Gå til innhold
Hundesonen.no

Masteroppgaveskriving?


Aya
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg tenkte jeg skulle "shoppe" litt erfaringer fra dere her inne! Hva slags oppgave skrev dere? Tema/størrelse? Kvantitativt/kvalitativt? Hadde du intervjuer? Isåfall - holdt det med ett besøk for intervjuene, eller måtte dere tilbake flere ganger? Hvordan synes du skriveprosessen var? Jobbet du ved siden av? Alle erfaringer tas imot med takk:)

Jeg skal nemlig begynne på arbeidet med min masteroppgave nå i høst, samtidig som jeg begynner i ny, krevende fulltidsjobb. I utgangspunktet er tema klart for oppgaven, men jeg tror jeg har gjort det litt vanskelig for meg selv - jeg har nemlig lagt opp til (kvalitative) intervjuer i en annen landsdel, noe som inkluderer intervjuer med 8-10 personer som sitter i ledelsestillinger i en organisasjon, og som krever endel forberedelser og organisering. Jeg er redd jeg har tatt meg litt vann over hodet med tanke på at jeg begynner i denne nye jobben også ... Det ville være mye enklere om de personene jeg skal intervjue hadde holdt til i nærheten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde mer kvanitativ metode, med spørreundersøkelse på nett. Det var dog den største svakheten i oppgaven min, og som trakk ned karakteren på den, fordi jeg da ikke hadde kontroll på om dette var et representativt utvalg. Jeg tok selvsagt høyde for det i selve oppgaven, men det trakk likevel ned.

Så min oppgave var nok ganske annerledes enn din, med tanke på metode og problemstilling rundt metode. Men tror uansett det er viktig at du tar med hvorfor du har valgt metoden du har valgt, evt svakheter med metoden og hvordan du takler dem. Hva oppgaven favner, samt - ikke minst - hva oppgaven IKKE favner. Dette for å vise at du er bevisst på hva du har begrenset deg til og hvorfor du har tatt de valgene du har.

Min oppgave var på ca 100 sider, og jeg jobbet ikke ved siden av. Skriveprosessen var veldig lærerik og jeg hadde en god veileder, men jeg oppdaget et helt nytt nivå av stress mot slutten av prosessen. Fikk helt tunnelsyn, klarte ikke å fokusere eller tenke på noe som helst annet og kunne ligge i senga om natta for å sove og tankene bare spant rundt hva jeg kunne gjøre for å forbedre oppgaven mens jeg nærmest kjente hvordan musklene i nakken sakte spente seg. Var temmelig intenst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Jeg tenkte jeg skulle "shoppe" litt erfaringer fra dere her inne! Hva slags oppgave skrev dere? Tema/størrelse? Kvantitativt/kvalitativt? Hadde du intervjuer? Isåfall - holdt det med ett besøk for intervjuene, eller måtte dere tilbake flere ganger? Hvordan synes du skriveprosessen var? Jobbet du ved siden av? Alle erfaringer tas imot med takk:)

Jeg skal nemlig begynne på arbeidet med min masteroppgave nå i høst, samtidig som jeg begynner i ny, krevende fulltidsjobb. I utgangspunktet er tema klart for oppgaven, men jeg tror jeg har gjort det litt vanskelig for meg selv - jeg har nemlig lagt opp til (kvalitative) intervjuer i en annen landsdel, noe som inkluderer intervjuer med 8-10 personer som sitter i ledelsestillinger i en organisasjon, og som krever endel forberedelser og organisering. Jeg er redd jeg har tatt meg litt vann over hodet med tanke på at jeg begynner i denne nye jobben også ... Det ville være mye enklere om de personene jeg skal intervjue hadde holdt til i nærheten ;)

Vet ikke hva slags fag du er innenfor, men jeg skrev master i landskapsarkitektur, som jo er et estetisk fag om man kan si det sånn, og mye subjektive vurderinger. Det er et fag hvor en masteroppgave gjerne er en prosjekteringsoppgave/utredning av en realistisk oppgave eller situasjon, men jeg valgte å lage en tekstoppgave isteden.

Temaet var hvordan folk oppfatter hyttelandskapet på fjellet/hva slags landskap/naturopplevelser/verdier folk verdsetter mest og hvordan man "bruker" disse landskapsverdiene (med fokus på hytte på fjellet). Jeg brukte vel en kvalitativ metode, jeg hadde en del med litteraturstudie, historien bak hyttelivet i Norge, hvordan Nordmenn bruker hytta, hva som er hyttefølelsen og hyttelivet, litt om konflikten mellom de som forvalter områdene og de som bruker dem. Så hadde jeg en del med intervjuer av hyttefolk og "studier" av hyttebøker, jeg intervjuet folk bare en gang, og det var stort sett bare i nærheten av der jeg bodde eller over telefon. I tillegg hadde jeg en nettundersøkelse, som var mer for å "verifisere" (går det an å si?) de resultatene og vurderingene jeg fikk og gjorde ut fra intervjuene. Der hadde jeg jo mulighet til å få inn veldig mange flere besvarelser fra flere steder i landet. De inneholdt de samme spørsmålene som intervjuene, men med alternativer, istedenfor mye muligheter til å utbrodere. Svakheten i oppgaven syns jeg, var alle de forskjellige måtene å få inn "besvarelser" på. Sånn vitenskapligmetodemessig, burde jo forholdene vært like rundt alle intervjuene for eksempel. Men det blir de jo ikke når du prater med folk hjemme hos dem, eller på telefon, eller om sånne nære temaer som hytta kan være (faktisk)... Det gjorde jo at metodedelen av oppgaven ble krevende å lage. Eller lang evt. Fordi det ble brukt en del ulike metoder.

Hyttebøkene gjennomgikk jeg ut fra et fast skjema jeg hadde laget.

På mitt studie er det i utgangspunktet satt av et halvt år (dvs i praksis 4,5 mnd) til masteroppgaven. Jeg startet med forberedelser og intervjuer (måtte gjøre intervjuet noen ganger før jeg hadde ferdig den endelige intervjumalen) et år før levering, og jobbet med dette sånn innimellom hovedemnet det neste halvåret. Alle intervjuene var ferdige til jul, og spørreundersøkelsen var vel også det så vidt jeg husker. Dvs at det siste halvåret kunne brukes kun til skriving og tolkning av resultater. Da hadde jeg vanlige arbeidsdager på "kontoret" på skolen hver dag, greide å få til påskeferie (da satt mange av mine medstudenter svettende over PCen), og hadde tid til hund og samboer på kvelden. I tillegg til at jeg hadde gooood tid til redigering og den siste finishen (den er litt viktig i et fag som vårt, det kan ikke bare være et grått dokument). Oppgaven var på 250 s tror jeg (?), med vedlegg. Jeg fikk A..

Jeg hadde ikke jobb ved siden av, noe jeg heller ikke hadde resten av studiet, men jeg jobbet hver sommer (gjerne fra mai til september de årene skolen var ferdig da).

Jeg har litt tro på at om du greier å være veldig organisert og kreve mye av deg selv med tanke på prioriteringer i den perioden du jobber med masteren, så får du til det du vil. Men det er jo absolutt en ekstra belastning å ha fulltidsjobb ved siden av. Men samtidig; det var flere av de jeg studerte med som hadde jobb, eller barn ved siden av å skrive master, og det krever jo sitt. Men de kom i mål de og:) Og det skal jo være litt krevende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så fine svar begge to! Det er kjempefint å få andres erfaringer altså, men jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg må lage en god plan på intervjuene - det er nok jobb med masteroppgave og fulltidsjobb fra før, om jeg ikke skal måtte organisere intervjuer med travle personer på en annen kant av landet. Kanskje jeg skal være vill og gal og gå for epostintervjuer ... Det er jo det "nye store" - selv om jeg da må ta høyde for at det også vil kunne være en stor svakhet i oppgaven. Man får jo ikke den umiddelbare responsen. Det høres veldig slitsomt ut, men også veldig gøy ut å fordype seg såpass i et selvvalgt tema.

@*Marianne* - for et herlig og spennende tema på en masteroppgave!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så fine svar begge to! Det er kjempefint å få andres erfaringer altså, men jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg må lage en god plan på intervjuene - det er nok jobb med masteroppgave og fulltidsjobb fra før, om jeg ikke skal måtte organisere intervjuer med travle personer på en annen kant av landet. Kanskje jeg skal være vill og gal og gå for epostintervjuer ... Det er jo det "nye store" - selv om jeg da må ta høyde for at det også vil kunne være en stor svakhet i oppgaven. Man får jo ikke den umiddelbare responsen. Det høres veldig slitsomt ut, men også veldig gøy ut å fordype seg såpass i et selvvalgt tema.

@*Marianne* - for et herlig og spennende tema på en masteroppgave!

Det vil jeg tro er viktig med interjvuer er at du har klart på forhånd hva problemstilingen din er, og hva formålet ditt med intervjuet er. Dvs at spørsmålene dine er gjennomtenkte og planlagte utfra hva det er du ønsker svar på.

Jo mer konkret spørsmålene er, jo mer konkret svar får du. Og da er det også lettere og holde fokus på problemstillingen din. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bruke Skype (eller lignende) for intervjuer? Man skal jo bruke skype til jobbintervjuer for tiden, så hvorfor ikke prøve på masterintervju også? Fordelen med det er at du lettere kan filme/ta opp intervjuet for eventuell bearbeiding.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke ha samboern i byen når jeg skreiv masteroppgaven var det som gjorde det mulig for meg å gjennomføre. Jeg er jo innen naturvitenskapen så jeg gjorde en konkret behandling av data som jeg så tolket og skrev en oppgave ut fra. Siden jeg er sivilingeniør trengte jeg bare 30 studiepoeng på oppgaven og den var dertil mindre arbeidsintensiv enn en 60poenger.

Jeg stod opp ca 09.00 hver morgen, spiste frokost og laget lunch, kjørte ut med hunden ca 11.00 på langtur og var hjemme til 16.00 for middag med mamma. Etter middag kjørte jeg på skolen og satt fra rundt 17:00 til 24:00-02:00 og skreiv :) På 3 mnd var 85 sider skrevet. Det er den mest fantastiske arbeidsfordelingen jeg har hatt i mitt liv, men en helt urealistisk arbeidstid å opprettholde i videre i livet :P Jeg stod helt fri til å forvalte døgnet mitt som jeg ville, forøvrig var veilederen min på New Zealand så å kommunisere med han via mail og skype baserte seg derfor også på en annen døgnrytme, hehe. Hadde med hunden på kontoret i ny og ne, og det var og helt greit siden det ofte var tomt.

Siden jeg baserte tolkningene av dataen på lærdom fra artikler og bøker jeg har lest, så var en god kildebehandling gjennom oppgaven essensielt. Å ha skikkelig ryddig opplegg for alle siteringer og referanser sparte meg MYE tid.

Skulle bare ønske jeg var litt bedre på å lage figurer, for L O L de nydelige paint-figuerene jeg til slutt endte opp med :whistle::lol: Men det er jo ikke nødvendigvis figurene som er alfa og omega da, men det er nok antakeligvis de som utgjorde den helhetlige forskjellen fra A til en B.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, drømmetidsfordeling! Skulle gjerne gjort det samme, kjenner jeg... Men lesesalplassen min kommer til å befinne seg over 1600 km unna der jeg bor, og trooor kanskje jeg kan glemme å sitte like seint på f.eks. Nasjonalbiblioteket sin lesesal. Kanskje jeg skal bli superstrukturert, så jeg kan sitte hjemme og jobbe.... ( :lol: )

Jeg har ikke så mye å bidra med i tråden foreløpig, siden jeg ikke har begynt å skrive enda. Er ikke helt sikkert på hva slags type oppgave jeg ender opp med heller, men det er interessant å høre hvilke erfaringer dere andre har gjort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å tilføye annet an at jeg vet at feks. min far synes det er bedre å ta mye samtaler og sånn over skype eller telefon. Han er en rimelig travel fyr i toppen av et stort selskap og jeg vet at flere studenter har hatt intervju over skype og telefon og sier selv her at det gjør at han har mer tid å bruke på de som ønsker intervju for da kan han legge det tilrette på kveldstid og ikke midt i de timene på dagen der han burde være tilgjengelig for alle andre på jobb :) Han kan også legge det opp til de dagene kan kjører til og fra jobb(pendler egersund-bergen og kjører selv) og kan ta det i bilen og har masse masse tid :)

Så send mail og hør om det er mulig å få tatt noe over telefon eller skype:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke levert oppgaven min, rett og slett fordi jeg blei tatt av arbeidslivet. ;) Det skal jeg riktignok gjøre på et tidspunkt.

Jeg var på feltarbeid i 10 mnd og levde sammen med informantene mine stort sett hele tida. Jeg tenker at i ditt tilfelle er spørsmålet hvorvidt den menneskelige kontakten er relevant for svarene du ønsker å få. Som sosialantropolog er det viktig for meg å interagere med informantene mine, og de eneste to intervjuene jeg gjennomførte var også ansikt til ansikt (alle data er ellers samla inn gjennom deltakende observasjon).

E-postintervjuer er fryktelig tidkrevende, og du vil garantert få mindre utfyllende svar enn dersom du faktisk snakker med folk, da det høres ut som du sikter deg inn på folk som har en travel hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mastergrad i kriminologi

Kvalitativ metode, intervjuer, 8 stykk

- ville ikke gjort det annerledes, da selv med godt utarbeidede spørsmål, så er det alltid noe med å kunne følge opp den enkelte informants egne historier - hver informant hadde ulike opplevelser og tanker omkring temaet jeg skrev om og slike nyanser er det raskt å miste om man fyller ut et skjema på nett

Bosatt halvannen time + unna alle informantene og studiested

Ett kjempeintervju med hver person, ansikt til ansikt

80% jobb ved siden av

Transkriberingen er det som tar mye tid, selve skriveprosessen var en lettelse, da jobbet jeg hjemmefra før/etter jobb og hadde full kontroll.

Det er bare jerndisiplin som gjelder ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skype syntes jeg var en veldig god ide! Hvis du forbereder intervjuene godt, så går det nok bra sånn tidsmessig. Lag deg en timeplan og tidsfrister og hold deg til den. Jobb jevnt og trutt og ikke i skippertak :)

Jeg finner det veldig hjelpsomt å lage delmål med frister. Tenk gjennom hva som må gjøres og bryt oppgavene ned i mindre deler. Lag gjerne en liste som du kan krysse av etterhvert :)

Jeg skriver hovedoppgave dette semesteret, og skal jobbe 50 - 80 % ved siden av. Skriver en review som omhandler Dyreassister terapi i behandling av rusmiddelavhengighet, jeg har planer om å publisere * håper det går* :)

Et par tips fra meg om ting jeg syntes er viktig for en god oppgave:

Pass på at spørsmålene dine er så lukket at de peiler deg inn på problemstillingen din, men likevel så åpne at du får med dybdedata :)

Velg en analysemetode som er anerkjent og som du er komfortabel med. Argumenter for ditt metodevalg i oppgaven, men vær også åpen om metodens svakheter :)

Oppgi gode, konkrete demografiske data om forsøkspersonene, men pass på taushetsplikt (utrolig irriterende å gjøre review når artikler ikke oppgir en dritt om forsøkspersonene :P)

Trekk større linjer fra resultatene dine i diskusjonen og trekk inn annen forskning.

Oppsummer viktig informasjon, som demografiske data og resultater i tabeller.

Det kommer til å gå fint! Har skrevet en svær oppgave pr semester x 5. Unngå skippertak, så går det nok bra :) Og husk å slappe av. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...