Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta over delvis/ferdigtrent hund


charlotte
 Share

Recommended Posts

I mitt miljø er det en del som kjøper delvis trent unghund eller "ferdigtrent" 2-3 år gammel hund fra England/Wales/Scotland/Irland. Har dere gjort det før, som alternativ til valp? Da er jo hunden ferdig røntget, stuerein, kanskje merittert og man vet hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige mennesker har forskjellige behov og ønsker, for mange kan dette sikkert være svært passende da de ikke orker å investere tid i valpefase, opptrening og alt som følger med.

Personlig synes jeg akkurat at den delen er det som er morsomt med hundehold. Hvor langt kan JEG nå med forming og trening av et annet levende individ? Og jeg ønsker jo å forme dem til mitt bruk og mine behov. Jeg har ikke hunder for å slippe å gå 100 meter i myr for deretter å la dem dovne bort utenom jaktsesongen, jeg har hunder fordi de er likeverdige familiemedlemmer, en læresti og en berikelse til alle i huset, enten det gjelder jakt, kos eller generell underholdning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gjort det sjøl, men det er veldig vanlig å for de store oppdretterne på shiba å importere "ferdige" bikkjer fra USA eller Japan. Nå har jo ikke disse meritter utover utstilling, men med unntak av en hannhund som oppfører seg helt idiot overfor andre hunder (i all hovedsak hanner, mens han er helt utsulta på menneskelig kontakt), og en som verken vil parre eller får noe etter seg om han får surra seg til å hoppe på, så er det så og si bare suksesshistorier mtp det at de passer inn i nye hjem.

Jeg hadde jo sjøl en sånn hund hos meg da jeg skulle parre yngste tispa mi, og gud hjelpe meg, for en helt fantastisk hund! Født og oppvokst i Japan, flytta deretter til Spania, og bor nå permanent i Sverige. Har 8 titler fra 6 land elns, og er noe av det triveligere jeg har møtt noensinne, uavhengig av rase. Jeg ville ikke vært redd for å kjøpe et slikt eksemplar som du viser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har til dels gjort det selv men da verken pga. meritter eller trening. Mest pga. helse, utseende(utviklingen) og det å slippe valpestadiet. Nå ble ikke den hunden hos meg da det var en omplasseringshund og eieren ble så lei seg og jeg tilbydte å levere han tilbake da eier ikke klarte å gi han fra seg.

Jeg vurderte det nylig selv igjen. Da også en hund som skulle selges på 1,5år og da jeg så annonsen fra oppdretter så likte jeg både utseende på tispa, hvordan oppdretter beskrev arbeidskapasiteten hennes og det med å slippe valpestadiet akkurat nå er noe som veier mot at jeg ønsket det. Etter å ha kjøpt valp, hatt henne i 1år, lagt ned mye i trening og oppdragelse av en rimelig "vanskelig valp" og så finne ut at hun ikke fungerer på noe annet punkt enn trening hjemme og familiehund så var det tungt. Brukte lagt tid på å få en husren hund, hun var kanon kjekk å trene når det ikke var mye press utenfra og gulljente hjemme men hun ble et nervevark på konkurranser og misstrivdes veldig på utstillinger. Selv om hun elsket å jobbe og jeg digget hunden som arbeidshund så fungerte det ikke når vi trente rundt mange hunder og folk eller gikk konkurranser. Synd, trist og alt av drømmer og håp ble knust og hjerte mitt ble knust den dagen jeg innså at både jeg og henne hadde det bedre uten hverandre. Det er begrenset hvor mange hunder jeg kan ha hjemme og når jeg elsker å trene mot mine mål så må jeg enten velge hunder som fungerer eller gi opp det jeg ønsker. Med en hund som snart er 8år og en unghund som jeg veldig gjerne ønsket å beholde men må gå innse at det kun blir trening for morroskyld og legge bort mine interesser, drømmer og mål på et punkt helt til eldstehunden en dag går bort. Det er ikke noe jeg ønsker og etter å ha opplevd det og "mistet" min prinsesse som jeg ble så inderlig glad i så er jeg mer enn villig til å ha i mot voksen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt miljø er det en del som kjøper delvis trent unghund eller "ferdigtrent" 2-3 år gammel hund fra England/Wales/Scotland/Irland. Har dere gjort det før, som alternativ til valp? Da er jo hunden ferdig røntget, stuerein, kanskje merittert og man vet hva man får.

I forhold til bruk kan det være helt supert. Men har man en del bikkjer, er det ikke garantert at en voksen hund sklir rett inn i flokken. Det går selvsagt på individsnivå.

Fikk inn en 3 åring her for noen år siden. En topp hund, alt premiert litt, og gjorde det skarpt på prøver etter at vi fikk henne. Kvalifiserte seg greit til nm og nordisk. Moro det :) Ikke fullt så moro at det var en drittbikkje sosialt med andre hunder. Så der gikk det rett og slett skeis. Men som sagt; sånt går på individ, og ikke generelt for når man overtar en voksen hund. Men uansett foretrekker jeg nok å ha bikkjene fra de er valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanten til en jeg kjenner måtte ha en vakthund så hun feks kunne fortsette med ridning ute i naturen, jobbe i hagen ++

Dette ble gjort etter anbefalinger fra politi, hun ble truet ganske alvorlig.

De kjøpte en scæfer for MASSE penger fra Belgia, den var ferdig trent, hun måtte bare nedover og lære å håndtere og trene den videre før hun tok den med hjem, mener at hunden var 2år da den kom til Norge.

Møtte selv hunden flere ganger og maken til flott hund skal man lete lenge etter.

Jeg fikk trene litt lydighet med han, han var en drøm å trene med, og hadde et helt utrolig bra gemytt også.

Jeg vil heller trene opp min egen hund, men skjønner godt at andre gjør det sånn som jeg forklarte hvis de feks kommer i en situasjon hvor de trenger dette.

Denne hunden hadde jeg heller ikke hatt råd til, snakk om flere 100tusen kroner.

Broren min har en kamerat som trener Settere og selger dem, han tar også hunder inn i trening.

Det kommer litt ann på hva hunden kan, hvor god den er ++, men de pleier ikke å gå til lavere pris enn 35tusen, dette er de "billige" hundene.

Som sagt så vil jeg gjerne trene opp hunden selv og være med hele veien, men har man pengene og vil gjøre en liten "snarvei" så må de gjerne gjøre det uten at jeg ser ned på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne gjerne gjort det med gjeterhund. Men, lovende hunder koster svært mye mer enn en teoretisk lovende valp etter gode foreldre. Gode unghunder på 9 mnd - 1 år kan gå for 40-50 tusen imp. fra UK (eldre hunder enda mer) og da må man jo høre på lommeboka også. Sjelden de er noe særlig sosialisert og husreine heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir fort 50-80.000 kr tror jeg for en trent frisk (rønget, CNM, PRA SD2 testet) labrador med FTA,COM e.l fra "andre siden av dammen". 100.000 vil jeg tro for en FTW eller som er kort vei fra FTCH. Man tjener det jo inn i "studmoney" på hannhunder da. Men men.. er jo noe med å ha trent hunden selv og at den har vokst opp hos seg. Folk er jo forskjellig i forhold til valpetid og alt det der, er jo noen som også har veldig uflaks og må avlive hunden sin og da blir man jo veldig skeptisk og ønsker seg en frisk ferdig hund. Vuderer det til neste gang :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa la ut den ene VK/NM finale vorstheren vår til salgs fordi hun ikke passet helt inn med hans treningsmetoder. 55.000,- Heldigvis beholdt vi henne tross bud over 65.000,-.

Mange mange som driver å trener opp hunder og selger de i stående fuglehundmiljøet.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksmann til en venninne kjøpte seg i fjor en ferdig dressert stående fuglehund til kr 50 000. Ikke helt min "cup of tea", ikke minst fordi hunden var tydelig preget av "metode", nesten umulig å få til å trekke på skitur osv fordi hun var trent til å bare gå ved fot når hun ikke jaktet. Ved forsøk på å få henne til å løpe/trekke foran knakk hun nesten sammen av angst….Men høyt premiert i jakt…og ekstremt "submissive". Aner meg hvordan hun var "trent".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksmann til en venninne kjøpte seg i fjor en ferdig dressert stående fuglehund til kr 50 000. Ikke helt min "cup of tea", ikke minst fordi hunden var tydelig preget av "metode", nesten umulig å få til å trekke på skitur osv fordi hun var trent til å bare gå ved fot når hun ikke jaktet. Ved forsøk på å få henne til å løpe/trekke foran knakk hun nesten sammen av angst….Men høyt premiert i jakt…og ekstremt "submissive". Aner meg hvordan hun var "trent".

Ja, mange som trener slik. Ymse bar litt preg av det, men ikke ekstremt. Med "mors" utrolig inkonsekvente trening gikk slikt ganske fort bort :lol: Han er ingen superlydig hund idag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge til at han som jeg kjenner som trener opp Settere har ikke mange om gangen og de bor inne i huset sammen han, de blir også trent mye variert.

Han driver ikke med den gamle eller "standar" slemme treningsmåten heller.

Hundene hans er veldig godt trente igjennom hele kroppen og har det veldig fint inne i hodet sitt :)

Jeg har massert og behandlet (fysio) noen av hundene han har hatt for å myke dem opp i perioder med hard trening og det er sjelden jeg har kjent Settere med så godt bygde kropper.

Han har mange som vil ha hund av han, så han må gjøre en bra jobb, akkurat nå har han to hunder som han trener opp som skal ut til nye eiere om ca 6 og 9mnd, tror jeg det var han sa og når de ha dratt så begynner han på nye hunder, han hadde vist 5 eiere på venteliste, sett bort fra de eierne til de han trener nå, det må vel være BRA???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg kjøpt ferdig trent hund sånnsett, men jeg har hatt flere omplasseringshunder enn valper - og jeg liker det. Jeg synes det er deilig å slippe valpetiden, og føler ikke jeg går glipp av noe. Min erfaring er at selv om de er voksne og mye trent, er de likevel formbare - og jeg synes det er like spennende å jobbe med en ny voksen hund, som en valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...