Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobbe som frivillig med dyr i Sør-Afrika - erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser Kilroy annonserer for pakketurer til blant annet Sør-Afrika for å jobbe som frivillig på farmer som tar inn skadede dyr. Der skal man gjennom så og så mange uker jobbe som frivillig med dyrene. Alt i fra å vaske/rydde i innhegningene til å mate dem og aktivisere dem. Jeg synes dette høres utrolig spennende ut, og er noe jeg drømmer om å gjøre.

Er det noen som har gjort dette, eller kjenner noen som har gjort det og som vil dele erfaringer?

Jeg har en venninne som reiste på sånt, og hun mente det var litt overprisa, at det var billigere å reise ned selv(altså ikke på pakketur, men som enkeltstående person/er) og gjøre alt utenom selskapene som arrangerer sånne turer, og likevel få samme opplevelse osv.

Men ja, erfaringer?

Skrevet

Har desverre ingen erfaringer å komme med, men vurderer selv å reise til Sør-Afrika som frivillig neste år. :) Jeg har for det meste sett på muligheter for å reise ned selv, altså uten en "pakke" gjennom en reiseplanlegger som feks. Kilroy eller Goxplore.

Vil bare tipse deg om å være litt obs når du skal velge en park/farm å reise til, for det finnes en del useriøse. Etter lesing og research fant jeg ut at noen av farmene som "rehabiliterer" eksempelvis løver egentlig bare støtter opp canned hunting. Altså jakt hvor dyrene er fanget og ikke har mulighet til å komme seg unna.

Canned hunting er nemlig i noen tilfeller knyttet opp mot såkalte cuddle farms - frivillige som betaler for å mate, kose og stelle med løveunger. Dessverre er det mange frivillige som ikke tenker over og stiller spørsmål til hvor de unge dyrene kommer fra, hvor moren er, og ikke minst hvor de havner etter hvert som de vokser til og blir vanskeligere å håndtere. Slike farmer kan fremstille det de gjør som rehabilitering, at de har reddet ungene og at de skal slippes fri. Men dyr som har blitt kost med og matet av mennesker kan ikke plutselig klare seg alene i det fri. Derfor er realiteten i visse tilfeller at etter hvert som løveungene ikke er unger lengre, blir de skutt mot betaling.

Det finnes til og med egne gårder basert på frivillig arbeid hvor de redder cuddle farms-løver fra canned hunting.

Ikke meningen å være grusom og negativ her, ønsker bare å gi en heads up - når man reiser som frivillig er jo vanligvis motivet et ønske om å hjelpe dyr :)

Har du tenkt noe på hva slags art du vil jobbe med, eller hvor i Sør-Afrika? :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes det er kjempeflott at du sier dette som du gjør. Jeg vil på ingen måte være med å støtte noen som driver farmer på uetiske grunnlag. Jeg vil ned for å hjelpe dyr som FAKTISK trenger det.

Jeg vil i hovedsak jobbe med kattedyr tenkte jeg. Det er det som virker mest interessant av det lille jeg har lest. Jeg tenkte på Wild Cat Sanctuary, men jeg har lest lite om dette. Så det er i hovedsak derfor jeg spør her, for å få et lite innblikk :)

Skrevet

Min store drøm også, å jobbe med aper og/eller store katter! Så jeg følger med i tråden her, spesielt for å finne ut litt om hvem man bør støtte og ikke. Hvordan vet man hvem som faktisk hjelper dyr og ikke?

Skrevet

En venninne av meg har vært der, og anbefaler ingen å dra dit. Husker ikke nøyaktig hvor hun var, men kan finne ut av det. Hun jobbet med store kattedyr, og senteret var mer opptatt av å tjene penger enn dyrenes vel og ved. Dårlig sikkerhet for ansatte og turister, dyrene fikk ikke nødvendig dyrlegehjelp og generelt en holdning hos ledelsen som ikke hører hjemme noen steder...

Skrevet

Jeg har også tittet litt på dette (mer drømming enn realistisk dog) og ser mye av det samme som det blir advart mot her. Mange av disse "rescue"-greiene er mer "betal en formue for å få kose med ville dyr" som ikke egentlig gjør noe for å hjelpe dyra på lang sikt.

Skrevet

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Skrevet

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Men hvordan driver de? Er det en litt dyr turistfelle for folk som vil betale for å kose med utrydningstruede dyr, eller gjør de faktisk et godt arbeide?

Skrevet

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Men hvordan driver de? Er det en litt dyr turistfelle for folk som vil betale for å kose med utrydningstruede dyr, eller gjør de faktisk et godt arbeide?

Kjapp googling:

“Unsettling”

2 of 5 stars Reviewed November 16, 2008

We just returned today from an overnight stay at Harnas Wildlife Santuary outside Gobabis, Namibia. Harnas had been highly recommended by several friends, whose kids all loved petting the baby lions, seeing the wild dogs, cheetahs, leopards and other cats as well as the resident tortoises and giraffe. Our kids loved experiencing these things too.

Then why the mediocre rating? We "grownups" were disturbed to learn that while Harnas advertises itself as a rehabilitation facility for wild animals, none of the animals are actually released into the bush. Instead, the aim of the owners seems to be to release some of the animals into a larger 10,000 hectare enclosure on their property. Yet, lions and I believe cheetahs are allowed to breed at Harnas, and the cubs are destined to remain in captivity for their entire lives. In sharp contrast to, say, the Cheetah Conservation Fund, Harnas seems meant to keep these beautiful animals mostly to generate tourist and paid volunteer traffic to the farm. Now, in Namibia, leopards, lions and cheetahs are not rare at all, and it is entirely possible to develop conservation plans for these animals but Harnas does not seem to be focussed on this at all. Harnas, as far as I could tell, is simply a glorified zoo.

We talked to a few of the volunteers, who pay their own fare to come from EU or USA for 2 to 6 weeks or even longer. One young woman told me she would be at Harnas for 6 weeks, and would not go anywhere else in Namibia before her long and expensive flight home. How sad, I thought, that this young woman, so devoted to the wild animals in Harnas' care, would never actually see a leopard, cheetah, or lion in the wild, where their behavior is almost entirely different than in the smallish enclosures at Harnas where they are tossed pieces of horse, donkey or other meat every few days as we tourists watch.

In short, Harnas is what it is, and there are many such places in Namibia that keep large cats on premises to attract tourists. Granted, Harnas DOES save individual animals that are injured etc. Yet what was disturbing was that it bills itself as something far more, perhaps in order to glean traffic and contributions.

Skrevet

Litt usikker på hvor venninna mi er, men hun fikset det meste selv og valgte å unngå disse store komersielle kom og kos med løver som bor hos oss farmene, og ordnet heller fly og reise selv! Av hva jeg kan se på bilder og statuser er hun hvertfall ganske fornøyd med ting der nede :)

Skrevet

Det er vel forskjellige synspunkter og meninger om alt, jeg har iallefall hørt mye positivt fra hun jeg kjenner som har reist tilbake dit 5-6 år på rad :)

Dette handler jo ikke om meninger, men faktum om hvordan de driver. Så kan man ha meninger om hva som er viktig såklart, ifølge det Kanger sa så var det mange nok som var fornøyde nok til å betale for å kose på de "ville" dyrene, men rehabiliteringsarbeide er det altså ikke.

  • Like 2
Skrevet

Dette var jo ikke helt bra. Jeg tenkte egentlig ikke på at mange farmer driver dette som ren turistbusiness, naiv som jeg er. Det vil jeg på ingen måte støtte. Jeg kan godt betale litt for å reise ned og hjelpe, men jeg vil faktisk være med for å hjelpe, og ikke støtte en turistattraksjon som har ville dyr av en grunn, for å tjene penger. Da mister liksom hele greia poenget for min del.

Er det noen som vet med sikkerhet hvilke farmer som faktisk driver med rescue og rehabelitering av dyr? Et sted som er trygt og støtte?

Skrevet

Dette var jo ikke helt bra. Jeg tenkte egentlig ikke på at mange farmer driver dette som ren turistbusiness, naiv som jeg er. Det vil jeg på ingen måte støtte. Jeg kan godt betale litt for å reise ned og hjelpe, men jeg vil faktisk være med for å hjelpe, og ikke støtte en turistattraksjon som har ville dyr av en grunn, for å tjene penger. Da mister liksom hele greia poenget for min del.

Er det noen som vet med sikkerhet hvilke farmer som faktisk driver med rescue og rehabelitering av dyr? Et sted som er trygt og støtte?

Så du på facebook-siden linket ovenfor her? Der var det noen forslag til seriøse steder.

Husk at når det blir FAKTISK rescue og rehabilitering så vil det føles litt annerledes enn hva man så for seg. Hvis man faktisk skal redde og så slippe ut dyrene så skal man jo helst knapt se dyrene, for at de ikke skal habitueres for mennesker. Så i praksis reiser man helt til afrika for å scoope bæsj og skjære i dyreskrotter i type 30-40 graders varme og masse støv (avhengig av hvor du ender opp da :P ), og er du heldig kan du skimte en løve. Men det vil jo føles mer meningsfylt å faktisk gjør en forskjell for dyr i nød, enn hvis man er i en slags avansert petting-zoo hvor man betaler for å få kose med løveunger som skal bli kjøpt og skutt av rike duster fra vestlige kulturer. Når man tar innover seg hvorfor slike steder finnes og hva dette egentlig gjør mot dyrene sitter man igjen med en skikkelig kvalm smak i munnen, iallefall gjør jeg det :( (Hilsen hun som roper ut "SLEMME FOLK PÅ TVN" hver gang reklame for Kolmgården Dyrepark går :P )

Skrevet

Ja, kikket på linken. Den var veldig nyttig :)

Jeg har ei venninne som reiste på noe sånt, og hun fikk kose med voksne dyr som ikke kunne slippes ut i naturen igjen pga. skader osv. Kan ikke huske om hun koste med dyreunger osv.

Jeg har en del å tenke igjennom ser jeg. Halve morroa hadde jo vært å få komme tett innpå de ville kattedyrene, men jeg vil ikke gjøre det om det støtter en uetisk sak. Så jeg skal lese litt mer om dette, se hva de forskjellige(gode) farmene har å tilby for frivillige etc. så får jeg gjøre meg opp en mening etterpå.

  • Like 2
Skrevet

Jeg var nettopp i SA på et frivillighetsprosjekt. Jeg er veldig veldig fornøyd! Selv om stedet jeg jobbet kunne vært bedre på mange punkter så var det bra på mange andre.

Jeg jobbet i typ dyrepark (predator park). De har som hovedfokus å opplyse folk om rovdyr og konservering. De hadde et avlsprogram for noen år siden, men i SA er det ikke lenger nødvendig, derfor stoppet de. Parken er også per nå til salgs (ryktes det om) og managerne har derfor gått inn for å kastrere mange av dyrene for å gjøre det vanskelig for eventuelt nye eiere å starte avl. På en uke hadde de kastrert en hunnløve, hunntiger og hanncaracal (noe vi fikk se på! Utrolig kult) Alle dyrene derifra er også chippet så hvis de blir flyttet til et annet sted så vet de at de ikke kan brukes i canned hunting.

Jeg har basically betalt for å kose med løver, hyener og tigere. Vi hjalp mye til på parken, fikset gjerder, bygde gjerder, ryddet, hogde trær og alt i mellom. "I bytte" fikk vi være med de voksne dyrene på ettermiddagen. De hadde heller ingen babyer. Men de hadde derimot løver i aldre fra 1,5-16 år. Så de lar dem i hvert fall leve hele livet ut på parken :)

Jeg er usikker på om jeg vil dra tilbake akkurat dit, for som sagt, det er mye som kan gjøres bedre. Hvis jeg var deg ville jeg sett på parken til Kevin Richardson aka "The Lion Whisperer". Søk på google så finner du den. Han har et utrolig stort område der de tar inn alle typer dyr. De som kan rehabiliteres slippes ut igjen når de er klare, mens de som ikke kan slippes ut er det lov å kose med. Jeg ville nok vurdert det stedet veldig sterkt :)

Med andre ord: IKKE dra til et sted der det "alltid" er babyer og der det reklameres for at man tar vare på babyer. Det er som regel i samarbeid med canned hunting. Jeg sekker først ut en park som samarbeider med Xplore(?) det norske selskapet, og jeg fikk en bs grunn til hvorfor de hadde løvebebiser der... Så jeg dro ikke med dem, for å si det sånn.

Er på jobb nå, men kan sende deg en link med en nasjonalpark i India (tigere!<3) som driver med konserverigsarbeid. Der er det mer sporing av dyrene, men det virket utrolig spennende!

Skrevet

Jeg var i Zimbabwe med African Impact og Lion encounter. Veldig (!) fornøyd. Vi brukte x-plore, noe som er en del dyrere, men forsåvidt ganske greit når man ikke har vært med på slikt før. De var veldig hjelpsomme og fine å "ha i ryggen" da vi mistet flyet vårt fra sør afrika til zimbabwe. Det var en helt fantastisk tur, og eneste minuset var at vi skulle vært der mye lengre. African Impact har mange fine prosjekter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...