Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ringt rundt til ca 30stk. Spurt om de har noe ledig nå, og om jeg evt kan sende dem CV og søknad. De fleste har ingenting ledig, men var noen ekstrahjelper som trengtes rundtom. Avtalte da at jeg møter i butikken for å levere CV og søknad (noen ville ha på mail). Tror dette er beste måten for meg å gjøre det på, egentlig. Nå vet jeg på forhånd at de i butikkene jeg skal levere CV til forventer at jeg kommer. Blir litt beroliget av det, og da tror jeg at første møte går bedre, for min del hvertfall :)

Skjønner at du har litt ekstra utfordringer ift sånt, og at du selvsagt må finne ut av hva som er best for deg :) MEN; jeg kan og finne på å si at vi ikke har noe ledig om noen virker helt uinteressante å ansette/kommer inn uten CV e.l, for å ikke gi de falske forhåpninger, selv om vi kanskje faktisk er litt på utkikk etter folk. En CV blir i hvert fall lest, og om noen virker interessant tar jeg vare på CV'en i tilfelle vi plutselig trenger noen.

Skrevet

Når jeg jobbet i butikk ble mange av de nye ansettelsene våre gjort via nav sponsa opplæring. Nav betalte "lønna" i opplæringsperioden, og om du var ok fikk du kanskje noe etterhvert. Det er en god del utnytting av folk med den løsninga, men kan være ett godt alternativ for enkelte.

Skrevet

Slenger inn et spørsmål her! Jeg har en fersk bachelor og skal ha mitt første ordentlige jobbintervju i morgen! :| Har kjøpt meg voksenklær å greier! :P Jeg har hatt et intervju over Skype for et par uker siden som gikk veldig fint, men flere spørsmål tok meg litt på senga. F.eks hvorfor jeg valgte å ta skole i stedet for å fortsette å jobbe på matbutikk og om jeg hadde hatt noen "episoder" med andre ansatte der jeg jobbet nå (jobber deltid i matbutikken enda).

Jeg valgte å svare ærlig på at jeg hadde hatt et dårlig forhold til en kollega som var min skyld, men at det var ordnet opp i og ikke noe problem nå.

Er dette noe som er lurt å være ærlig på? De spurte også om negative sider og jeg sa at jeg kan oppfattes som streng (men ikke er det) og at jeg kan "låse" meg litt hvis det er noe jeg absolutt ikke forstår (er bare å starte på nytt, så løsner det).

Jeg trenger veldig en jobb og dette stedet virker perfekt. Har utrolig lyst på jobben. De spør nok hvorfor jeg vi jobbe der, og har egentlig ikke så mye svar. Hadde egentlig tatt hva som helst som kunne vært halvveis relevant. De hadde presentasjon på skolen min og fikk et godt inntrykk, holder det å si?

Skrevet

Slenger inn et spørsmål her! Jeg har en fersk bachelor og skal ha mitt første ordentlige jobbintervju i morgen! :| Har kjøpt meg voksenklær å greier! :P Jeg har hatt et intervju over Skype for et par uker siden som gikk veldig fint, men flere spørsmål tok meg litt på senga. F.eks hvorfor jeg valgte å ta skole i stedet for å fortsette å jobbe på matbutikk og om jeg hadde hatt noen "episoder" med andre ansatte der jeg jobbet nå (jobber deltid i matbutikken enda).

Jeg valgte å svare ærlig på at jeg hadde hatt et dårlig forhold til en kollega som var min skyld, men at det var ordnet opp i og ikke noe problem nå.

Er dette noe som er lurt å være ærlig på? De spurte også om negative sider og jeg sa at jeg kan oppfattes som streng (men ikke er det) og at jeg kan "låse" meg litt hvis det er noe jeg absolutt ikke forstår (er bare å starte på nytt, så løsner det).

Jeg trenger veldig en jobb og dette stedet virker perfekt. Har utrolig lyst på jobben. De spør nok hvorfor jeg vi jobbe der, og har egentlig ikke så mye svar. Hadde egentlig tatt hva som helst som kunne vært halvveis relevant. De hadde presentasjon på skolen min og fikk et godt inntrykk, holder det å si?

Jeg er absolutt ingen verdensmester på dette med jobbintervju, men jeg har jo vært på noen gjennom tiden, så jeg kan jo kanskje gi noen tips om hva jeg tror :)

Ang. spørsmålet om "episoder" med andre ansatte er det nok bra at du var ærlig. Flott at du sier at det er ordnet opp i, men litt avhengig av hva problemet var og hva slags jobb du søker på, kan jo dette telle negativt. Men, jeg ville nok sagt et eller annet om at dette var en nyttig erfaring for meg, for jeg har nå lært å takle slike problemer og lært mer om meg selv eller noe sånt.

Når det gjelder negative sider synes jeg det er fryktelig vanskelig. Jeg tror aldri jeg kommer til å synes det er greit faktisk. Men, jeg føler at det er litt "ut" å spørre om det, så det er ikke sikkert du blir spurt om det på neste intervju. Jeg har en lang liste med negative sider, synes jeg jo sjøl, men spør du andre så tror jeg nok ikke de sier det samme (i all beskjedenhet...). Poenget er at det er veldig lett å være kritisk til seg sjøl, uten at det egentlig er så mye i det. Jeg pleier å velge negative ting som enten er ganske generelle, slik at det liksom er noe "alle" har. Eller så nevner jeg det negative med en forklaring, type; Jeg vet dette kan være et problem, og jeg prøver å jobbe med det og føler det har blitt bedre. Eller noe sånt. Også tar jeg ikke de samme negative sidene til alle jobbintervju. Jeg tilpasser det litt. Dersom jeg skulle på intervju til en jobb som avisbud for eksempel, tror jeg ikke jeg hadde sagt at jeg er fryktelig morgengretten :)

På hvorfor du vil ha denne jobben er det nok veldig lurt å ha et godt svar på lur! Jeg tror det er her mange skiller seg ut positivt eller negativt. Hvorfor virker dette stedet perfekt? Er det gode utviklingsmuligheter? Er det et faglig sterkt miljø, hvor du tror du kommer til å trives? Virker det som om du får bruk får den utdanningen du har? Er det varierte oppgaver, som du liker? Eller er det mye faste oppgaver, som du trives bedre med? Er det mye prosjektarbeid, som du liker godt?

Og er det ikke noe spesielt med jobben, hadde jeg tatt utganspunkt i jobbannonsen og det de forteller om jobben under intrevjuet, og sagt at en slik type jobb passer meg perfekt :wink:

Skrevet

Bør jeg ringe opp etter intervju for å høre om de har tatt en avgjørelse? Selv om de har sagt at svar kommer om noen uker, de er ikke ferdig med intervjuene før da. Føler det blir mas fra min side, men samtidig er det vel positivt å vise interesse.

Skrevet

ville venta til de var ferdig med intervjuene før jeg ringte og hørte. Ringer du før det tyder det mer på at du ikke evner å ta til deg informasjon etter min oppfattning.

Skrevet

ville venta til de var ferdig med intervjuene før jeg ringte og hørte. Ringer du før det tyder det mer på at du ikke evner å ta til deg informasjon etter min oppfattning.

Det jeg også føler, og han sa at de skulle ta kontakt når intervjuene var ferdig, uansett om jeg får jobben eller ikke. Men "alle" mener jeg bør ringe og spørre, så jeg blir så usikker..

Skrevet

Det jeg også føler, og han sa at de skulle ta kontakt når intervjuene var ferdig, uansett om jeg får jobben eller ikke. Men "alle" mener jeg bør ringe og spørre, så jeg blir så usikker..

Jeg studerer ledelse og husker vi var innom temaet en gang og da i forbindelse med om det blir oppfattet som mas. Undersøkelsen viste helt tydelig at om du hadde noe konkret du lurte på ang stillingen så er det ok å ringe. Om du ringer bare for å spørre om hva som skjer og om de er ferdige snart så oppfattes det faktisk bare som nettopp mas. Om alle ringer sånn er det ganske slitsomt for en, antageligvis, ganske opptatt sjef. Prøvde å finne igjen undersøkelsen, men gjorde ikke det dessverre. Mitt tips er is i magen - lykke til! :)

  • Like 2
Skrevet

Det jeg også føler, og han sa at de skulle ta kontakt når intervjuene var ferdig, uansett om jeg får jobben eller ikke. Men "alle" mener jeg bør ringe og spørre, så jeg blir så usikker..

Stemmer også for is i magen. Så får du heller ringe når noen uker har gått om du ikke har hørt noe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...