Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Hadde en boxer som fikk furunkulose i ca. samme alder som din er nå. Det er så mange år siden og jeg var ganske ung, så jeg vet dessverre ikke navn og detaljer på behandlingen, men han fikk en slags vaksinasjonskur.

Uansett, bare for å gi deg håp: vår hund ble mer eller mindre bra etter vaksinen. Han ble sår mellom tærne i et par uker hver vår og høst, men det utviklet seg aldri mer til blemmer og sår. Han levde altså mer eller mindre symptomfritt til han ble avlivet grunnet alderdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Hei igjen.
Nå har han fått antibiotika i nesten en uke. Det blir en uke i morgen kveld. Det har blomstret kraftig nå, og det er store opphopninger på begge forlabbene, i tillegg har neserynka begynt å se ekstra hoven ut. Mulig jeg tar kontakt med dyrlegen igjen for å høre om det er normalt at det blir slik eller om han er et veldig ekstremt tilfelle.
Slik det er nå så sitter jeg nærmest å tørker tårer og puss om en annen. Jeg er så fortvila over at lillegutten min skal ha det så vondt :(
Håper virkelig at denne kuren tar det og at han ikke får så ekstreme utbrudd igjen. Alt dette har utviklet seg nå på under 2 mnd. Jeg er sjokkert over at det er mulig!

Bare et lite hjertesukk fra meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Nå har han fått antibiotika i nesten en uke. Det blir en uke i morgen kveld. Det har blomstret kraftig nå, og det er store opphopninger på begge forlabbene, i tillegg har neserynka begynt å se ekstra hoven ut. Mulig jeg tar kontakt med dyrlegen igjen for å høre om det er normalt at det blir slik eller om han er et veldig ekstremt tilfelle.

Slik det er nå så sitter jeg nærmest å tørker tårer og puss om en annen. Jeg er så fortvila over at lillegutten min skal ha det så vondt :(

Håper virkelig at denne kuren tar det og at han ikke får så ekstreme utbrudd igjen. Alt dette har utviklet seg nå på under 2 mnd. Jeg er sjokkert over at det er mulig!

Bare et lite hjertesukk fra meg...

Vil bare sende deg en stor klem :console: Håper du og dyrlegen kan finne noe som fungerer, jeg tror jeg ville tatt kontakt med h*n igjen hvis det bare er blitt verre - kanskje en annen type antibiotika kan fungere? :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ringe ham i morgen. Vi har jo allerede fått en antibiotika som er beregnet på hunder på 30 kg så spørs om det er noe kraftigere han kan få. Vi deler den i to da selvsagt, men han får en halv morgen og kveld.
Kanskje det har med kortisonen å gjøre? Ikke noe god følelse å ikke kunne gjøre noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ringt til dyrlegen før jeg begynte på jobb i dag.
Når jeg får sjans, men snarest mulig, skal jeg komme med hunden dit for å ta avskraping av huden og få sendt det til analyse. For å finne riktig behandling må de først vite hva det er som har forårsaket infeksjonen/sykdommen.
Så da får vi se hvor alvorlig det er, og om det faktisk vil fungere å behandle det.

Håper det ikke tar lang tid å få svar på slike prøver!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,
Legger ut et par nye bilder som viser hvordan han ser ut nå. Om han ikke blir bedre etter vi får tilpasset behandling så kan kanskje andre bruke tråden til å lære noe eller ett eller annet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe osv...

Disse bildene ble tatt av ham etter jeg skrubbet ham godt med grønnsåpevann i går. Han har fortsatt våteksem så jeg har prøvd å holde den i sjakk også samtidig, men det er lettere sagt enn gjort med to hunder. Papillonen er jo så elskverdig at han hjelper til med slikkinga om mopsen ikke får lov så krage ville vært rimelig håpløst her siden de ikke er under overvåking 24/7.
Neserynka har sett OK ut frem til, men det ser ut som det har kommet nye furunkler (var det det de kaltes?) nærmest oppå de gamle der.

Jeg har ikke vært hos dyrlege enda. Jeg er fullt klar over at det er fy-fy å skylde på penger, men akkurat nå har det seg slik at vi skulle betale første avdrag på lån så hele månedslønna mi gikk til det. Og mannens lønn går til mat og regninger. Jeg skal spørre min far om han kan hjelpe med å få tatt de prøvene så betaler jeg ham tilbake når jeg får lønn i begynnelsen av måneden igjen.
Jeg har fortsatt med antibiotikaen som han fikk rett å slett fordi jeg orker ikke å tenke på hvordan han ville sett ut etter hvert om jeg slutta med den.

Håper inderlig vi finner noe som kan hjelpe, og at det ikke kommer like hardt tilbake igjen etter neste kur :(

post-10514-0-33084800-1411286982_thumb.j

post-10514-0-71170700-1411287009_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går fikk jeg endelig kommet meg til dyrlege igjen.
Antibiotikaen skulle avbrytes, og han fikk nå en sprøyte som skal gjentas 2 ganger med 2 ukers mellomrom.

Det var ikke jeg som var der, så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt, men det ble tatt en prøve av huden og sprøyta ble valgt ut fra det.
Kort fortalt så har det startet med seboreisk eksem som var utslettet han hadde i utgangspunktet. Ett lite sår har bidratt til at det har kommet bakterier inn i det og det har videre utviklet seg til furunkulose pga at han har en immunsvikt. Det vi måtte være obs på var at det kunne utvikle seg videre til Demodex siden det befinner seg på huden hele tiden og at det nå var lettere for midden å komme inn (min far som har forklart, aner ikke hvor fornuftig det høres ut!).

Ifølge dyrlegen så var dette det siste rimelige alternativet til behandling, og hvis dette ikke fungerte etter disse 3 sprøytene han skal ha så må vi altså ta en vurdering på hvilken livskvalitet han kan komme til å få videre. Hvis dette ikke funker så vil det bli en seig prosess uten noen garanti for resultatet. Særlig hvor fort det har utviklet seg gir ikke særlig stort grunnlag for jubel, men vi får ta tiden til hjelp..... Hvor ofte dette vil skje og være nødvendig vet vi jo ikke før det har vært nødvendig igjen, så det er uansett for tidlig å si noen om hvor effektive disse behandlingene er.
Så i mellomtiden skal vi bare fortsette å rense og få guffe utav furunklene og bare passe på at det ikke blir betent. Og vente til resultatene kommer neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@*Kat84*

Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år, han er medisinfri og symptomfri, vi fikk kontroll på Furunkulosen til slutt.

Det går an :)

Så til sykdomshistorikken, hva som funket og hva som ikke gjorde det.

Det hele brøt ut som byller mellom tærne den vinteren han var tre år. Før dette skjedde hadde han en operasjon for å fjerne vev i den bløte ganen pga. pusteproblemer. Vi tror at det var redusert immunforsvar og antibiotikaen i forbindelse med dette som startet ballet.

Han ble satt på x-antall hestekurer med antibiotika uten effekt. Om mulig ble han bare værre, så jeg stoppet det. Neste steg var kortison, for å gjøre en lang historie kort, ingen virkning da.

Jeg begynte, stikk i strid med veterinærens råd med råforing (V&H sin kyllingvariant), så bedring, men det var fortsatt ille. Veterinæren sa, avliv. Jeg sa, glem det! Bestemte meg for å prøve akupunktur og homeopati, så ingen stor bedring. Men en tørr sommer og vassing i saltvann gjorde symptomene noe mindre.

Høsten kom og det blusset opp igjen, jeg tok han med til hudspesialist. Hun ville sette han på enda en antibiotikakur, jeg mente vel at vi allerede hadde konstatert at bakteriene var resistente og at det ikke var noen løsning.

Vi satt han på Atopica (immunsuppressivt middel som brukes mot atopisk eksem), samtidig de første ukene fikk han også et kortisonpreparat som heter Medrol. Dette kun fordi Atopica trenger en ganske lang periode før det gir virkning. Denne kombinasjonen virket veldig bra, kuttet Medrolen og fortsatte på kun Atopica. Fikk ned det store utbruddet som hadde vart i over ett år og han virket igjen. Veldig fornøyd og jeg kunne puste :). Høsten kom og det gjorde også et nytt utbrudd, til tross for at han fortsatt fikk Atopica, han ble satt på Medrol igjen, denne gangen hadde det ingen virkning. Veterinæren sa avliv, jeg sa ikke enda.

Så til den endelige løsningen, som alle veterinærene dømte nedenom og hjem, men som jeg var fast bestemt på at jeg ville prøve. Lokalbehandling, noe så enkelt. Han gikk fortsatt på Atopica, men fikk i tillegg lokalbehandling med et kortisonskum som heter Bettamousse. Dette brukes på mennesker med psoriasis. Lykkens ost, det virket! Utbruddet gikk tilbake relativt raskt.

I tiden etterpå fortsatte han på Atopica og jeg lokalbehandlet med en gang jeg så snev av nytt utbrudd. Tiden gikk og det ble langt mellom utbruddene, så jeg begynte å glemme Atopicaen i blant. Skjedde ingenting, så jeg bestemte meg for gradvis å redusere dosene med Atopica. Dette gikk helt fint, så medisinen ble kuttet helt ut. Nå, syv år etter hender det jeg ser små symptomer om høsten, men da lokalbehandler jeg et par dager og de store utbruddene rekker aldri å komme.

I tillegg til alt dette jeg har beskrevet var også en stor del av løsningen å holde han tørr og ren, samt å fore rent hele veien. Han tåler vom dårlig og tørrfor dårlig. Labbene beskyttes med sokker og sko i de periodene det er "høstvær" ute for å minske friksjonen mellom underlag (sand, grus og asfalt) og områdene som utbruddene har pleid å komme.

Alt dette koster masse penger og masse bekymringer, men jeg er veldig glad i dag for at jeg ikke ga meg. Det har som sagt gitt meg syv (and still counting) bonusår med kompisen min frisk og glad ved min side. Hadde jeg ikke engasjert meg såpass og gjort min research, samt nektet å høre på veterinærene, ville han ha vært borte for flere år siden. Dog var det perioder hvor jeg daglig vurderte hans livskvalitet og muligheten for at han skulle få et godt liv.

Det var det som funket for min hund, det trenger ikke nødvendigvis funke for din, men kanskje du har fått et par tips på veien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Takk for oppmuntringen :) Det gir absolutt håp ja :)
Den siste uka har jeg lagt merke til at de mørke partiene i huden har blitt lysere. Men det er fortsatt en del furunkler altså. Men det er kanskje en overgangsperiode, og at de bare må sprekke og tømmes først?

Vi renser ham med pyrisept flere ganger til dagen og sørger for å å holde nesefolden ren og tørr så godt det lar seg gjøre. .Men det er lettere sagt enn gjort når det HELE tiden væsker fra sårene der.

Ellers så virker han sløv og har lite matlyst for tiden. På labbene har det doblet seg siden siste bildet, men skal jo tilbake til dyrlegen igjen om litt over en uke for å få satt neste sprøyta som er del av behandlingen så får vi se hvordan det totalt sett blir vurdert da.
Det er så forferdelig å se at han har vondt, og at han trekker seg unna oss. Vi kan ikke klippe neglene hans en gang fordi det gjør så vondt for ham å bli holdt på labbene. Og han er tydelig redd for at vi skal være borti ham rundt hodet/ansiktet for da trekker han seg vekk og legger ørene bakover. En mops har mange uttrykk, og hans uttrykk viser tydelig at han ikke vil at vi skal komme borti :(
Jeg håper virkelig at det er mulig å gjøre noe med dette. Så vondt som han tydeligvis har det nå skal han helt garantert få slippe å leve i åresvis med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, ikke vask med grønnsåpevann, det svekker huden, noe som er det siste du vil i denne situasjonen, har ikke så mye tips til hva du heller kan bruke, da jeg ikke har hatt bruk for slike produkter noen gang, men finn ihvertfall en såpe/shampo med riktig ph så du ikke svekker huden ytterligere. Hører mye snakk om optima ph, så det kan kanskje være noe å sjekke ut?

så må dere jo bare regne med at det kommer til å sitte i litt, pga kortison sprøytene han har fått. Det tar litt tid for immunforsvaret og komme seg igjen.

Til sist, viss han har vondt nå, kanskje smertestillende kan være et alternativ for en periode? Forhåpentligvis blir det jo bedre etterhvert, men i mellomtiden så kan det evt være greit med litt lindring? Hør med dyrlegen ihvertfall, viss du ikke allerede har gjort det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk for svar ang. grønnsåpe!
Det blir anbefalt så mange steder å vaske slike sår med grønnsåpe, så det tenkte jeg ikke på. Rart at folk sier slikt når det har en slik innvirkning på huden. Enda godt jeg bare har gjort det en gang da. Det blir IKKE gjort igjen!

I går kveld så gikk det plutselig dårligere. Det var flere som sprakk i nesefolden, og vi merket det ved at det dryppet blod ned på gulvet :wacko: Så vi tørket, renset, og tørket igjen, og i dag ble det akkurat det samme igjen. Bare under haka. Og enda mer som må tørkes i nesefolden. Så da blir det enda en runde med rensing og tørking. Og denne gang blir det smurt på et godt lag med sinksalve. Satser på at det er godt nok inntil videre.

Smertestillende skal jeg snakke med dyrlegen om. Det er først nå de siste dagene at han har oppført seg slik. Jeg tenkte over det når mannen sa at denne helga har han faktisk ikke tigget og maset etter mat når vi har spist. Sist helg måtte vi vise ham til senga si flere ganger for å få spist i fred.
Jeg har også sjekket hva Agria dekker, og det er ikke mer enn 3000 årlig til medisiner. Så jeg håper virkelig ikke at det kommer til å bli nødvendig med livsvarig behandling med Atopica for lommeboka si skyld. Men han er jo ikke store knotten. Bare 12 kg, så det blir forhåpentligvis ikke snakk om veldig store summer. Men alt skal prøves, det er det ingen tvil om :)

I dag så har vi ikke store forhåpninger. Men det MÅ jo finnes ting vi ikke har prøvd enda. Og så lenge det finnes uprøvde ting så er det fortsatt en sjanse for at det kan bli håndterbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen er nok at grønnsåpe har en bra effekt på sår og slikt, problemet er bare at det også svekker huden så det lettere kommer nye innfeksjoner/de som er der ikke forsvinner. Så i noen tilfeller bruker jeg gjerne grønnsåpe, men ville nok ikke brukt det på noe slikt som dette, hadde vært noe annet med rensing av et enkelt sår eller slikt.

Altså de fleste blir jo bedre mellom utbruddene, så du slipper jo mest sannsynlig og drive behandling konstant hele tiden, å man må jo håpe på at det roer seg litt når kroppen får hentet seg inn litt etter kortison sprøyta, så ikke gi opp helt enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at grønnsåpe har en uttørkende effekt. Denne erfaringen er fra mennesker og brukte vi grønnsåpebad på føtter så måtte føttene skylles godt etterpå og gjerne tilføres fuktighet for at det ikke skulle bli mer plager.

dette kan jo overføres til nesefolden ogdet blir jo ikke noe lett å skylle godt nok der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er sånn det fungerer ja :)
Takk for god info om det!
Som sagt så blir det ikke til å følge det rådet flere ganger, og han trekker seg jo unna når vi nærmer oss nesefolden så det blir kun pyrisept, klorhexidin, og sinksalve som kommer inn der fra nå av.

Merker nå at jeg er helt grønn på hudplager. Det er HD/AD, øyeplager, og slike ukompliserte ting jeg kan hehe. Godt å ha et forum som dette å ty til når man ikke har peiling selv :)

Hvor lang tid tar det før kortison er ute av kroppen forresten? Det er jo 3 uker siden han fikk den nå så det må vel avta til siste sprøyta av denne 6-ukers kuren skal settes?

Har jammen mye å spørre dyrlegen om skjønner jeg. Må skrive notater for å ikke glemme noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er sånn det fungerer ja :)

Takk for god info om det!

Som sagt så blir det ikke til å følge det rådet flere ganger, og han trekker seg jo unna når vi nærmer oss nesefolden så det blir kun pyrisept, klorhexidin, og sinksalve som kommer inn der fra nå av.

Merker nå at jeg er helt grønn på hudplager. Det er HD/AD, øyeplager, og slike ukompliserte ting jeg kan hehe. Godt å ha et forum som dette å ty til når man ikke har peiling selv :)

Hvor lang tid tar det før kortison er ute av kroppen forresten? Det er jo 3 uker siden han fikk den nå så det må vel avta til siste sprøyta av denne 6-ukers kuren skal settes?

Har jammen mye å spørre dyrlegen om skjønner jeg. Må skrive notater for å ikke glemme noe!

Vet ikke hvor lang tid det tar, men det kan jo ta lengre tid å bygge opp immunforsvaret igjen, og hvor lang tid det tar er nok ganske individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten utblåsning her... Et sterkt tilbakeslag i trua når jeg kom hjem fra jobb.
Oppdaget at klovnen vår nå har fått enda mer. Rundt øynene! På våtkantene på begge øyne har det nå dannet seg nytt. Og akkurat i øyekroken på det ene!
Ååååh, som jeg hater furunkler og den tortur det er for stakkars lillegutt som har vondt og ikke klarer å ha øynene ordentlig åpne i dag!! :vegg:

Og behandling? Ikke stort mer å gjøre utover det vi allerede har gjort. Må bare fortsette å rense og la medisinen virke i hvert fall første perioden. Herregud....

:cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Så var sprøyte nummer 2 av 3 satt.
Det er fortsatt ikke noen tydelige tegn på bedring. Der det har vært har det forsvunnet litt, men det dukker jo stadig opp nytt. Min faste dyrlege var ikke tilgjengelig når jeg kom i dag, så jeg var inne hos ei annen som jobber der.
Jeg forklarte at halen har hengt nede for det meste de siste dagene, og at han senker hodet og trekker ørene bakover om det er tegn til at vi skal komme borti ham. Jeg sa at det ser rett og slett ut som at han har det veldig vondt, og at han stort sett bare sover.

Å, det var rart liksom.... Men det beste var visst å bare fortsette med denne behandlingen, og om det ikke var noen som helst tegn til bedring så må finne andre typer medisiner. Prøving og feiling altså...

Det er så vondt å se hvordan stakkarsen har det, og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan han skal kunne bli noe bedre. Han er begynt å bli gretten, trekker seg unna, og er rett og slett ikke seg selv lengre. Det tærer veldig på å se hvordan han har det nå.. =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Hei igjen alle sammen.

Endelig ser det ut til at medisinene har noe virkning. Det har begynt å komme pels på flere steder igjen, så dette ser ut til å gå bra i forhold til det i hvert fall.
Det hovne øyet var også en furunkel som sagt, og det ble etter hvert litt blekt. Nå ser det klarere ut, med unntak av at det ser ut som det er noe brunt som på en måte flyter utover i øyekroken på det. Det minner veldig om pigmentøs keratitt slik jeg kjenner til den sykdommen, så jeg blir nødt til å finne ut om det er øyenlysing på en utstillinger eller et arrangement her snart, eller om jeg må sette meg på båten og få det gjort i Stavanger.

Selv om det kom pels (til en viss grad i hvert fall) på tidligere pelsløse steder så fortsatte furunklene å vokse og dukke opp over alt. Jeg snakket med en venninne som anbefalte meg Aloe Vera, så nå har jeg smurt det på gjennom helgen.
Og vet dere hva? Furunklene har minsket i størrelse, og flere som ikke var veldig langt i utviklingen tørket rett og slett bort så det ut som. Plutselig så var det skorper som på vannkopper i stedet for store røde byller.
Det var ingen tegn til at dette her skulle skje før jeg begynte med Aloe Vera gel og propoliskrem, så det skal jeg fortsette å behandle med!
Jeg er veldig fornøyd med hvordan det har utviklet seg nå :) Eneste bekymringen er øyet, men forhåpentligvis så er det noe han kan leve fint med i mange år til. Tiden vil vise :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk for det begge to :)
Jeg var på nippet til å slå meg sammen med mannen og faktisk være på vei til dyrlege for å diskutere muligheter fremover og evt. avliving. Men så sant synet ikke blir for stort problem så blir ikke det aktuelt :)

Så bra :) brukte aloe vera på varga sine og de ble bedre etter et par dager. Nå brukte jeg aloe vera med en gang så har ikke noe sammenligningsgrunnlag med uten, men det så ihvertfall ut til å hjelpe bra. Brukte ikke noe annet.

Jeg har hørt fra mange at det hjelper på utrolig mye, så jeg tenkte at det MÅ jo bare prøves. Og i tillegg så har det ingen stygge bivirkninger slik som Atopica og andre faste medisiner vil ha. Så ja, det ser veldig lyst ut nå :)

Endelig logrer han igjen også! Men det kan jo kanskje ha med det å gjøre at han bærer rundt på griselabber og bare får kjøtt og fisk til mat i stedet for de tørre forklumpene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du må vel ha en shampoobehandling i tillegg? Flere shampoo som er beregnet til seborisk eksem, men vet ikke om det er det du skal bruke nå som det har blitt furunkulose også?

Optima er normalt veldig bra for problemhud, men skal ikke i åpne sår, det vil svi veldig da det er eddik i det, og ville hatt en medisinshampoo for det spesifikke problemet i dette tilfellet.

Lykke til videre hvertfall, håper du får det under kontroll nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...