Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike treningsmetoder - resultat av ulikt etisk syn?


Recommended Posts

Skrevet

Det er relevant dette med kastrering i debatten. Dette fordi man påberoper seg utrykk som "ikke etisk forsvarlig", samtidig som man velger å gå til et medisinsk inngrep for at hunden er "stresset"..

Er det etisk forsvarlig å kastrere fordi man er så opphengt i metode for metodens skyld at man ikke er villig til å benytte seg av andre tiltak...

Det er visst mange av disse "positivt" trente hundene som sliter med stress. Ser at uttrykket brukes mer og mer blant hundefolk.

Godt spørsmål!

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den evinnelige diskusjonen vedrørende treningsmetoder i hundemiljøet har fått meg til å filosofere litt over hva som egentlig ligger bak de mange ulike innfallsvinklene på problemløsning og de like ma

Dette har jeg også tenkt på, og jeg tror en del av dette bunner i ulikt syn på hund og hundeatferd. Mine tanker om dette: Når hunden ikke utfører en kommando så vil en del si ting som "hunden vet

Innmari interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Til dels vil jeg kanskje si at ja, det handler om etikk og moral - og dette er jo størrelser som formes av den enkeltes temperament, erfaringer o

Skrevet

Det er relevant dette med kastrering i debatten. Dette fordi man påberoper seg utrykk som "ikke etisk forsvarlig", samtidig som man velger å gå til et medisinsk inngrep for at hunden er "stresset"..

Er det etisk forsvarlig å kastrere fordi man er så opphengt i metode for metodens skyld at man ikke er villig til å benytte seg av andre tiltak...

Det er visst mange av disse "positivt" trente hundene som sliter med stress. Ser at uttrykket brukes mer og mer blant hundefolk.

Det er visst utrolig enkelt å bare kaste ut av seg påstander som er umulig å både bevise og motbevise. Eller har du statistikk som viser at det er flere positivt trente hunder (hva nå det enn er) som er "stressa" enn det er negativt (??) trente hunder?

Jeg husker at det var veldig mye snakk om stressa hunder for 10-15 år siden, i Rugaas' glanstid, men dette synes jeg har avtatt veldig. Og selv om det fortsatt finnes mange problemhunder så ser jeg ingen sammenheng mellom treningsmetoder og hunders mentalitet, tvert imot er det vel blitt allment kjent og akseptert at mentalitet i stor grad er arvelig.

Når det gjelder å velge kastrering fremfor å bruke metoder man ikke har tro på (og kanskje til og med har forsøkt uten at det har hatt ønsket resultat) så faller påstanden på sin egen urimelighet. Jeg tror ingen "positive trenere" velger kastrering fremfor å "be bikkja drite i det" (som det så populært kalles her) fordi de ikke har lyst til å "be bikkja drite i noe". De lar være å "be bikkja ..." fordi de vet at det ikke kommer til eller ikke har tro på at det kommer til å virke som ønsket. I sånne tilfeller handler det faktisk ikke om hva som er etisk rett - det handler om hvilket resultat man kan forvente - og jeg har feks ikke tro på at det er noe lurt å "ta" en hund som utagerer mot folk eller dyr, fordi man risikerer å gjøre vondt verre. Det er det jeg tror og har erfart. Jeg har full forståelse for at du mener noe annet, men jeg tror bivirkningene man risikerer er såpass alvorlige at jeg ville valgt å bruke andre metoder.

  • Like 2
Skrevet

For meg så blir premissene for diskusjonen usaklig til å begynne med. Jeg f.eks har ingen problemer med å bruke positiv straff i situasjoner der jeg mener det er mest hensiktsmessig, men i det jeg innrømmer det, så har jeg mer eller mindre innrømmet at jeg er både umoralsk og uetisk i min hundetrening, med tanke på hvor sort/hvit diskusjoner som denne er. For selv om jeg mener at positiv straff både kan være effektivt og nødvendig, så er jeg dypt og grunnleggende uenig i at min holdning til det gjør meg til en uetisk og umoralsk hundetrener.

Jeg var med på den første positivist-bølgen, den kom som en motvekt mot det vi i dag kaller kadaverdisiplin. Det har skjedd mye med hundetrening siden den gang, og det har skjedd mye med hundehold siden den gang. Det har ikke bare vært positivt, både med tanke på kastrering, burbruk og medikamentbruk, det har økt noe enormt de siste 15-20 årene. Så nei, vi denger kanskje ikke bikkjene våre lenger, men vi putter de i bur, vi medisinerer og opererer de i stedet. Hvis man absolutt skal diskutere moral og etikk, så bør man også vurdere hvorfor disse "metodene" har blitt mer vanlige, og om de virkelig er mye snillere enn å bruke positiv straff.

Skrevet

Jeg synes det er litt interessant at man nå forsøker å pense trådens tema inn på noe annet fremfor å diskutere det som TS spør om. Nå synes jeg diskusjonen har endret seg til "Ja, jeg gjør X, men dere gjør Y, og det synes jeg er mye verre!" Hvorfor avlede og endre tema i stedet for å svare på trådens tema? Vi kan gjerne ha egne diskusjoner om burbruk, kastrering og medisinering av hunder og hvorfor dette er økende i dag, men det er jo et annet tema enn hva TS spør om, slik jeg forstår startinnlegget.

Tråden i seg selv kan jeg ikke se er usaklig. Man ønsker jo å høre det etiske grunnlaget for de som bruker positiv straff?

Skrevet

[..] Så nei, vi denger kanskje ikke bikkjene våre lenger, men vi putter de i bur, vi medisinerer og opererer de i stedet. Hvis man absolutt skal diskutere moral og etikk, så bør man også vurdere hvorfor disse "metodene" har blitt mer vanlige, og om de virkelig er mye snillere enn å bruke positiv straff.

Jeg er enig i at det er interessant å diskutere det etiske rundt medisinering, burbruk og kastrering, men jeg har ikke inntrykk av at disse tingene erstatter bruk av ubehag i trening. Tvert imot kommer de inn som en "kul greie" fra USA, som ligger langt bak oss når det kommer til trening og behandling av hund, og alt som kommer fra USA er som kjent veldig bra :hmm:

En periode synes jeg veterinærene var veldig raske til å foreslå kastrering av ville og gale hanner, jeg vet ikke hvordan dette er nå, men jeg har ikke inntrykk av at dette er en sånn positiv trening-greie. Og tvert imot så er det jo flere og flere som blir kritiske både mot burbruk og kastrering (og medisinering vet jeg lite om). Men som sagt, det er en interessant diskusjon rent etisk, men etter min mening kommer dette under dyrevelferd forøvrig og ikke under valg av treningsmetoder.

(Edit: Og jeg leste faktisk ikke @Tabris sitt innlegg før jeg svarte .. selv om vi skriver litt av det samme :) )

Skrevet

Hvordan jeg trener hund, har noe med hvordan moral og etikk er i resten av hundeholdet også, det er ikke to avskilte greier. Hva slags forhold jeg har til mine hunder, blir ikke definert noen timer på en trening, det blir definert hele tiden, hele døgnet, hele året. Så nei, det er ikke et forsøk på å pense diskusjonen inn på noe annet, @Tabris og @Helianthus - det er et forsøk på å se hele bildet. Hundetrening er et lite fragment av hva slags hundehold jeg har, så hvis vi skal diskutere det tilslørte forsøket på å kalle et hundehold der positiv straff blir brukt som umoralsk og uetisk, så syns jeg det er mer enn saklig nok å dra inn hvordan hundeholdet er resten av døgnet også.

Skrevet

Hvordan jeg trener hund, har noe med hvordan moral og etikk er i resten av hundeholdet også, det er ikke to avskilte greier. Hva slags forhold jeg har til mine hunder, blir ikke definert noen timer på en trening, det blir definert hele tiden, hele døgnet, hele året. Så nei, det er ikke et forsøk på å pense diskusjonen inn på noe annet, @Tabris og @Helianthus - det er et forsøk på å se hele bildet. Hundetrening er et lite fragment av hva slags hundehold jeg har, så hvis vi skal diskutere det tilslørte forsøket på å kalle et hundehold der positiv straff blir brukt som umoralsk og uetisk, så syns jeg det er mer enn saklig nok å dra inn hvordan hundeholdet er resten av døgnet også.

Da er jeg veldig interessert i å høre om din moral og etikk for ditt hundehold. :)

Skrevet

Da er jeg veldig interessert i å høre om din moral og etikk for ditt hundehold. :)

Det tviler jeg på, personlig erfaring og personlige opplevelser er jo stort sett bare anekdoter og enkelttilfeller i sonendiskusjoner.

Skrevet

Det tviler jeg på, personlig erfaring og personlige opplevelser er jo stort sett bare anekdoter og enkelttilfeller i sonendiskusjoner.

Ja, det er det. Men nå misforstår du. Det er forskjell på anekdoter som man bruker for å generalisere, eventuelt om man bruker anekdoter som argument mot forskning. Da er det anekdoter og enkelttilfeller som ikke er gyldige som argument i den sammenheng.

Men her handler jo trådens tema om det etiske synet og grunnlaget til enkeltindivider, det etiske synet skal jo ikke generaliseres til noen andre. Da er det jo nettopp det man spør etter. Det er to forskjellige ting. Kvalitativ mot kvantitativ, om du vil. :)

Skrevet

@C.J

Herlig innlegg og godt observert.

Jeg ler like mye av adferdsterapi ift dyr som jeg gjør ift mennesker. De koker opp mye rart der, men man bør jo huske på at alle nye "retninger" også handler om å tjene penger. Det blir litt som Fedonkuren, 5-2, og suppekuren; alle kan ha delmomenter som er bra. Det viktige er uansett helheten.

Jeg er ikke 100 % positiv med unger, og selvfølgelig er jeg ikke det med bikkjer heller. Jeg slår ikke barna mine, og jeg slår følgelig ingen hunder heller. Enkelte ser ut til å ha det så vanskelig med å forstå at vi er alle levende vesener som fungerer nokså likt.

Innenfor konkurransesport (både lydighet, agility, bruks og utstilling) er det mye narsissime ute og går. Det er alltid en eier som soler seg i glansen av en hund, og selvfølgelig koser de seg mens de gjør det. Jeg har vokst opp med en tankegang som sier at for mye av noget sjeldent er bra, og i så måte er jeg nøkternt innstilt til det meste. Skal du bli god i en idrett er man nødt til å være en utpreget egoist, ja kanskje på grensen til dum for å gidde. Det er også egoistisk å bruke 7 kvelder i uken på en agilitybane eller lydighetsring når man har et dyr som kanskje helst skulle løpt fritt etter eget ønske i de grønne skoger. Men dyr kan ikke snakke eller levere klager (vi får kanskje høre sende utstillingsdyr eller konkurransehester til Sissel Grana).

Man kan jo spørre seg selv om man hadde sendt sitt eget barn på fiolinøvinger 6 dager i uken om det åpenbart ikke var noe som barnet likte? Jeg tror ikke at så mange har den samme respekten for sine egne dyr.

Skrevet

Innenfor konkurransesport (både lydighet, agility, bruks og utstilling) er det mye narsissime ute og går. Det er alltid en eier som soler seg i glansen av en hund, og selvfølgelig koser de seg mens de gjør det. Jeg har vokst opp med en tankegang som sier at for mye av noget sjeldent er bra, og i så måte er jeg nøkternt innstilt til det meste. Skal du bli god i en idrett er man nødt til å være en utpreget egoist, ja kanskje på grensen til dum for å gidde. Det er også egoistisk å bruke 7 kvelder i uken på en agilitybane eller lydighetsring når man har et dyr som kanskje helst skulle løpt fritt etter eget ønske i de grønne skoger. Men dyr kan ikke snakke eller levere klager (vi får kanskje høre sende utstillingsdyr eller konkurransehester til Sissel Grana).

Man kan jo spørre seg selv om man hadde sendt sitt eget barn på fiolinøvinger 6 dager i uken om det åpenbart ikke var noe som barnet likte? Jeg tror ikke at så mange har den samme respekten for sine egne dyr.

Du mener altså at i feks lydighet så trener de beste 6-7 dager i uken og det selv om hundene åpenbart ikke liker det? Og hundene får dessuten aldri springe i skogen fordi de trener hele tiden på disse tingene de ikke liker?

Skrevet

Du mener altså at i feks lydighet så trener de beste 6-7 dager i uken og det selv om hundene åpenbart ikke liker det? Og hundene får dessuten aldri springe i skogen fordi de trener hele tiden på disse tingene de ikke liker?

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Skrevet

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Hva er problemet med at det er en egoistisk greie om hundene uansett elsker det? Problemet som blir tatt opp er jo om det er ok å være hardere med hunden. Og hvorvidt det er for å gjøre det bedre i konkurranse eller fordi man synes det er en mer fornuftig måte å trene hund på.

Skrevet

Off topic, men nå har jeg lest denne tråden (som egentlig stiller et veldig interessant spørsmål!) - og den konklusjonen jeg har kommet til er at hundemennesker mener så mangt om så mye, og det er ikke uvanlig å gå i "angrep er beste forsvar" og være trangsynt.

Føler jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en random hund, og skjønner fort hvilke hunder jeg ikke ville ha vært.

Skrevet

Nei, ikke nødvendigvis, men at man i de fleste tilfellene gjør det av egoistiske grunner; helt klart. Etisk riktig? Ikke alltid.

Jeg mener at det å ha hund i seg selv er en egoistisk sak. Jeg har hund for MIN del. Ikke for hundens….. Uten at det gjør meg til et etisk forkastelig menneske. :sleep:

Skrevet

Jeg mener at det å ha hund i seg selv er en egoistisk sak. Jeg har hund for MIN del. Ikke for hundens….. Uten at det gjør meg til et etisk forkastelig menneske. :sleep:

Og hunden din hadde vel ikke klaget til Grana om å ha deg til eier heller.. Jeg tenker bare at mange bruker dyr som redskap i vel stor grad. Det blir litt som med gjeterhundeiere som vil finne sau bare for å se om bikkja liker å gjete. Sauen er ikke verdiløs den heller. OT men

Skrevet

Hva man prioriterer i sin trening av hunden er jo individuelt og kanskje er det slik at de som trener med positiv forsterkning og/eller klikker, oppdager så mye mer som gir inspirasjon og glede enn disse traurige på plass, fremad marsj greiene?

Uansett så mener jeg at om slike hunder https://www.youtube.com/watch?v=KrV-kXI3cR8 man ser på slike videoer for eksempel skulle vinkles inn mot lydighetskonkurranser, så tror jeg de hadde blåst de andre av banen. For eksempel disse to tvilling jentene fra Stavanger (de var på Norge Rundt nylig) som høster NM titler.

Ingar

Skrevet

Hva man prioriterer i sin trening av hunden er jo individuelt og kanskje er det slik at de som trener med positiv forsterkning og/eller klikker, oppdager så mye mer som gir inspirasjon og glede enn disse traurige på plass, fremad marsj greiene?

Uansett så mener jeg at om slike hunder https://www.youtube.com/watch?v=KrV-kXI3cR8 man ser på slike videoer for eksempel skulle vinkles inn mot lydighetskonkurranser, så tror jeg de hadde blåst de andre av banen. For eksempel disse to tvilling jentene fra Stavanger (de var på Norge Rundt nylig) som høster NM titler.

Ingar

Nå ble jeg litt usikker her: mener du at tvillingene driver "uetisk" trening siden de hadde blitt "blåst av banen"?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hehe de tvillingene driver jo veldig mye med sånne type triks da :lol: så det argumentet var vel kanskje litt uttafor. De var faktisk i ett innslag på tv, tror faktisk det var nyhetene, for en god del måneder siden, og da viste de mest sånne triks og moro, og litt lydighet...

Skrevet

Nå ble jeg litt usikker her: mener du at tvillingene driver "uetisk" trening siden de hadde blitt "blåst av banen"?

Ble litt i stuss, jeg også nå, for er det noe de hundene kan, så er det all verdens morsomme tricks - fullt på høyde med den hunden på videoen (og jeg skjønner ikke helt beundringen av den...) - og det er kanskje nettopp derfor de er så gode også i konkurransesettingen fordi de leker seg framover :)

  • Like 2
Skrevet

Han skrev at om de hadde deltatt i lydighet hadde de blåst de andre av banen / vært mye bedre enn alle andre, slik jeg leste det.

Skrevet

Han skrev at om de hadde deltatt i lydighet hadde de blåst de andre av banen / vært mye bedre enn alle andre, slik jeg leste det.

Om det er det han mener så hvorfor ville de gjort det? Pga det er bedre trenere? Dårligere/bedre metoder på den ene eller andre? Bedre hund som individ? Jeg klarer ikke helt lese mellom linjene her :icon_confused:

Skrevet

Hva som er bedre metoder er etter min mening opp til dem som trener hunden å avgjøre og hva som fyller målsetningen. Jeg mener og at det er vanskeligere for å oppnå slike resultater disse hundene viser opp om det er positiv straff og korrigeringer som ligger til grunn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...