Gå til innhold
Hundesonen.no

Feilslått introduksjon til spor...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte det var på tide å introdusere valpen på 5 mnd til spor, når det endelig var blitt litt kjøligere og levelig i skogen. Jeg la ut et blodspor på ca 50 meter, og lot det ligge i litt over 30 min.

Jeg tok med valpen ut, satte på lina, og gikk vinkelrett mot sporet, for å se om hun tok ferten. Det gjorde hun ikke, så jeg fortsatte å krysse sporet til hun til ferten av det. Med en gang hun fikk ferten av sporten ble hun litt urolig, men hun tok sporet rolig og fint, før hun etter et par meter skvatt noe helt fryktelig, hoppet ut av sporet og forsøkte å flykte. Hun kom tilbake og fortsatte å spore, men sporet var nå kjempeekkelt, hun skvatt av alle lyder, og hun tittet framover som om det var et monster som lå og ventet på henne i sporslutt. Jeg endte til slutt opp med å avslutte sporet og bare leke litt i skogen, for hun ville rett og slett ikke gå framover når hun fikk ferten av blodet.

Jeg la deretter ut et kort spontanspor mens hun sto bundet og så på, sånn at vi skulle få en litt mer positiv slutt på sporintroduksjonen, men da var hun veldig stressa, og det var ikke mye ønskelig sporatferd, selv om hun i alle fall ikke var redd.

Førstehunden syntes blodspor var kjempegøy, men jeg skjønner at jeg nå at dette ble helt feil for valpis, og lurte på om noen hadde noen tips eller råd til hvordan jeg kan re-introdusere spor på en hyggelig måte? Jeg er lp-tante og ikke veldig bevandret i sporverdenen, men synes det er gøy å gå spor innimellom LP-treningen. Jeg tenkte kanskje å legge noen korte godbitspor med tett med godbiter, men jeg har egentlig ikke peiling på om det er det mest hensiktsmessige, ergo denne posten. :)

På forhånd takk for svar! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips. :)

Kan hende det, men skulle jo tro at en råfora hund forbandt blod med mat. :rofl:

Tenkte å prøve med godbitspor i morgen, hvis det ikke kommer noen med noe andre revolusjonerende ideer. :)

Takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt 1- 1 1/2 time liggetid på nybegynnerhunder i blodspor. :)

Ene hunden min fikk jeg aldri til, han synes tydelig at blodlukten var veldig ubehagelig.

Ja, det ble kanskje litt vel kort liggetid. :no: Hun elska blodlukta da jeg drev og fylte på flaska, så rart at den plutselig var så ekkel ute i skogen. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde akkurat samme opplevelse med en hannhund jeg hadde før også. Første gangen på blodspor ble han redd og krøyp omtrent bortover sporet, men da han fikk skanken på slutten ble det liksom moro like vel :).

Men ja, prøv litt med godbitspor i morgen og se om det gjør susen :). Om ikke kan du jo bruke sterkere påvirkning dersom hun virker usikker da også :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha vært noe helt annet som skremte henne? (ekkelt innsekt, annen lukt etc?)

Prøv et kort forslep på et kjent sted? (bland blod og v&h til en velling, ha i en pose, klipp av hjørnet og slep av gårde.bruk posen som sporslutt) kan være en fin blod-tilvenning for sarte sjeler...

Aner ikke, normalt sett er hun en tøffing, som ikke lar seg påvirke av miljøet, så jeg tror det var et eller annet med blodet, i kombinasjon med at hun trodde det var et eller annet skummelt i skogen. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd mange hunder som synes blod er vemmelig og ekkelt når de introduseres for det første gang. Det er noe med at det er så fremmed. Alder på bikkja har selvsagt også noe å si; i spøkelsesalderen er det mange ting som kan være skumle. Det kan også være som Pringlen sier andre dyr (hva med masse pissemaur som kravler overalt i blodet?) eller noe annet som har skremt henne.

Uansett. Prøv igjen og denne gangen ville jeg lagt meg ned på kne foran sporstarten og gjort meg veeeeldig interessant og kanskje det kunne trigget nysgjerrigheten hennes. "Dette oppdager vi sammen; dette er gøy" og ikke så fryktelig mye mer enn det. Bare sånn at hun overkommer den der skrekken for lukta eller hva det nå enn var som skremte henne.

La også sporet få ligge noen timer og godgjøre seg før dere begynner.

Gikk forbi sporstedet på kveldstisseturen nå nettopp, og da oppsøkte hun på eget initiativ sporstedet og fulgte sporet til hun ikke så meg lengre, og da kom hun tilbake. Så da var det tydeligvis et eller annet som skjedde i sted, enten det var at sporet var for ferskt, eller at hun skremt/stukket/bitt av noe. Hun tråkket på et eller annet som stakk nå, i samme område, men heldigvis ikke i forbindelse med sporet. Da satser jeg på å legge et par godbitspor i morgen, og kanskje et kort blodspor som skal få ligge lenge. :)

Tusen takk for hjelpen! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...