Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.
Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.
Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Skrevet

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.

Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.

Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Men ikke noen shampoo for å forbedre huden for akkurat det hunden sliter med altså? Anbefaler kokosolje til bad, skal ikke svi selv i sår, mykgjør og er antibakteriell og sopphemmende, men ville jo ha brukt et legemiddel attpåtil som sagt. :)

Men igjen, håper det bare går mer fremover nå!

Skrevet

Så fint at det går bedre! Du er midt opp i den verste årstiden nå, det er vanlig å få oppblusning på vår og høst. Husk det i tilfelle det kommer tilbake, at det da også sannsynligvis vil bli bedre igjen. :)

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg har ikke hørt om at det finnes noen slik behandling mot akkurat furunkulose. Tror det er mild shampoo som gjelder da. Ellers så har en jo Advocat mot midd, og diverse andre merker for allergier. Men det er jo noe på siden av hva som er problemet her.
Men det er en uke til neste dyrlegebesøk, så da kan jeg jo alltids spørre ham om det. Hvis jeg bare får komme inn til rett dyrlege denne gangen da =/

  • 2 weeks later...
Guest *Kat84*
Skrevet

Nå har jeg vært hos dyrlegen for andre gang siden sist. Merket dagen etter forrige innlegg at det var kommet flere hårløse partier. Viste seg da at det hadde utviklet seg til demodex :( Så gikk vi over til behandling for det fordi det ble vurdert som en viktigere ting å få bukt med.
Ny prøve i dag, og enda flere antydninger til hårløse partier. Demodexen har slått til for fullt, og i hans alder så er det mest sannsynlig generalisert demodex det er snakk om. I følge dyrlegen er det så godt som umulig å bli frisk fra det når det kommer i denne alderen, og spesielt når det utvikler seg så fort. Han antydet at vi måtte være forberedt på at vi kanskje ikke burde ha ham så mye lengre. For hans skyld :(
Furunklene er så godt som borte nå da. Ved hjelp av Aloe Veraen. Men hva hjelper det med demodex og det at han kanskje blir blind snart?

Dette ble en helt forferdelig dag, og det tok lang tid før jeg orket å kjøre hjem der i fra.
Stakkars, stakkars lille gullet mitt :icon_cry:

Guest *Kat84*
Skrevet

Føler at jeg må oppdatere litt mer nå.
Jeg var rimelig fortvila i går og måtte ha en utblåsning til en venninne som jobber på en dyreklinikk et stykke unna. Der hun jobber er det ei som er veldig interessert i hudproblemer hos hunder, og hun snakket med henne.
Når hun ringte meg opp igjen ble vi enige om at jeg skulle ta Tony med meg til henne etter neste hudskraping hvis det fortsatt ikke var noen bedring. Og så skal jeg prøve en annen medisin som kollegaen hennes har veldig god erfaring med ved både demodex, allergiske utslett, og eksem, og alt mulig.

Men han har jo fått tynnere pels flere steder. Nedover baklabbene er det nesten gjennomsiktig, på magen trekker pelsen seg mer tilbake, og på ryggen har det altså dukket opp et par flekker som begynner å bli ganske bare.
Jeg har helt ærlig ikke helt troen akkurat nå. Men plutselig kommer hun altså som en reddende engel og gir i det minste et lite håp.

Nok en gang så blir det enda mer venting og usikkerhet. Men nå føles det i hvert fall ikke som at alt er avgjort.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Guest lijenta
Skrevet

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Guest *Kat84*
Skrevet

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Ja, jeg vet det innerst inne. Egentlig så vet jeg at det er lite trolig at han blir helt frisk. Men så er det disse prosentene som faktisk har blitt bedre. Hva om han er en av dem?

Min faste dyrlege sa at det ser ikke ut som at medisinen funker. Han har blitt veldig tynn i pelsen fra lårene og nedover, og han begynner å få mørke flekker på ryggen også. Og dette har utviklet seg ETTER medisinen. Så den funker ikke. Men vi går ut kuren. Tar en ny hudskraping, og ser hvordan det er i forhold til første gang.

Er han fortsatt positiv så går jeg til den andre og hører. Hun har visst stor interesse for hudsykdommer og har lang erfaring med det. Så det er verdt å høre hva hun har å si i det minste.

Men akkurat som furunkulose så er vel demodex en av de tingene som alltid vil komme tilbake igjen. Særlig når det er generalisert som det alltid er når de får det som voksen og når det utvikler seg så raskt.

Uff, så fælt! Har ikke så mye annet å bidra med enn masse sympati :hmm: .

Takk for det <3

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Jeg vurderer det selvfølgelig. Og har vært på nippet til å si stopp tidligere. Så var det noe bedring, og plutselig ikke likevel.

Jeg har sagt at hvis vi prøver enda en ny kur som går over 4-6 uker så er det absolutt siste sjans også. Men det er vel noe som er stadig tilbakevendende så om det er noe poeng i å dra ut lidelsene er jo en annen sak... =/

Timen til øyenlysing neste måned blir i hvert fall avlyst. Hva hjelper det å få bekreftet PDE (brunt utflytende på øyet) når det kanskje uansett bare er et par måneder, kanskje et halvår, igjen? :sukk:

Skrevet

Det er hårsekkmidd hunden har altså?

Dette smitter fra tispen når valpene dier, og mange hunder har det uten plager.

Ofte kan underliggende sykdommer gjøre immunforsvaret dårlig slik at hårsekkmidden blomstrer opp.

Har dere prøvd å se etter sekundærsykdommer for å få disse under kontroll?

Noen raser rammes vel ofterer av hårsekkmidd enn andre?

Guest *Kat84*
Skrevet

Ja, det startet som sagt med seboreisk eksem (våteksem), så utviklet det seg til furunkulose, og nå altså demodex.
Og han har fortsatt å miste pels på nye områder til tross for at han har fått ganske gode doser med Dectomax.

Han klør og klør, men jeg skal i det minste høre med kollegaen til min venninne og høre hva hun tenker ut fra helheten. Vår faste dyrlege mente at vi skulle gi ham et siste godt halvår så vi har i det minste tid til å prøve en siste ting.

Guest *Kat84*
Skrevet

Dette er en veldig tung dag. Smertene har økt, og til tross for smøring med kremer og medinsiner for demodex så har huden fortsatt å forverre seg, og furunklene begynte å komme tilbake.

Dette har han vist med irritasjon og aggressivitet. I går fløy han på papillonen og jeg måtte løfte dem opp og fra hverandre.
Det første som skjedde i dag tidlig var at han fløy på barna. Jenta ble bitt i kneet, og når jeg hadde fått roet henne ned så var gutten den neste.

Det var en tøff avgjørelse, men vi bestemte oss for å la ham slippe. Jeg mener at når en hund går til angrep på eierne og familien så har de det veldig vondt og at det er et veldig klart tegn på at nok er nok.

Vi lot ham sovne inn klokken 17:02 i dag. I armene mine mens jeg strøk ham på labbene.

:heart:

Guest *Kat84*
Skrevet

Takk alle sammen.
Når det kommer til hvordan det har påvirket ham mentalt så ser vi nå at vi faktisk har gjort alt vi kan gjøre. Noe annet ville bare vært å dra ut tiden. Men helst skulle jeg sett at vi kunne nytt tiden litt mer og at det ikke skulle bli så akutt og "dramatisk".

Men det er barnas beste vi har tenkt på nå.

Skrevet

:hug: Så trist, men nå er det ihvertfall ikke noe mer å tenke på.. En fordel er det jo med at det kommer litt akutt også, da slipper man å fundere på hva man skal gjøre, man har liksom ikke noe valg lengre. Det hadde nok ikke vært noe enklere å drøye det et halvår også kanskje avlivet en "halvdårlig" hund. Trist er det uansett, men det høres ut som dere uten tvil tok rett beslutning :hug:

Guest *Kat84*
Skrevet

Takk for all omtanke alle sammen.

Det går seg litt mere til nå som det hele er litt på avstand. Og jeg vet jo at det var til det beste.
Og jeg har virkelig hatt verdens beste oppdretter! Hun har tatt det så til seg og har hatt så dårlig samvittighet stakkars. Så hun har sendt mange mld og spurt hvordan det går, og sier at hva enn det måtte være så skal jeg bare si i fra om jeg trenger noe <3

Hun ville også at vi skulle få en ny valp fra henne, og det til en veldig lav pris som en slags kompensasjon. Men det tror jeg ikke at jeg orker. Nå blir det bare Aragon i et par år. Og om det blir mops igjen... Nei, det er heller tvilsomt. Nå har vi trampet uti salaten med viten og vilje en gang. Og det gikk heller dårlig. Min neste hund står jeg for at ikke skal være en rase som finnes i annethvert hus. Både fordi jeg ikke vil ha noe fullt i plager som er avlet i fillebiter, og fordi mitt inntrykk er at miljøene generelt er bedre enn hos "typiske" raser.

Men det blir flere år til....

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...