Jump to content
Hundesonen.no

Korleis hund?


SST
 Share

Recommended Posts

Hei!

Me har lenge sett på hund, men greier som vanlig ikkje å bestemme oss. Dei hunderasane me har sett på er: Finsk Lapphund, Golden Retriever og Australian Shepherd.

Det me har lyst på i ein hund:

Leiken og lærevillig

Aktiv, men ikkje for mykje (kan ha ein rolig dag)

Kose/ligge i fanget

Mellomstor

Kan leve med ein katt i huset :P

Korleis hund passer for oss? Ein av dei eg nemnte over, eller nokon andre?

Setter stor pris på tips!

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Me har lenge sett på hund, men greier som vanlig ikkje å bestemme oss. Dei hunderasane me har sett på er: Finsk Lapphund, Golden Retriever og Australian Shepherd.

Det me har lyst på i ein hund:

Leiken og lærevillig

Aktiv, men ikkje for mykje (kan ha ein rolig dag)

Kose/ligge i fanget

Mellomstor

Kan leve med ein katt i huset :P

Korleis hund passer for oss? Ein av dei eg nemnte over, eller nokon andre?

Setter stor pris på tips!

Hva mener du med "aktiv, men ikke for mye"? En times gåtur? Joggetur? Mental trening? Hva med pelsstell? Hvis du gir oss litt flere kriterier hunden nå oppfylle, vil det bli lettere for oss å foreslå raser :)

Link to comment
Share on other sites

Tja, ein luftetur om morgenen, ein 30-60 timers gåtur i 3-4 tiden og tur om kvelden igjen. Ellers kan den leike i hagen.

Pelsstell er ikkje så viktig.

Da ville jeg sett på selskapshunder og andre moderate raser. Australian shepherd ville jeg strøket fra lista, golden retriever er kanskje ikke et dumt valg.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått enda mer detaljert til verks. Hva ønsker du i en hund, hvordan ser du for deg hverdagen med hund skal bli. Skriv gjerne en liste over hva du ønsker.

Vil du ha en hund som liker å ligge i sofaen å kose seg, sove i senga di på natten, skal den være med overalt på buss osv. er det viktig for deg at hunden går overens med alle andre hunder, eller er det ok at den ikke bryr seg om andre? Vil du ha en hund som er veldig opptatt av deg og ditt minste vink, eller foretrekker du en mer selvstendig hund. Er det ok at hunden din dilter eller er du mer komfortabel med en hund som ligger å sover i hjørnet sitt når dere er inne. Jaktinnstinkt? Hvordan ser du for deg turene skal bli, dere alene på tur eller kommer du til å ønske å ha den med på "hundesletta"/spring løst treff ofte. Skal den omgås barn ofte?
Mental trening, har dere tenkt å gå kurs? Prøve Agility, Lydighet, Ipo, Rallylydighet. Eller er dere fornøyd med at hverdagslydigheten sitter og kun eventuelt vedlikeholde den, kanskje noen triks her og der?

Er lyd et viktig tema for dere? Noen raser er jo mer glad i sin egen stemme enn andre eller er avlet for å varsle f.eks.

Du sier pelstell ikke er viktig, hva vil det si? Er det ok med en hund som MÅ børstes/stelles noen timer i uka, eller vil dere helst ha en enkel pels å vedlikeholde, kanskje bare børste en gang i året. Er napping/klipp ok?

Hva tenker dere om størrelse, er alt fra gigant til miniatyr ok?

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått enda mer detaljert til verks. Hva ønsker du i en hund, hvordan ser du for deg hverdagen med hund skal bli. Skriv gjerne en liste over hva du ønsker.

Vil du ha en hund som liker å ligge i sofaen å kose seg, sove i senga di på natten, skal den være med overalt på buss osv. er det viktig for deg at hunden går overens med alle andre hunder, eller er det ok at den ikke bryr seg om andre? Vil du ha en hund som er veldig opptatt av deg og ditt minste vink, eller foretrekker du en mer selvstendig hund. Er det ok at hunden din dilter eller er du mer komfortabel med en hund som ligger å sover i hjørnet sitt når dere er inne. Jaktinnstinkt? Hvordan ser du for deg turene skal bli, dere alene på tur eller kommer du til å ønske å ha den med på "hundesletta"/spring løst treff ofte. Skal den omgås barn ofte?

Mental trening, har dere tenkt å gå kurs? Prøve Agility, Lydighet, Ipo, Rallylydighet. Eller er dere fornøyd med at hverdagslydigheten sitter og kun eventuelt vedlikeholde den, kanskje noen triks her og der?

Er lyd et viktig tema for dere? Noen raser er jo mer glad i sin egen stemme enn andre eller er avlet for å varsle f.eks.

Du sier pelstell ikke er viktig, hva vil det si? Er det ok med en hund som MÅ børstes/stelles noen timer i uka, eller vil dere helst ha en enkel pels å vedlikeholde, kanskje bare børste en gang i året. Er napping/klipp ok?

Hva tenker dere om størrelse, er alt fra gigant til miniatyr ok?

Viktig at hunden går overens med andre hunder ja. Me går tur aleine. Me har tenkt å prøve kurs, men har eigentlig liten peiling på ipo og rallylydighet. Skal ikkje gjø så masse. Stelle pelsen nokon timer i uka bør gå fint. Som eg sa, så er alt fra liten til middels toppers.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har sett på Japansk Spisshund også. Korleis passer den inn?

Japansk spisshund kan passe kriteriene dine, men det er ingen garanti - uansett rase - for at du får en kosete hund som du nevner i første posten. Men det er mange raser som passer til de kriteriene du har satt i første post.

Japaneren er en selskapshund, noe som gjør at den ikke krever så veldig mye, men som er med på det meste. Min japaner er fornøyd med en halvtimes ruslerunde i nabolaget de dagene jeg ikke har mulighet til å gjøre noe mer, men blir glatt med på fire timers topptur dagen etter. Men selv om de ikke krever mye, så synes jeg alle hunder bør ha et gjennomsnitt på ca en times aktivitisering til dagen. De har jo mye dødtid og sovetid som det er, tenker jeg. :)

Pelsstellet til japaneren er mindre enn man skulle tro. De røyter mye når de først røyter, men det er mer i store dotter som er lett å plukke opp og støvsuge. Ellers er pelsen såkalt selvrensende og de blir fort hvite igjen om de blir skitne på tur. Det er ytterst sjelden Ozu må i dusjen etter tur, som regel er et fuktig håndkle over labbene og buken nok hvis det er sørpete ute.

Japaneren er lettlært og leken, men det er ikke en spesielt førerorientert hund. De er selskapshunder med, generelt, kort radius og lite jaktlyst, men de er likevel spisshunder. Dvs at de kan være individualister og mer selvstendige enn f.eks en australsk shepherd og en golden som du tenkte på. De er ikke så veldig opptatt av hva eier måtte mene, og det kan derfor være litt vanskeligere å finne det som motiverer dem til trening. Men finner du det, så er de svært lettlærte.

Som spisshunder flest så har de lav terskel for å bjeffe. De er "vandrende innbruddsalarmer" med en skarp, høy bjeffelyd som er umulig å ignorere. Dette kan tones ned med trening, men vil alltid være en del av dem.

Ellers er de en ganske så sunn rase. Hvis du går for japaner, sjekk at foreldredyrene er sjekket fri for patella, HD og AD. :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tja, ein luftetur om morgenen, ein 30-60 timers gåtur i 3-4 tiden og tur om kvelden igjen. Ellers kan den leike i hagen.

Pelsstell er ikkje så viktig.

Det var sånn ca det mine belgiske fårehunder fikk, i tillegg til litt hodebry.

Jeg synes ikke du skal legge fra deg noen av de rasene.

De eneste jeg har førstehåndserfaring med er dog finsk lapphund og golden retriever.

Ingen av de jeg har passet slo meg som noen krevende brukshunder akkurat , lapphunden syntes alt over en time var litt vel lang tur..

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Hvorfor må dere gjøre det så vanskelig?

Trådstarter spør - kan Finsk Lapphund, Golden Retriever eller Australsk gjeterhund passe.

......ramser så opp kriteriene ........

Altså, en helt normal familie som skal ha seg hund - ikke noe hokus Pokus. Det er for **** ikke vitenskap å skulle skaffe seg en familiehund.

Det enkle svaret her er: Ja, både Finsk Lapphund og Golden retriever vil passe inn hos dere - flotte raser som liker å være med der det skjer. Finsk lapphund er kanskje noe mer selvstendig og har lett for å lage lyd.

Lykke til med valget :)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk alle sammen.

Tabris: Det er takket være deg og Ozu som gjorde at me fekk augene opp for Japansk Spisshund :) Er nok den og Finsk Lapphund det står mellom, men me heller mot Japansk spisshund! Hadde vært supert hvis du ville ha gitt litt meir info om korleis den er å trene og ellers nyttige tips! :D

Ozu er jo knallsøt!

Link to comment
Share on other sites

Har sett på Japansk Spisshund også. Korleis passer den inn?

Den passer nok også fint. Men spisshunden er jo en litt annen type hund igjen så det kommer jo litt an på hva du ønsker i hunden. Feks med tanke på jaktinnstinkter, om det er viktig at hunden holder seg i nærheten/er enkel å ha løs, terskel for bjeffing/lyd og slike ting :)

Hvorfor må dere gjøre det så vanskelig?

Trådstarter spør - kan Finsk Lapphund, Golden Retriever eller Australsk gjeterhund passe.

...ramser så opp kriteriene ...

Altså, en helt normal familie som skal ha seg hund - ikke noe hokus Pokus. Det er for **** ikke vitenskap å skulle skaffe seg en familiehund.

Det enkle svaret her er: Ja, både Finsk Lapphund og Golden retriever vil passe inn hos dere - flotte raser som liker å være med der det skjer. Finsk lapphund er kanskje noe mer selvstendig og har lett for å lage lyd.

Lykke til med valget :)

Nei, det er ingen vitenskap, personlig så anbefaler jeg ikke brukshund til noen som ønsker 30- 60 min tur om dagen. For hunden sin del først og fremst, men også for familien sin del. Hundehold blir alltid hyggeligere når man ikke velger over evne, for alle. 30 min tur kan jo knapt kalles fysisk trening, så vil man ikke mer enn det så er det faktisk greit å finne en rase som er under middels aktiv.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk alle sammen.

Tabris: Det er takket være deg og Ozu som gjorde at me fekk augene opp for Japansk Spisshund :) Er nok den og Finsk Lapphund det står mellom, men me heller mot Japansk spisshund! Hadde vært supert hvis du ville ha gitt litt meir info om korleis den er å trene og ellers nyttige tips! :D

Ozu er jo knallsøt!

Å, takk skal du ha, det var jo snilt sagt!

Når det gjelder trening, så kommer det litt an på hvilke ambisjoner du har. Hvis du bare ønsker å trene for gøy hjemme og trene inn litt triks og sånn, så er japaneren ypperlig. De er overraskende lettlært, og jeg har mer enn èn gang erfart at Ozu har lært ting raskere enn jeg trodde han ville.

Utfordringen med å trene med en japaner ligger først og fremst i å finne hva som motiverer dem og å gjøre det mer spennende enn alle andre forstyrrelser som er der ute. Japaneren er veldig sosial og koste, den er først og fremst en selskapshund, men den ER også en spisshund. Dvs at den er en varsler, og er dermed veldig lett på "alerten". Ting som skjer rundt dere, inkludert alle luktene på bakken, kan være mye mer spennende enn eier som står med en pølsebit i hånda.

Siden de er en selskapshund så har de kort radius og forholdsvis lite jaktinstinkt. Sistnevnte kan nok variere, Ozu er f.eks veldig glad i å jakte på ender, og han var mer enn middels interessert da vi gikk forbi noen kaniner i bur. Men de gangene han har løpt etter katt eller rådyr, så kommer han tilbake av seg selv etter noen få meter. Jeg har ham løs nesten daglig og han har aldri stukket av, aldri vandret avgårde og aldri vært i nærheten av å gjøre det heller. Stanser jeg på turen og setter meg ned, så setter han seg også ned. Går han på en egen snuserunde, så hører det til unntakene at han er utenfor synsvidde. Det er sånn sett en fordel med en ren selskapshund som japaneren er. :)

Men de har egen vilje, de er selvstendige og individualistiske, og de har lav terskel for å bjeffe. Det er ting som er det er viktig å være klar over.

Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive, men spør gjerne om du lurer på noe mer konkret så skal jeg svare deg. :)

Link to comment
Share on other sites

@Belgerpia, mitt innlegg var litt mtp spørsmålet om noen andre raser kan passe dem. Hvis man vil ha andre forslag, så synes i hvert fall jeg at det er greit å vite hva de "krever" av mosjon og pelsstell feks. Er ikke vitenskap å skaffe seg hund nei, jeg er ikke superaktiv men har likevel rottweiler (pluss cocker og collie, men de er ikke brukshund på samme måte mener jeg).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...