Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering dersom jobben gjør en syk, hvordan fungerer det?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Min mor måtte bytte jobb etter 3prolapsen i ryggen og da operasjon. Det var umulig for henne å gå tilbake til jobben sin etter operasjonen for det vil aldri ryggen henne klare. Hun var ambulansearbeider. Hun ble ikke omskolert og fikk klar beskjed av NAV at de alltid så raskeste vei tilbake til jobb og prøvte å få henne inn i en annen jobb der hun kunne bruke utdanningen sin. Tror de kom med 3 forsøk og hvis hun takket nei 3 gangen så fikk hun ikke mer hjelp eller noe sånn. Hun var heldig og bli leder for ambulansestasjonen til slutt :) Så vil tro legen må skrive at nåværende jobb ikke er mulig og deretter ønsker nok NAV å få personen inn i en annen stilling innen sitt yrke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For meg førte det bare ut i arbedsledighet og engasjement jobber å være på nav. Kort sakt drit lei av å gå arbeidsldig eller på engasjement hvor du hele tiden må leite etter mer jobb for å kunne få en grei økonomi som en kan leve av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det snakk om en elektriker. Kjenner flere håndverkere (kun fagbrev etter 2 år vgs+læretid) som har fått "omskolering" og tatt teknisk fagskole med utbetaling fra NAV. Ingen har vært sykemeldt i et år, men har vært sykemeldt ofte pga. samme skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Blir man syk av den jobben man utfører, er det slik at i første omgang har arbeidsgiver en plikt til å sette den ansatte til andre arbeidsoppgaver som ikke utløser de samme plagene. Om det ikke går fordi der ikke finnes slike oppgaver, er ev omskolering, om de andre kriteriene er oppfyllt, aktuelt. Og man trenger ikke vente ett år med sykmelding først. Man kan, med legen i ryggen, starte denne prosessen ganske raskt.

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har... :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har...  :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

 

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sjekk behandlingstid hos nav. Vær der dagen etter behandlingstiden utløper og hør om han har fått noen vedtak. Alle vedtak blir nemlig sendt ut med b post og siste mitt fikk jeg ti dager etter at det var behandlet. Nav lever i en tidsalder som går mye tregere enn det normale verden vi lever i desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært skeptisk til å slutte i jobben for å finne en ny, med mindre han, som Frk Nesevis sier, har kvalifikasjoner som vil gjøre det enkelt og sannsynlig å få en fulltidsjobb han kan fungere i. Når han er i jobb, og sykemeldt, så har han en del rettigheter som han vil miste dersom han ender opp med å gå arbeidsledig en stund. Det kan også skape problemer med NAV når han til slutt kanskje ender opp der likevel.

Jeg ville tatt kontakt med NAV først som sist (NAV arbeid) og få hjelp og råd om hva man kan gjøre videre. Det finnes en håndfull ordninger og løsninger. Om mulig, få med lege og arbeidsgiver på møte (ihvertfall sistnevnte). Blant annet tilrettelegging i form av redusert stilling er noe NAV kan dekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Han kan be lege initiere et slikt møte, ev arbeidsgiver. Leger har takster som gjør at de får dekket slike møter av det offentlige. Han må uansett ikke si opp jobben sin, og miste rettigheter som @simira nevner over her. Hva han ev skal gjøre på jobb, og hvor mye, må han og lege og arbeidsgiver bli enig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...