Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.
Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.
Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Skrevet

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.

Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.

Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Men ikke noen shampoo for å forbedre huden for akkurat det hunden sliter med altså? Anbefaler kokosolje til bad, skal ikke svi selv i sår, mykgjør og er antibakteriell og sopphemmende, men ville jo ha brukt et legemiddel attpåtil som sagt. :)

Men igjen, håper det bare går mer fremover nå!

Skrevet

Så fint at det går bedre! Du er midt opp i den verste årstiden nå, det er vanlig å få oppblusning på vår og høst. Husk det i tilfelle det kommer tilbake, at det da også sannsynligvis vil bli bedre igjen. :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg har ikke hørt om at det finnes noen slik behandling mot akkurat furunkulose. Tror det er mild shampoo som gjelder da. Ellers så har en jo Advocat mot midd, og diverse andre merker for allergier. Men det er jo noe på siden av hva som er problemet her.
Men det er en uke til neste dyrlegebesøk, så da kan jeg jo alltids spørre ham om det. Hvis jeg bare får komme inn til rett dyrlege denne gangen da =/

  • 2 weeks later...
Guest *Kat84*
Skrevet

Nå har jeg vært hos dyrlegen for andre gang siden sist. Merket dagen etter forrige innlegg at det var kommet flere hårløse partier. Viste seg da at det hadde utviklet seg til demodex :( Så gikk vi over til behandling for det fordi det ble vurdert som en viktigere ting å få bukt med.
Ny prøve i dag, og enda flere antydninger til hårløse partier. Demodexen har slått til for fullt, og i hans alder så er det mest sannsynlig generalisert demodex det er snakk om. I følge dyrlegen er det så godt som umulig å bli frisk fra det når det kommer i denne alderen, og spesielt når det utvikler seg så fort. Han antydet at vi måtte være forberedt på at vi kanskje ikke burde ha ham så mye lengre. For hans skyld :(
Furunklene er så godt som borte nå da. Ved hjelp av Aloe Veraen. Men hva hjelper det med demodex og det at han kanskje blir blind snart?

Dette ble en helt forferdelig dag, og det tok lang tid før jeg orket å kjøre hjem der i fra.
Stakkars, stakkars lille gullet mitt :icon_cry:

Guest *Kat84*
Skrevet

Føler at jeg må oppdatere litt mer nå.
Jeg var rimelig fortvila i går og måtte ha en utblåsning til en venninne som jobber på en dyreklinikk et stykke unna. Der hun jobber er det ei som er veldig interessert i hudproblemer hos hunder, og hun snakket med henne.
Når hun ringte meg opp igjen ble vi enige om at jeg skulle ta Tony med meg til henne etter neste hudskraping hvis det fortsatt ikke var noen bedring. Og så skal jeg prøve en annen medisin som kollegaen hennes har veldig god erfaring med ved både demodex, allergiske utslett, og eksem, og alt mulig.

Men han har jo fått tynnere pels flere steder. Nedover baklabbene er det nesten gjennomsiktig, på magen trekker pelsen seg mer tilbake, og på ryggen har det altså dukket opp et par flekker som begynner å bli ganske bare.
Jeg har helt ærlig ikke helt troen akkurat nå. Men plutselig kommer hun altså som en reddende engel og gir i det minste et lite håp.

Nok en gang så blir det enda mer venting og usikkerhet. Men nå føles det i hvert fall ikke som at alt er avgjort.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Guest lijenta
Skrevet

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Guest *Kat84*
Skrevet

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Ja, jeg vet det innerst inne. Egentlig så vet jeg at det er lite trolig at han blir helt frisk. Men så er det disse prosentene som faktisk har blitt bedre. Hva om han er en av dem?

Min faste dyrlege sa at det ser ikke ut som at medisinen funker. Han har blitt veldig tynn i pelsen fra lårene og nedover, og han begynner å få mørke flekker på ryggen også. Og dette har utviklet seg ETTER medisinen. Så den funker ikke. Men vi går ut kuren. Tar en ny hudskraping, og ser hvordan det er i forhold til første gang.

Er han fortsatt positiv så går jeg til den andre og hører. Hun har visst stor interesse for hudsykdommer og har lang erfaring med det. Så det er verdt å høre hva hun har å si i det minste.

Men akkurat som furunkulose så er vel demodex en av de tingene som alltid vil komme tilbake igjen. Særlig når det er generalisert som det alltid er når de får det som voksen og når det utvikler seg så raskt.

Uff, så fælt! Har ikke så mye annet å bidra med enn masse sympati :hmm: .

Takk for det <3

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Jeg vurderer det selvfølgelig. Og har vært på nippet til å si stopp tidligere. Så var det noe bedring, og plutselig ikke likevel.

Jeg har sagt at hvis vi prøver enda en ny kur som går over 4-6 uker så er det absolutt siste sjans også. Men det er vel noe som er stadig tilbakevendende så om det er noe poeng i å dra ut lidelsene er jo en annen sak... =/

Timen til øyenlysing neste måned blir i hvert fall avlyst. Hva hjelper det å få bekreftet PDE (brunt utflytende på øyet) når det kanskje uansett bare er et par måneder, kanskje et halvår, igjen? :sukk:

Skrevet

Det er hårsekkmidd hunden har altså?

Dette smitter fra tispen når valpene dier, og mange hunder har det uten plager.

Ofte kan underliggende sykdommer gjøre immunforsvaret dårlig slik at hårsekkmidden blomstrer opp.

Har dere prøvd å se etter sekundærsykdommer for å få disse under kontroll?

Noen raser rammes vel ofterer av hårsekkmidd enn andre?

Guest *Kat84*
Skrevet

Ja, det startet som sagt med seboreisk eksem (våteksem), så utviklet det seg til furunkulose, og nå altså demodex.
Og han har fortsatt å miste pels på nye områder til tross for at han har fått ganske gode doser med Dectomax.

Han klør og klør, men jeg skal i det minste høre med kollegaen til min venninne og høre hva hun tenker ut fra helheten. Vår faste dyrlege mente at vi skulle gi ham et siste godt halvår så vi har i det minste tid til å prøve en siste ting.

Guest *Kat84*
Skrevet

Dette er en veldig tung dag. Smertene har økt, og til tross for smøring med kremer og medinsiner for demodex så har huden fortsatt å forverre seg, og furunklene begynte å komme tilbake.

Dette har han vist med irritasjon og aggressivitet. I går fløy han på papillonen og jeg måtte løfte dem opp og fra hverandre.
Det første som skjedde i dag tidlig var at han fløy på barna. Jenta ble bitt i kneet, og når jeg hadde fått roet henne ned så var gutten den neste.

Det var en tøff avgjørelse, men vi bestemte oss for å la ham slippe. Jeg mener at når en hund går til angrep på eierne og familien så har de det veldig vondt og at det er et veldig klart tegn på at nok er nok.

Vi lot ham sovne inn klokken 17:02 i dag. I armene mine mens jeg strøk ham på labbene.

:heart:

Guest *Kat84*
Skrevet

Takk alle sammen.
Når det kommer til hvordan det har påvirket ham mentalt så ser vi nå at vi faktisk har gjort alt vi kan gjøre. Noe annet ville bare vært å dra ut tiden. Men helst skulle jeg sett at vi kunne nytt tiden litt mer og at det ikke skulle bli så akutt og "dramatisk".

Men det er barnas beste vi har tenkt på nå.

Skrevet

:hug: Så trist, men nå er det ihvertfall ikke noe mer å tenke på.. En fordel er det jo med at det kommer litt akutt også, da slipper man å fundere på hva man skal gjøre, man har liksom ikke noe valg lengre. Det hadde nok ikke vært noe enklere å drøye det et halvår også kanskje avlivet en "halvdårlig" hund. Trist er det uansett, men det høres ut som dere uten tvil tok rett beslutning :hug:

Guest *Kat84*
Skrevet

Takk for all omtanke alle sammen.

Det går seg litt mere til nå som det hele er litt på avstand. Og jeg vet jo at det var til det beste.
Og jeg har virkelig hatt verdens beste oppdretter! Hun har tatt det så til seg og har hatt så dårlig samvittighet stakkars. Så hun har sendt mange mld og spurt hvordan det går, og sier at hva enn det måtte være så skal jeg bare si i fra om jeg trenger noe <3

Hun ville også at vi skulle få en ny valp fra henne, og det til en veldig lav pris som en slags kompensasjon. Men det tror jeg ikke at jeg orker. Nå blir det bare Aragon i et par år. Og om det blir mops igjen... Nei, det er heller tvilsomt. Nå har vi trampet uti salaten med viten og vilje en gang. Og det gikk heller dårlig. Min neste hund står jeg for at ikke skal være en rase som finnes i annethvert hus. Både fordi jeg ikke vil ha noe fullt i plager som er avlet i fillebiter, og fordi mitt inntrykk er at miljøene generelt er bedre enn hos "typiske" raser.

Men det blir flere år til....

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...