntakene, ikke regelen, mot når keisersnitt er regelen, ikke unntakene?

Første bud for avl og oppdrett bør være at hundene parer naturlig og føder naturlig. At det innimellom kan skje noe som gjør at en fødsel ender opp i keisersnitt, bør ikke hindre videre avl på de linjene. Om det alltid er sånn at fødsel ender i keisersnitt derimot, så bør man jo forhåpentligvis vurdere det sånn at de linjene ikke burde gå videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det verre å avle på rase som ofte må ha keisersnitt for å få ut valpene enn å avle på ei tispe som måtte ha keisersnitt forrige gang hun fødte? Er ikke keisersnitt keisersnitt?

Ja, det er verre. Uheldige omstendigheter kan finne sted hos friske, funksjonelle hunder som leder til keisersnitt. Å avle på hunder hvis fysikk har blitt så deformert pga menneskers iboende idioti at så og si alle først må ha hjelp til å parre og deretter må skjæres opp for at valpene skal få komme ut, er noe helt annet.
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene som ikke kan føde naturlig og ikke kan puste uanstrengt selv uten noen form for belastning burde bare forbys. Så får det være at noen må klare seg uten det fantastiske humøret til en bulldog. Alle hunder som er reg i NKK ligger med reg nr på veterinærkontorene sine,så å registrere plager rasevis burde være enkelt uten å bryte taushetsplikten i forhold til hver enkel pasient. Det var en veterinær her nede som for en tid tilbake skrev et hjertesukk om hvor mange mopser hun opererte for å åpåne luftveiene feks. Så å avgjøre hvilke raser som har fått ødelagt livsviktige funksjoner som følge av uvettig avl burde ikke være så vanskelig og så dra grensa der.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De rasene som ikke kan føde naturlig og ikke kan puste uanstrengt selv uten noen form for belastning burde bare forbys. Så får det være at noen må klare seg uten det fantastiske humøret til en bulldog. Alle hunder som er reg i NKK ligger med reg nr på veterinærkontorene sine,så å registrere plager rasevis burde være enkelt uten å bryte taushetsplikten i forhold til hver enkel pasient. Det var en veterinær her nede som for en tid tilbake skrev et hjertesukk om hvor mange mopser hun opererte for å åpåne luftveiene feks. Så å avgjøre hvilke raser som har fått ødelagt livsviktige funksjoner som følge av uvettig avl burde ikke være så vanskelig og så dra grensa der.

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Forøvrig så har INGEN av de hundene jeg har eid vært registrert med NKK reg nr hos veterinær. Det er jo direkte sprøyt å påstå. De har ikke engang registrert chip nummer på noen av klinikkene jeg har brukt. Det inkluderer vet.høyskolen, Oslo dyreklinikk og Follo dyreklinikk pluss noen til. Så nei, hunder registreres ikke med noen form for id annet enn at de knyttes til eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo i første omgang ta en kikk på alle rasespesifikke restriksjoner som Agria har i sine forsikringer. Disse baserer seg på statistikk og risikovurdering, og er således første faktiske faktafaenbevis på at "Noe er galt, noe må gjøres".

Rasspecifika begränsningar
 För shar-pei ersätts inte kostnader för behandling av ögon-, öron- eller hudsjukdomar.

 För bostonterrier, engelsk och fransk bulldog samt chihuahua utbetalas liversättning om tiken dör eller avlivas på grund av ett kejsarsnitt under förutsättning att tiken har fött en eller fler kullar tidigare och samtliga kullar har fötts utan kejsarsnitt.
 För bostonterrier, engelsk och fransk bulldog samt mops utbetalas inte liversättning om hunden dör eller avlivas på grund av orsaker relaterade till hundens luftstrupe, mjuka gommen, näsborrar eller förträngningar i svalget.

Försäkringen upphör (ved 10-12 år på alle raser unntatt:)
​Åldersgrupp 8 år:

Berner sennen, grand danois, irländsk varghund, leonberger, newfoundland, pyrenéer, mastino napoletano och s:t bernhard.

Agria Avl:
​Du kan inte få ersättning för följder av:

 Exteriöra fel som inte påverkar hundens hälsa eller funktion som sällskapshund.
Sjukdom eller skada som uppstått till följd av att hundens föräldrar parats i strid med rasklubbens rasspecifika avels- strategi (RAS).
 Höftleds-, armbågsleds- eller knäledssjukdomar för försäk- rad hund eller dess avkommor.
Du kan heller inte få ersättning för tik som förlösts med kejsarsnitt två gånger eller mer.

http://www.agria.se/images/pdf/se-villkor-hund-villkor-hund.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Forøvrig så har INGEN av de hundene jeg har eid vært registrert med NKK reg nr hos veterinær. Det er jo direkte sprøyt å påstå. De har ikke engang registrert chip nummer på noen av klinikkene jeg har brukt. Det inkluderer vet.høyskolen, Oslo dyreklinikk og Follo dyreklinikk pluss noen til. Så nei, hunder registreres ikke med noen form for id annet enn at de knyttes til eier.

Mine har og har alltid hatt reg nr liggende inne hos veterinær. Både der jeg bor nå og i forrige by vi bodde. Uavhengig av Agria feks. Vil tro det ikke er enestående?

Red: I og med at klinikkene her nede klarer å legge inn reg nr vil jeg også tro at andre er i stand til å gjøre det samme. Ikke vanskelig å gjennomføre.

Ang de som puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages,vel så vil det isåfall også "gå ut over dem" . Dessverre for dem,men det er jo sånn sett ingen menneskerett å eie dyr/hund/bulldog heller. Det er ikke lov å avle på belgisk blå feks,altså forbudt. Er det ok? Eller blir det noe annet siden kuer ikke er kjæledyr? Kan tenke meg at de fleste er ok med det forbudet? Er ikke det også regulert av dyrevernloven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bølla; lurer på hvorfor Italiensk Mastiff er med på lista di?

@Illiya

H*n mener kanskje Napolitansk mastiff når h*n skriver Italiensk Mastiff.

Helt rett, det skal selvfølgelig være napolitansk.

Illiya; jeg har jo en mastiff selv, men han er blanding og langt fra ekstrem annet enn at han er en stor hund. Problemet med mastinoene er at de nå har blitt så store at de knapt klarer å løpe/gå langt, og i tillegg sliter de med store hudproblemer pga overdrevne rynker i ansiktet. Øyelokksranden henger så langt ned, det er nesten vondt å se på :no: Dagens oppdrettere grunngjør massive rynker (til den grad at det er skadelig for hunden) at hundene hadde det før også, men de bærer i dag svært få likheter med hundene som voktet italienske slaktere og slott for mange år siden. Det blir litt som med boxeren; man tolker standarden i en ekstrem retning og det får følgelig ekstreme konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt rett, det skal selvfølgelig være napolitansk.

Illiya; jeg har jo en mastiff selv, men han er blanding og langt fra ekstrem annet enn at han er en stor hund. Problemet med mastinoene er at de nå har blitt så store at de knapt klarer å løpe/gå langt, og i tillegg sliter de med store hudproblemer pga overdrevne rynker i ansiktet. Øyelokksranden henger så langt ned, det er nesten vondt å se på :no: Dagens oppdrettere grunngjør massive rynker (til den grad at det er skadelig for hunden) at hundene hadde det før også, men de bærer i dag svært få likheter med hundene som voktet italienske slaktere og slott for mange år siden. Det blir litt som med boxeren; man tolker standarden i en ekstrem retning og det får følgelig ekstreme konsekvenser.

Ok, da skjønner jeg bedre :)

Italiensk mastiff er jo Cane Corso, og jeg kunne ikke forstår hva som gjorde at de var med på lista. De har jo ikke særlige helseproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skjønner jeg bedre :)

Italiensk mastiff er jo Cane Corso, og jeg kunne ikke forstår hva som gjorde at de var med på lista. De har jo ikke særlige helseproblemer.

Beklager, jeg har en lei tendens til å ta en muntlig tilnærming her inne og man skriver ofte litt kjappere enn hva godt er. Corsoen skal få være heeelt i fred! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk bulldogg f.eks. Veldig mange må ha keisersnitt for å få ut valpene.

Ja, det er jeg klar over. Jeg bare lurte på om det var så mange raser som ikke kan føde selv, eller som ikke kan parre seg uten hjelp, siden det nevnt.

Jeg vet at fransk bulldog gjerne blir nevnt, nemlig, men rasen kan både føde selv og parre seg uten hjelp. At noen raser har økt risiko under fødsel er ingenting nytt, og derfor har det nok blitt en kultur på å ta keisersnitt uten å la hunden prøve selv. Hvis det ble lagt noe form for...vel, ikke forbud, siden vi ikke bare kan sitte å se på at hunder dør når fødselen går galt, men kanskje avlssperre på alle valper tatt med keisersnitt, så kan jeg garantere at man ville sett en endring i antall keisersnitt hos mange av disse rasene ganske kjapt. Ikke grunnet endring in konstruksjon, men grunnet endring i kulturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med alle de som faktisk puster ubesværet etter flere timers tur og aldri plages? Der er faktisk flest av dem.

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker?

Jeg begriper ikke hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å se eller innrømme bare fordi en er uhyre glad i sin egen hund og opplever den som funksjonell. Det er som at jeg skulle blånekta for at shibaer er vanskelige med andre bikkjer, bare fordi venninna mi har to som aldri lager spetakkel.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker?

Og dette er jo så viktig, vet vi hvor mye langvarig hypoksi (oksygenmangel) påvirker hundene? Kanskje det er en medvirkende årsak til tidlig dødsfall/sykdommer osv? Bare spekulasjoner fra min side.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne som har whippet, var med en gang når noen bulldoger skulle parres. Eierne var stolte som fy, reklamerte fælt med naturlig parring. Viste seg at denne naturlige parringen bestod i å nærmeste legge bikkjene oppå hvernadre, misjonærstyle.. Bikkjene var så slitne etter noen minutters flørting, at de ikke klarte stå oppreist.

Anekdote dog, men det sier kanskje litt om hvordan noen tolker "naturlig" hos denne rasen også, for det var visst en vanlig naturlig parring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er jo så viktig, vet vi hvor mye langvarig hypoksi (oksygenmangel) påvirker hundene? Kanskje det er en medvirkende årsak til tidlig dødsfall/sykdommer osv? Bare spekulasjoner fra min side.

Langvarig hypoxi gir 1.hjertesvikt 2.kognitive endringer 3.kronisk tretthet. 4.redusert livslengde. Tror ikke hunder er så mye annerledes der enn mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne som har whippet, var med en gang når noen bulldoger skulle parres. Eierne var stolte som fy, reklamerte fælt med naturlig parring. Viste seg at denne naturlige parringen bestod i å nærmeste legge bikkjene oppå hvernadre, misjonærstyle.. Bikkjene var så slitne etter noen minutters flørting, at de ikke klarte stå oppreist.

Anekdote dog, men det sier kanskje litt om hvordan noen tolker "naturlig" hos denne rasen også, for det var visst en vanlig naturlig parring.

Det er noe av det samme jeg har opplevd med mops. Hva som er bra pust er relativt og åpent for tolkning.

Har snakket med flere eiere som forteller at hunden er fra linjer som puster bra, at hunden ikke har noe problemer med pusten, osv... Det jeg møter er virkelig noe helt annet. Den ene gangen var jeg faktisk redd for at hunden skulle ta kvelden, men i følge eier var det helt normalt - ingenting å være redd for. Jeg vet også om hunder fra såkalte friske linjer som har besvimt på grunn av oksygenmangel et par ganger som valper, og da eierne har fått beskjed om at det ikke er noe å bekymre seg over og at det går seg til når hunden lærer seg sine begrensninger...

Jeg tviler ikke på at det stemmer det eierne forteller - hundene deres har antagelig bedre pust enn andre mops. Men jeg vet ikke om det gjør det så mye bedre egentlig. Når de friskeste innenfor rasen sliter såpass mye, er det da verdt det? Er det noe å avle videre på?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentar til det siste der så er ikke det det beste når det gjelder FB iallefall. Jeg har ingen spesiell grunn for å forsvare rasen og er helt enig med den siden som sier at noe må gjøres, men likevel. Den frallen jeg kjenner er veldig energisk, løper langt i all slags terreng og leker mye med andre hunder. Det er umulig å se på han som syk når han bare -er- livsglede liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte meg en sankt Bernhard 1 gang på grunn jeg elsker de hundene i utseende og lunde. Jeg ble skremt fra å kjøpe flere Sankt bernharder igjen noen sinne. Jeg synes det er dumt at klubben ikke gjør noe for å forbedre avlen. Jeg har skrevet brev til både klubben og nkk siden den oppdretteren jeg brukte ble jeg anbefalt både av klubben og nkk. Jeg ser at den svenske sankt bernharden er mye bedre enn den norske noe som jeg synes er veldig bra. Så dersom jeg noen sinne skaffer meg den rasen igjen så holder jeg meg vekke fra alt som heter norske linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentar til det siste der så er ikke det det beste når det gjelder FB iallefall. Jeg har ingen spesiell grunn for å forsvare rasen og er helt enig med den siden som sier at noe må gjøres, men likevel. Den frallen jeg kjenner er veldig energisk, løper langt i all slags terreng og leker mye med andre hunder. Det er umulig å se på han som syk når han bare -er- livsglede liksom.

Men selv om man har funksjonsnedsetninger kan det jo være livsglede? :) Kanskje litt borderline ymse argumemt, mener iallefall ikke noe vondt med det - men f.eks er det jo ingen ting i veien med tilstedeværelsen og livsgleden til mange barn(og voksne) med downs syndrom. Det er jo ikke noe argument mot at de ofte får komplikasjoner pga feilen i kroppen deres (hjerte/lungefeil er vel relativt vanlig?) og det er jo ikke noen grunn til å ØNSKE downs syndrom på noen. Helst skulle jo alle vært født til alle verdens muligheter og med god helse. Å kontrollere downs syndrom er jo ikke noe vi egentlig kan gjøre, men vi kan styre avlen av våre hunder. Akkurat som med foreldre som kvier seg for å få barn hvis de har alvorlige genetiske og arvbare lidelser - så kan vi kontrollere hundeavlen. Vi vil alle ha friske barn og friske hunder - uten at det betyr noen er mindreverdige om de ikke er det, men man trenger jo ikke gå inn for alvorlige defekter når man KAN unngå de. Hvorfor skal vi ikke ønske alt godt for våre hunder og, at de har livsglede og fungerer i en periode er jo ikke argument i seg selv, hvis de har enorme defekter som kunne vært unngått med mer vettig avl.... Forumdrer meg sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...