Gå til innhold
Hundesonen.no

Klarer ikke å velge


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Det er heldigvis (forhåpentlig vis) lenge til jeg skal ha ny hund.

Men jeg klarer ikke å velge hvilken rase.

Det står mellom Chodsky pes eller Kooiker.

Jeg føler Chodsky pes er den rasen jeg har letet lenge etter

men jeg elsker kooiker og er veldig fornøyd med rasen og miljøet.

Jeg har kontakt med flere CP eiere og de sier de er fornøyd med rasen.

Noen som har noen råd om hvordan jeg skal bestemme meg?

Vi skal heldig vis ikke har ny hund før Kaninen og kattene er vekke å

forhåpentlig vis er det lenge til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du virkelig skal trene redningshund, hvorfor ikke heller en vanlig schæferhund?

Det er flere folk i treningsmiljøet da som kjenner typen hund og kanskje vil kunne hjelpe deg bedre. Man får jo ikke frem en redningshund alene.

Skulle gjerne ha hatt schæfer, men foreldrene mine syntes de er for store og kraftige :/

Jeg vet ikke om jeg vil trene redningshund, bare tenker på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Nå vet jeg ikke så mye om terapihund, men inntrykket mitt er at dette skal være rolige og stabile hunder. En redningshund er ikke nødvendigvis det, ofte må man ha litt krutt for å få nok treningsvilje og alt annet som trenger for å få frem en redningshund.

Personlig vil jeg anbefale at du trener litt med nåværende hund innen redning for å se og føle litt på hva du syntes og om du kunne tenke deg å drive med det, samt samle tankene ang. hva slags hund du vil ha til det bruket. Det er så dumt å kjøpe en hund, og så viser det seg at den ikke egner seg i det hele tatt.. Dette kan selvsagt skje uansett, men er nok mindre sannsynlig om du kjøper deg en passende rase fra et passende kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Det hele blir nok lettere om du bestemmer deg for hva du vil drive med først. Redningshund er jo noe man enten gjør eller ikke gjør, det er ikke noe det er spes allright å gjøre halveis eller bare litt, nettopp fordi andre bruker tid på å hjelpe deg frem, og kanskje også for din egen del ettersom det ikke er det billigste og holde på med mtp kurs og prøver osv. Det samme gjelder vell terapihund, slikt er det nok best og bestemme seg for enten eller. Spor vil nok de aller aller fleste egne seg greit til, ihvertfall om du ikke har NM ambisjoner og lydighet er jo også litt det samme, ihvertfall for de 2 rasene du nevner. Men Det sikre valget om du vil trene en del og konkurrere er jo CP, det vil nok bli en enklere treningshund, og så vidt jeg har hørt frem til nå så virker det som veldig allrighte, trivelige, arbeidsomme og relativt ukompliserte hunder. Koikeren er outsideren her, men den vil nok greie å henge med helt greit den også, ihvertfall i lydighet og spor, de to andre vet jeg ikke helt da jeg ikke har spes mye referanser mtp slike hunder og slik trening.

Ellers så tenker ikke jeg automatisk at en hund som egner seg til redning ikke egner seg til terapi, det kommer mye an på individ selvsagt, men også an på trening. Får de ut energien sin slik de har behov for på andre arenaer og lærer og oppføre seg så skulle ikke en mer aktiv rase ha noe problem med å bli en grei og rolig terapihund den enn mange andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å legge til litt ang hund til både redning og terapi så har jeg hatt 2 vidt forskjellige individer som begge har/kunne ha fungert utmerket til begge deler. En hannhund med en enorm arbeidslys men ikke at den letteste og mest elegante typen. Ei tispe av en veldig lett utgave som var både høyt og lav konstant! Hannhunden er behersket og en samlet type som kan tenke før han handler, tispen en hund som både tenker og handler før du gjør det. En som roer seg lett selv og ei som må lære å være rolig å behersket. Ene hunden er meget bra arbeidshund men ingen tvil og at tispa var RÅ å trene med! MEN her går en ting igjen og det er at begge må behandles ut i fra det individet de er. Tispa hadde aldri vært en grei hund å trene hvis hun ikke hadde hatt strenge regler, klare og tydelige beskjeder og hele tiden blitt trent på å roe ned. Hannhunden er et meget lett individ men jeg tror han hadde vært en smule vanskelige å motivere og ikke hatt den iveren i å jobbe med meg hvis jeg ikke hadde lagt et bra grunnlag og trent mye på fart og utholdenhet.

Begge to er også smarte individer som helt fra starten av har vært sosialisert med store og små. Vi har heldigvis mye barn og eldre i familien og hundene har hele tiden fått omgås disse og blitt satt regler for. Det har resultert i 2 hunder som er som natt og dag, som begge to er rolige og finner seg i alt fra omverdenene. Tispa er faktisk den som er best egnet som terapihund for hun har jeg lagt så enorm vekt på at hun må være rolig rundt folk, men hannhunden stoler jeg 110% på, tispa ikke like mye.. Så du må ikke velge enten eller men skal du ha en redningshund så er det langt i fra alt som egnet seg som det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Jeg tør nesten å påstå at ingen hunder hater spor. Med mindre du har utsatt den for en kjempestor tramatiserende opplevelse eller stor smerte under sportreningen, så tror jeg dette går mer på motivasjon. Hunden trenger en forsterker for å ha lyst å gå spor. Selv om alle hunder helt naturlig er interessert i spor og faktisk bruker nesen sin og går litt spor her og der hele døgnet, må de få en belønning å jobbe for, skal de spore slik vi vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Chicka og jeg har vært nede på bo og behandlingshjemmet her nede flere ganger (hun er ikke terapihund, men en rolig og grei hund som ELSKER eldre mennesker) og første gangen så ble jeg litt overrasket over at det faktisk krever litt av eieren, det gikk bra for meg for jeg er naturlig en som prater med de fleste og har lett for å få kontakt med mennesker, men for de som er litt mer innadvendte er det sikkert litt vanskeligere (sier ikke at du er det altså, jeg ville bare nevne eierens oppgave også dersom du ikke har tenkt på det).

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet og hørt på fortellinger fra gamledager og når de da kan begynne å gråte så kan det være sårt og litt vanskelig å takle, noen ganger så kan de også stoppe opp i fortellingen og se på deg "hvem er du?? prater vi sammen? hvorfor det??", da er det feks bedre å spørre om man skal spille litt kort eller om h*n vil kose litt med hunden evt gi litt godbiter (det er ikke ofte de trenger middag etter å ha vært på besøk hos eldre for å si det sånn :D )

Det er en kjempe givende "jobb", både jeg og Chicka får mye igjen for å være der.

Jeg har også lagt til tlf nummeret mitt i tilfelle noen er urolige, så kan de bare ringe meg også kommer vi ned en tur, vet ikke om eiere med vanlige terapihunder gjør dette, men jeg gjør dette på litt mer frivillig basis.

Stakk ofte innom alene også, men da spør de så mye etter Chicka at det egentlig ikke var noe vits i å dra dit alene...så populær er jeg... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Jeg begynner i helse og oppvekst på VGS i morgen ;) så det er jeg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Må ALLTID ha en kooiker i Hus! :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...