Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Dagbladet hadde en tresiders dokumentreportasje i helgen kalt "Disse hundene må folk slutte å kjøpe". Jeg vil anta at dette er en følgeserie da de har lagt det inn under "hundeavl" og det ser ut til at flere artikler er på vei i samme serie.

Uansett, flere parter uttaler seg, blant annet en oppdretter på bruksschæfer (med rett overlinje og helt fraværende fallende kryss), veterinær Astrid Indrebø i NKK, biolog og forfatter John Unsgård og veterinær/genetiker Frode Lingaas fra NVH.

Oppdretter for bruksschæfer uttaler blant annet;

"Bruksschæferen ligger ikke nedpå med bakparten, slik som utstillingsschæferen gjør. Derfor har den færre leddplager og andre typiske schæfersykdommer. Såkalt schæferrumpe, der halen er for nærme analåpningen, finner man nesten aldri på en bruksschæfer.

Tukler vi med naturen ødelegger vi mer enn vi vinner. Det som er spesielt ekstremt i mine øyne, er avl på mindre huderaser, for mange av disse fungerer ikke i det hele tatt. De kan ikke føde valper, de har ikke plass til øynene i øyehula. Det er et varsku om at avlen ikke fungerer som den skal.

Det er skammelig hvordan det avles bare for profitt. Enkelte småraser kan koste opp mot 30 000 kroner, så det er klart det er penger å tjene. Men selv om hjundene kan være aldri så vakre, fungerer de ikke. De er verken friske eller holder mål helsemessig."

Nestleder i Norsk Schæferhund Klub mener derimot at denne bruksoppdretteren tar feil om at bruksschæferen har bedre helse enn utstillingsschæferen;

"Dette er en og samme rase. Det han gjør blir som å sammenlikne blondiner og brunetter."

Biolog og forfatter John Ungsgård (har skrevet boken "Hundens historie fra ulv til hund") uttaler i samme reportasje; "Jeg synes oppriktig synd på en bulldog som prøver å være en hund, men som nesten ikke får det til fordi den blir kvalt av sine egne misdannelser." - Det er ekstremavl av hunder han vil til livs. Flere raserhunder har nemlig utviklet alvorlige helseproblemer de siste drøye 100 årene, fordi mennesker har avlet frem spesifikke egenskaper hos dem.

Det er når de arvelige egenskapene fører til manglende funksjonalitet hos hundene at man kan kalle det ekstremavl. Eksemplene er mange;

* Dårlig varmeregulering

* Dårlig kondisjon

* Problemer med åndenød

* Eksem

* Upraktisk hårvekst

* For store ører

* For lange rygger med større sjanse for prolaps og andre komplikasjoner

* Korte ben

* Hudfolder som gir økt risiko for eksem

* For små øyehuler eller for store øyelokk som kan gi betennelser

* Kjever som er for korte for å holde riktig antall tenner og underbitt som gjør at hunden ikke kan spise normalt

* Hunderaser som ikke lenger kan føde naturlig

NKK svarer med at de har deltatt i utarbeidelsen av det nye BSI, dokumentet som skal bidra til at man unngår ekstreme, eksteriørmessige overdrivelser hos hunder. I tillegg uttaler veterinærer at man ikke kan påvirke avl i utlandet og at det er vanskelig å kontrollere hunder som ikke er registrerte i NKK.

Frode Lingaas påpeker at han samarbeider godt med NKK og raseklubber, men at det er vanskelig å kontrollere hvilke virkemidler enkeltpersoner kan finne på å bruke. I tillegg påpekes det at Norge er et land med svært mange hunder ift totalpopulasjon, og til tross for det enorme antallet dyr forskes det svært lite på hundehelse da de verken produserer nyttig kjøtt eller melk (de kategoriseres ikke som virkedyr).

Rasene som man anbefales å avstå fra å kjøpe er følgende;

* Basset hound

* Fransk bulldog

* Chihuahua

* Pomeranian

* Mops

* Meksikansk nakenhund

* St bernhardshund

* Shar pei

* Cavalier king charles spaniel

* Alle former for dachs

* Schæfer

Personlig kunne jeg lagt til flere raser som;

* Italiensk mastiff

* Corgi

* Skye terrier

* Dandi dinmont terrier

* Boston terrier

* Engelsk bulldog

* Boxer

* Pekingneser

Her til lands bruker vi slagordet "det skal være sunt å være vakker". Men det er altså ikke sunt å ha stuttkorte ben med overdrevent lang kropp, det er ikke sunt å ikke ha nese eller så mye overflødig hud at man knapt kan gå 10 timer uten å bli tørket i foldene, og det er ikke et sunnhetstegn når hunder ikke har plass til øyne, tenner eller bærer evnen til å naturlig føde sine egne avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Syns slike lister blir så feil jeg, de blir aldri "fullstendige" og det fremstår for meg som kul umulig å sette et klart skille på hva som er greit og ikke.

Hvorfor er ikke griffons, affenpinscher, king charles spaniel, japanese chin, boston terrier ol. på lista i vg? Hva med "allergiraser" som staffer? West higland white terrier? Disse store tunge mastiffene som er skyldige vinkler i bakbeina? Er det greit?

Som alltid når det kommer slike utspill så ser jeg poenget, men jeg ser ikke hvordan noe slikt skulle vært rettferdig. En allergisk riesen sliter ikke mindre eller anderledes enn en schæfer med allergi.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa hentet A på utstilling lørdag og det kom en bulldog valp vraltene forbi.

Pappa : 'den var jo mye roligere, hvorfor kjøpte dere ikke sånn??'

Jeg: ' Eh. ..Det er en grunn til at den er rolig pappa....'

Jeg tror ikke menigmann tenker så mye over sånt når det kommer til rasevalg, så det er flott at det blir belyst i media.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns slike lister blir så feil jeg, de blir aldri "fullstendige" og det fremstår for meg som kul umulig å sette et klart skille på hva som er greit og ikke.

Hvorfor er ikke griffons, affenpinscher, king charles spaniel, japanese chin, boston terrier ol. på lista i vg? Hva med "allergiraser" som staffer? West higland white terrier? Disse store tunge mastiffene som er skyldige vinkler i bakbeina? Er det greit?

Som alltid når det kommer slike utspill så ser jeg poenget, men jeg ser ikke hvordan noe slikt skulle vært rettferdig. En allergisk riesen sliter ikke mindre eller anderledes enn en schæfer med allergi.

Dette er jeg helt enig med deg i, men dessverre er faktumet at listen (om man skulle utarbeidet en fullstendig en) ville blitt svært, svært langt. Men jeg ser absolutt viktigheten ved å angripe problemet ved roten og først jobbe mot å fjerne dette ønsket om hunder med et veldig ekstremt eksteriør som beviselig skader dyrenes helse og funksjonalitet. Det er ingen hemmelighet at kortnesehunder svært ofte utvikler respirasjonsvansker eller problemer som kan knyttes til nese/munn/svelg og det er heller ingen hemmelighet at en overdrevent lang rygg eller overdrevent lavt kryss ofte fører til henholdsvis ryggprolaps og hofteproblemer.

Fordi jeg er nysgjerrig: Mexikansk nakenhund, men ikke Kinesisk?

Om mexikansk nakehund står det i artikkelen; Kan få problemer med å innta føde, da de gjennom eksperimenter har fått avlet bort tenner. Anlegget for hårløs (som jeg vil anta også gjelder kinesisk) fører med seg andre helseproblemer som tannmangel, hud- og øyeproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns slike lister blir så feil jeg, de blir aldri "fullstendige" og det fremstår for meg som kul umulig å sette et klart skille på hva som er greit og ikke.

Hvorfor er ikke griffons, affenpinscher, king charles spaniel, japanese chin, boston terrier ol. på lista i vg? Hva med "allergiraser" som staffer? West higland white terrier? Disse store tunge mastiffene som er skyldige vinkler i bakbeina? Er det greit?

Som alltid når det kommer slike utspill så ser jeg poenget, men jeg ser ikke hvordan noe slikt skulle vært rettferdig. En allergisk riesen sliter ikke mindre eller anderledes enn en schæfer med allergi.

Skjønner hvor du vil, men det er jo forskjell på fysiske defekter som fører til nedsatt funksjon og andre sykdommer, de færreste raser er helt sykdomsfrie. Jeg forsvarer absolutt IKKE feks allergi som du nevner, det kan være like grusomt, men for meg blir det to forskjellige problemer, og her tar de altså tak i en del av problemene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare lettere sjokkert over at når de først lager en slik liste, så evner de ikke å liste engelsk bulldog? :shocked: Men heller velger å liste Schäferhund. Det er mye ihjelavla Schäferhunder, men det finnes "i det minste" noen bra individer. Engelsk bulldog er jo stort sett 99% faaaaahhhked......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare lettere sjokkert over at når de først lager en slik liste, så evner de ikke å liste engelsk bulldog? :shocked: Men heller velger å liste Schäferhund. Det er mye ihjelavla Schäferhunder, men det finnes "i det minste" noen bra individer. Engelsk bulldog er jo stort sett 99% faaaaahhhked...

Dette er altså fra Dagbladet, og man kan bare spekulere i at en idealistisk (jeg må dog berømme initiativet) journalist har forsøkt å komme til bunns i noe her uten helt å ha kjennskap til mange hunderaser. For meg virker det som at teamet bak reportasjen har fremsatt en liste til fagsjef i NKK, og den listen har blitt godkjent. (Det står faktisk; Veterinær, fagsjef og leder for NKKs helseavdeling har gjennomgått og gått god for oversikten). Jeg tviler dog på at man har hatt lyst til å føye ytterligere 30 raser til på listen selv om man er smertelig klar over tingenes tilstand.

Det er uansett svært bra at slike reportasjer får komme på trykk, men det bør være flere som tør å heve stemmen ift helseskadelig avl, også blant oss hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa hentet A på utstilling lørdag og det kom en bulldog valp vraltene forbi.

Pappa : 'den var jo mye roligere, hvorfor kjøpte dere ikke sånn??'

Jeg: ' Eh. ..Det er en grunn til at den er rolig pappa....'

Jeg tror ikke menigmann tenker så mye over sånt når det kommer til rasevalg, så det er flott at det blir belyst i media.

Nei det tror ikke jeg heller... familien min har alltid vært sånn "ååå hør på den bulldogen da, den ligger og snorker" (men hunden er lys våken og har lagt seg ned etter å ha vraltet 20 meter). (De skjønner nå at det ikke er søtt i det hele tatt da). Har en venn som ønsker seg flatnesehund. Jeg har forklart mange ganger hvorfor han heller burde se på sunnere raser, men de eeeeeer jo så søte og rare, og det overskygger det meste annet.... fikk vridd ham bort fra den forhekselsen iallefall.... og rett over på langrygg-hund :lol:

Verden vil bedras, det skal dessverre veldig mye til (virker det som) før "folk flest" ser bort fra utseendet til hunden, og tenker litt på hva de velger og støtter. Jeg tror rett og slett ikke folk skjønner hvor hemmende ikke-eksisterende snute kan være jeg?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med tenner på nakenhunder er vel ganske allment,og etter det jeg vet så er det vel også godkjent på utstilling at de mangler tenner. men er absolutt enig,men det jeg fikk beskjed om er at ''det er hårløs-genet,bare''.. Synes jo synd på nakenhunden min som har igjen maks 10 tenner i en alder av seks ( noe vetrinæren på Kongsvinger mente ikke var så ille ) men tenker litt også at,mange eldre hunder mister jo og tenner,så de må man jo ta litt hensyn til.. Mange raser som bli i hjel-avlet.. Hunder som i følge ''alle'' skulle være perfekte familiehunder er på topp 3 ang biting/skambiting/drap av barn.. Dessverre.. Men dette går jo så i rykk og napp.. Alle skulle ha Golden,så skulle alle ha Labrador, men nå skal jo alle ha miniatyrer.. Stakkars seriøse oppdrettere som prøver å avle frem friske hunder,også.. Greit nok at man vil gå litt i pluss på dette her,men hvorfor avle frem mer sykdommer,lurer jeg på :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er altså fra Dagbladet, og man kan bare spekulere i at en idealistisk (jeg må dog berømme initiativet) journalist har forsøkt å komme til bunns i noe her uten helt å ha kjennskap til mange hunderaser. For meg virker det som at teamet bak reportasjen har fremsatt en liste til fagsjef i NKK, og den listen har blitt godkjent. (Det står faktisk; Veterinær, fagsjef og leder for NKKs helseavdeling har gjennomgått og gått god for oversikten). Jeg tviler dog på at man har hatt lyst til å føye ytterligere 30 raser til på listen selv om man er smertelig klar over tingenes tilstand.

Det er uansett svært bra at slike reportasjer får komme på trykk, men det bør være flere som tør å heve stemmen ift helseskadelig avl, også blant oss hundeeiere.

100% med deg, kommer bare enda ikke helt over at så mange fagpersoner klarer å gjøre den "brøleren" :P Men får prøve å fokusere på det positive (som du også sier)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, det er da flere raser som ikke er dødsdømt, selvom det finnes individer som er dødsdømt. Jeg vil tro mange raser kan reddes ved å gjøre om avlstrategien på dem og heller hjelpe hvermannsen til å velge valp fra gjennomtenkte parringer der helse står høyt i fokus sammen med en forbedring av rasen.

Dette er vel også noe NKK har fokus på med sitt RAS-prosjekt.

Det sagt, så er det mulig at det er dette som må til for at hvermannsen i gata faktisk får opp øynene for hvor ille det faktisk står til med flere hunderaser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja listen med plager hos mange raser er lang…..

Hva med Breton - og høy HD-prosent? Gemyttproblemer hos weimaraner? Kloløsning og mangel på standinstinkt hos gordon setter? Stoffskifteproblemer hos irsk setter? LS-syndrom, og artrose hos vorsteh? Gulvangst og dårlig underkjeve hos collie? Hjertesykdom hos doberman? Og sånn kan vi nå fortsette listen…. HD hos de fleste store og mellomstore raser, inkl labrador….øyesykdommer, epilepsi, AD, allergier, eksemer, øreproblemer….
Skal man sette opp noen på en liste må man nesten ta med alle de andre rasene som har sitt å slite med også….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja listen med plager hos mange raser er lang…..

Hva med Breton - og høy HD-prosent? Gemyttproblemer hos weimaraner? Kloløsning og mangel på standinstinkt hos gordon setter? Stoffskifteproblemer hos irsk setter? LS-syndrom, og artrose hos vorsteh? Gulvangst og dårlig underkjeve hos collie? Hjertesykdom hos doberman? Og sånn kan vi nå fortsette listen…. HD hos de fleste store og mellomstore raser, inkl labrador….øyesykdommer, epilepsi, AD, allergier, eksemer, øreproblemer….

Skal man sette opp noen på en liste må man nesten ta med alle de andre rasene som har sitt å slite med også….

"Hvis det er noe feil med min hund skal jeg jammen finne en feil hos din også!"

Alle hunder har sine problemer, men det er en vesensforskjell på det å fremavle helt sykelige konstruksjoner hos dyr (som ekstremt langt rygg eller utstående øyne) og det at 20 % av hundene i en rasepopulasjon sliter med HD (hvorav kanskje 5 % plages i så stor grad at de må avlives). Attpåtil kan endel av dette skyldes miljøfaktorer og ikke kun avl.

Jeg tenker som så; ett sted må man starte. Først kan man ta for seg det åpenbare; alvorlige konstruksjonsfeil. Deretter kan man endre avlskriterier som også vil ta for seg allergi, intoleranse, adferdsproblemer m.m. Veien er lang, men hvis man skal tenke slik kan man jo bare gi opp med en gang.

At alle hunder skal være sykdomsfrie og leve i 14 år er også en utopi, sykdom vil forekomme i alle levende vesener enten det er mennesker eller dyr, men som nevnt i åpningsinnlegget er det mange elementer som faktisk er resultater av ekstrem avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja listen med plager hos mange raser er lang…..

Hva med Breton - og høy HD-prosent? Gemyttproblemer hos weimaraner? Kloløsning og mangel på standinstinkt hos gordon setter? Stoffskifteproblemer hos irsk setter? LS-syndrom, og artrose hos vorsteh? Gulvangst og dårlig underkjeve hos collie? Hjertesykdom hos doberman? Og sånn kan vi nå fortsette listen…. HD hos de fleste store og mellomstore raser, inkl labrador….øyesykdommer, epilepsi, AD, allergier, eksemer, øreproblemer….

Skal man sette opp noen på en liste må man nesten ta med alle de andre rasene som har sitt å slite med også….

Du kan da ikke helt seriøst mene at artrose hos vorsteh, HD hos labrador (?!) og andre ting som tja, "hyppig", men ikke alltid, berører enkelte hunderaser ER ET LIKE STORT PROBLEM som den fullstendige systemkollapsen hos en engelsk bulldog? Skjønner ikke en gang motivasjonen for å si noe sånn...? :/

Og som jeg skreiv i en annen tråd, allergier kan man ha et verdifullt liv med gitt en omsorgsfull eier - kan man leve et verdifullt liv med pusteproblemer?

Vi kommer iallefall ikke til å få endret noe når hundefolk klarer å lage uenigheter og problemer ut av at man tar opp problemer. Vi må begynne ett sted, og engelsk bulldog bør være en gallionsfigur i fronten av skipet som skal redde våre hunderaser fra human-induced-suffering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det tror ikke jeg heller... familien min har alltid vært sånn "ååå hør på den bulldogen da, den ligger og snorker" (men hunden er lys våken og har lagt seg ned etter å ha vraltet 20 meter). (De skjønner nå at det ikke er søtt i det hele tatt da). Har en venn som ønsker seg flatnesehund. Jeg har forklart mange ganger hvorfor han heller burde se på sunnere raser, men de eeeeeer jo så søte og rare, og det overskygger det meste annet.... fikk vridd ham bort fra den forhekselsen iallefall.... og rett over på langrygg-hund :lol:

Verden vil bedras, det skal dessverre veldig mye til (virker det som) før "folk flest" ser bort fra utseendet til hunden, og tenker litt på hva de velger og støtter. Jeg tror rett og slett ikke folk skjønner hvor hemmende ikke-eksisterende snute kan være jeg?

Jeg kan faktisk skjønne litt hvorfor folk har lyst på bulldog, de jeg har møtt har vært superherlige og med en stor personlighet :-) Derav er det supertrist å se hvor begrenset de blir :/ Uff! men at folk vil ha den personligheten i hus kan jeg skjønne...

Mine har lekt med et par bulldoger. og de bulldogene har hatt kjempestor lekelyst,men må roe tempoet pga kroppen og snuten :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja listen med plager hos mange raser er lang…..

Hva med Breton - og høy HD-prosent? Gemyttproblemer hos weimaraner? Kloløsning og mangel på standinstinkt hos gordon setter? Stoffskifteproblemer hos irsk setter? LS-syndrom, og artrose hos vorsteh? Gulvangst og dårlig underkjeve hos collie? Hjertesykdom hos doberman? Og sånn kan vi nå fortsette listen…. HD hos de fleste store og mellomstore raser, inkl labrador….øyesykdommer, epilepsi, AD, allergier, eksemer, øreproblemer….

Skal man sette opp noen på en liste må man nesten ta med alle de andre rasene som har sitt å slite med også….

Amen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hvor du vil, men det er jo forskjell på fysiske defekter som fører til nedsatt funksjon og andre sykdommer, de færreste raser er helt sykdomsfrie. Jeg forsvarer absolutt IKKE feks allergi som du nevner, det kan være like grusomt, men for meg blir det to forskjellige problemer, og her tar de altså tak i en del av problemene.

Jeg ser ikke hvordan det er forskjell på fysiske defekter som fører til nedsatt funksjon, og sånn som westie - hvor "alle" har allergi, det er jo medfødt imunforsvardefekt som fører til redusert livskvalitet og forkortet liv. For hunden spiller det neppe noen rolle om den liter pga allergi eller for bratt kryss...

Skulle ønske noen kunne komme med klare grenser jeg - hva er bra nok - hva er for sykt? For uten det så vil slike lister bli meningsløse i min verden. Ellers så blir den, som @Bølla sier, vanvittig lang. Og hva er neste da? Skal vi sette basenji på lista fordi den har mentale svakheter? Saluki fordi den strengt tatt ikke egner se som "løshund" i skog og mark i et land hvor vi har sau i skogen halve året?

Jeg er prinsippielt i mot forbud, jeg ser hvor man vil hen, men jeg klarer ikke se for meg en gjennomføring som blir rettferdig og gjennomførbar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvordan det er forskjell på fysiske defekter som fører til nedsatt funksjon, og sånn som westie - hvor "alle" har allergi, det er jo medfødt imunforsvardefekt som fører til redusert livskvalitet og forkortet liv. For hunden spiller det neppe noen rolle om den liter pga allergi eller for bratt kryss...

Skulle ønske noen kunne komme med klare grenser jeg - hva er bra nok - hva er for sykt? For uten det så vil slike lister bli meningsløse i min verden. Ellers så blir den, som @Bølla sier, vanvittig lang. Og hva er neste da? Skal vi sette basenji på lista fordi den har mentale svakheter? Saluki fordi den strengt tatt ikke egner se som "løshund" i skog og mark i et land hvor vi har sau i skogen halve året?

Jeg er prinsippielt i mot forbud, jeg ser hvor man vil hen, men jeg klarer ikke se for meg en gjennomføring som blir rettferdig og gjennomførbar.

Man må begynne ett sted. Vi kan ikke la være å gjøre noe bare fordi man er redd for at en liste blir lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja listen med plager hos mange raser er lang…..

Hva med Breton - og høy HD-prosent? Gemyttproblemer hos weimaraner? Kloløsning og mangel på standinstinkt hos gordon setter? Stoffskifteproblemer hos irsk setter? LS-syndrom, og artrose hos vorsteh? Gulvangst og dårlig underkjeve hos collie? Hjertesykdom hos doberman? Og sånn kan vi nå fortsette listen…. HD hos de fleste store og mellomstore raser, inkl labrador….øyesykdommer, epilepsi, AD, allergier, eksemer, øreproblemer….

Skal man sette opp noen på en liste må man nesten ta med alle de andre rasene som har sitt å slite med også….

Joda, men den vesentlige forskjellen her er at de du lister opp, er raser som i utgangspunktet har et funksjonelt eksteriør, men som "tilfeldigvis" har plukket opp noen helseproblemer langs veien. Disse kan man i teorien avle bort uten å endre rasen eller rasestandarden på noen annen måte. I motsetning til f.eks. kortsnuteraser, langryggraser og ekstremt store/små raser, der helseproblemene er en direkte konsekvens av et ekstremt og dysfunksjonelt eksteriør. Førstnevnte er det langt større vilje til å gjøre noe med blant oppdrettere, raseklubber og raseentusiaster enn sistnevnte, der man stritter imot fordi "det er jo sånn rasen skal se ut".

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan da ikke helt seriøst mene at artrose hos vorsteh, HD hos labrador (?!) og andre ting som tja, "hyppig", men ikke alltid, berører enkelte hunderaser ER ET LIKE STORT PROBLEM som den fullstendige systemkollapsen hos en engelsk bulldog? Skjønner ikke en gang motivasjonen for å si noe sånn...? :/

Og som jeg skreiv i en annen tråd, allergier kan man ha et verdifullt liv med gitt en omsorgsfull eier - kan man leve et verdifullt liv med pusteproblemer?

Vi kommer iallefall ikke til å få endret noe når hundefolk klarer å lage uenigheter og problemer ut av at man tar opp problemer. Vi må begynne ett sted, og engelsk bulldog bør være en gallionsfigur i fronten av skipet som skal redde våre hunderaser fra human-induced-suffering...

Og hvem skal definere hva her…?

Artrose hos vorsteh begynner å bli et problem..de tåler ikke det de er avlet til å brukes til. Kloløsning hos gordon setter er et STORT problem - smerter bla. Og hyppig forekommende.

Allergi ja….din erfaring er nok den milde varianten. Min hadde et år fra ******* siste året hun levde, til tross for maks innsats fra vetrinær og fra meg, medisiner, tilrettelegging osv. Så du har ikke nok erfart DEN allergi-varianten når du kan si at allergi er "til å leve med".

Jeg reagerer på denne gjentagende trangen til å fremholde noen plager fremfor andre. AVL på alle raser fordrer bevisste oppdrettere, kjøpere. dommere name it. Lidelse er lidelse uansett rase. Så det å eie en "syk hund" er umoralsk uansett- uansett sykdom…eller?

Forøvrig kjenner jeg mange individer av de rasene som listes opp gjentatte gg av samme personer, og de er klinisk friske, velfungerende og uten plager. Bla pølsefrøken som jeg har i heimen pt. Kortbent ja. Frisk som de færreste. Utmerket fysikk og kondisjon. Ingen plager. God benstamme - sterk rygg. Chondromalaci ja - som dachs har - hun hopper opp og ned sofaen og løper trapper. Det siste gjorde ikke min siste colie pga gulvangst….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...