Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene uten å bli forstyrret


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Ikke nødvendigvis. Jeg har opplevd flere ganger at noen kommer bort til tross for at jeg sier at min store (men egentlig harmløse) hannhund ikke er noe glad i andre hanner, og fått til svar at det er bare bra for hunden deres har bare godt av å bli satt på plass :icon_clapping::thumbsdown:

Det samme har jeg fått høre da jeg fortalte at min tispe ikke likte fremmede hunder. De syns ikke det var en like strålende god ide når jeg sa at hun biter hull.

En gang var vi på det lokale badevannet, jeg satt med Gubbelille, en alaska husky, og Herverket, en tervueren. Herverket hadde en tendens til å bli veldig høy i stress da han så andre hunder, og når Herverket ble høy i stress, syns Gubbelille det var viktig å bidra litt. Vi sitter et lite stykke opp i en bakke, og på veien nedenfor ser jeg det kommer en mann med en amerikansk akita - og selvsagt så syns Herverket at det var viktig å snakke om det - hvilket han gjorde ved å gaule som en gærning og prøve å reise seg på bakbeina. Gubbelille syns han burde bidra, så han begynte å gå rundt seg selv og pipe. Allikevel så spør mannen med akitaen om de ikke burde få hilse.. Ja, syns du ikke det er en strålende god ide å la 3 passe stressa og oppkava hannhunder få hilse på hverandre? Jerk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis. Jeg har opplevd flere ganger at noen kommer bort til tross for at jeg sier at min store (men egentlig harmløse) hannhund ikke er noe glad i andre hanner, og fått til svar at det er bare bra for hunden deres har bare godt av å bli satt på plass :icon_clapping::thumbsdown:

Den har jeg også fått til svar når jeg sier til folk at Chicka ikke er så snill med valper eller unghunder.

Hvem vil at valpen/unghunden sin skal bli satt på plass av en fryktaggressiv tispe som ofte tar ganske godt i når hun først skal "sette på plass"?

Jeg har bare sagt: "for din hunds skyld så skal ikke det skje og jeg vil ikke at min hund skal sette på plass noen hunder heller", da blir de ofte stående igjen som noen spørsmålstegn :P

oj3uib.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte har veldig tungt for det, men for meg har det hjulpet å bruke denne:

78185.jpg

Men det hender det ikke engang nytter å si at bikkja har lus/biter, så de anser jeg som håpløse tilfeller og blir til slutt sinna og ber dem snelle inn bikkja si og pelle seg vekk :innocent: Da blir de dypt fornærmet og lusker avgårde mens det kommer kommentarer som "hundemishandling" og "kvinnfolk" :lol:

Hvor fikk du tak i den? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme har jeg fått høre da jeg fortalte at min tispe ikke likte fremmede hunder. De syns ikke det var en like strålende god ide når jeg sa at hun biter hull.

Haha, det sa jeg også, men damen mente at det hadde bare hunden hennes godt av så kanskje den lærte..... Heldigvis hadde hunden bedre vett enn eieren så den snudde og gikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte har veldig tungt for det, men for meg har det hjulpet å bruke denne:

Postet bilde

 

Men det hender det ikke engang nytter å si at bikkja har lus/biter, så de anser jeg som håpløse tilfeller og blir til slutt sinna og ber dem snelle inn bikkja si og pelle seg vekk :innocent:  Da blir de dypt fornærmet og lusker avgårde mens det kommer kommentarer som "hundemishandling" og "kvinnfolk" :lol:

Veldig genial Ja. Har bestilt sånn nå da jeg vil ha en når jeg trener spesial søk og folk kom opp og ville ta på pi....

Hvor fikk du tak i den? :)

De fleste som syr tjeneste tegn lager også slik. Har bestilt en til meg tidligere i sommer som er dobbelt sidig med ikke fôrstyr jeg trener og nbf på andre siden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor fikk du tak i den? :)

Denne kjøpte jeg hos Kifani for mange år siden, men som AnetteH sier, de fleste som lager tjenestetegn/broderer på utstyr ordner også slike :)

På min står det "Ganzie" på ryggen og "trening pågår - ikke forstyrr" på begge sidene :)

Inya må nok få en egen, kan ikke trene med Ganzie sitt tjenestetegn :sleep::teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva er greia med at alle tror de har RETT til å komme og hilse på valper? Det er ikke sånn at de spør engang, de bare begynner å smatte, plystre, smekke med tunga, ALT for å få oppmerksomheten, og gjerne selv om vi er på vei bort derfra også. Noen spør, og jeg merker at de er hundefolk selv, så da er det jo greit, men andre spør, jeg kan si nei, OG DE GÅR FREMDELES BORT OG KLAPPER HAN. Tisseturer tar EN EVIGHET, for folk skjønner liksom ikke at det ikke alltid passer å treffe tusen millioner folk som "bare skal hilse på litt". fjsfhdjfhjskhfjsdhfjksdhfjsd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag vurderte jeg seriøst å gå til innkjøp av en gul vest til bikkja, med teksten "IKKE FORSTYRR" eller noe lignende på.

Vi tok bybanen, hvor det var tett av folk, og Meesha er jo fryktelig søt og sosial. Først er det ei jente på 12-14 år som strekker armen mot han = Meesha blir fra seg av glede og jeg prøver å holde han tilbake. Så når hun ikke når han med hånda, legger hun seg i setet og stikker foten mot hunden for at han skal snuse på den. Da lente jeg meg frem mot henne og sa at jeg ville satt pris på om hun kunne la være å stikke frem hender og føtter mot bikkja mi.

Jenta sluttet, og Meesha sluttet dermed å være "heiiiii hiiiiils på meg". Så er det en godt voksen mann som stikker hånda mot han, og jeg holder Meesha tilbake, igjen. Da presterer han å lire av seg et surmaga "disse hundefolka altså..." før han sukker tungt. Oh well excuse me for at jeg prøver å unngå at du skal si "disse hundefolka altså" når hunden min ender opp med å tro at alle mennesker vil ha kos og hils og den flottete dressen din blir skitten av overlykkelig hund som vil omfavne deg med hele seg!!!

Og fellestrekket: INGEN SPØR OM DET ER GREIT Å HILSE. Skader det å i det minste gjøre et halvveis forsøk på å være LITT hyggelig?!

Takk for meg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag vurderte jeg seriøst å gå til innkjøp av en gul vest til bikkja, med teksten "IKKE FORSTYRR" eller noe lignende på.

Vi tok bybanen, hvor det var tett av folk, og Meesha er jo fryktelig søt og sosial. Først er det ei jente på 12-14 år som strekker armen mot han = Meesha blir fra seg av glede og jeg prøver å holde han tilbake. Så når hun ikke når han med hånda, legger hun seg i setet og stikker foten mot hunden for at han skal snuse på den. Da lente jeg meg frem mot henne og sa at jeg ville satt pris på om hun kunne la være å stikke frem hender og føtter mot bikkja mi.

Jenta sluttet, og Meesha sluttet dermed å være "heiiiii hiiiiils på meg". Så er det en godt voksen mann som stikker hånda mot han, og jeg holder Meesha tilbake, igjen. Da presterer han å lire av seg et surmaga "disse hundefolka altså..." før han sukker tungt. Oh well excuse me for at jeg prøver å unngå at du skal si "disse hundefolka altså" når hunden min ender opp med å tro at alle mennesker vil ha kos og hils og den flottete dressen din blir skitten av overlykkelig hund som vil omfavne deg med hele seg!!

Og fellestrekket: INGEN SPØR OM DET ER GREIT Å HILSE. Skader det å i det minste gjøre et halvveis forsøk på å være LITT hyggelig?!

Takk for meg! :P

Vell! Jeg og venninnen min tok buss med min hund. Når vi går ut av bussen så var det to ungjenter som virkelig gjorde en innsats i å få hilse på hunden (og han ekke tung å be gitt) og venninnen min forteller dem at hunden min IKKE er allemannseie :-P Det kan sannelig virke slik til tider altså...

Jeg har opplevd i byen at jeg og hunden står på torget og slapper av. Hunden sitter ved sidenav og noen kommer bakfra og bare begynner å klappe hunden min... Vell... Og folk lurer på hvorfor han tror ALLE vil hilse? :-P

Så er det de som faktisk SPØR om de får hilse. Jeg svarer at joda, de kan de men advarer dem om at han hopper... De sier at det ikke gjør noe! Så hilser de og han hopper slik som advart og de utbryter "Nei, ikke hopp!" *himle* :P

Hva er det egentlig med folk og det å sette seg på huk for å hilse på 40kg overlykkelig prikkedyr? Det er trossalt en meget ustødig sittestilling og en dytt er nok til at de ligger langflat :-P

jeg sliter også med å være bestemt å si nei til folk som spør. Føler meg nesten litt frekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det værste er de folka som går med sin lille i flexi, jeg prøver å trene kontakt i det vi går forbi, og hunden deres har fritt spillerom og går bort til min hund som da blir overlykkelig og ikke hører på meg i det hele tatt..

Ellers for å unngå at folk skal hilse følger jeg med på bikkja eller der dritsur ut når de ser på meg.

Er forøvrig veldig enkelt å se på folk om de vil hilse på han eller ikke om vi går forbi. De som ikke vil hilse ofrer ikke bikkja en tanke, men de som vil stirrer intenst. Lettere for meg å vurdere om de får hilse eller ikke, enten ved å se sur ut eller ignorere dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ganske bestemt ifra til folk som ser ut som de er på vei bort til oss at de skal holde hunden sin unna.

Jeg gir en god f*** i hva de tenker om meg i en sånn situasjon, jeg har en hund som ikke liker å hilse på fremmde hunder i bånd så det skal hun få slippe. I verste tilfelle med en "døv" eier og en løs, ufin setter uten kontroll måtte jeg dra det så langt å brøle "jeg sparker!" før eieren tok meg på alvor!

At hunden har lus eller kennelhoste ser dessverre ut som færre og færre ikke bryr seg om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det har blitt litt bedre for min del nå, for jeg har blitt flinkere til å få kontakt med Bobby når andre lokker på han (seriøst, vi gikk forbi deg for ti meter siden, og du lager FORTSATT smattelyder for å få kontakt med han? Det er så frekt at jeg skulle ønske jeg hadde vanngevær), jeg sier "Nei." om folk spør og det ikke passer, og jeg bare unngår folk som nistirrer på han. Likevel er det jo selvfølgelig noen frekke idioter som bare kommer og hiver seg over han da.

I dag hadde vi nettopp rundet et hjørne, jeg hadde veldig kort line på Bobby (kanskje en meter, ikke noe mer), og møtte ei dame med en grand danois i flexibånd. Både bikkja hennes og Bobby ville hilse, HUN sier skikkelig surt "Kan du ta til deg båndet, vi har litt dårlig tid". Jeg bare :o her går jeg med så kort bånd at bikkja mi omtrent ikke får rørt seg, så sier HUN at JEG skal ta til meg bikkja? Hva i helv.. Hva med å stramme inn på flexibåndet da, om du har så dårlig tid? Herregud.

Åja det siste var visst litt off topic, men altså.. Ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner ikke hvor dere møter alle disse ekstremt uhøffelige folka jeg. Unger er flinke til å spørre og voksene uten hund spør kanskje ikke om å hilse, men de tar kontakt med meg før de hilser på hundene, og det tenker jeg er helt greit. Da kan jeg si i fra om jeg ikke vil, eller har tid til å hilse. Noen idioter med liten hund i flexi møter jeg selvfølgelig, men de drar alltid til seg bikkja når jeg sier i fra at de ikke får hilse. Noen surere enn andre, men det er da ikke mitt problem :) Alle hører, selv om de kanskje ikke er enige. Nå får jeg flest kommentarer om fine hunder fra litt avstand jeg da :P Det er ikke så veldig mange (annet enn unger) som absolutt vil hilse. Eneste jeg irriterer meg skikkelig over er løse hunder som buser rett bort til mine. Enten settere som ikke har eiere innen synsvidde eller andre hunder som ikke kommer på innkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvor dere møter alle disse ekstremt uhøffelige folka jeg. Unger er flinke til å spørre og voksene uten hund spør kanskje ikke om å hilse, men de tar kontakt med meg før de hilser på hundene, og det tenker jeg er helt greit. Da kan jeg si i fra om jeg ikke vil, eller har tid til å hilse. Noen idioter med liten hund i flexi møter jeg selvfølgelig, men de drar alltid til seg bikkja når jeg sier i fra at de ikke får hilse. Noen surere enn andre, men det er da ikke mitt problem :) Alle hører, selv om de kanskje ikke er enige. Nå får jeg flest kommentarer om fine hunder fra litt avstand jeg da :P Det er ikke så veldig mange (annet enn unger) som absolutt vil hilse. Eneste jeg irriterer meg skikkelig over er løse hunder som buser rett bort til mine. Enten settere som ikke har eiere innen synsvidde eller andre hunder som ikke kommer på innkalling.

Kanskje helt tilfeldig, men jeg merker STOR forskjell på det når jeg går alene og når samboer er med meg. Når han er med er folk mye høfligeren. Han har sagt det selv også, han skjønner ikke hvor jeg får det fra at folk er så jævlige, for alle er så høflige og greie med han :) Han kommer bare inn med historier om svære tatoverte menn som har smeltet sammen til små kosebamser når de har sett valpen osv, mens jeg treffer folk som ikke eier folkeskikk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvor dere møter alle disse ekstremt uhøffelige folka jeg. Unger er flinke til å spørre og voksene uten hund spør kanskje ikke om å hilse, men de tar kontakt med meg før de hilser på hundene, og det tenker jeg er helt greit. Da kan jeg si i fra om jeg ikke vil, eller har tid til å hilse. Noen idioter med liten hund i flexi møter jeg selvfølgelig, men de drar alltid til seg bikkja når jeg sier i fra at de ikke får hilse. Noen surere enn andre, men det er da ikke mitt problem :) Alle hører, selv om de kanskje ikke er enige. Nå får jeg flest kommentarer om fine hunder fra litt avstand jeg da :P Det er ikke så veldig mange (annet enn unger) som absolutt vil hilse. Eneste jeg irriterer meg skikkelig over er løse hunder som buser rett bort til mine. Enten settere som ikke har eiere innen synsvidde eller andre hunder som ikke kommer på innkalling.

Det er dessverre ganske vanlig. De fleste er selvsagt ok, men det er altfor mange idioter der ute med hund. Har truffet min andel av dem, og jeg hører det samme fra de jeg trener og går kurs med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...