Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har et seriøst problem nå.

Jeg er en heldig eier av tre flotte Huskyer.

Bor i rekkehus...

Når jeg ikke er hjemme er det enormt nye bjeffing, med pauser.

Jeg har fått klager og vet nå ikke min arme råd!

Har tenkt på omplassering av to.

Er redd for mere klager.

Hjeeeelp oss!

Takk for alle svar.

Skrevet

Hva med å gå systematisk inn, film de mens dere går ut korte perioder og finn ut hvem som ser ut til å være problemet. Det er antageligvis en av de som har noe angst når menneskene (en del av flokken) forsvinner, og begynner å lage lyd.. Da hiver nok de andre seg med ganske kjapt av ren flokkmentalitet. Det er veldig typisk husky og ha lett for å få seperasjonsangst har jeg forstått, og da utarter det seg i bjeffing/uling.

Så trener dere. Gå ut korte turer og ikke la de rekke å stresse seg opp før dere kommer tilbake. Ikke lag noe greier rundt det å gå ut, hold på med noe normalt på kjøkkenet og gå i gangen, ta på sko og gå ut. Når dere kommer inn igjen overser dere hundene og er så normal og vanlig i oppførselen som mulig. Sånn holder man på mange ganger om dagen og til slutt er det høvelig normalt for hundene at dere går ut døren og blir borte. :)

Har det vært sånn lenge? Da kan det bli værre å hanskes med.. Men omplasser nå ikke masse hunder uten å prøve å gjøre noe først? Det høres veldig lettvint ut.. Om hundene kommer til noen med jobb vil de jo bli et nytt problem for neste eier, taes det ikke tak i så blir de mest sannsynlig ende opp som sprettballer fra hjem til hjem til de blir avlivet... Det er desverre skjebnen for alt for mange omplasseringshunder.

Skrevet

Jeg trener de. Går turer.

Når jeg går er de rolige.

De legger seg til ro.

Har tenkt å kjørened i gata å bli der å høre hvor lang tid det tar før de begynner. Jeg hører godt hvem som begynner.

Kan ikke skulle dem, da blir der værre!

Skrevet

Har dei heile huset for seg sjølv, eller har du dei på eit avgrensa område?

Er det bjeffing frå du går ut døra, eller går det ei stund før dei startar? Om sistnevnte, så kunne du kanskje fått nokon til og komme innom for lufting o.l. når du er på jobb f.eks. så er dei ikkje aleine så mange timar i strekk? :)

Ville prøvd og filme/ta opptak så du veit litt betre kva som føregår.

Skrevet

Jeg er arbeidsløs.

De er ikke mange timer hjemme alene.

Kan de være i bilen da, når du er borte? Det er den enkleste løsningen iallefall. Men det blir jo kanskje ikke like enkelt om du skal ut i jobb da.

Guest lijenta
Skrevet

Først finen ut av om hvem som begynner. Se så på denne, altså kjeder den seg, er det seperasjonsangst.? Trenger den større/mindre plass for å slå seg til ro? Noen hunder kan også finne på å passe på eier og blir etter hvert stressa fordi dem ikke får gjort det når eier ikke er hjemme.

Det er bare noen tanker jeg vilel sett på sn i starten. Så å en gå inn og jobbe med det på den som starter

Ellers så har det gjerne vært like varmt inne som i bilen her i sommer. Med stasjonsvogn har jeg luftet med en låsepinen bak og sidevinduer på gløtt.

Skrevet

Gi dei kvar sin tyggesak/kong som dei kan jobbe med når du er ute?

Og om du har ein del fritid, så trene på og vere aleine heime?

Om du har muligheten til og ta dei med i bil, så kunne du parkert i parkeringshus/kjellar om der er mulighet for det? :)

Skrevet

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Skrevet

Fortell litt om hundene da, siden du ser på omplassering som eneste utvei :) Har husky selv og vil se bilder :D :D

Varg. 1,8 år.

Elsker å trekke. Kan gjøre en karriere også i agillity ?

Flokken består av far:

Ask (AH/BC) 5 år.

Mor ( SBH) 5 år.

Varg.

De har et sterkt bånd. Hvis en er borte, blir det kaos. Dører skrapes opp og ting blir revet i filler...

Pga min nåværende livssituasjon er blitt endret, klarer jeg ikke å møte deres behov på en tilstrekkelig måte.

?

Jeg elsker dem...

Med alle klagene jeg også har fått, hjelper det ikke på selvtilliten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...