Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi testbeskrive våre hunder?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

http://pierrewahlstrom.blogspot.se/2014/08/ska-vi-testabeskriva-vara-hundar.html

Så denne på facebook i dag. Hadde vært interessant å høre hva andre mener.

Selv tror jeg ikke jeg er helt enig med vedkomende om jeg forstår han rett, men mulig jeg missforstår litt. Jeg er forøvrig enig i at det er sammensatt og at det er flere ting som er viktig, men å skylde på tester for hvorfor hunder/raser blir ødelagt som brukshund blir helt feil for meg. Slik jeg ser det er mentaltester viktig fordi det sier noe om hunden som helhet(mentalt sett), noe som er viktig, men det er jo ikke slik at man må bruke bare de med "best" mentaltest. Skal man avle eller trene så burde man jo velge den hunden som passer best helhetlig og ikke utelukke alt annet enn mentaltestresultater. Så skal man skylde på noe så får man vell heller skylde på oppdrettere som avler dårlig/bruker verktøy feil.

Til sist så skriver han: "Kompisar, tro mig, om ni bara visste hur många ”rädda” unghundar som idag tjänstgör som de bästa tjänstehundar!! " og "Vi måste alltså välja, hög självtillit eller hög energi, båda kan ”vi” inte få" Tja, jeg vet at det er mange usikre unghunder som tjenestegjør, noe jeg tenker kan ha en viss sammenheng med antall uhell som har vært med politihunder i det siste. Jeg er heller ikke enig i at man må velge. Prioriteringer må man alltid gjøre ettersom den perfekte hunden ikke fins, men det er ikke så svart/hvitt som enten eller. Det bør være en grense for hvor mye man firer på enkelte krav, ellers kommer det ikke til å ende bra. Jeg har truffet flere flotte tjenestehunder som er både og, så de finnes absolutt.

Når han i tillegg mener at hunder med "høy selvtillit" er umulige og trene og som han sier "Ställer man krav på dem så skriker dom och sedan börjar dom att bitas", javell ,dette har for meg ingenting med høy selvtillit og gjøre. En hund som er trygg, stabil, balanserte drifter og god avreagering vil jo tvert imot ha høyere tolleranse og dermed høyere terskel for å bite å vil vell sjeldent stå å "skrike" for at de får stilt krav til seg.. Godt mulig dette er et problem for noen, men jeg ser for meg at det da isåfall kommer av helt andre greier enn høy selvtillit.

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv. Veldig svart/hvit tankerekke, ekstrem i motsatt hold og lite forståelse for hva som faktisk er viktig, nemlig helheten, selv om han sier det selv så er det ingen av hans argumenter som er noe mer helhetlig enn det han prøver å bekjempe.. Litt skremmende egentlig.

De fleste jeg har sett som biter/svarer opp eierne sine er de som er slik han vil at de skal være, de som har litt issues, men som pga høye drifter (og mye stress) jobber gjennom det, dog er det ofte nevnte stress som slår ut i konflikter og kan føre til hyling og evt bitt (hunden svarer opp).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan o

OT, men; Hva er det med jaktfolk a?

@Bølla Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke

http://pierrewahlstrom.blogspot.se/2014/08/ska-vi-testabeskriva-vara-hundar.html

Så denne på facebook i dag. Hadde vært interessant å høre hva andre mener.

Selv tror jeg ikke jeg er helt enig med vedkomende om jeg forstår han rett, men mulig jeg missforstår litt. Jeg er forøvrig enig i at det er sammensatt og at det er flere ting som er viktig, men å skylde på tester for hvorfor hunder/raser blir ødelagt som brukshund blir helt feil for meg. Slik jeg ser det er mentaltester viktig fordi det sier noe om hunden som helhet(mentalt sett), noe som er viktig, men det er jo ikke slik at man må bruke bare de med "best" mentaltest. Skal man avle eller trene så burde man jo velge den hunden som passer best helhetlig og ikke utelukke alt annet enn mentaltestresultater. Så skal man skylde på noe så får man vell heller skylde på oppdrettere som avler dårlig/bruker verktøy feil.

Til sist så skriver han: "Kompisar, tro mig, om ni bara visste hur många ”rädda” unghundar som idag tjänstgör som de bästa tjänstehundar! " og "Vi måste alltså välja, hög självtillit eller hög energi, båda kan ”vi” inte få" Tja, jeg vet at det er mange usikre unghunder som tjenestegjør, noe jeg tenker kan ha en viss sammenheng med antall uhell som har vært med politihunder i det siste. Jeg er heller ikke enig i at man må velge. Prioriteringer må man alltid gjøre ettersom den perfekte hunden ikke fins, men det er ikke så svart/hvitt som enten eller. Det bør være en grense for hvor mye man firer på enkelte krav, ellers kommer det ikke til å ende bra. Jeg har truffet flere flotte tjenestehunder som er både og, så de finnes absolutt.

Når han i tillegg mener at hunder med "høy selvtillit" er umulige og trene og som han sier "Ställer man krav på dem så skriker dom och sedan börjar dom att bitas", javell ,dette har for meg ingenting med høy selvtillit og gjøre. En hund som er trygg, stabil, balanserte drifter og god avreagering vil jo tvert imot ha høyere tolleranse og dermed høyere terskel for å bite å vil vell sjeldent stå å "skrike" for at de får stilt krav til seg.. Godt mulig dette er et problem for noen, men jeg ser for meg at det da isåfall kommer av helt andre greier enn høy selvtillit.

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv. Veldig svart/hvit tankerekke, ekstrem i motsatt hold og lite forståelse for hva som faktisk er viktig, nemlig helheten, selv om han sier det selv så er det ingen av hans argumenter som er noe mer helhetlig enn det han prøver å bekjempe.. Litt skremmende egentlig.

De fleste jeg har sett som biter/svarer opp eierne sine er de som er slik han vil at de skal være, de som har litt issues, men som pga høye drifter (og mye stress) jobber gjennom det, dog er det ofte nevnte stress som slår ut i konflikter og kan føre til hyling og evt bitt (hunden svarer opp).

Det er vel ofte sånn det blir, det er kjempe enkelt å se hva andre gjør feil mens det er vanskeligere å koste for sin egen dør.

Selvstendige hunder skriker vel ikke og biter, men de har jo egne meninger som sikkert ikke er så enkelt å straffe bort for hvem som helst. Selv ikke en i forsvaret osv.

Dette føles nesten litt som et bevis på at det kanskje burde finnes flere/ekstra tester/evalueringer før en hund skal i tjeneste? Samme med hundeførerne...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså enig.

Jeg synes ikke at MH er et godt verktøy for mine raser iallefall, det eneste jeg ville tatt med meg derfra er skudd på retrieveren og avreagering. Men jeg liker å ha hunder med litt drive og begjær, og de kan godt komme ut som litt "slitsomme" etter en slik beskrivelse. Arbeidsmessig er de jo en drøm i forhold til sine late og bedagelige artsfrender. Og jeg vil nå tro at de aller beste tjenestehundene ikke engang kommer seg igjennom løypen? Der er kanskje IPO og andre verktøy mer passende.

Sverige ligger jo alltid noen år foran oss, og der er det et mye større MH-hysteri enn hva det er her, men på det jevne så er ikke overdrevent seleksjon en god ting, det være seg om det gjelder eksteriør eller mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nokså enig.

Jeg synes ikke at MH er et godt verktøy for mine raser iallefall, det eneste jeg ville tatt med meg derfra er skudd på retrieveren og avreagering. Men jeg liker å ha hunder med litt drive og begjær, og de kan godt komme ut som litt "slitsomme" etter en slik beskrivelse. Arbeidsmessig er de jo en drøm i forhold til sine late og bedagelige artsfrender. Og jeg vil nå tro at de aller beste tjenestehundene ikke engang kommer seg igjennom løypen? Der er kanskje IPO og andre verktøy mer passende.

Sverige ligger jo alltid noen år foran oss, og der er det et mye større MH-hysteri enn hva det er her, men på det jevne så er ikke overdrevent seleksjon en god ting, det være seg om det gjelder eksteriør eller mentalitet.

(min uthevning) det synes jeg var et interessant utsagn, hvorfor tenker du det?

Hvorfor synes du ikke at MH er et godt verktøy for dine raser? Gjør det noe at de "kommer ut som litt slitsomme" ? Jeg trodde liksom at greia med MH eller andre mentalbeskrivelser var at de skulle beskrive hunden, ikke at det var en riktig fasit på hva som er ønskelig og ikke/hva som er en bra hund. For hva som er en bra hund (sånn forutenom det grunnleggende) vil jo variere fra rase og bruksområde..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(min uthevning) det synes jeg var et interessant utsagn, hvorfor tenker du det?

Hvorfor synes du ikke at MH er et godt verktøy for dine raser? Gjør det noe at de "kommer ut som litt slitsomme" ? Jeg trodde liksom at greia med MH eller andre mentalbeskrivelser var at de skulle beskrive hunden, ikke at det var en riktig fasit på hva som er ønskelig og ikke/hva som er en bra hund. For hva som er en bra hund (sånn forutenom det grunnleggende) vil jo variere fra rase og bruksområde..

Dette er bare mine teorier, men dersom en tjenestehund ikke reagerer noe voldsomt på en sprettende bobledress (eller hva de bruker) så har man nok neppe drive nok til å gjøre det stort som tjenestehund. De skal jo reagere konstant på det meste.

Jeg har en retriever og en mastiff. Som oppdretter hadde jeg ikke tatt MH for å fastslå at jeg har en trygg og stabil retriever med god avreagering. Jeg ville heller hatt et verkøty som tok for seg alle de viktige egenskapene hos retrieverne, først og fremst i jakt. F eks vannredsel, evne til apportering, skudd, førerledbarhet, avstandsdirigering, avreagering osv. Kan sikkert liste opp en helt ting her. Og ja, man kan godt gå på en jaktprøve, men resultatene kommer ikke i en full beskrivelse, og det er mer konkurranserettet enn hva det rettet mot en generell beskrivelse av hundens egenskaper som bruksdyr.

Mastiffen... Ja, hva skal jeg si? Han er jo en vakthund, trenger ikke å se på så mange andre områder. Man kan iallefall ikke selektere bort pga manglende lekelyst eller overdrevent vaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan ofte være avgjørende for om den blir "kassert" eller ikke. Jeg har alltid sagt "Ja takk begge deler". Vi trenger tester for å beskrive en hunds mentalitet når den ikke er påvirket av motivasjon og trening, og vi trenger bruksprøver for å beskrive hvordan hunden er når den er påvirket av motivasjon og dressur. Det hjelper lite med en hund som har "perfekte" testpappirer om den ikke lar seg trene og omvendt

Edit: Jeg tror det er sundt med en diskusjon rundt temaet, derfor er jeg ikke kategorisk negativ til Walstrøms uttalelser

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare mine teorier, men dersom en tjenestehund ikke reagerer noe voldsomt på en sprettende bobledress (eller hva de bruker) så har man nok neppe drive nok til å gjøre det stort som tjenestehund. De skal jo reagere konstant på det meste.

Jeg har en retriever og en mastiff. Som oppdretter hadde jeg ikke tatt MH for å fastslå at jeg har en trygg og stabil retriever med god avreagering. Jeg ville heller hatt et verkøty som tok for seg alle de viktige egenskapene hos retrieverne, først og fremst i jakt. F eks vannredsel, evne til apportering, skudd, førerledbarhet, avstandsdirigering, avreagering osv. Kan sikkert liste opp en helt ting her. Og ja, man kan godt gå på en jaktprøve, men resultatene kommer ikke i en full beskrivelse, og det er mer konkurranserettet enn hva det rettet mot en generell beskrivelse av hundens egenskaper som bruksdyr.

Mastiffen... Ja, hva skal jeg si? Han er jo en vakthund, trenger ikke å se på så mange andre områder. Man kan iallefall ikke selektere bort pga manglende lekelyst eller overdrevent vaktinstinkt.

Patruljehunder (som jeg regner med du mener, finnes jo mange typer tjenestehund), skal vell helst ikke fly i alt og alle fordi de er redde. Noen ganger er det jo meningen at de skal reagere på eget initiativ, men det er jo typisk i tjeneste, når de har fått en komando og de er i en truende situasjon, ikke noe de skal gjøre hele tiden når det passer dem. At det er greit at en patruljehund er litt reaktiv, garantert, men det er mange måter å være reaktiv på. I hovedsak skal de jo reagere på kommandoer. Og skal man slippe en skarp hund i befolkede områder så er det jo greit at den har litt kontroll slik at den går etter de den skal og ikke bare løper etter første og beste, altså at de kan sortere litt. Men fortsatt så er MH (eller andre tester) en beskrivelse, det skal en del til å bli unnerkjent og hvordan man bruker resultatet er jo opp til fører/oppdretter, ikke testleder eller noen andre, så da lurer jeg fortsatt på hvorfor (og evt hva) som gjør at man skylder på testen.

At du ikke synes MH er en godt test for din rase er jo greit, men hvilken "skade" gjør det å gå en MH el.? En MH er jo ikke ment å være en fullverdig test som skal si noe om hele hunden, derfor er det selvsagt feil og bruke MH som eneste verktøy, men igjen så er det vell ikke testen som er problemet. Testen sier jo ingenting om hvem eller hva som skal selekteres vekk, det er jo helt og holdent opp til hver enkelt og bruke beskrivelsen til noe bra. Og uansett hvem eller hva man velger å avle på, så er det ikke dumt å ha en mentalbeskrivelse så man vet hva som bor i hundene, så man kan se helhet i kull/linjer, slik man kan se utvikling rasemessig og ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke synes MH er en godt test for din rase er jo greit, men hvilken "skade" gjør det å gå en MH el.? En MH er jo ikke ment å være en fullverdig test som skal si noe om hele hunden, derfor er det selvsagt feil og bruke MH som eneste verktøy, men igjen så er det vell ikke testen som er problemet. Testen sier jo ingenting om hvem eller hva som skal selekteres vekk, det er jo helt og holdent opp til hver enkelt og bruke beskrivelsen til noe bra. Og uansett hvem eller hva man velger å avle på, så er det ikke dumt å ha en mentalbeskrivelse så man vet hva som bor i hundene, så man kan se helhet i kull/linjer, slik man kan se utvikling rasemessig og ellers.

Jeg sier ikke at det er dumt å gå en MH, jeg sier at det er dumt å bruke den ukritisk i avl.

Den er en konstruert mal som på ingen måte er rasespesifikk, og det bør ikke være et mål at flest hunder skal komme ut likt der. Problemet er vel at folk er dumme nok til å tro at en MH er en gudegitt beskrivelse av en hund, akkurat som folk ser seg blinde på utstillingstitler og annet fjas.

MH kan være bra for veldig mye, men jeg synes generell skepsis er sunt uansett. Avl er vanskelig og mangefasettert, men mange forsøker dessverre kanskje å gjøre kjæledyr ut av de beste brukshundene og det jo åpenbart at dersom det kun er disse dyrene det avles på så vil man også redusere kvaliteten til brukslinjene. Men jeg tror ikke det er et utpreget problem her til lands, men det kan kanskje andre svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig mener jeg at en MH (og andre mental tester/beskrivelserosv) forteller hva som bor i hunden, imens det å bruke hunden over fast basis forteller om evnen hunden har til å benytte sine egenskaper.

Ja takk begge deler? Jeg vil ha hele kull testet slik at jeg kan se egenskapene de innehar som ett kull, om de er ujevne/avvikene osv.

Men hvilken verdi de har som arbeidshunder kan kun en ting brukes som verktøy: Arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det er dumt å gå en MH, jeg sier at det er dumt å bruke den ukritisk i avl.

Den er en konstruert mal som på ingen måte er rasespesifikk, og det bør ikke være et mål at flest hunder skal komme ut likt der. Problemet er vel at folk er dumme nok til å tro at en MH er en gudegitt beskrivelse av en hund, akkurat som folk ser seg blinde på utstillingstitler og annet fjas.

MH kan være bra for veldig mye, men jeg synes generell skepsis er sunt uansett. Avl er vanskelig og mangefasettert, men mange forsøker dessverre kanskje å gjøre kjæledyr ut av de beste brukshundene og det jo åpenbart at dersom det kun er disse dyrene det avles på så vil man også redusere kvaliteten til brukslinjene. Men jeg tror ikke det er et utpreget problem her til lands, men det kan kanskje andre svare på.

Det er jeg ikke uenig i, men det er ganske langt mellom det du sier der og det som står i bloggen.

Men hva mener du med at det ikke bør være et mål at flest hunder skal komme likt ut? Altså jeg er enig med deg, det burde ikke være et mål, men det er det vell ikke heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Wahlström svart/hvitt, eller spissformulert i et tema han vil sette fokus på? Jeg er langt på vei enig i det han sier.

Men hva mente han med "Vidare en hund som testas vid ung ålder och påvisar en hög självtillit hur ska den hunden vara vid 5 års ålder!? Det är en hund som är så jädra tråkig och svår dresserad att ingen orkar jobba med den längre! (Sitat slutt).

- Kan noen forklare det Wahlström mener?

Lignende Wahlströms tanker, har jeg også hørt her på øya. "Det er fint lite du får vite om en hund på en ferdseltest eller mentalprøve". Jeg registrer det andre sier og vurderer om det er gjenkjennelig, utfra egen erfaring. Forrige hannen ville gitt røffere inntrykk i test enn han var i reelle situasjoner. Donna ville feilet i andre enden.

Jeg har hørt kommentarer rundt tid og penger, sett opp mot verdien. Og tror folk med x antall tester bak seg, i x antall år og fulgt hunder videre, vektlegger andre ting mere.

Det kan folk si, når de har vurdert femhundre hunder og valgt ut tohundre av de, og lært av det. Wahlström må si mere og dele sin kunnskap med flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange retrievere som får dårlige på skudd på MH fordi de markerer skytten og ofte blir sittende og dirre å se etter markeringen :)
Vet om flere som har både 1,2 og 3 på skudd på MH som aktivt jakter med hundene sine.

Etterlyser Wahlström mere reaktivitet og fokus på reaktiviteten? Slik at man skal se bort fra initialreaksjonen på MH, men heller se på hvor raskt de avreagerer? Jeg synes han virker mer opprørt enn helt vettig i sine kommentarer. Som om han mister tråden i egen argumentasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Litt ironisk er det jo at vedkomende selv kritiserer andre for feil bruk osv, når han virker å ha litt lite basiskunnskap selv.

Ja vi vet jo best her på berget. Jeg drister meg til å påstå at han i dette tilfellet er bedre på hund enn han er til gjøre seg forstått skriftlig.

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan ofte være avgjørende for om den blir "kassert" eller ikke. Jeg har alltid sagt "Ja takk begge deler". Vi trenger tester for å beskrive en hunds mentalitet når den ikke er påvirket av motivasjon og trening, og vi trenger bruksprøver for å beskrive hvordan hunden er når den er påvirket av motivasjon og dressur. Det hjelper lite med en hund som har "perfekte" testpappirer om den ikke lar seg trene og omvendt

Edit: Jeg tror det er sundt med en diskusjon rundt temaet, derfor er jeg ikke kategorisk negativ til Walstrøms uttalelser

Hva er det du ikke er enig med han i for jeg leser det som mye det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi vet jo best her på berget. Jeg drister meg til å påstå at han i dette tilfellet er bedre på hund enn han er til gjøre seg forstått skriftlig.

Godt mulig, men jeg begynner å betvile en del av hans hundekunnskap også når han skriver det han gjør (for det er jo ikke bare snakk om kommafeil eller dårlig setningsoppbygging). Jeg er jo enig i poenget hans (ikke se seg blind på tester og ikke bruke en mentaltest som eneste mål i avlen), men alt annet han skriver rundt emnet er jeg ikke enig i. En mentaltest er nettopp det, mentaltest. Det sier noe om hunden sin mentale status og kan brukes til mye fornuftig uansett rase, men den sier jo fint lite om arbeidskapasitet osv, så å tro at en mentaltest er et helhetlig avlsverktøy for tjenestehunder er jo bare dumt, men det er jo ikke testen sin feil, det er jo de som avler, de som setter krav til testing og resultater osv som er problemet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joachim - det jeg skrev i det forrige innlegget var det jeg var ening med han i. Jeg er blant annet ikke enig i at hunder som går de beste testene er umulige/vanskelige å trene. Etter min erfaring krever de smartere treningsmetoder. Straffebaserte treningsmetoder og gammeldagse treningsmetoder funker dårlig på slike hunder. Hunder som ligger høyt i drift på det meste er i min verden lette å belønne og lette å trene. Jeg mener også at vi trenger både de førbare, bytte hundene som kanskje ikke går de beste testene og de hundene med stor selvstendighet og mye hardhet. Det gir bredde i rasen og bedre avlsgrunnlag for fremtidig avl

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Etter en lang samtale med en som testen hunden min og ei veninne som hund så er jeg litt usikker på hva jeg synes om en mentaltest egentlig og det har ingenting med resultatet og gjøre for det klager verken jeg eller min veninne på. Det vi alle 3 var enige om var at det ofte kan komme frem til som ikke er hundens mentale genetiske pakke men et resultat av trening og ytre påvirkninger opp gjennom tiden hunden har levt. Det så vi også veldig godt for min veninnes hund er trent jakthund og reageret ingenting på skudd på trening eller prøver men under testen så gjorde hunden det for den så selvsagt etter markeringen og hadde fokus mot skuddet selv om hun verken ville rømme eller var påvirket på annet vis enn at hun ville ut mot der skuddet kom fra. Min er også jakttrent og hadde normalt sett gjort det samme hadde det ikke vært for at vi har trent med skudd under lydighet pga konkurransene vi har gått. Det tok meg lang tid å få hunden til å slutte å fokusere mot skuddet etter å ha trent jakttrening en lang tid.

Min Hund er har heller aldri hatt den store interessen av jaktlek fra naturens side og dralek har han hatt 0 interesse av for han skal kun bære og holde på lekene sine men dette har jeg lært han og fått opp denne draleken. Min veninnes hund har aldri blitt lært til denne draleken og har blitt lært et mykt bitt og slippe raskt selv om hunden i utgangspunktet var av den litt hardere typen i munnen. Det viste også godt igjen at min veninne hadde trent mye på lydighet og mye på lydighet alle plasser for hunden var på "fot" hele tiden og mer interessert i eier enn noe annet og avventer hele tiden eier. Sånn er egentlig ikke hunden men ekstra fokus på lydighet i skogen og det å hele tiden være oppmerksom på eier den siste tiden før testen gjorde sitt. Min er mer av typen som vet når han er på jobb og ikke så lydigheten i han er minimal i skogen på det viset og var ikke påvirket av meg og har heller ikke det store behovet for å hele tiden lure på om han får lov eller ikke. Så har du en veldig ung og uerfaren hund og min eldre og mye mer erfare hund som har vært drasset med på alt mellom himmel og jord. Han er trent i NRH og vi har funnet på mye rart med figuranter som både er truende, utkledd osv. så ingenting er rart for han lengre. Han er så fant med å være med på alt mulig at lyd her eller der spiller heller ingen rolle. Så lurer jeg på hvor annerledes ville et resultat blitt dersom han tok testen som veldig ung, uerfaren og uten noen særlige opplevelser el. i forhold til en test med en godt voksen hund som har opplevd og lært mye? Får enn svar på hva hunden faktisk er, hva den har med seg fra naturens side eller får enn svar på hvor god jobb eier har gjort med å få hunden til å få positivt opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en lang samtale med en som testen hunden min og ei veninne som hund så er jeg litt usikker på hva jeg synes om en mentaltest egentlig og det har ingenting med resultatet og gjøre for det klager verken jeg eller min veninne på. Det vi alle 3 var enige om var at det ofte kan komme frem til som ikke er hundens mentale genetiske pakke men et resultat av trening og ytre påvirkninger opp gjennom tiden hunden har levt. Det så vi også veldig godt for min veninnes hund er trent jakthund og reageret ingenting på skudd på trening eller prøver men under testen så gjorde hunden det for den så selvsagt etter markeringen og hadde fokus mot skuddet selv om hun verken ville rømme eller var påvirket på annet vis enn at hun ville ut mot der skuddet kom fra. Min er også jakttrent og hadde normalt sett gjort det samme hadde det ikke vært for at vi har trent med skudd under lydighet pga konkurransene vi har gått. Det tok meg lang tid å få hunden til å slutte å fokusere mot skuddet etter å ha trent jakttrening en lang tid.

Min Hund er har heller aldri hatt den store interessen av jaktlek fra naturens side og dralek har han hatt 0 interesse av for han skal kun bære og holde på lekene sine men dette har jeg lært han og fått opp denne draleken. Min veninnes hund har aldri blitt lært til denne draleken og har blitt lært et mykt bitt og slippe raskt selv om hunden i utgangspunktet var av den litt hardere typen i munnen. Det viste også godt igjen at min veninne hadde trent mye på lydighet og mye på lydighet alle plasser for hunden var på "fot" hele tiden og mer interessert i eier enn noe annet og avventer hele tiden eier. Sånn er egentlig ikke hunden men ekstra fokus på lydighet i skogen og det å hele tiden være oppmerksom på eier den siste tiden før testen gjorde sitt. Min er mer av typen som vet når han er på jobb og ikke så lydigheten i han er minimal i skogen på det viset og var ikke påvirket av meg og har heller ikke det store behovet for å hele tiden lure på om han får lov eller ikke. Så har du en veldig ung og uerfaren hund og min eldre og mye mer erfare hund som har vært drasset med på alt mellom himmel og jord. Han er trent i NRH og vi har funnet på mye rart med figuranter som både er truende, utkledd osv. så ingenting er rart for han lengre. Han er så fant med å være med på alt mulig at lyd her eller der spiller heller ingen rolle. Så lurer jeg på hvor annerledes ville et resultat blitt dersom han tok testen som veldig ung, uerfaren og uten noen særlige opplevelser el. i forhold til en test med en godt voksen hund som har opplevd og lært mye? Får enn svar på hva hunden faktisk er, hva den har med seg fra naturens side eller får enn svar på hvor god jobb eier har gjort med å få hunden til å få positivt opplevelser?

Hvor gamle var hundene deres når dere gikk MH, og hvor mye trent er de? Det er klart det har noe å si, jo eldre de er, jo mer trent de er, jo mindre av de naturlige reaksjonene vil vi se, særlig på jakttrente hunder som er trent på å holde seg ved foten til fører, eller fokusere på skytter/mot skuddet. Men i motsetning til hva du, din venninne og flere andre tror, så ser man forskjell på en trent hund, og en hund som reagerer pga redsler og mentale brister.

Leahs mamma har 3 på skuddet, det er "Viser interesse for skytteren, men går tilbake til aktivitet/passivitet" (om jeg ikke husker helt feil :P ), det er ikke skuddredsel, selv om hun har en reaksjon på skuddet. Leah selv har 1 på skuddet, hun har en kjapp kontroll, men siden ingen berørthet. Nora derimot, har 5 på skuddet, og hun ser du tydelig at er redd, hun ønsker å flykte fra stedet (editerte inn riktig video og *kremt*) :

http://vimeo.com/7557452

Her er Leahs mamma Mantas skuddmoment:

http://youtu.be/XiqUGd3kg2g

Du ser at Manta ikke er redd, sånn som Nora er det, ikke sant, selv om ingen av de har fått at de uberørt av skudd, så er det to veldig forskjellige grunner til at de er uberørte. Bare for å ta med Leah sin også, så blir vel det link her (helt på slutten av videoen).

Jeg foretrekker å se MH'ene selv (det er derfor jeg vil at de vi går, filmes), fordi folk har en tendens til å henge seg opp i hvor kryssene står, og særlig på skuddet (siden jeg bruker det som eksempel her) har folk fått det for seg at det eneste som er godkjent er 1, til nød 2. Alt annet er shit. Hvilket er en veldig overforenkling, på jakttrente hunder får man gjerne 3 og noen ganger 4, det betyr ikke at de er redde, og det er heller ikke det kryssene står for, de står for at de er såpass berørte av at det skytes at de ikke kan gjenoppta leken/aktiviteten - men berørthet er ikke nødvendigvis det samme som redsel.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å teste en hund med langline på kan få katastrofale følger. Om hunden får flukt på et moment og lina henger seg opp for eksempel...

Å teste en hund med langline på kan få katastrofale følger. Om hunden får flukt på et moment og lina henger seg opp for eksempel...

Det gjør det rett og slett umulig å starte feks støvere... Å kneppe av båndet er klarsignal til å dra ut i søk, og bikkja bør jo ha slag på minst 20 min. når den da ikke kommer på fot. Dachsene er det litt greiere med, de er mer førerorienterte, og har ører som virker. Men er det fersk fot på mh banen (som det ofte er i skogen om morgenen) så kan nok test være test, liksom :P

Det er vel ikke normalt at en hund flykter så panisk at den skader seg? Der jeg gikk Mh med canarioen, fikk vi ikke beskjed om å kneppe av båndet på flere av momentene, bare slippe det. Det kunne funket på jakthundene og, bare med litt lengde på båndet. Men løs er det rett og slett ikke aktuelt å prøve en gang :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testene vi har tilgjengelige er veldig generelle, og jeg skulle gjerne sett mer spesifikk testing ift forskjellige raser og forskjellige utfordringsområder. Kanskje kunne raseklubber søkt om å få ha enkelte delmomenter som de ønsker å få belyst osv.

Jeg ser ikke problemet med å ha på bånd under skudd (eller andre ting), har bikkja lyst til å flykte så ser man jo tydelig det selv om båndet er på plass.

I tillegg så utgjør det enorme forskjeller dersom man lærer bikkja opp til å løse oppgaver selv vs å si "NEI" eller fly i flint fordi hunden varsler over skumle gjenstander osv, for å få et reellt svar bør hundeeiere teste bikkjer i riktig alder, og ikke f eks drøye helt til bikkja er 4 år gammel.

Jeg mentaltester bare hunder i Sverige, de ligger jo milevis foran og man får svar på hvordan hundene ligger an ift rasestatus osv. De er ikke bare dumme og deilige der borte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best poeng/resultat i en MH test beror på hva man ønsker i avlen og hvilken raser det er. Raser som iflg rasestandard skal være reserverte til fremmede, behandle byttet varsomt og slikt, der vil man jo ikke at de skal havne på 5. Så en MH er tilpasset alle raser. Det burde vært laget en ønsket MH-profil på alle bruksraser og så kunne hver enkelt ha sammenlignet kull med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best poeng/resultat i en MH test beror på hva man ønsker i avlen og hvilken raser det er. Raser som iflg rasestandard skal være reserverte til fremmede, behandle byttet varsomt og slikt, der vil man jo ikke at de skal havne på 5. Så en MH er tilpasset alle raser. Det burde vært laget en ønsket MH-profil på alle bruksraser og så kunne hver enkelt ha sammenlignet kull med den.

Det er helt riktig, og raseprofiler er helt klar veldigt viktig, her ligger Norge langt bak andre land.

Når det er sagt så har ulike raser ulike utfordringersområder, og det er fullt mulig å teste enda bredere, f eks ift matforsvar, ressursforsvar, mørke- og miljøeredsel osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke vanlig at en hund skader seg når den flykter, men en langline på en hund i flukt kan føre til skader både fysisk og mentalt. Jo lengre line jo større er sannsynligheten for at hunden vil kunne henge seg fast. En hund skal være fri når en del av momentene oppstår, en line kan hindre den i å opptre naturlig. Og hunder som flykter på en mentaltest er IKKE uvanlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...