Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er dine flauser med hund?

Idag passet jeg sjefen sin golden og en dalmisvalp fra en oppdretter (denne valpen er en jeg vurderer sterkt å kjøpe). Valpen er 15 uker og har ikke gått på do inne en eneste gang i min leilighet de gangene jeg har passet han, og ikke på lenge hos oppdretter heller.

Vi har ute i stallen hele dagen. Hundene lekte på jordene og med hestene, og gjorde fra seg både her og der.

Da jeg skulle levere tilbake golden var også dalmisvalpen med. Den gikk løst med meg bort til inngangen deres og jeg sto noen minutter å pratet med sjefen og kona hans. Sjefen har fått et helt nytt hus og er veldig redd for sitt nye gulv (han vurderte å lage hundegård til hunden så den ikke skulle gå på det :P ).

SÅ valpen går rett inn i huset hans, driter midt på gulvet, og går ut igjen med nesten stolte steg...

Da ble det et lite akward moment :icon_redface::P:innocent: . Hadde tenkt å høre om valpen kunne være med litt på jobb om jeg overtar den, men tror ikke det blir godtatt med det første :P:teehe:

Noen som klarer å slå denne?

Synderen:
10446132_10154399520100307_8091610204699

  • Like 12
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da Casper låste meg ute og jeg måtte ringe brannvesenet...

Skulle gå over et overgangsfelt med Tuf, og det var en politibil som stoppet for å slippe oss over. Hadde kommet halvveis og sto ca rett foran politibilen da Tuf bestemte seg for at vi var ferdige med

Dagsfersk flause: Ziva stakk etter en katt som satt like utenfor huset når jeg slapp henne ut i morrest, og løp etter den opp til nabogården. Innen jeg rakk fram dit hadde hun tatt en dukkert i hageda

Skrevet

Nettopp flytta på hybel med cavalieren min, slipper henne ut i hagen om morgenen, og datter til huseier roper på henne for å hilse på - hun piler inn dit, hilser litt og så setter seg ned og tisser på teppet - før hun piler ut igjen. :icon_redface:

  • Like 6
Skrevet

Ei lita jente på ca 3 år spurte om hun kunne få lov til å hilse på hunden min og jeg svarte at det skulle hun selvfølgelig få lov til. Den lille jenta satte seg ned på knær, Milo gikk bort og snuste et enslig lite snus på henne før han kom tilbake og stilte seg bak føttene mine. Den lille jenta reiste seg opp, hylte og løp mot foreldrene sine "Mamma! Pappa! Hunden liker meg ikke!!". Hun slutta ikke å gråte før jeg tok med Milo og gikk, men jeg ventet på noen, så jeg kunne ikke gå med en gang :aww:

  • Like 3
Skrevet

Var på besøk hos tante og onkel med min forrige hund. Hun hadde vært der flere ganger før og alltid oppført seg helt fint. Men denne gangen gikk hun inn og gjorde fra seg på teppet. Jeg ble helt sånn. :|:icon_confused::icon_redface:

Hun var jo godt voksen og husren, har aldri gjort noe sånt verken før eller siden. Ikke kan hun ha hatt mageproblemer heller, for avføringen var helt fin. Forstår fortsatt ikke hvorfor hun gjorde det, men tante tok det heldigvis veldig fint.

Skrevet

Har ingen sånne avføringsflauser, men disse to frøknene mine er jo veldig sjølgående i ordets rette betydning, så jeg blir ofte ganske flau, ispedd mye humor og kjærlighet.

Jeg nevner i fleng:

Aikos seiersrunder på lp-konkurranser

Sleike-angrep på uante busspassasjerers slippers-føtter

Lufteturer på egenhånd (gjerne opp på andres veranda med den største selvfølgelighet)

Hopping inn i parkerte biler idet vi går forbi, fordi døra tilfeldigvis går opp

Hopping opp i fanget til fremmede bare fordi de var så "uforsiktige" å smile til jentene

Sleping langsmed bakken fordi det ikke passer å gå videre, sånn at "alle" trur hunden er skadd

Grevlinglyder på de mest upassende tidspunkter

Nedslakting av fugler og gnagere foran uskyldig forbipasserende/beundrere

:teehe: Livet med sirkusjentene, ass.

  • Like 8
Skrevet

Tinka tisset på en matte hos AnetteH, da vi var på besøk i Lørenskog. Tinka tisser aldri inne  :icon_redface:

Vet du hva, det gjorde hun hos min bestemor engang... Skikkelig markering av territoriet tror jeg...
Skrevet

Vet du hva, det gjorde hun hos min bestemor engang... Skikkelig markering av territoriet tror jeg...

Hun har heldigvis aldri gjort det siden :)

Skrevet

Kleine situasjoner:

-Da nurket viste dommeren hvor fort hun kunne løpe rundt i ring på en LP-konkurranse..

-Da den brindla hoppa inn i bilen til sønnen til husverten og hadde leken "fang meg hvis du kan" inne i bilen da han og en kollega prøvde å løfte henne ut.

-Da en av mine forrige hunder vist hvor fort en 40kg tung hund kan løpe i flexiline, og jeg viste hva som skjer når hunder løper i flexi. AFV-øyeblikk.

-Da en annen av mine forrige hunder holdt klagekonsert på et hotell, og de i resepsjonen ringte og lurte på om vi hadde forlatt et barn inne på rommet fordi det hørtes ut som at det gråt en baby der.

-Hver gang den brindla saken hilser på fremmende, fordi hun har virkelig, virkelig, ingen intimsoner.

-Da den brindla saken prøvde parløp første gang, og fant ut på slutten av løpet at det var myyye kulere å ta en skikkelig rottweilertakling på den hunden hun løp med enn å fange filla.

Ja, nei, jeg tror kanskje vi avslutter lista her :P

  • Like 9
Skrevet

Da jeg hadde hunden (tidligere hund) løs gjennom et boligfelt midt på natta og hun plutselig så en katt i et stuevindu. Som om det ikke var nok så hadde de spent en tråd tvers over hagen, som jeg snublet i da jeg spurtet for å stoppe den krakilske hunden som prøvde å "drepe" katten på andre siden av vinduet. Jeg landet så lang jeg var og naboene hørte nok et stort "OOOMPFH" da jeg landet, men bikkja ble så redd at hun hyyylte av skrekk og løp vekk.

Det er 20 år siden, men fortsatt blir jeg ganske flau av den hendelsen.

  • Like 3
Skrevet

Husker en hendelse for mange år siden da jeg i tenårene skulle gå tur med naboens leonberger. Den utagerte kraftig mot andre hunder, så de hadde nesegrime på den for å klare å holde den igjen. Jeg synes det så så fælt ut, så i ungdommelig overmot fjernet jeg den og hektet kobbelet i halsbåndet i stedet - jeg holdt jo igjen schäferhunder, da skulle jeg vel klare å holde igjen den søte bamsen også.

Pipen fikk en annen lyd da hunden oppdaget en annen hund på andre siden av veien og 60 kg leonberger drar av full kraft - jeg ramler overende og blir bokstavlig talt dratt over veien liggende paddeflatt på magen. Svinger rundt som en breakdanser der jeg suser etter bikkja, mens eieren av den andre hunden ser på med store øyne.

Aldri vært så flau og sint i mitt liv. Nesegrimen ble fort koblet på igjen...

  • Like 5
Skrevet

Skjedde ikke med Thorvald, men med hund vi passet. Hadde blitt advart om Houdini-kunster, men tenkte at jeg skal nok ikke la meg lure. Trodde dessuten at halsbåndet var stramt nok... Vel, ut på morgenlufting med begge vofsene kl 7 en lørdag morgen, passehunden kaster seg bak i båndet og bare skliiir ut av halsbåndet, og danser avgårde. Jeg begynner å gå rolig etter, men det er fånyttes, for hun spretter bare lykkelig rundt 5 meter unna meg. Så jeg tar med meg Thorvald og går bestemt i en annen retning, slike eieren har sagt er det mest nyttige. Går rundt et hus og ser at hun følger med på oss, og tenker jeg skal prøve å overraske henne rundt huset. Vel, halvveis rundt huset setter hun igang et bjeffesirkus uten like, og rundt hjørnet suser det først en katt med passehunden bjeffende etter :icon_redface: Passehunden jager katten opp på en balkong, og står på verandaen under og bjeffer av hjertens lyst. Da kommer det heldigvis en nabo som hjelper meg å ringe henne inn og jeg får halsbåndet rundt halsen hennes igjen.

Halsbåndet ble enda strammere etter det, og jeg tok Houdini-kunstene på alvor etterpå :lol:

  • Like 1
Skrevet

Var på besøk hos en og jeg hadde med Nero når han var sånn ca 3mnd. Han var husren men han hadde det jo sååå gøy med lillebroren til han jeg var hos. Så det endte med at Nero løp rundt i hele huset imens han tisset :P Det var tiss over ALT xD

  • Like 1
Skrevet

Vi har nye naboer som flytter inn - førsteinntrykket Lewis gjorde var å kræsje inn i døra på vei ut (den er av glass) i ren ekstase da han så dem.

  • Like 4
Skrevet

Stort sett blir jeg ikke flau av hundene, men jeg skal innrømme det var litt kleint når Shensi satt seg ned midt på veien for å bæsje :P Det rakk å skifte til grønt for bilene også, i tillegg til at det var i et kryss i sentrum.. Mange smil og mye latter rundt, mens jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre.

Det er ikke alltid kjekt med en hund som gjør fra seg hvor som helst, når som helst :D

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Før jeg fikk hunden min, så passet jeg faren hans en periode, og mamma hadde kjøpt seg ny sofa...Det første bikkja gjør er å løpe bort til sofaen, og markere på den, en dyr,flott stoffsofa...

Skrevet

Gikk på tur i San Francisco med Rina da vi forvillet oss inn i et skikkelig ille strøk. Uteliggere, narkomane, kondomer og sprøyter lå strødd. Vi fant ut at det var best å snu og gå tilbake dit vi kom fra, men Rina syntes at folkene var så rare at hun stod på to bein og niglodde på dem. Måtte dra henne med meg, og da gikk hun baklengs på to bein mens hun stirret. Var både flau og bittelitt redd da, ja :|

Også var det den ene sporkonkurransen vi har deltatt på. Først var hun på lemmenjakt under sporet, og ene dommeren tok meg til sides etterpå for å forklare hvordan jeg kunne lære henne å gå raskere i sporet (til vanlig er problemet at hun går for raskt frem og at jeg henger på slep :P). Deretter gikk vi lydighetsbiten... Det gikk så dårlig at dommeren nektet å tro at vi var i klasse 3 i lydighet :icon_redface:

  • Like 5
Skrevet

Det har jo vært en del småflaue ting med den merkelige tollertispa mi. Makulerte blondetruser på gulvet et par ganger jeg har hatt besøk med hjem, en ellers veldig lydig hund som går berserk når hun møter nye mennesker etc.

Det eneste jeg kommer på som enda er litt flaut er den gangen hun spiste halve giroen jeg fikk med fra lydighetskurset vi gikk på. Jeg var vel 14 år. "Ehm.. kan jeg få en ny giro? Hunden min spiste den jeg fikk forrige uke." Instruktøren fikk seg en god latter i det minste. :lol:

  • Like 3
Skrevet

-når kaizer fikk raptus og byksa rett i en parkert bil, såpass hardt at bilalarmen gikk..

-når kaizer slår det mannlige besøket i bakken fordi han skaller de i pungen når han prøver å hoppe opp..

-når gjestene har pelsbukser og er full av sikkel etter å ha vært på besøk i 10min (selv om jeg støvsuga rett før de kom inn døra), pga at kaizer har totalt mangel på intimsoner!

-når hunden til venninna mi stikker nesa opp mellom beina på damer og tar et skikkelig nesadrag! Han gjør det kun på de som har "løpetid" ;D

Alle pinlige situasjoner etterfølges som oftest av en real latterkrampe;D

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

14 år gammel Snusmumrikk går av båten med sin ganske store unghund. Unghunden har stressa en del på båten, så 14 år gamle Snusmumrikk ante vel at det var noe som plagde voffsen, men det var jo ikke akkurat noen mulighet til å komme seg av båten midtfjords. Vi kommer kanskje 20 meter fra båten, midt på Aker brygge, i rushtida, før vofsen puster letta ut over endelig å være utendørs. Voffsen var skikkelig dårlig i magen, og det er ikke lite som kommer ut av en 40 kg hund som er dårlig i magen. Av typen som ikke er mulig å få opp i noen pose uten spatel...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...