Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobbe som frivillig med dyr i Sør-Afrika - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg ser Kilroy annonserer for pakketurer til blant annet Sør-Afrika for å jobbe som frivillig på farmer som tar inn skadede dyr. Der skal man gjennom så og så mange uker jobbe som frivillig med dyrene. Alt i fra å vaske/rydde i innhegningene til å mate dem og aktivisere dem. Jeg synes dette høres utrolig spennende ut, og er noe jeg drømmer om å gjøre.

Er det noen som har gjort dette, eller kjenner noen som har gjort det og som vil dele erfaringer?

Jeg har en venninne som reiste på sånt, og hun mente det var litt overprisa, at det var billigere å reise ned selv(altså ikke på pakketur, men som enkeltstående person/er) og gjøre alt utenom selskapene som arrangerer sånne turer, og likevel få samme opplevelse osv.

Men ja, erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen erfaringer å komme med, men vurderer selv å reise til Sør-Afrika som frivillig neste år. :) Jeg har for det meste sett på muligheter for å reise ned selv, altså uten en "pakke" gjennom en reiseplanlegger som feks. Kilroy eller Goxplore.

Vil bare tipse deg om å være litt obs når du skal velge en park/farm å reise til, for det finnes en del useriøse. Etter lesing og research fant jeg ut at noen av farmene som "rehabiliterer" eksempelvis løver egentlig bare støtter opp canned hunting. Altså jakt hvor dyrene er fanget og ikke har mulighet til å komme seg unna.

Canned hunting er nemlig i noen tilfeller knyttet opp mot såkalte cuddle farms - frivillige som betaler for å mate, kose og stelle med løveunger. Dessverre er det mange frivillige som ikke tenker over og stiller spørsmål til hvor de unge dyrene kommer fra, hvor moren er, og ikke minst hvor de havner etter hvert som de vokser til og blir vanskeligere å håndtere. Slike farmer kan fremstille det de gjør som rehabilitering, at de har reddet ungene og at de skal slippes fri. Men dyr som har blitt kost med og matet av mennesker kan ikke plutselig klare seg alene i det fri. Derfor er realiteten i visse tilfeller at etter hvert som løveungene ikke er unger lengre, blir de skutt mot betaling.

Det finnes til og med egne gårder basert på frivillig arbeid hvor de redder cuddle farms-løver fra canned hunting.

Ikke meningen å være grusom og negativ her, ønsker bare å gi en heads up - når man reiser som frivillig er jo vanligvis motivet et ønske om å hjelpe dyr :)

Har du tenkt noe på hva slags art du vil jobbe med, eller hvor i Sør-Afrika? :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott at du sier dette som du gjør. Jeg vil på ingen måte være med å støtte noen som driver farmer på uetiske grunnlag. Jeg vil ned for å hjelpe dyr som FAKTISK trenger det.

Jeg vil i hovedsak jobbe med kattedyr tenkte jeg. Det er det som virker mest interessant av det lille jeg har lest. Jeg tenkte på Wild Cat Sanctuary, men jeg har lest lite om dette. Så det er i hovedsak derfor jeg spør her, for å få et lite innblikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg har vært der, og anbefaler ingen å dra dit. Husker ikke nøyaktig hvor hun var, men kan finne ut av det. Hun jobbet med store kattedyr, og senteret var mer opptatt av å tjene penger enn dyrenes vel og ved. Dårlig sikkerhet for ansatte og turister, dyrene fikk ikke nødvendig dyrlegehjelp og generelt en holdning hos ledelsen som ikke hører hjemme noen steder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tittet litt på dette (mer drømming enn realistisk dog) og ser mye av det samme som det blir advart mot her. Mange av disse "rescue"-greiene er mer "betal en formue for å få kose med ville dyr" som ikke egentlig gjør noe for å hjelpe dyra på lang sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Men hvordan driver de? Er det en litt dyr turistfelle for folk som vil betale for å kose med utrydningstruede dyr, eller gjør de faktisk et godt arbeide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som har vært på Harnas mange ganger, hun skryter mye av det, ligger i Namibia og har blant annet løver, geparder, villhund, bavianer. Søsteren min skal også til Harnas i september-oktober. Det er nok billigere å reise ned på "egenhånd" men gjennom feks. X-plore ordner de til gjengjeld alt for deg, og du får viktig informasjon om vaksiner og hjelp til visum som kan være vanskelig på egenhånd. :)

Men hvordan driver de? Er det en litt dyr turistfelle for folk som vil betale for å kose med utrydningstruede dyr, eller gjør de faktisk et godt arbeide?

Kjapp googling:

“Unsettling”

2 of 5 stars Reviewed November 16, 2008

We just returned today from an overnight stay at Harnas Wildlife Santuary outside Gobabis, Namibia. Harnas had been highly recommended by several friends, whose kids all loved petting the baby lions, seeing the wild dogs, cheetahs, leopards and other cats as well as the resident tortoises and giraffe. Our kids loved experiencing these things too.

Then why the mediocre rating? We "grownups" were disturbed to learn that while Harnas advertises itself as a rehabilitation facility for wild animals, none of the animals are actually released into the bush. Instead, the aim of the owners seems to be to release some of the animals into a larger 10,000 hectare enclosure on their property. Yet, lions and I believe cheetahs are allowed to breed at Harnas, and the cubs are destined to remain in captivity for their entire lives. In sharp contrast to, say, the Cheetah Conservation Fund, Harnas seems meant to keep these beautiful animals mostly to generate tourist and paid volunteer traffic to the farm. Now, in Namibia, leopards, lions and cheetahs are not rare at all, and it is entirely possible to develop conservation plans for these animals but Harnas does not seem to be focussed on this at all. Harnas, as far as I could tell, is simply a glorified zoo.

We talked to a few of the volunteers, who pay their own fare to come from EU or USA for 2 to 6 weeks or even longer. One young woman told me she would be at Harnas for 6 weeks, and would not go anywhere else in Namibia before her long and expensive flight home. How sad, I thought, that this young woman, so devoted to the wild animals in Harnas' care, would never actually see a leopard, cheetah, or lion in the wild, where their behavior is almost entirely different than in the smallish enclosures at Harnas where they are tossed pieces of horse, donkey or other meat every few days as we tourists watch.

In short, Harnas is what it is, and there are many such places in Namibia that keep large cats on premises to attract tourists. Granted, Harnas DOES save individual animals that are injured etc. Yet what was disturbing was that it bills itself as something far more, perhaps in order to glean traffic and contributions.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hvor venninna mi er, men hun fikset det meste selv og valgte å unngå disse store komersielle kom og kos med løver som bor hos oss farmene, og ordnet heller fly og reise selv! Av hva jeg kan se på bilder og statuser er hun hvertfall ganske fornøyd med ting der nede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel forskjellige synspunkter og meninger om alt, jeg har iallefall hørt mye positivt fra hun jeg kjenner som har reist tilbake dit 5-6 år på rad :)

Dette handler jo ikke om meninger, men faktum om hvordan de driver. Så kan man ha meninger om hva som er viktig såklart, ifølge det Kanger sa så var det mange nok som var fornøyde nok til å betale for å kose på de "ville" dyrene, men rehabiliteringsarbeide er det altså ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo ikke helt bra. Jeg tenkte egentlig ikke på at mange farmer driver dette som ren turistbusiness, naiv som jeg er. Det vil jeg på ingen måte støtte. Jeg kan godt betale litt for å reise ned og hjelpe, men jeg vil faktisk være med for å hjelpe, og ikke støtte en turistattraksjon som har ville dyr av en grunn, for å tjene penger. Da mister liksom hele greia poenget for min del.

Er det noen som vet med sikkerhet hvilke farmer som faktisk driver med rescue og rehabelitering av dyr? Et sted som er trygt og støtte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var jo ikke helt bra. Jeg tenkte egentlig ikke på at mange farmer driver dette som ren turistbusiness, naiv som jeg er. Det vil jeg på ingen måte støtte. Jeg kan godt betale litt for å reise ned og hjelpe, men jeg vil faktisk være med for å hjelpe, og ikke støtte en turistattraksjon som har ville dyr av en grunn, for å tjene penger. Da mister liksom hele greia poenget for min del.

Er det noen som vet med sikkerhet hvilke farmer som faktisk driver med rescue og rehabelitering av dyr? Et sted som er trygt og støtte?

Så du på facebook-siden linket ovenfor her? Der var det noen forslag til seriøse steder.

Husk at når det blir FAKTISK rescue og rehabilitering så vil det føles litt annerledes enn hva man så for seg. Hvis man faktisk skal redde og så slippe ut dyrene så skal man jo helst knapt se dyrene, for at de ikke skal habitueres for mennesker. Så i praksis reiser man helt til afrika for å scoope bæsj og skjære i dyreskrotter i type 30-40 graders varme og masse støv (avhengig av hvor du ender opp da :P ), og er du heldig kan du skimte en løve. Men det vil jo føles mer meningsfylt å faktisk gjør en forskjell for dyr i nød, enn hvis man er i en slags avansert petting-zoo hvor man betaler for å få kose med løveunger som skal bli kjøpt og skutt av rike duster fra vestlige kulturer. Når man tar innover seg hvorfor slike steder finnes og hva dette egentlig gjør mot dyrene sitter man igjen med en skikkelig kvalm smak i munnen, iallefall gjør jeg det :( (Hilsen hun som roper ut "SLEMME FOLK PÅ TVN" hver gang reklame for Kolmgården Dyrepark går :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kikket på linken. Den var veldig nyttig :)

Jeg har ei venninne som reiste på noe sånt, og hun fikk kose med voksne dyr som ikke kunne slippes ut i naturen igjen pga. skader osv. Kan ikke huske om hun koste med dyreunger osv.

Jeg har en del å tenke igjennom ser jeg. Halve morroa hadde jo vært å få komme tett innpå de ville kattedyrene, men jeg vil ikke gjøre det om det støtter en uetisk sak. Så jeg skal lese litt mer om dette, se hva de forskjellige(gode) farmene har å tilby for frivillige etc. så får jeg gjøre meg opp en mening etterpå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp i SA på et frivillighetsprosjekt. Jeg er veldig veldig fornøyd! Selv om stedet jeg jobbet kunne vært bedre på mange punkter så var det bra på mange andre.

Jeg jobbet i typ dyrepark (predator park). De har som hovedfokus å opplyse folk om rovdyr og konservering. De hadde et avlsprogram for noen år siden, men i SA er det ikke lenger nødvendig, derfor stoppet de. Parken er også per nå til salgs (ryktes det om) og managerne har derfor gått inn for å kastrere mange av dyrene for å gjøre det vanskelig for eventuelt nye eiere å starte avl. På en uke hadde de kastrert en hunnløve, hunntiger og hanncaracal (noe vi fikk se på! Utrolig kult) Alle dyrene derifra er også chippet så hvis de blir flyttet til et annet sted så vet de at de ikke kan brukes i canned hunting.

Jeg har basically betalt for å kose med løver, hyener og tigere. Vi hjalp mye til på parken, fikset gjerder, bygde gjerder, ryddet, hogde trær og alt i mellom. "I bytte" fikk vi være med de voksne dyrene på ettermiddagen. De hadde heller ingen babyer. Men de hadde derimot løver i aldre fra 1,5-16 år. Så de lar dem i hvert fall leve hele livet ut på parken :)

Jeg er usikker på om jeg vil dra tilbake akkurat dit, for som sagt, det er mye som kan gjøres bedre. Hvis jeg var deg ville jeg sett på parken til Kevin Richardson aka "The Lion Whisperer". Søk på google så finner du den. Han har et utrolig stort område der de tar inn alle typer dyr. De som kan rehabiliteres slippes ut igjen når de er klare, mens de som ikke kan slippes ut er det lov å kose med. Jeg ville nok vurdert det stedet veldig sterkt :)

Med andre ord: IKKE dra til et sted der det "alltid" er babyer og der det reklameres for at man tar vare på babyer. Det er som regel i samarbeid med canned hunting. Jeg sekker først ut en park som samarbeider med Xplore(?) det norske selskapet, og jeg fikk en bs grunn til hvorfor de hadde løvebebiser der... Så jeg dro ikke med dem, for å si det sånn.

Er på jobb nå, men kan sende deg en link med en nasjonalpark i India (tigere!<3) som driver med konserverigsarbeid. Der er det mer sporing av dyrene, men det virket utrolig spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i Zimbabwe med African Impact og Lion encounter. Veldig (!) fornøyd. Vi brukte x-plore, noe som er en del dyrere, men forsåvidt ganske greit når man ikke har vært med på slikt før. De var veldig hjelpsomme og fine å "ha i ryggen" da vi mistet flyet vårt fra sør afrika til zimbabwe. Det var en helt fantastisk tur, og eneste minuset var at vi skulle vært der mye lengre. African Impact har mange fine prosjekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...