Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt ressursforsvar - biter


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Kopier&lim fra AN:

Hva gjør man når man har en hund med sterkt ressurforsvar (han biter hvis vi tar ting som er hans, eller hvis han forsvarer seg selv/et område), og resten av familien ikke er villige til å gjøre noen små endringer i hverdagen, slik at man kan unngå slike situasjoner der Simba biter?

Eks. fra i dag. Familien skal spise middag. Simba elsker mat. Han har ikke lært at han ikke skal tigge, men er vant til å stå i bånd mens vi (de) spiser. I dag var ikke jeg til stede og passet på. Det endte med en hund som nærmest stod oppå bordet, og som knurret og glefset etter alle som prøvde å få han bort. Ene familiemedlemmet fikk streng beskjed om at Simba skal stå i bånd når de spiser, siden de ikke har kontroll på han. Når dette familiemedlemmet skal til å bære han bort til båndet, så biter han etter personen og blir helt hysterisk.

Hvordan skal man løse dette? Jeg mener jo at han skal settes i bånd FØR maten kommer på bordet (og før han rekker å stresse seg opp pga. det). Hvilke andre løsninger har man?

Eks 2. Simba har "drept" en leke som ligger på bakken. Han og jeg sitter å kosemoser, og han halvsover (altså helt ferdig med å leke). Familiemedlem skal til å rydde opp etter Simba, men da spretter Simba til og biter. Hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hunde

Enkleste måten å forsterke ressursforsvaret på det der. Du gir hunden din en "grunn" til å forsvare maten sin. Så det ville jeg bare ha droppet elegant. Prøver du å ta fra henne snopet? Hva trigger op

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig. Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil. Jeg vill

Viss familien ikke er villig til å gjøre små ting så er det jo egentlig ikke så mye du kan gjøre.. Slikt som dette må enten trenes på eller så må hunden skjermes/stenges av fra området slik at han ikke får mulighet. Jeg hadde definitivt gått inn hardt å sagt hva jeg mener om biting til min hund, jeg hadde villet trent på det (bytting etc) og skjermet så mye som mulig, men de gangene det evt hadde blitt konflikt så hadde jeg gått inn hardt å fortalt at biting er uakseptabelt.

Ang trening så er det jo å stoppe han der du rekker å fortelle at det ikke er greit (ikke bare biting, men vokting, stress eller hva som helst av ressurser er ikke lov), ha på et bånd inne hele tiden slik at du/dere ved behov kan ta vekk hunden uten å ta i den (slipper å bli bitt) og lettere å stoppe han når han skal til med noe, evt stenge av et område med grinder som han må være på når du ikke følger med han 100% for å unngå slike situasjoner. I tillegg til byttelek og innlæring av slippkomando for å gjøre det hele mer positivt og for å fremme at han selv gir fra seg ting heller enn at dere må ta det fra han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger med her,jeg og.

Saken er litt anderledes her, men tar til meg alt av tips og råd!

Vår valp på straks 7mnd, har forsvar ovenfor tyggeben, griseører osv, og kun det. Har jobbet bevisst med det fra dag 1 rundt maten,men glemt litt bort andre ting,og for et par dager siden løftet hun på leppen og knurret fra dypest ned i magen.

Hun ble (ikke veldig pent!) fortalt at sånn oppførsel IKKE er greit!

Men allerede dagen etter, løftet hun leppen igjen!

Snakk om en hund som vil være 80-90kg som voksen, så vi tar imot alt av råd!

PS; Ikke meningen å kuppe tråden din, men håper på råd i samme kategori :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Viss familien ikke er villig til å gjøre små ting så er det jo egentlig ikke så mye du kan gjøre.. Slikt som dette må enten trenes på eller så må hunden skjermes/stenges av fra området slik at han ikke får mulighet. Jeg hadde definitivt gått inn hardt å sagt hva jeg mener om biting til min hund, jeg hadde villet trent på det (bytting etc) og skjermet så mye som mulig, men de gangene det evt hadde blitt konflikt så hadde jeg gått inn hardt å fortalt at biting er uakseptabelt.

Ang trening så er det jo å stoppe han der du rekker å fortelle at det ikke er greit (ikke bare biting, men vokting, stress eller hva som helst av ressurser er ikke lov), ha på et bånd inne hele tiden slik at du/dere ved behov kan ta vekk hunden uten å ta i den (slipper å bli bitt) og lettere å stoppe han når han skal til med noe, evt stenge av et område med grinder som han må være på når du ikke følger med han 100% for å unngå slike situasjoner. I tillegg til byttelek og innlæring av slippkomando for å gjøre det hele mer positivt og for å fremme at han selv gir fra seg ting heller enn at dere må ta det fra han.

Men når de begynner å diskutere omplassering/avliving når jeg ikke er til stede, i tillegg til at han biter dem, så blir det noe JEG må ta fatt i. Bånd har jeg tenkt til å introdusere dem for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Følger med her,jeg og.

Saken er litt anderledes her, men tar til meg alt av tips og råd!

Vår valp på straks 7mnd, har forsvar ovenfor tyggeben, griseører osv, og kun det. Har jobbet bevisst med det fra dag 1 rundt maten,men glemt litt bort andre ting,og for et par dager siden løftet hun på leppen og knurret fra dypest ned i magen.

Hun ble (ikke veldig pent!) fortalt at sånn oppførsel IKKE er greit!

Men allerede dagen etter, løftet hun leppen igjen!

Snakk om en hund som vil være 80-90kg som voksen, så vi tar imot alt av råd!

PS; Ikke meningen å kuppe tråden din, men håper på råd i samme kategori :/

Simba hadde også forsvar mot tyggeben og griseører. Det vi gjorde for å (nesten) bli kvitt det var å sitte sammen med han når han f.eks. spiste griseører. Vi ga han øre, og så bare satt vi der og gjorde ingen ting. Etterhvert kunne vi sitte å klappe han mens han holdt på. Nå kan jeg i enkelte tilfeller hjelpe han til å "flytte" et øre hvis han spiser det et sted han ikke skal. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de begynner å diskutere omplassering/avliving når jeg ikke er til stede, i tillegg til at han biter dem, så blir det noe JEG må ta fatt i. Bånd har jeg tenkt til å introdusere dem for.

Har laget et ark med litt info og hjelp, tror dere det er okei og forståelig? Noen inspill? :)

Selvsagt, men slike ting tar tid, og blir sjeldent helt bra, spesielt ikke bra mot de som ikke "trener" med han, så du er mest sannsynlig litt avhengig av at resten av husholdet gidder å gjøre noe, viss ikke kan jo de ødelegge treningen du legger ned når du ikke er til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med sterkt ressursforsvar ovenfor mat. Den ene har riktignok aldri reagert mot mennesker, men den andre har knurret og glefset. Samtidis som det er ressursforsvar har jeg veldig selvstendige hunder. Det å si at jeg syns det ikke er ok på en hard måte er det bare å glemme. De gir seg katta. Har man mer selvstendige hunder så trenger ikke dette å hjelpe (hos meg hjelper det ikke på andre plan heller), så da må man jobbe på en annen måte. Nuka er blitt mue roligere rundt mat og tyggebein etter jeg begynte å sitte med matskålen mellom knærne. Jeg startet med bare å være der, hver gang. Etterhvert begynte jeg å klappe henne rolig på ryggen og jobbe meg oppover sakte til hode. Jeg snakket rolig, og viste ingen tegn til usikkerhet (straks jeg gjør det knurrer hun). For å være på den sikre siden, bandt jeg henne slik at jeg kunne skyve skålen bort med foten om hun knurra. Gjorde hun det dytta jeg skåla sånn at den var rett utenfor rekkevidde. Hun fikk den straks tilbake når hun roet seg. Dette fungerte knall for oss! Andre i familien har og jobbet med å klappe på henne, så det er ikke noe problem mot andre heller.

Når det gjelder tyggebein og snop har jeg jobbet med at jeg har sittet sammen med henne og holdt i griseøret, tyggebeinet (dette begynte jeg ikke med før hun var trygg rundt maten). Fra før hadde hun en god slipp-kommando, så jeg ba hanne slippe innimellom, for deretter å få tilbake godisen. Hun var litt usikker i starten, men det gav seg fort. Nå spiser hun godis mye roligere. Hun vil ha det i fred, men nå går hun heller unna enn å knurre. Jeg kan også be henne slippe det hun spiser :)

Nå har jeg aldri hatt en så ekstrem hund som Simba, men kanskje det kan gi noen ideer. Jrg hadde nok tatt kontakt med en dyktig atferdsspesialist og fått personen til å se hunden, komme med tips og snakke med familien. Mulig det hjelper å høre om trening fra noen som de ser på som proffe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Har hatt en situasjon med noen av de samme elementene. Eneste som virkelig hjalp var å ta med meg bikkja og flytte fra folkene. Om de aktivt motarbeider deg når det kommer til bikkja så er ikke det bra.

Hadde jeg hatt den muligheten hadde jeg gjort det med en gang. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: om hunden har forsvar ovenfor bein o.l og du velger gi denne det så legg den i ett bur eller annet rom og la den være i fred til den er ferdig. Ikke gi den bein av str den ikke blir ferdig med å spise.

Om familie ikke vil/evner/ønsker trene eller gjøre som du sier så får den ha munnkurv når du ikke er hjemme. For hvergang denne hunden lærer at det nytter å oppføre Seg slik jo mer etablert blir atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er din hund, ikke sant? Din hund biter familiemedlemmene. Jeg syns faktisk ikke det er så veldig rart at de ikke vil/klarer/føler seg trygge på å trene bort så heftig ressursforsvar jeg. Jeg foreslår at du innfører noen veldig enkle ting de kan gjøre når du er der og tar hovedansvaret. Når du ikke er der, så holdes hunden borte fra familien eller med munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din hund, ikke sant? Din hund biter familiemedlemmene. Jeg syns faktisk ikke det er så veldig rart at de ikke vil/klarer/føler seg trygge på å trene bort så heftig ressursforsvar jeg. Jeg foreslår at du innfører noen veldig enkle ting de kan gjøre når du er der og tar hovedansvaret. Når du ikke er der, så holdes hunden borte fra familien eller med munnkurv.

Jeg er enig. Jeg syntes alt for mye av ansvaret blir lagt hos familien din. Det er din hund og du som er mest glad i han, og vil trene dette vekk. Jeg hadde ikke orket å leve med så strenge regler (selv om de var fine!) hjemme hos meg selv. Hjemme bør man kunne få slappe av og gjøre som man vil, uten fare for å bli bitt...

Det er utrolig ekkelt å ha faren / eller trusselen om å kunne bli bitt hengende over seg - og her blir de jo faktisk bitt i tillegg!

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ble (ikke veldig pent!) fortalt at sånn oppførsel IKKE er greit!

Men allerede dagen etter, løftet hun leppen igjen!

Snakk om en hund som vil være 80-90kg som voksen, så vi tar imot alt av råd!

PS; Ikke meningen å kuppe tråden din, men håper på råd i samme kategori :/

Enkleste måten å forsterke ressursforsvaret på det der. Du gir hunden din en "grunn" til å forsvare maten sin. Så det ville jeg bare ha droppet elegant. Prøver du å ta fra henne snopet? Hva trigger oppførselen?

TS: Enig med Snusmumrikken

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de begynner å diskutere omplassering/avliving når jeg ikke er til stede, i tillegg til at han biter dem, så blir det noe JEG må ta fatt i. Bånd har jeg tenkt til å introdusere dem for.

Har laget et ark med litt info og hjelp, tror dere det er okei og forståelig? Noen inspill? :)

Det er noen ting jeg spesifikt reagerer på i disse reglene for Simba..

Først tenker jeg på dette med å "rydde opp etter han"..

Hvordan tenker du han en hund skal ha noen som helst slags forutetninger til å forstå at man "bare rydder opp". I hundens øyne tar man dem fra han, dermed basta. Altså er dette bare med på å bygge OPP ressursforsvaret.

Det neste jeg tenker på er det siste.. At hvis han har "raptus" så gi han en leke eller noe å holde på med. Dette høres ut som en særdeles dårlig ide om han har et så høyt ressursforsvar som beskreves. Det er jo å be om trøbbel. Han må ikke ha tilgang på noe å forsvare mens noen passer han. En av de ti bud i listen din burde være at han alltid skal være så "sliten" (altså ha trent/gått tur) at han egentlig bare vil sove.

Eller som de andre foreslår, sett på han munnkurv når noen passer han. Eller bur han inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Hvor ofte/mye er hunden hjemme uten at du er der da? Er det en mulighet å sperre han vekk fra familien når du ikke er der? Er det DIN hund, eller familien sin (er du over 16?) ?

Det er ikke min hund, på papiret. Men i praksis så er han det.

Det er jo ikke snakk om dager, men timer hvor jeg f.eks. dusjer.

Først: om hunden har forsvar ovenfor bein o.l og du velger gi denne det så legg den i ett bur eller annet rom og la den være i fred til den er ferdig. Ikke gi den bein av str den ikke blir ferdig med å spise.

Om familie ikke vil/evner/ønsker trene eller gjøre som du sier så får den ha munnkurv når du ikke er hjemme. For hvergang denne hunden lærer at det nytter å oppføre Seg slik jo mer etablert blir atferden.

Han har ikke forsvar ovenfor bein (som han spiser med en gang). Det er kun leker, og evt. mat som han gjerne vil ha fra bordet.

Det er din hund, ikke sant? Din hund biter familiemedlemmene. Jeg syns faktisk ikke det er så veldig rart at de ikke vil/klarer/føler seg trygge på å trene bort så heftig ressursforsvar jeg. Jeg foreslår at du innfører noen veldig enkle ting de kan gjøre når du er der og tar hovedansvaret. Når du ikke er der, så holdes hunden borte fra familien eller med munnkurv.

JA, det er min hund. Men vi bor under samme tak, og jeg kan jo ikke noe for at han biter? Jeg vet hvorfor han gjør det, og hvordan vi kan unngå slike situasjoner. Er det ikke bedre å få de til å invistere litt tid til å trene bort ressursforsvaret sitt ifh dem, enn å bare "la det være" med en munnkurv?

Det er noen ting jeg spesifikt reagerer på i disse reglene for Simba..

Først tenker jeg på dette med å "rydde opp etter han"..

Hvordan tenker du han en hund skal ha noen som helst slags forutetninger til å forstå at man "bare rydder opp". I hundens øyne tar man dem fra han, dermed basta. Altså er dette bare med på å bygge OPP ressursforsvaret.

Det neste jeg tenker på er det siste.. At hvis han har "raptus" så gi han en leke eller noe å holde på med. Dette høres ut som en særdeles dårlig ide om han har et så høyt ressursforsvar som beskreves. Det er jo å be om trøbbel. Han må ikke ha tilgang på noe å forsvare mens noen passer han. En av de ti bud i listen din burde være at han alltid skal være så "sliten" (altså ha trent/gått tur) at han egentlig bare vil sove.

Eller som de andre foreslår, sett på han munnkurv når noen passer han. Eller bur han inne.

Det jeg egentlig mener er vel å lære han å akseptere at vi tar i tingene hans. At når han ikke leker med en ting lenger, så må de få lov til å røre lekene hans uten at han blir sur og går i forsvar.

Jeg skjønte ikke helt sammenhengen mellom raptus og ressursforvar. Det jeg tenker på når jeg skriver leker, er jo å invitere til lek (men ikke som en kosekvens av handlingen..). Evt. gi han en kommando.

Det er vel så og si umulig å få han så sliten at han bare vil sove. Jeg har opplevd det to ganger, og den ene gangen gikk han 3 mil på ski, og den andre gikk vi på fjelltur i 9 timer i strekk. Greia er at disse hendelsene foregår mens jeg er hjemme (når jeg ikke er hjemme har de han som regel i bur), bare at jeg ikke er i samme rom osv.

Men jeg skal prøve med munnkurv og bånd hengende etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig.

Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil.

Jeg ville ikke gitt han noen leker, ingenting han kan forsvare. Bur eller annet rom når dere spiser.

Når han spiser, full ro. La han være helt i fred.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjern hunden når du ikke er til stede og kan passe på han. Det der høres ut som et særdeles lite trivelig hundehold både for deg og familien, og vil være en konstant kilde til irritasjon. DU må fjerne han, sett han i bur/på rommet ditt/whatever works, og spør de om de kan få ha han løs, da kan du sette betingelser til hvordan de skal oppføre seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig.

Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil.

Jeg ville ikke gitt han noen leker, ingenting han kan forsvare. Bur eller annet rom når dere spiser.

Når han spiser, full ro. La han være helt i fred.

Men hva skal man gjøre da? Det er jo langt fra hyggelig når han er som han er mot dem. Det er ikke regler som MÅ følges i den forstand, men mer ment som litt tips og hjelp til hvordan vi i familien kan jobbe for å få et hyggelig hundehold.

Hvis han knurrer (regner med at det er rydde-treningen du sikter til), betyr ikke det da at man har gått for fort frem? Da er det vel bedre å drite i det, og evt. gi hunden en liten timeout.

Fjern hunden når du ikke er til stede og kan passe på han. Det der høres ut som et særdeles lite trivelig hundehold både for deg og familien, og vil være en konstant kilde til irritasjon. DU må fjerne han, sett han i bur/på rommet ditt/whatever works, og spør de om de kan få ha han løs, da kan du sette betingelser til hvordan de skal oppføre seg.

Det vil jo ikke være noe hyggeligere hundehold hvis han må sitte i bur bare jeg skal på do/dusje etc. VI har skaffet hos hund, men han er MITT ansvar. Men det betyr likevel ikke at jeg syns noe om å bare stenge han ute av familien, fordi DE ikke kan sette seg i respekt hos bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal man gjøre da? Det er jo langt fra hyggelig når han er som han er mot dem. Det er ikke regler som MÅ følges i den forstand, men mer ment som litt tips og hjelp til hvordan vi i familien kan jobbe for å få et hyggelig hundehold.

Hvis han knurrer (regner med at det er rydde-treningen du sikter til), betyr ikke det da at man har gått for fort frem? Da er det vel bedre å drite i det, og evt. gi hunden en liten timeout.

Det vil jo ikke være noe hyggeligere hundehold hvis han må sitte i bur bare jeg skal på do/dusje etc. VI har skaffet hos hund, men han er MITT ansvar. Men det betyr likevel ikke at jeg syns noe om å bare stenge han ute av familien, fordi DE ikke kan sette seg i respekt hos bikkja.

Så da er det bedre at han biter og de til slutt får nok og sier at han må avlives/omplasseres? Du kan ikke oppdra hunden når du ikke er tilstede - de er ikke interessert i å oppdra hunden. Du vil ha han, right?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal man gjøre da? Det er jo langt fra hyggelig når han er som han er mot dem. Det er ikke regler som MÅ følges i den forstand, men mer ment som litt tips og hjelp til hvordan vi i familien kan jobbe for å få et hyggelig hundehold.

Hvis han knurrer (regner med at det er rydde-treningen du sikter til), betyr ikke det da at man har gått for fort frem? Da er det vel bedre å drite i det, og evt. gi hunden en liten timeout.

Det vil jo ikke være noe hyggeligere hundehold hvis han må sitte i bur bare jeg skal på do/dusje etc. VI har skaffet hos hund, men han er MITT ansvar. Men det betyr likevel ikke at jeg syns noe om å bare stenge han ute av familien, fordi DE ikke kan sette seg i respekt hos bikkja.

Det er nettopp derfor det ikke er hyggelig/enkelt eller hva man nå skal kalle det å ha hunder med issues. Får du trent det vekk og gjort det hyggelig for alle så er jo det supert og selvsagt det beste, men iom at du startet med å si at familien din ikke gadd å gjøre noe med hunden, og følger opp med et eksempel hvor de kunne gjort noe så enkelt som å satt han i bånd/bur, men ikke gidder (eller glemmer eller hva som helst) da er det jo ikke så mye annet du kan gjøre enn å passe på selv. Dvs at du må sette bort(bur/rommet dit etc) hunden før du går i dusjen, eller før du skal bort. Og du må selvsagt gjerne forsøke, men det er faktisk ikke så rart om ikke alle vil følge slike regler i sitt eget hjem, det blir slitsomt i lengden, og det blir ikke noe lettere om man ikke vet helt hva man holder på med eller forstår viktigheten av det, eller man kanskje ikke er så interessert i å liste seg rundt i eget hjem pga en hund. Ikke alle er så interessert i dyr at de vil snu livet opp ned for å få det til å fungere best mulig.

Forøvrig så ville jeg tatt å søkt opp en av de mange trådene rundt ressursforsvar å les igjennom tips og erfaringer, også endret litt på de reglene du har satt opp, du har et par ting der som, ihvertfall slik jeg leser det, kan være en trigger på å bli bitt heller enn å fikse problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Så da er det bedre at han biter og de til slutt får nok og sier at han må avlives/omplasseres? Du kan ikke oppdra hunden når du ikke er tilstede - de er ikke interessert i å oppdra hunden. Du vil ha han, right?

Det er jo derfor jeg spør om tips og hjelp til hvordan jeg kan hjelpe familien min til å redusere forsvaret hans?! Selvsagt vil jeg ha han, men det er fortsatt ikke greit for meg at han oppfører seg dritt mot familien, fordi han vet at han "får lov".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det er nettopp derfor det ikke er hyggelig/enkelt eller hva man nå skal kalle det å ha hunder med issues. Får du trent det vekk og gjort det hyggelig for alle så er jo det supert og selvsagt det beste, men iom at du startet med å si at familien din ikke gadd å gjøre noe med hunden, og følger opp med et eksempel hvor de kunne gjort noe så enkelt som å satt han i bånd/bur, men ikke gidder (eller glemmer eller hva som helst) da er det jo ikke så mye annet du kan gjøre enn å passe på selv. Dvs at du må sette bort(bur/rommet dit etc) hunden før du går i dusjen, eller før du skal bort. Og du må selvsagt gjerne forsøke, men det er faktisk ikke så rart om ikke alle vil følge slike regler i sitt eget hjem, det blir slitsomt i lengden, og det blir ikke noe lettere om man ikke vet helt hva man holder på med eller forstår viktigheten av det, eller man kanskje ikke er så interessert i å liste seg rundt i eget hjem pga en hund. Ikke alle er så interessert i dyr at de vil snu livet opp ned for å få det til å fungere best mulig.

Forøvrig så ville jeg tatt å søkt opp en av de mange trådene rundt ressursforsvar å les igjennom tips og erfaringer, også endret litt på de reglene du har satt opp, du har et par ting der som, ihvertfall slik jeg leser det, kan være en trigger på å bli bitt heller enn å fikse problemet.

Jeg har søkt og lest opp og ned flere sider. Jeg vet hva han reagerer på, hvorfor han gjør det, og hvordan vi kan unngå det. Jeg er mer enn interessert i å høre hva som kan være en trigger istedenfor å fikse problemet - det er jo derfor jeg spør (eller vil du jeg skal gjette meg til det?).

Jeg forstår jo at folk ikke gidder å bruke tid på hunden. Men, når deres slepphendthet fører til så store problemer, så blir det et problem for alle. Jeg kan ikke være til stede hele tiden. Familien har en avtale om at ja, selvsagt passer de han om det skulle være noe. Det er "ikke noe problem" at jeg får dusje i fred. Men samtidig er det det - fordi han gjør all verdens ugang når jeg ikke er til stede. Nettopp fordi han har lært at han "får lov", fordi de ikke gidder å reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo derfor jeg spør om tips og hjelp til hvordan jeg kan hjelpe familien min til å redusere forsvaret hans?! Selvsagt vil jeg ha han, men det er fortsatt ikke greit for meg at han oppfører seg dritt mot familien, fordi han vet at han "får lov".

Ja, og tips og rådene er: fjern hunden til de faktisk er instilte på å jobbe med han, for du sier jo selv at dere ikke er på samme bølgelengde når det kommer til Simba. De må faktisk ville selv. Nytter ikke å ha en haug med regler om de ikke er instillte på å følge dem. Da er det bedre for både dem, og Simba, som da ikke får mer læring at drittatferden funker. Drittatferd av den typen han driver med er blir forsterket for hver eneste gang og verre og verre å få bort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...