Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene uten å bli forstyrret


Recommended Posts

Guest bikkje1
Skrevet

Hvordan kan jeg unngå å bli forstyrret av andre mennesker/hunder som kommer bort til oss for å hilse, når vi trener? Da tenker jeg på når vi trener på å gå pent/passeringer osv., hvor folk bevisst går mot oss.

Jeg vil jo ikke være frekk og bare snu og gå (hvis Simba drar i båndet), men hvis jeg ikke gjør det ødlegger det treningen.. Samme med passering av hunder. Hvordan skal jeg få andre til å forstå at vi ikke står og venter på dem, men at vi står å trener kontakt etc?

Skrevet

Må følge, for dette lurer jeg på selv. Tenker jeg skal feste en gul sløyfe på båndet, men det er jo ikke nødvendigvis alle som forstår det..

Skrevet

Kjenner til problemet. Du kan jo f.eks si høyt og vennlig: "Bare gå forbi dere, jeg trener kontakt med hunden min." Evt. trekke litt ut i fra veien hvis det er mulig. Det burde jo være nok til at folk tar hintet, men er dessverre ikke alltid det. :hmm:

Skrevet

Si ifra, gul sløyfe på båndet, treningsvest på deg selv, vise aktivt at man trener, treningsdekken på hunden, gå langt nok fra de møtende (om mulig).

Det er ikke frekt å snu om du føler det nødvendig, det er heller ikke frekt å si godt ifra at du slett ikke ønsker andre hunder i trynet på deg. Et lite tips til vi-venter-ikke-på-deres-hilsing er å snu seg litt fra de møtende, vri seg mot grøfta el :)

  • Like 2
Skrevet

Hva skjer hvis man bevisst unngår å se på og møte blikkene til sånne mennesker? Jeg ville ikke gått bort til noen som jeg ikke hadde blikkontakt med iallfall.

Og når ulykken først er ute så er jo det beste man kan gjøre å kjøre opp hyppigheten på belønningen - masse - for å holde fokuset.

Jeg synes det er kjempebra med folk som vil hilse, men må begynne å ta med meg godbiter på tur så vi kan trene på å ikke overfalle folk og hunder :D Nå som det går an å ha på jakke igjen blir godbitdelen enklere.

  • Like 1
Skrevet

Hva skjer hvis man bevisst unngår å se på og møte blikkene til sånne mennesker? Jeg ville ikke gått bort til noen som jeg ikke hadde blikkontakt med iallfall.

Og når ulykken først er ute så er jo det beste man kan gjøre å kjøre opp hyppigheten på belønningen - masse - for å holde fokuset.

Jeg synes det er kjempebra med folk som vil hilse, men må begynne å ta med meg godbiter på tur så vi kan trene på å ikke overfalle folk og hunder :D Nå som det går an å ha på jakke igjen blir godbitdelen enklere.

Jeg hadde en enestående erfaring med dette.

Det var tidlig i passeringstrening med Ozu, hvor jeg måtte gå langt ut fra veien for å ha avstand nok til å få kontakt med ham. Jeg ser at det kommer noen med hund ned i veien så jeg snur, går litt tilbake for å gå ca ti meter opp en bakke som var en avstikker fra veien. Der stiller jeg meg med ryggen til veien der mannen og hunden vil komme og starter å jobbe kinderegg/kontakt med Ozu.

Etter en kort stund snur jeg meg raskt for å se om vedkommende har passert - og ser at han har stoppet rett ned i starten på bakken og står og ser på meg.

"Kan vi hilse?" spør han.

"Nei, jeg trener passering." svarer jeg.

"Hva...?"

"Jeg trener passering. Hunden min utagerer mot andre i bånd."

"Hva...? Jeg hører ikke hva du sier, vent litt, jeg kommer nærmere..."

:blink::|

Jeg jobber intenst med å holde kontakten med Ozu mens mannen og hunden kommer nærmere. Da de står bare noen meter fra så forsøker jeg å gjenta og forklare enda bedre:

"Hunden min er aggressiv mot andre, så han får ikke hilse på andre i bånd."

Og får følgende svar:

"Ja, det er min også. Men jeg tenkte at det går nok greit om de bare får bli kjent..."

Jeg sier fortsatt nei, min hund får ikke hilse i bånd, står fortsatt for det meste med ryggen til mannen for å jobbe videre med Ozu - som har holdt seg imponerende rolig under hele opptrinnet. Etter noen sekunder hvor jeg er sikker på at mannen må ha gått så kommer det:

"... så de kan ikke få hilse, altså?"

:gaah::vegg:

Så, nei, for enkelte så er verken ryggen til, rygging, gå flere meter UT av veien samt gjentatte "Nei, min hund får ikke hilse i bånd" nok.

  • Like 12
Guest lijenta
Skrevet

LUS bruker å være effektiv. Selv NEI han er skadet kan ta tid før det trenger inn hos folk.

Skrevet

Jeg vil jo ikke være frekk og bare snu og gå

Hvorfor ikke? De gjør jeg ca annenhver dag :teehe:

Ellers bruker jeg "se her"-kommando for å få Melvin til å se på meg og holde kontakt når vi passerer andre, denne sier jeg gjerne litt ekstra høyt sånn at de som kommer imot hører det. Og gjerne tar han på andre siden av meg enn det den mennesket/hunden passerer. Jeg sier som oftest "Hei" til de vi passerer, men om de har en ekstra skummel hund (ifølge Melvin) krever det at jeg har full fokus på Melvin for at passeringen skal bli vellykket. Da bare overser jeg mennesket/hunden vi møter, rett og slett later som om de er luft. Da får de heller synes jeg er litt frekk :P Men det virker som om de fleste har forståelse for at vi trener altså :) Roser gjerne litt ekstra høyt også, så de skjønner at det var en grunn til at jeg overså dem :teehe:

Skrevet

Man kan jo forsøke å kommunisere, men ofte så hjelper ikke det stort, enten fordi folk ikke skjønner hva du sier og kommer nermere, eller fordi de ikke forstår poenget og ikke bryr seg. Det sikreste er dermed å være sjef over egne valg og det du kan kontrollere, dvs enten snu og gå en annen plass, gå ut i kanten/ut på jordet etc eller over på andre siden av veien. Finnes mange muligheter.

  • Like 1
Skrevet

Gul sløyfe er egentlig genialt, problemet er bare at det kun er folk som har kontroll på sin egen hund og som ikke ville sluppet den bort til din uansett, som vet hva gul sløyfe er for noe. De som ikke har kontroll på hunden sin og ikke tar et hint, vet ikke hva den gule sløyfa betyr uansett.. :P

Skrevet

Enkelte har veldig tungt for det, men for meg har det hjulpet å bruke denne:

78185.jpg

Men det hender det ikke engang nytter å si at bikkja har lus/biter, så de anser jeg som håpløse tilfeller og blir til slutt sinna og ber dem snelle inn bikkja si og pelle seg vekk :innocent: Da blir de dypt fornærmet og lusker avgårde mens det kommer kommentarer som "hundemishandling" og "kvinnfolk" :lol:

  • Like 4
Skrevet

Smart med vest :D Et lite tips til de som ikke har særlig mye penger til overs til en slik vest (som en fattig student som meg :teehe: ) tok jeg frem refleksvesten til hunden og skrev "Vi trener - ikke forstyrr!" på den. Ikke fult så fancy som de andre vestene her, men satser på at det funker ;)

"This item does not ship to Norway" :(

Skrevet

"This item does not ship to Norway" :(

Det var da dumt :(

Nå vet jeg ikke med disse vestene eller denne selgeren, men vet fra andre selgere på ebay og etsy at selv om det står at de ikke selger til Norge, så hender det seg at de gjør det likevel, om man spør :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Nå har jeg hatt hund i noen og tjue år, og jeg har enda ikke truffet et menneske som ikke forstår "nei - vi trener nå vi så det passer dårlig"

Jeg har bodd tre forskjellige steder, sånn at det er ikke bare der jeg bor nå som er befolket med mennesker som forstår norsk.

Joda, noen har forsøkt å argumentere FOR å hilse, men da blir jeg "strengedamen" - først slipper jeg kontakten med min hund og så forklarer jeg veldig tydelig at de IKKE skal hilse og HVORFOR, så går jeg rolig tilbake til trening igjen.
Men det er svært få som ikke har akseptert nei første gangen.

For øvrig - når du har tre hunder så er ikke folk så innmari gira på å la fido hilse........ *ler*

Ser jo nå når frøken puddel er med på jobb, det er MANGE som har lyst til å kaste seg over henne - men de får ikke lov. Frk. puddel skal lære å overse mennesker - man må det når man skal reise kollektivt hver dag, men jeg har lært meg å lese folk. Jeg ser på laaaang avstand når det kommer noen som har tenkt å kaste seg over henne, og jeg gjør det enkelt - jeg tar henne bare over på motsatt side eller går en liten bue for å unngå dem. Fungerer fint. Av og til så får de hilse fordi frk. puddel også trenger å treffe mennesker - men kun når vi står å venter på tog/bane - aldri når vi går.

Skrevet

LUS bruker å være effektiv. Selv NEI han er skadet kan ta tid før det trenger inn hos folk.

Denne bruker jeg også. Jeg har bare gitt opp mennesker på det punktet, så å si at hunden har lus har faktisk funket :ahappy:

Jeg har måtte trekke meg ut i grøften fordi noen kom bak oss joggende med en hund i langline og kortet ikke inn linen lengre enn slik at hunden kunne gå på hele stien, altså eneste alternativet for meg var å gå langt ut i grøften. Jeg har møtt folk som har kommet løpende etter oss fordi hunden deres vil hilse. Folk som selv om jeg står med ryggen til, langt uti kanten av turstien tydelig trener hunden, likevel kommer bort, presterer å plukke på luen min og kommentere den! Nei, av og til er jeg faktisk glad for at hundene mine høres svært lite vennlige ut i passeringer. Da er det nemlig ingen som vil hilse :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg for min del ser fordelen med at min neste hund nok blir en schäfer og ikke en søt, liten hvit pelsdott. Tror det er færre som vil hilse da. :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Jeg prøvde å si til ei kjerring en gang at hennes to hannhunder ikke fikk hilse, fordi X'en løper.

Det syntes hun var strålende, for da kunne de få løpe sammen.

:D

  • Like 7
Skrevet

Jeg prøvde å si til ei kjerring en gang at hennes to hannhunder ikke fikk hilse, fordi X'en løper.

Det syntes hun var strålende, for da kunne de få løpe sammen.

:D

Haha, meg når jeg var ca 7 år gammel det der :lol: Kusinen min og jeg gikk tur med hunden deres, og da det kom en mann som spurte om hundene kunne hilse, sa kusinen min at hunden hadde løpetid. Jeg trodde hun mente at hunden bare løp og løp og løp :lol:

Skrevet

Jeg har en fin historie med det å få være i fred uten at hunder kommer bort.

Det var ca to uker til jul og vi satt på golfbanen (hundene i nabolaget får lov til å løpe fritt på golfbanen høst, vinter og vår når golfbanen ikke er åpne mot at vi eiere er flinke til å ta opp etter hunden og det har faktisk fungert veldig bra her) og koste.

Vi pleier ofte å sette oss ned å kose oss litt på tur, syntes det er så hyggelig med en sånn kosestund.

Så ser jeg ei dame kommer med en golden og det er tydelig at goldenen er på vei mot oss, jeg roper og sier i fra at han ikke må komme bort til oss, hun hører ikke på meg, så roper jeg en gang til, ingen reaksjon.

Da hunden hennes er helt borti oss og har snust og hilst på Chicka litt så kommer hun bort, jeg sier i fra at jeg syntes det er dumt at hun ikke hører etter at vi ikke vil sosialisere og får til svar at ingen hund har vel vondt av sosialisering (drit i at vi faktisk satt og hadde en kosestund for oss selv).

Da sa jeg at hunden min har kennelhoste. så det er en grunn til at vi ikke vil ha den bort til oss, det var selvfølgelig ikke sant at Chicka hadde kennelhoste, jeg ville bare skremme hun litt.

Hun ble KJEMPE sur på meg fordi de skulle bort i julen og der de skulle var det to hunder til og da kom hunden hennes til å smitte dem også, jeg skulle sagt i fra om det.

Jeg fortalte hun med STORE bokstaver at jeg hadde sagt i fra at vi ikke ville at den skulle komme bort til oss, grunnen burde ikke være så viktig, hun burde respektere det jeg sa.

Hun tok med seg hunden og gikk, tror kanskje hun tenker seg om to ganger før hun lar hunden bare løpe bort til andre hunder i fremtiden :P

  • Like 8
Skrevet

Jeg for min del ser fordelen med at min neste hund nok blir en schäfer og ikke en søt, liten hvit pelsdott. Tror det er færre som vil hilse da. :teehe:

Ikke nødvendigvis. Jeg har opplevd flere ganger at noen kommer bort til tross for at jeg sier at min store (men egentlig harmløse) hannhund ikke er noe glad i andre hanner, og fått til svar at det er bare bra for hunden deres har bare godt av å bli satt på plass :icon_clapping::thumbsdown:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...