Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador i agility?


Vips
 Share

Recommended Posts

Vil en labradortispe av utstillingsvarianten være for tung til å gå agility på konkurransenivå? Jeg syns jo det virker som spretne raske hunder hvis de bare blir holdt slanke? Jeg har forelsket meg helt i rasen, samtidig som jeg gjerne vil fortsette å drive med agility :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Labradoren er en hund som skal være solid og sterk, de skal ikke være beinrangel. Med den kroppen de har (uten overvekt) klarer de ikke være like raske og smidige som andre raser. Jeg ville heller satset på rallylydighet, en sport som passer labradoren som hånd i hanske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

I de lave klassene kan det vell gå :) Men det er jeg usikker på. Jeg hadde ikke kjøpt utstillingslabrador til agility...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går for å klatre oppover i klassene ville jeg kanskje sett på en litt lettere hund, men bare for gøy og moro er nok en Labrador super! Vi trener agility sammen med en golden retriver og hun virkelig storkoser seg på trening! Hun hopper på mellom-hinderne fordi eierne ikke vil gi henne for mye belastning (hun er ikke 2 enda) og er ikke akkurat den kjappeste i svingene, men koser seg - DET gjør hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Labrador som jeg har trent litt agility med. Hun er superrask! Og det er utrolig morro for både henne og meg.

Det er jo veldig stor variasjon på utstillingslabben, alt fra små, nette (som min) til disse store, breie labbene. Så det er jo bare å finne en oppdretter som har de litt mindre, lettere hundene, uten å gå over på jakt?

Du vil nok aldri få noen førsteplass med en Labb i AG, men det er fint mulig å konkurrere på hobbybasis. Opprykk er nok ikke noe problem, i hvert fall i de lavere klassene. Det kommer jo an på hvilken klasse du tenker du vil opp i?

Men sånn på hobbybasis så vil nok en Labbe gjøre det veldig bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så store variasjoner i rasen, at du vil sikkert finne en som er fin til lavere klasser :) Min hanhund veier 30 kg og er slank. Han er ingen atlet likevel, men hadde sikkert egnet seg om ambisjonsnivået er deretter. De er jo med på alt som er gøy, og veldig førerorienterte!

Hvis du derimot vet at AG er din sport, og vil klatre litt oppover - da ville jeg gått for noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Det spørs jo hva du mener er "ordentlig" labrador, det er jo umulig for oss å vite hva du ser for deg. Det er store forskjeller også i utstillingslinjene, alt fra relativt moderate hunder som sikkert fint kunne hengt med greit(om ikke vinne mot BC så alikevell henge med) i AG til de som er så store og tunge at man bør tenke på skader og overbelastning og neppe bør se for seg noen super tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest atletiske hundene jeg har hatt i hus var en labbis som ikke var jaktavlet. Og jeg eier AK.

Jeg ser ingen problemer ved den rasen når den er fysisk godt trent skal klare komme rundt en bane.

Spørsmålet er hva målet er og hvilken evner du har selv i forhold til agility.

Jeg har selv en 80% og en 110% AK som jeg har gått agility kurs med. 110 hunden fikk beskjed om å få seg en ny fører for jeg ville ikke evne med mitt kunnskapsnivå å henge med. 80% hadde vært en ideel læremester om jeg hadde fortsatt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har et ønske om å drive med agility, ville jeg valgt en annen rase. Noe jeg selv kommer til å gjøre i neste omgang, blant annet fordi jeg ønsker å drive med agility.

Jeg trente agility med labbisen min i noen år, noe vi begge hadde stor glede av, og jeg synes hun var flink med tanke på hvilket utgangspunkt hun hadde (labrador kan tross alt ikke måle seg med BC og lignende raser ...). Hun elsker å løpe og hoppe, men er ganske vimsete av seg og klarer ikke å konsentrere seg over lengre tid (terping på slalom, f.eks., kunne vi bare glemme, det var noen få minutter om gangen med målrettet trening som gjaldt). Jeg skal ikke legge skjul på at hun ikke er den smarteste hunden jeg har hatt :P

Det er forsåvidt mange labradorer som er flinkere enn henne på det punktet, men det jeg var mest bekymret for, var belastningen hun ble utsatt for. Labradoren min er ikke av de tyngste (30 kg), men jeg synes likevel det er uheldig at en såpass aktiv hund er såpass kraftig bygget. Jeg innbiller meg også at tyngre hunder må pensjoneres tidligere? Derfor har jeg valgt ut en lettere rase til neste gang, og en som forhåpentligvis har bedre konsentrasjonsevne og er mer lærevillig. Og som ikke selger sjela si for en matbit :hyper::rolleyes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre nevner det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt?

Agility har blitt veldig tekninsk i dag, så en 30-35 kg labrador kan få problemer med tiden alt i kl 2. I tillegg kommer jo ganske mye mer belastning enn du vil få på en 15-20 kg hund i samme størrelsesklasse.

Jeg har selv gått agility med labrador, men da en tispe av jaktlinjer på 22,5 kg (da i perfekt konkuransekondisjon). Hun hadde ingen problemer med å holde tidene når vi gikk i ag 2 og hopp 3. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...